Innstilling fra utenrikskomiteen om endringer under enkelte kapitler i statsbudsjettet for 2007 under Utenriksdepartementet og Justis- og politidepartementet i forbindelse med NATOs uformelle utenriksministermøte i Oslo 26.-27. april 2007 ((Innst. S. nr. 170 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 58 (2006-2007)))

Interpellasjon fra representanten Finn Martin Vallersnes til utenriksministeren:
«I Regjeringens nordområdestrategi er engasjementslinjen overfor Russland ett av flere hovedelementer. Forholdet mellom Russland og Norge er inne i en positiv og god utvikling. Det maner likevel til realisme når en registrerer naboens raskt tiltakende økonomiske evne, politiske ambisjoner og økende militære investeringer. Bred enighet og klar forankring i vår egen forsvars- og sikkerhetspolitikk gir trygghet og tyngde i håndteringen av mellomstatlige forhold. NATO står da sentralt. Forenklet kan en si at engasjementslinjen pluss klarhet i sikkerhetspolitikken vil gi en trygg seilas, mens engasjementslinjen pluss uklarhet om sikkerhetspolitikken kan bli en farlig seilas i urent farvann.
Hvorfor er forsvars- og sikkerhetspolitikken så svakt til stede i Regjeringens nordområdestrategi?»

Interpellasjon fra representanten Olav Akselsen til utviklingsministeren:
«I budsjettet for 2007 auka løyvingane til bistandsføremål med meir enn 2,2 milliardar til 20,75 milliardar kroner. Også føregåande år har det vore sterk vekst i desse løyvingane, og beløpet er om lag dobla dei siste sju åra. Med ein slik auke er det ekstra viktig å ha fokus på effektivitet og kontroll, samt at pengane går til det som er føremålet.
Kva blir gjort frå statsråden si side for å sikra at bistandspengane kjem fram dit dei skal?»

Interpellasjon fra representanten Saera Khan til barne- og likestillingsministeren:
«Norge har kommet langt de siste 30 åra når det gjelder likestilling mellom kvinner og menn, både i arbeidslivet, i hjem og omsorg og i politikken. Det er likevel langt fram til kjønnsbalanse på områder som ledelse i næringsliv, toppstillinger i universitets- og høgskolesektoren og ansvar for hjem og barn, der menn på langt nær tar sin halvdel. En relativt ny og viktig utfordring i likestillingsarbeidet er Norge som flerkulturelt samfunn med stort innslag av minoritetskulturer der gammeldagse kjønnsrollemønstre lever videre og kvinners rettigheter og deltakelse i samfunnet knapt er satt på dagsordenen. Under 20 pst. av minoritetsetniske kvinner er i lønnet arbeid. Heller ikke får de opparbeidet seg rettigheter som er knyttet til aktiv deltakelse i arbeidslivet.
Hva vil statsråden gjøre for å legge til rette for at minoritetskvinner får delta i samfunnet på lik linje med norske kvinner?»

Interpellasjon fra representanten Kåre Fostervold til landbruks- og matministeren:
«Det er nylig lansert en ost i det norske markedet der mesteparten av melkefettet er erstattet med raps- og solsikkeolje. Statsråden vil nå endre osteforskriften slik at ost som ikke bygger på melkefett, ikke lenger skal kunne markedsføres som ost.
Hva er grunnen til at statsråden vil innføre et konkurransemessig fortrinn for produkter som bygger på melkefett, på bekostning av alternative produkter som kan være sunnere?»

Interpellasjon fra representanten Anne Marit Bjørnflaten til justisministeren:
«Dagens Næringsliv hadde før nyttår oppslag om dommeres sidegjøremål. Et mindretall av dommerne i Borgarting lagmannsrett deltar ifølge avisen i voldgifter, og 4 av 19 dommere i Høyesterett deltar eller har nylig deltatt i voldgifter. Denne praksisen reiser flere problemstillinger, og Høyesterett er mot denne type sidegjøremål. Det kan stilles spørsmål knyttet til ressursbruken, da deler av arbeidet gjøres i dommernes ordinære arbeidstid, og lagmannsrettene sliter med restanser knyttet til både straffesaker og sivile saker, særlig knyttet til Borgarting lagmannsrett. På et mer prinsipielt plan kan det også stilles spørsmål ved dommeres uavhengighet når en dommer kan fordoble sin lønn ved å ta sidegjøremål som voldgift.
Hva vil statsråden gjøre for å få en klarere praksis knyttet til dommernes sidegjøremål både med hensyn til ressursbruk og sakens mer prinsipielle sider?»

Interpellasjon fra representanten Jan Arild Ellingsen til justisministeren:
«En rekke avsløringer i media viser at budsjettsituasjonen for Oslo-politiet er uholdbar. Ifølge Aftenposten må politiet i Oslo spare 32 millioner kroner i år. 80 stillinger må holdes ubesatt. Det er innført en ordning med 3 måneders «karantene» fra en stilling blir ledig til man ansetter en ny person, noe som vil utgjøre 100 innsparte stillinger. Allerede skal det stå 100–150 stillinger ledige. Det betyr at over 10 pst. av politiets 2 500 stillinger er ledige i år. I tillegg er det problemer med bemanningen på alle stasjoner fordi nær 100 stillinger er avgitt til ulike prosjekter. Dette har ført til at avdelinger går med vesentlig lavere bemanning enn normalt. Flere saker henlegges på grunn av kapasitetsproblemer.
På bakgrunn av dette vil jeg spørre statsråden om Oslos befolkning får den polititjenesten de har krav på og som politiloven forventes å gi dem.»