Gunnar Gundersen (H) [11:11:59]: Jeg vil gjerne få stille finansministeren
et spørsmål:
«Skogformuene skal justeres. For «andre
verdier knyttet til eiendommen» står det i rettledningen
at «Beregningene av formuesverdiene skjer ved at brutto
leie-/festeinntekter som fremgår av næringsoppgaven,
multipliseres med kapitaliseringsfaktoren». Skogeiere blir
dermed pålagt å betale formuesskatt også på sine
kostnader.
Vil statsråden klargjøre
at bruttoinntekter ikke er grunnlag for formuesberegningene, eller
er dette et signal om at prinsippene for formuesverdier skal endres?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:12:47]: Skattepliktig formue skal som hovedregel fastsettes
til eiendelens omsetningsverdi. Dette gjelder ikke for
skog. For skog er bruksverdien avgjørende, dvs. den verdien
skogen har på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel
og drift.
Revisjon av formuesverdiene av skog har normalt
funnet sted med ti års mellomrom. Sist gang en fullstendig revisjon
ble foretatt, var i 1990. Revisjonen som skulle vært foretatt
i år 2000, er av flere grunner blitt utsatt. Hovedgrunnen
er at metoden som ble benyttet i 1990, var svært omstendelig både
for skogeierne og ligningsetaten og derfor uegnet for en nytaksering.
Etter en grundig prosess med bl.a.
to høringsrunder har Skattedirektoratet gitt en ny forskrift
om verdsetting av skog med virkning fra 2006. Etter den
første høringsrunden ble det foreslått
en rekke endringer av næringsorganisasjonene. Disse er
i det store og hele tatt hensyn til i den vedtatte forskriften.
Forskriften innebærer vesentlige forenklinger
ved at en kommer fram til verdien av netto årlig tilvekst
ved utstrakt bruk av sjablonger, bl.a. for priser og kostnader.
Det stilles spørsmål ved
om beregningsprinsippet for fastsettelsen av andre verdier
knyttet til skogeiendommen er blitt endret i forbindelse
med den siste revisjonen. Dette er ikke tilfellet. Som
tidligere skal formuesverdien av f.eks. jakt, fiske, tomtegrunn,
sandtak og steinbrudd beregnes med utgangspunkt i hva selve rettigheten
er verd. Andre tilleggsytelser som det mottas vederlag
for, skal holdes utenfor. Det er bare inntekten fra selve
rettigheten som tas med og kapitaliseres. Eksempelvis skal inntekter fra
utleie av hytter, jakthunder, kjøretøy
o.l. i forbindelse med utleien av jakt- og fiskerettigheter trekkes
ut før formuesverdien av selve jakt- og fiskerettighetene
beregnes.
Faktisk, brutto, leieinntekt
av tomter, jakt og fiske vil oftest gi et godt bilde av rettighetsverdien.
Slike inntekter kan svært ofte oppnås
uten nevneverdige driftskostnader. Også administrasjonskostnader
ved slik utleie vil oftest være så bagatellmessige
at de ikke monner noe særlig i verdivurderingen. Også tidligere
så en bort fra administrasjonskostnader ved verdsettelse
av festerettigheter, bl.a. på grunn av lav kapitaliseringsfaktor.
Slik er det fortsatt.
Gunnar Gundersen (H) [11:15:22]: Jeg takker for et skikkelig byråkratisk
svar.
Dette er det nesten umulig å lese
seg til i forskriftene. Regnskapsførere over hele
landet reiser rundt og forteller folk at det er brutto inntekt når
det gjelder jakt, som skal legges til grunn. Det har skapt sjokkbølger
rundt omkring i skogbruket blant folk som frykter 1 000 pst. økning
i formuesverdi, nettopp fordi man ikke tar hensyn
til kostnadene. Den forskriften som ble sendt ut, er gjennomsyret av
at man ikke ser annet enn at dette er døde
leieinntekter, som ikke medfører verdiskaping
og sysselsetting.
Jeg hadde håpet at finansministeren
faktisk hadde skjønt at det oppfattes ganske
dramatisk ute at man kan få slike formuesøkninger.
Jeg hadde håpet at finansministeren hadde kommet
med et klart svar om at det kun er leieinntekter, ikke
kostnader, som skal medberegnes i formuesskatten, for det venter
man faktisk på ute.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:16:22]: Jeg viser til det svaret som jeg allerede
har gitt. Det er selvsagt slik at det må være
ganske detaljert, for alle typer skatteregler
er ganske detaljerte. Og det skal ikke være noen
betydelig uklarhet rundt dette spørsmålet.
Gunnar Gundersen (H) [11:16:46]: Jeg vil gjerne følge opp dette.
Jeg har ennå ikke
helt klart for meg om finansministeren virkelig vil klargjøre
at det er nettogrunnlaget som skal legges til grunn. Dette er ganske
viktig, også sett i forhold til neste spørsmål,
for det er veldig mange som kommer ut med ekstremt høye
formuesverdiøkninger. Og når det gjelder det som
Landbruksdepartementet har ønsket å stimulere
til i mange år, nemlig tilrettelagte produkter som bidrar
til verdiskaping ute i Distrikts-Norge, og som
skaper sysselsetting, så kommer de som driver med det,
veldig dårlig ut. Risikoen er at man faktisk legger ned den type
virksomhet og går over til rene utleiemodeller, og
det er ikke Distrikts-Norge tjent med.
Jeg ville gjerne hatt en klar avklaring fra
finansministeren.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:17:34]: Jeg skal ikke gå noe nærmere
inn i realitetene i forhold til det svaret som jeg allerede har
gitt, men de voldsomme, dramatiske virkningene av dette er ikke
det som Finansdepartementet har lagt til grunn når vi har
kommet med dette forslaget. Vi har beregnet en provenyinntekt av
de endringene som er gjort, på 10 mill. kr. Det står ikke
i samsvar med de – hva skal jeg si – skrekkvisjonene
som mange tror at disse reglene innebærer.