Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:34:21]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kultur- og kirkeministeren:
«Saken om eksklusivavtalen mellom
TV 2 og Telenor-eide Canal Digital har nå versert
for behandling i ESA og hos norske myndighetsorganer i
7–8 år. Den var senest oppe da vi her
i Stortinget våren 2005 behandlet den foregående
regjeringens St.meld. nr. 15 for 2004-2005 Om konkurransepolitikken.
Hva har Regjeringen, på de snart to år
som har gått, gjort med hensyn til å vurdere denne
praksisen som eksklusivavtalen mellom TV 2 og Canal Digital/Telenor
representerer?»
Statsråd Trond Giske [13:35:10]: Spørsmålet er stilet til
meg som kultur- og kirkeminister, men dreier seg i første
rekke om konkurransepolitiske og konkurranserettslige problemstillinger.
Jeg vil likevel besvare spørsmålet etter
samråd med fornyings- og administrasjonsministeren.
Som representanten Knudsen påpeker,
har saken om Canal Digitals avtale med TV 2 om eksklusiv distribusjon av
kanalen over satellitt en lang forhistorie. Saken begynte med at
Canal Digital kjøpte Norgeskanalen i 1999. Norgeskanalen
hadde eksklusiv rett til å distribuere TV 2 over satellitt.
Denne retten ble overdratt til Canal Digital.
Konkurransetilsynet stilte i vedtak av 4. mars
1999 i oppkjøpssaken som krav at Canal Digitals eksklusivavtale med
TV 2 ble avviklet. Tilsynets vedtak ble påklaget til departementet.
Departementet kom, i sitt vedtak av 21. januar 2000, til at eksklusivavtalen
måtte behandles som egen sak, atskilt fra oppkjøpssaken,
og opphevet Konkurransetilsynets vedtak. Viasat klaget så eksklusivavtalen inn
for EFTAs overvåkningsorgan, ESA, i etterkant av oppkjøpssaken.
ESA behandler fortsatt saken.
Viasat har ved flere anledninger henvendt seg
til konkurransemyndighetene med forespørsel
om bruk av konkurranserettslige virkemidler for å forby
eksklusivavtalen mellom Canal Digital og TV 2, først
og fremst gjennom hjemmelen i konkurranseloven § 14, der
Kongen gis rett til å gripe inn ved forskrift
mot konkurransebegrensende vilkår, avtaler og handlinger
i strid med lovens formål.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
vurderte denne problemstillingen senest våren 2006. Det
er både forvaltningsmessige og rettslige problemer
knyttet til å vurdere avtalen så lenge denne er
til behandling i ESA.
EØS-konkurranseloven setter grenser
for anvendelse av nasjonale konkurranseregler for samarbeid
som er tillatt etter EØS-artikkel 53. Det innebærer
at avtaler som går klar av EØS-artikkel 53, ikke
kan forbys etter norsk konkurranselovgivning. Derfor er
det vanskelig å ta tak i denne saken
før ESA har gjort sin vurdering.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:37:25]: Jeg takker for svaret. Jeg vet ikke
om det er parlamentarisk å si «intetsigende» – men
det var iallfall et relativt innholdsløst svar, med få politiske
føringer fra statsråden. Vi i Fremskrittspartiet
er opptatt av en sunn konkurranse
på like vilkår, til beste
for alle de som ser TV i Norge. Det kan aldri
bli konkurranse på like
vilkår når en stor og populær stasjon
som TV 2 har en eksklusivavtale med én distributør
på satellitt. Det er også et faktum
at TV 2 har en særstilling i Norge, fordi de har fått
fordeler gjennom den offentlige konsesjonen, som er grunnlaget for
den virksomheten som bedrives.
Nå har jeg registrert
at i en annen ESA-sak har statsråd Giske vært
svært aktiv, hatt mange meninger og kommet med flere initiativ
i både media og Stortinget, nemlig automatsaken.
Jeg har vanskelig for å se hvordan
det kan være vesensforskjell på denne
og automatsaken.
Statsråd Trond Giske [13:38:37]: For Kulturdepartementet er det i hvert fall én
vesensforskjell mellom automatsaken og denne, nemlig at
vi er part i saken. Det forandrer litt på engasjementet
når det faktisk er den norske stat som er innklaget
og Stortingets vedtak det blir stilt spørsmål
ved, og det er det som er til vurdering i ESA og EFTA-domstolen.
Da er det ganske naturlig at både ansvarlig
statsråd og Regjeringsadvokaten engasjerer seg ganske
kraftig. Det er helt vanlig prosedyre.
Her er det altså et spørsmål
om den privatrettslige avtalen som TV 2 har gjort med Canal Digital,
er tillatt etter konkurransereglene eller ikke – og
den ligger til vurdering i ESA. Det er ikke en sak der
vi er part. Vi må forholde oss til regelverket, slik som
private aktører må gjøre. Når
saken ligger til vurdering i ESA, vil det være
feil av oss å gå inn og vurdere det etter
konkurranseloven § 14, fordi EØS-retten også setter
rammer for anvendelse av konkurranseloven i Norge.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:39:46]: Fremskrittspartiet
har ikke vært alene om å ta opp dette
betydelige problemet når det gjelder
konkurranse i mediesektoren. Det er
tatt opp i forbindelse med Stortingets behandling av digitalt bakkenett.
Sågar har statsråden da han var stortingsrepresentant,
påpekt problemet under behandlingen av
St.meld. nr. 15, om konkurransepolitikken. Det er også påpekt
av Post- og teletilsynet og Konkurransetilsynet. Etter
at disse vedtakene og synspunktene har kommet, har Telenors makt økt enda
mer ved at de har gått inn i eierskapet i Norsk Televisjon
AS og søsterselskapet RiksTV.
Det kan minne om manglende handlekraft
når man fra samlet offentlig side i Norge
mener dette er galt, men ikke klarer å få gjort
noe med det.
Statsråd Trond Giske [13:40:47]: Regjeringen er veldig opptatt av at TV-seerne
i Norge både skal ha valgfrihet mellom
ulike kanaler og mellom ulike distribusjonsplattformer.
Det er nettopp derfor vi nå jobber med å få etablert
et digitalt bakkenett, som representanten Knudsen viser til. Det
fører til at man får enda flere plattformer å velge mellom
og øker konkurransen mellom ulike distributører.
Så vidt jeg husker, har vel partiet til Knudsen vært
imot å få bygd ut det digitale bakkenettet, i
hvert fall den måten som det nå blir etablert
på.
Jeg er av den oppfatning at når vi
får flere plattformer, vil også presset
på satellittplattformen øke i forhold til konkurranse.
Særlig prismessig vil man gjennom den konkurransen være
nødt til å ha konkurransedyktige priser og en
innholdspakke som er tilpasset forbrukerne.
Når det igjen gjelder vurderingen
av det konkurranserettslige i avtalen mellom Telenor og
Canal Digital, er det ikke Regjeringen som gjør
den vurderingen. Det er det konkurransemyndighetene som gjør.
I dette tilfellet er det ESA som vurderer det etter EØS-reglene,
og også norsk konkurransepraksis må være
i overensstemmelse med EØS-regelverket.