Øyvind Korsberg (FrP) [13:27:34]: Jeg har følgende spørsmål
til justisministeren:
«Ifølge avisa Nordlys 4.
april 2007 skal Finnmarkseiendommen stenge norske
storviltjegere ute fra jakt i Finnmark og all storviltjakt i Finnmark
heretter forbeholdes kun de som bor i fylket. Samtidig kan finnmarkinger delta
og konkurrere om attraktive jaktfelt på statsgrunn i andre
deler av landet.
Synes statsråden at denne form for
diskriminering mellom finnmarkinger og den norske
befolkningen for øvrig er rettferdig, og er dette i tråd
med Stortingets intensjon da finnmarksloven
ble behandlet og vedtatt?»
Statsråd Knut Storberget [13:28:18]: Ved finnmarksloven ble omkring 95 pst. av
landområdene i Finnmark overført fra statlig til
lokalt eierskap. Retten til å jakte på storvilt
er i Norge normalt en grunneierrett. Da eiendomsretten
ble overført fra Statskog til Finnmarkseiendommen,
fulgte derfor i utgangspunktet retten til å jakte på storvilt
med. Det samme gjelder andre former for utmarksutnyttelse
som normalt tilkommer grunneieren.
Jeg hører sjelden spørreren
stiller spørsmål om diskriminering når
det gjelder alle de andre som ikke
får adgang til å jakte på private grunneieres
grunn. Dette er en rett som tilligger grunneier. I finnmarksloven
ble det imidlertid fastsatt en del viktige unntak fra dette utgangspunktet. For
det første ble innbyggerne i kommunen sikret
visse rettigheter til utmarksutnyttelse innen kommunen.
For det andre ble det fastsatt at folk bosatt
i Finnmark har rett til bl.a. storviltjakt på Finnmarkseiendommens
grunn. For det tredje – og det var et viktig spørsmål
i forbindelse med finnmarksloven, husker jeg – ble det
lovfestet at allmennheten skal ha adgang til jakt og fangst av småvilt
og fiske i vassdrag med stang og håndsnøre, samt
plukking av multer til egen husholdning. I så måte
gikk finnmarksloven lenger enn den gamle rettstilstanden og gav
allmennheten videre adgang enn det den tradisjonelt hadde hatt. Denne
reguleringen var stort sett i samsvar med tidligere forvaltningspraksis
for eiendommen.
Det er klart at Finnmarkeiendommen er i sin
fulle rett når den vil forbeholde storviltjakten for fylkets egne
innbyggere. Dette er en direkte konsekvens av finnmarksloven slik
den ble vedtatt av et bredt flertall i Stortinget. Det var allmennhetens
adgang til småviltjakt og fiske som mange den gang var
opptatt av å beholde, og som nevnt ble denne adgangen sikret
i loven.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:30:16]: Jeg takker statsråden for svaret.
Det som har vært spesielt
med Finnmark, er at man har jaktet på statsgrunn. Det er
jo det som har vært tradisjonen. At det er overført
til Finnmarkseiendommen, er for så vidt riktig. Vi i Fremskrittspartiet
protesterte kraftig mot det, for vi mente at det kom til å gå ut
over tilbudet til befolkningen for øvrig. Vi registrerer
at det dessverre har skjedd.
Jeg har jaktet i mange, mange år i
Finnmark. Jeg kjenner forholdene ganske godt når
det gjelder både storviltjakt og småviltjakt,
og jeg bare registrerer at forholdene blir verre. Man
lager nå en konflikt, ikke bare mellom
fylkets innbyggere og de som bor utenfor fylket, men også faktisk
internt i fylket. Er det i tråd med intensjonene i finnmarksloven?
Nå forbeholder man retten til storviltjakt kun
for de kommunene som har storvilt. Man kan altså ekskludere
dem som kommer fra kystkommunene. Er det i tråd med intensjonene
i finnmarksloven?
Statsråd Knut Storberget [13:31:22]: Finnmarkeiendommen håndterer
jo Finnmarkseiendommen som grunneier, med de rettigheter som tilligger
grunneier, og med de unntak som jeg har nevnt.
Jeg mener vi på mange måter
må akseptere at man får en slik eierkonstellasjon
i Finnmark, nettopp på bakgrunn av den store
diskrimineringen som har skjedd opp gjennom tidene. Folk i Finnmark,
og særlig urfolket, oppnådde ikke å få de
rettighetene som vi fikk over det ganske land, nemlig retten
til å eie og retten til å bruke
området som eier – da man hadde hevdet
landet, eller da man ønsket å kjøpe
det. Det var en massiv diskriminering overfor urfolket som man har
rettet opp. Det er den store diskrimineringen i denne saken.
Jeg er overbevist om at Finnmarkseiendommen
som grunneier vil kunne forvalte de rettigheter som tilligger den
på en fornuftig måte.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:32:17]: Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg må bare minne statsråden
om at jeg har jaktet i Finnmark i mange, mange år, og det
har aldri vært konfliktfylt før nå – før
man fikk innført et nytt regime. Det gjelder for storviltjakt,
og det er en usikkerhet som sprer seg når det gjelder småviltjakten.
Det synes jeg statsråden bør ta inn over seg.
Så vil jeg lese litt fra
innstillingen til finnmarksloven, kapittel 3:
«Flertallet
minner imidlertid om at § 25 Adgang for andre, og legger
til grunn at allmennhetens adgang til jakt og fiske videreføres.»
Synes statsråden den måten
Finnmarkseiendommen nå opptrer på, er i tråd
med det flertallet i Stortinget mente den gangen?
Statsråd Knut Storberget [13:33:08]: Jeg synes ikke det er riktig av
meg som regjeringsmedlem og justisminister å gi den ene eller
den andre attesten i forhold til hvordan Finnmarkeiendommen
som grunneier forvalter denne eiendommen, på lik
linje med at jeg viker tilbake i forhold til andre grunneiere.
Om det må man også innhente mer informasjon.
Når det gjelder spørsmålet
om småviltjakt, er dette regulert klart i finnmarksloven.
Men man har adgang til å foreta begrensninger der man bl.a.
ut fra bestanden har behov for å gjøre dette,
noe man også må gjøre andre
steder i landet.
Jeg minner igjen om at det store diskrimineringsspørsmålet
i forhold til denne loven nok ikke dreier seg
om spørrerens jaktrett, men om urfolket – og også andre
i Finnmark – som over lang tid ikke har hatt
de samme rettighetene som man har hatt ellers i Norge.
Presidenten: Spørsmål 25 er besvart tidligere.