Line Henriette Holten
Hjemdal (KrF) [12:01:36]: «Nye metoder gir bedre anslag
for bestanden av store rovdyr. DNA-analyser av innsamlede ekskrementer
fra bjørn sist høst har påvist større
bestand enn tidligere anslått. Dette viser en
bjørnestamme i kraftig vekst og områder
i Norge med svært stor tetthet av bjørn.
Hvilke konsekvenser mener statsråden
de nye bestandsanslag for bjørn bør få for
rovdyrpolitikken?»
Statsråd Helen Bjørnøy [12:02:07]: Jeg er glad for at vi nå har fått
resultatene fra den første sesongen med innsamling av ekskrementprøver
fra bjørn.
Denne metodikken gir gode estimater
på hvor mange bjørner som har oppholdt seg i ulike
deler av landet i løpet av sommeren og høsten.
Dermed øker presisjonen i overvåkingen av bjørn,
og forvaltningen tilføres viktig kunnskap om bjørnebestanden.
Innsamlingsmetodikken sikrer også lokal involvering,
da en stor del av disse prøvene er samlet inn av lokale
elgjegere under høstens jakt.
Sommeren og høsten 2006 ble det samlet
inn ekskrementer av bjørn i Midt-Norge og Nord-Norge for
DNA-analyse. Det ble samlet inn litt over 700 ekskrementprøver,
hovedsakelig i Midt-Norge
og i Nord-Norge. 71 ulike individer av bjørn ble identifisert.
Flest individer ble registrert i Nord-Trøndelag
og i Pasvik i Finnmark.
Metodikken med DNA-analyser av bjørneekskrementer
gir et tall på minimum antall individer som har vært innom
området i løpet av perioden, men kan altså ikke
direkte kobles til bestandsmålet som angis i antall årlige ynglinger.
De 71 ulike individenes geografiske fordeling påviser imidlertid fire
veldig tydelige binneområder: Lierne, Indre-Troms, Anarjohka
og Pasvik. Dette gir viktig informasjon knyttet til den differensierte
forvaltningen av bjørn i de ulike regionene. Med et større
antall tilgjengelige DNA-profiler i framtiden vil det også være
mulig å påvise slektskapsforhold, f.eks. binne
med unger.
I 2007 planlegges det en tilsvarende innsamling
i Sør-Norge, som vil øke kunnskapsnivået
ytterligere.
Jeg vil presisere at det fortsatt er antall
ynglinger som avgjør om bestandsmålet er nådd eller
ikke. Fortsatt ligger vi under bestandsmålet for bjørn
på landsbasis. De siste årene er det registrert
tre–seks årlige ynglinger av bjørn, mens
bestandsmålet er på 15 årlige ynglinger,
fordelt på fire regioner. Data for
ynglinger i inneværende år vil først foreligge
til høsten.
Direktoratet for naturforvaltning har myndighet
til å åpne for lisensfelling på bjørn
når bestandsmålet ikke er nådd.
I fjor ble det for første gang åpnet
for lisensfelling på bjørn i region 6, altså i
Midt-Norge, og i region 8, i Troms og Finnmark. Resultatene fra
overvåkingen ved hjelp av DNA-analyser vil bl.a. ligge
til grunn for vurderinger omkring eventuell lisensfelling
av bjørn kommende høst. Både antall individer
og individenes geografiske fordeling er veldig viktig kunnskap for
denne type vurderinger.
Line Henriette Holten
Hjemdal (KrF) [12:05:49]: Jeg takker statsråden for svaret.
Det var et grundig svar.
Disse nye metodene har vist at vi har en større
og mer livskraftig bjørnestamme enn det vi har trodd. Det
har kanskje vært en økning på 50 pst.
Vi har trodd at stammen var på mellom 25 og 55,
men den er i hvert fall på 71. Det er også områder
hvor vi ikke har registreringer pr. nå med denne
metoden.
Kristelig Folkeparti er
veldig glad for at vi får et bedre, et mer eksakt, tall.
Vi har også økt disse postene på vårt alternative
budsjett, men det er nå slik at med en større bjørnestamme øker også konfliktene.
Derfor er min utfordring til statsråden
om hun kan tenke seg at vi går inn og bruker lengre
tid på å nå bestandsmålet på 15
ynglende bjørner, at vi på en måte
kan bruke tiden nå når konfliktene vil øke?
En økning i bjørnestammen på 50 pst.
er nemlig for mange en drastisk økning i forhold til de
tall vi har regnet med.
Kan statsråden være
med på en slik tankegang? Statsråden viste til
Direktoratet for naturforvaltnings lisensjakt i fjor, men hva kan
vi gjøre nå med den økende konflikten som
vil komme?
Statsråd Helen Bjørnøy [12:07:06]: Først vil jeg gjenta at den type
kunnskap vi får gjennom denne metoden, er veldig viktig.
Vi må ikke glemme at metoden
forteller oss hvor mange bjørner som vi vet har vært
innom, men at vi ikke vet i hvor lang tid de har oppholdt
seg her. Derfor vet vi ikke om dette er bjørner
som faktisk oppholder seg over lengre tid i Norge, eller
om det er bjørner som bare kjapt er innom. Men
som jeg også har sagt tidligere når
vi har diskutert rovdyr i Stortinget: Det er helt nødvendig
at vi ser at det er en vekst i antall ynglinger. At vi kan ha en
redusert opptrapping på det når konfliktene er
store, har jeg uttrykt forståelse for, og jeg har sagt
at det er et viktig element når vi vurderer lisensfelling.
Men det er en klar forutsetning fra Stortingets side at
vi skal ha en vekst i antall ynglinger.
Line Henriette Holten
Hjemdal (KrF) [12:08:20]: Jeg takker også for dette
svaret, og ser fram til at vi får en dialog. Tross de vedtak
som Stortinget har gjort om hvilke bestandsmål vi skal
ha, må vi hele tiden ha en dialog om hvordan
vi skal nå dette målet, samtidig som vi må ta vare på livskvaliteten
til dem som bor i disse områdene, de som driver med landbruk,
tilleggsnæringer osv.
Til slutt: Jeg ønsker å utfordre
statsråden i forhold til DNA-analysene. Tenker hun å videreutvikle
disse, slik at det blir et mer systematisk arbeid? Statsråden
sa i sitt første svar at man planlegger å bruke
denne metoden i Sør-Norge nå i 2007. Da blir også Hedmark
med, og det er viktig. Kan dette bli en årlig aktivitet
slik at vi ser svingningene, slik at vi kan få systematisert
dette og ser når og hvordan vi når målet
i forhold til hvilke områder, fordi DNA-registeret også gir
oss mulighet for å sjekke levekraften til disse bamsebjørnene
våre?
Statsråd Helen Bjørnøy [12:09:31]: Det er helt korrekt som representanten sier,
at vi nå i 2007 planlegger en tilsvarende innsamling av
ekskrementer i Sør-Norge, og da vil vi altså dekke
de viktigste områdene. Det er klart
at når vi vil sette i gang med å bruke
denne metoden videre, er det fordi vi ser at det er en metode som
gir oss kunnskap og viktig informasjon, som jo er en forutsetning
for at vi skal kunne sammenlikne og se på arvestoff
og slektskap. Derfor fortsetter vi også i
tiden framover.