Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:16:54]:Jeg har et ønske om å ta opp en sak som ligger mitt hjerte nær, nemlig situasjonen for befolkningen i Oslo og derigjennom også situasjonen for de politifolk som er ansatt – og jobber – i Oslo.
Jeg vil hevde at det er et faktum at Oslos befolkning i dag føler mer utrygghet enn nødvendig. Det skyldes – etter mitt skjønn – en altfor stor grad av fravær av synlig politi. Hvis man ser på statistikken, er det også et faktum at Oslo-politiet kommer dårlig ut når det gjelder oppklaring av vinningskriminalitet. De er gode når det gjelder en del annet, men sliter når det gjelder vinningsforbrytelser. Anslagsvis har de en oppklaringsprosent på ca. 16. Det betyr at åtte av ti slipper unna. Dette gjelder altså vinning generelt.
Så kan man selvfølgelig diskutere – gå i dybden av dette – og si: Skal man etterforske sykkeltyveri? Skal man etterforske mobiltelefontyveri og den slags? Jeg tror at hver gang man tar avstand fra å etterforske kriminalitet, gir man et signal til befolkningen om at det de påpeker, og som de skulle ha gjort noe med, ikke er så viktig. Det synes jeg man skal være ytterst forsiktig med.
En del av dette skyldes at den økonomiske situasjonen i Oslo er tøff og vanskelig, rett og slett. Oslo-politiet satser på å gjøre noe med det, ved å holde stillinger vakante. Og når stillinger holdes vakante, blir det «hull» i en organisasjon og i det den organisasjonen er forventet å skulle gjøre. Da er det fristende å spørre – som jeg gjør i interpellasjonen min: Er det man gjør i Oslo-politiet nå, et brudd på politiloven, der det sies at det er statens plikt å ha et politi? Føler justisministeren seg delvis som en lovbryter på grunn av denne situasjonen? Dette regner jeg med at statsråden vil være i stand til å svare på senere, når han får ordet.
Man får jo av og til signaler om det som skjer ute. Jeg har fått opplysninger som tyder på at Oslo-politiet pr. i dag ikke har det antall stillinger som Stortinget, da det vedtok budsjettet i fjor, forventet at de skulle ha. Igjen: Det skyldes problemer i forbindelse med budsjettet og den budsjettsituasjonen man har.
Hvis man må spare inn mer enn forventet, vil det ramme publikum. Oslo-politiet er blitt pålagt noen sentrale nasjonale oppgaver, som f.eks. bombehundtjeneste, livvakttjeneste, beredskapstropp, politihelikopterberedskap osv. Ambassadevakttjeneste er også en av oppgavene. Etter at Oslo-politiet har brukt penger på dette, kan de bruke det som er igjen på å bekjempe kriminalitet. De sentrale nasjonale oppgavene har førsteprioritet. De pengene som blir igjen, skal dekke Oslos befolknings behov.
En annen konsekvens av situasjonen er at man legger ned flere politiposter. Man skal nå legge ned politiposten på Oslo S. Man kan diskutere hvorvidt det er lurt å samle politiressursene mer enn det man har gjort tidligere – det er mulig man vil få en bedre effekt gjennom det. Jeg tror likevel ikke man skal unnlate å se alvorlighetsgraden i hvordan dette oppfattes blant publikum. Når publikum ser at et politiskilt blir fjernet, oppfatter de at politiet trekker seg lenger unna. Det er ikke nødvendig. Vi bør ikke, og skal ikke, gjøre det slik. Vi er et av verdens rikeste land og har råd til å ha verdens beste politi – hvis det er politisk vilje til det. Jeg tror det av og til er mangel på vilje som er problemet. Oslos befolkning har krav på minst like gode polititjenester som det resten av landet har.
Jeg tror at Oslo-politiet i altfor stor skala henlegger saker, det være seg saker hvor det er behov for tolkeutgifter, eller i forbindelse med DNA-analyser. Det har kommet signaler om at dette skjer – og at det skjer i stor skala – av hensyn til de totale kostnadene. Det står iallfall i kontrast til det som statsråden har sagt tidligere, nemlig at saker med kjent gjerningsmann ikke skal henlegges. Det har også komiteen, bl.a., påpekt. Det kan ikke være slik at det er rettsmedisinske tester som skal avgjøre om rettferdighet skal skje fyllest eller ikke. Hvis vi ikke tar et oppgjør med dette snart, tror jeg vi vil få et opprør mot oss fra befolkningen, nettopp fordi de som gode skattebetalere forventer å få noe tilbake.
Jeg registrerer at en av statsrådens tilnærminger for å fikse dette, var å være med på et nettbesøk. Der bad han befolkningen om å gi innspill om hva som skulle prioriteres. Det var en interessant og litt mystisk vri, muligens veldig moderne – nymotens. Men det er jo et faktum – og det forutsetter jeg at også statsråden vet – at politikk handler om politisk prioritering. Da synes jeg det blir rart og mystisk – og defensivt – å spørre publikum om hva man skal prioritere. Dette er et politisk ansvar. Gjennom behandling i Stortinget og gjennom statsrådens stø hand skal politikken gåes opp. Det skal ikke skje gjennom et nettmøte.
Arbeiderpartiet har nettopp avholdt sitt landsmøte og vedtatt – godt støttet av de andre regjeringspartiene – at man skal forby kjøp av sex. Det betyr en ny oppgave – nye utfordringer. Men betyr det nye midler? Eller forventer statsråden at dette skal løses innenfor de rammene man har? Kjenner jeg statsråden rett, vil han i sitt svar si at han ikke vil komme inn på budsjettforhandlingen nå, men at han vil komme tilbake til det. Det er en vanlig frase, men sannsynligvis det som vil være statsrådens svar.
Hadde dette vært et enkelttilfelle, ville jeg ikke ha gjort noe mer med det. Men de av oss som har vært med her en stund, vet at Politiets Fellesforbund har vært ganske flinke til å «arrestere» – hvis jeg kan bruke det begrepet – Stortinget, ved å vise til at Stortinget stadig vedtar nye lover og regler, men samtidig ikke finansierer det de innebærer, fullt ut. Det betyr at vi setter politiet i en sjakk matt-situasjon, der vi forventer at de skal løse oppgavene, men vi gir dem ikke verktøyet og muligheten til å gjøre det. Når statstråden da går ut og sier at denne regjeringen har satset veldig mye – over 100 mill. kr er tilført politiet – er det mulig at denne regjeringen synes det er mye. Fremskrittspartiets siste budsjettforlik med den forrige regjeringen, Bondevik-regjeringen, var på i underkant av 500 mill. kr. Det synes jeg var en satsing. Den satsingen man har nå, synes jeg blir marginal i forhold til dette. Vi har altså en situasjon der politiet i dag, etter mitt skjønn, velger mellom pest eller kolera. Det burde ikke ha vært slik. Politifolk burde ha fått lov til å jobbe med det de har lyst til å jobbe med, nemlig kriminalitetsbekjempelse og forebygging av kriminalitet.
Natt til lørdag før påske var jeg ute med Sentrum politistasjon. Det var kjempeinteressant og veldig lærerikt. Det som kanskje var mest fascinerende, var at det var politifolk på jobb som egentlig hadde fri, som valgte å bruke fritiden sin til å gå på jobb, bl.a. fordi de er ærekjære og stolte av jobben sin, og samtidig fordi de ønsker å gi et bidrag til Oslos befolkning, slik at de kan føle en økt grad av trygghet. Jeg håper ikke det skal være slik at statsråden i framtiden satser på en dugnadsånd, at det er den som skal drive Oslo-politiet, for da er jeg redd vi kommer til å få en større utfordring enn det som godt er.
Så hadde jeg håpet at statsråden kunne ha tatt et mye tøffere initiativ når det gjelder nødvendige investeringer i politiet. Jeg er klar over at statsråden har en ambisjon i den retning. Jeg er også klar over at Politiets Fellesforbund har visst at vi har et etterslep på flere hundre millioner kroner, som er uløst. Hadde vi kunnet foreta en del nødvendige investeringer, hadde vi kanskje fått et enda bedre og mer effektivt politi. De sliter i dag med gamle kjøretøy og dårlige tekniske løsninger. Vi kunne diskutert ulike EDB-løsninger for politiet. De har ikke engang direktekontakt fra kjøretøyene inn til kjøretøyregisteret eller til straffesaksregisteret, slik veldig mange andre land har. Og det finnes gode løsninger her, men vi har pr. i dag ikke råd. Jeg håper at – og ville satt pris på om – statsråden kunne tenke seg å si noe om sine ambisjoner på vegne av Regjeringen når det kommer til det å ta tak i behovet for nødvendige investeringer, for jeg tror faktisk at det kan være med på å bistå politiet på en god måte, noe som vil gi en god effekt tilbake for oss alle.
Det som i alle fall er et faktum, er at det Fremskrittspartiet ønsker seg, er et politi som rykker ut når en eller annen har behov for hjelp, og ringer og ber om hjelp, et politi som kan være med og satse på forebyggende arbeid og på å forebygge kriminalitet. Den beste og billigste måten å gjøre det på er selvfølgelig å satse på forebygging, men også synlig politi er med på å virke forebyggende. De fleste som har vært ute og kjørt bil, tror jeg har opplevd at dersom det kommer en uniformert politibil i nærheten av en, blir folk veldig lovlydige. Det er i alle fall den erfaringen som undertegnede har skaffet seg. Det som jeg også synes er viktig, er at vi er nødt til å ta et tak i fellesskap for å sørge for at norsk politi kan opprettholde og ha den tilliten de har pr. i dag. Hvis ikke rammer vi indirekte oss selv, og vi rammer en etat urimelig.
Jeg ser fram til å få statsrådens syn på hva som nå må gjøres for at Oslo-politiet skal få den nødvendige bistand, og for at tryggheten skal bli satt på kartet igjen – også i Oslo.
Statsråd Knut Storberget [15:25:58]: Etter å ha hørt interpellanten interpellere, må jeg si at det er bra at representanten ser fram til å få høre hva som er statsrådens syn. Og statsråden ser også fram til å presentere sitt syn, for det må være absolutt nødvendig.
Jeg vil innledningsvis si at jeg syns det er litt trist at man forsøker å skape et så negativt bilde av Oslo politidistrikt som interpellanten faktisk gjør. Det er trist, selvfølgelig, for de tidligere regjeringer vi har hatt, som har gjort en god innsats i forhold til Oslo politidistrikt. Det er trist for den nåværende regjering. Og ikke minst er det trist for Fremskrittspartiet sjøl, som i løpet av flere år hadde anledning til å bygge opp et nivå på Oslo politidistrikt som man da eventuelt måtte syns var nødvendig, et nivå som vi faktisk er ved i dag, og som Fremskrittspartiet bare for noen år siden tydeligvis syntes var tilstrekkelig. Men det er også trist fordi denne debatten og denne måten å vinkle debatten på i seg sjøl er med på å skape utrygghet. Den svekker trygghetsfølelsen for Oslos innbyggere og tilliten til politiet, og den gir etter min mening et uriktig bilde av den jobben som faktisk utføres av de nesten 2 500 ansatte i Oslo politidistrikt.
Interpellanten var inne på spørsmålet om investeringer, som om det i dag ikke investeres noe i norsk politi eller for den saks skyld i norsk justissektor. Jeg holdt på å si: Så galt kan det bli. Vi skal altså i løpet av dette året og de neste årene ha rekordstore investeringer i hele justissektoren. Jeg vil påstå at man skal gå meget langt tilbake i tid før man finner tilsvarende investeringer i utstyr for politiet og for hele justissektoren som det vi vil gjøre i år og i årene som kommer. Jeg nevner to ting i forhold til dette som også gagner Oslo-politiet. Vi skal etablere et helt nytt nødsamband for politiet, hvor Oslo er inne i første fase. Dette er et investeringsprosjekt som er anslått til å koste mellom 3 og 4 milliarder kr. Det er altså Stoltenberg II-regjeringa som tar det første steget, ikke i forhold til planlegging og snakk når det gjelder dette, men vi tar det første steget i forhold til det å ta regninga, noe som skjer i år. Og jeg kommer antakelig til å være den justisministeren som får lov til å være med på første basestasjonsåpning. Det å ha et avlyttingssikkert samband som har mange funksjoner som er nyttige i kriminalitetsbekjempelsen, er av Politiets Fellesforbund og av tjenestemenn fra Oslo politidistrikt påpekt som en av de viktigste investeringer man kan gjøre, ikke bare i forhold til sikkerheten for tjenestemennene, men også i forhold til det å drive etterforskning. Ved siden av den investeringen som nå foretas i kriminalomsorgen, som Politiets Fellesforbund har sagt er helt nødvendig, og som Oslo-politiet har sagt er helt nødvendig, er det åpenbart også viktig at man for å få ned soningskøen nå foretar starten på milliardsatsingen på Halden fengsel.
Så til Oslo, spesifikt. Distriktet oppnår gode resultater innenfor en rekke områder, og det må vi begynne å fortelle om. Jeg vil i denne forbindelse f.eks. vise til gjengprosjektet. Det er altså ikke slik at dette er et prosjekt som er blitt tatt innenfor de eksisterende budsjettrammer alene, men det er tilført ekstra midler i forhold til dette. Oslo har et veldig godt gjengangerprosjekt, som ikke jeg skal ta startæren for, men som jeg syns vi skal tildele også den forrige regjering æren for, og vi er nå i startfasen på en god innsats i forhold til kampen mot menneskehandel. Jeg håper at vi kan snu fokuseringen, slik at også det positive kan omtales.
Jeg er selvfølgelig opptatt av at politiet i Oslo, så vel som politiet i resten av landet, har bevilgninger som setter dem i stand til å gi befolkninga den polititjenesten de har krav på. Det er årsaken til at denne regjeringa valgte å øke politiets budsjetter, i motsetning til den tidligere regjering. Det er også årsaken til at vi mente at det var viktig nå at man ikke bare snakket om penger, men at man også snakket om å få utdannet flere politifolk – noe som vi skal komme tilbake til.
Jeg har ved flere anledninger understreket at polititjenester ikke kun avhenger av bevilgninger. Jeg har brukt begrepet politikraft ved en rekke anledninger. Med dette mener jeg at politikraften i en by, i et tetettsted og i et politidistrikt er summen av en rekke forhold: Bevilgninger, personell, kompetanse, utstyr, organisering, ledelse, metoder, regelverk, samarbeid med andre, kriminalomsorgen, soningsavvikling, varetektsplasser osv. Til sammen legger dette grunnlaget for hva politiet kan oppnå.
Jeg må også få minne om at Regjeringa har vært opptatt av at ekstraordinære utgifter dekkes ved tilleggsbevilgning i år, jf. at vi nylig har lagt fram St. prp. nr. 58 Om endringer under enkelte kapitler i statsbudsjettet for 2007, som bl.a. er knyttet til NATOs uformelle utenriksministermøte i Oslo denne uke, hvor vi har foreslått at Oslo politidistrikt får dekket alle utgifter i forbindelse med dette møtet, inntil 42 mill. kr.
Om Regjeringa kommer til å legge fram endringer i revidert nasjonalbudsjett eller i budsjett som kommer, er fortsatt ikke avklart. Det er ingen frase, men en sannhet som jeg regner med at i alle fall folk som har vært i nærheten av regjeringsapparatet, har stor forståelse for.
Fra 2000 til 2007 har budsjettet til Oslo politidistrikt økt fra 973 mill. kr til 1,4 milliarder kr. Det vil si en nominell økning på 433 mill. kr, 45 pst. I løpet av denne perioden er oppgaver knyttet til utlendingsforvaltninga, overført til politiets utlendingsenhet, hvilket innebar 27 mill. kr, livvakttjenesten er overført til Politiets sikkerhetstjeneste – 31,5 mill. kr. Det vil si at økninga i budsjettet for Oslo politidistrikt i realiteten er høyere enn det som framgår av disse tallene. Man har ikke tatt med seg pengene, men man har fått fjernet oppgavene.
Antall årsverk er økt fra 2 239 i 2000 til 2 422 i 2006 – en økning på 183. På grunn av de overføringer av oppgaver som er nevnt foran, er økninga i årsverk i realiteten ca. 100 høyere. Så når det gjelder Oslo, tror jeg tida er inne til å stille spørsmål om i hvilken grad vi kan få mest mulig effekt av en slik økning i budsjettet, av en slik økning i antall ansatte. Vi må også tørre å stille krav for å få en mest mulig rasjonell polititjeneste.
Normalledigheten i Oslo politidistrikt er på ca. 100 stillinger. I alle organisasjoner er det en viss ledighet i forbindelse med at ansatte slutter eller går av med pensjon. I tillegg har politidistriktet besluttet at ledige stillinger skal stå ubesatte i noen måneder for å styrke andre oppgaver. Det har vært antydet ca. 180 årsverk totalt, ikke 10 pst., som representanten Ellingsen antyder.
Det er ingen nedgang i budsjettet for 2007. I budsjettet for 2007 er det lagt inn kompensasjon for lønns- og prisstigning og en økning på 2,2 mill. kr i forbindelse med økning av utstedelse av politiattester og økt antall saker innen utlendingsområdet. Det er nylig foretatt en styrking av gjengangerprosjektet, og det ble også foretatt en styrking i 2006, fra den foregående regjering, til det generelle politiarbeidet.
Jeg har også merket meg at Oslo har vært tema i mange interpellasjoner som jeg har fått i løpet av februar og mars, bl.a. fra representantene Hans Olav Syversen, Akhtar Chaudhry, og fra representanten André Oktay Dahl om bruk av kat i det somaliske miljø i Oslo. I tillegg har jeg nylig besvart et spørsmål fra representanten André Oktay Dahl om ressursbruk i Oslo-politiet.
Jeg hadde et nyttig og konstruktivt møte med politimesteren i Oslo i mars angående budsjettspørsmål, og politimesteren forsikret meg om at det ikke er dårlig beredskap i Oslo. Det er også en misforståelse at det er en reduksjon på 32 mill. kr i budsjettene. Oslo politidistrikt har sjøl foretatt omdisponeringer i den interne kostnadsfordelinga i forhold til 2006. Det er altså ikke foretatt noen slik reduksjon i totalbudsjettet som antydet.
I media har en del av kritikken som er reist, gått på at politistasjonene har fått en reduksjon i bevilgningene. Politimesteren har opplyst oss om at to av fem politistasjoner har fått en kronemessig reduksjon i 2007, og at denne reduksjonen beløper seg til totalt 150 000 kr. Totalbudsjett Oslo politidistrikt: 1,4 milliarder kr. Jeg tror vi skal være varsomme med å blåse i luren, skape krise, ut fra en slik størrelse. De øvrige politistasjonene har fått styrket sine budsjetter, og netto økning i driftsmidler til politistasjonene er på 2,4 mill. kr sammenlignet med 2006. I tillegg til dette må politistasjonen så vel som politidistriktets øvrige driftsenheter holde noen stillinger ledige i en periode.
Jeg arbeider for å gi gode rammevilkår og oppfylle Soria Moria-erklæringen. Det blir tatt opp rekordmange studenter ved Politihøgskolen i 2007. 432 studenter er det høyeste opptaket siden 1998.
Hovedsatsinga på justissektoren har hittil vært å få redusert soningskøen. Det har også stor betydning for politiet. I denne sammenheng vil jeg også nevne en stor satsing vi har gjort, og som vi skal gjøre, for et nytt nødnett.
Jeg mener at befolkninga i Oslo får en bra polititjeneste, og støtter visjonen til Oslo politidistrikt om at de skal gjøre Oslo til verdens tryggeste hovedstad. Jeg mener de er på god vei.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:36:06]: Jeg takker selvfølgelig statsråden for svaret, selv om det nok er nyanser i oppfatningen av virkeligheten mellom oss to. Men det er på en måte greit nok. Jeg registrerer i alle fall at statsråden har en helt annen virkelighetsoppfatning enn det mange andre har, men det er muligens nødvendig å ha den virkelighetsoppfatningen som statsråden selv tar til orde for, når man er ansvarlig for virkeligheten utenfor her.
Det som overrasker meg i statsrådens svar, er selvfølgelig at hvis statsrådens konklusjon er korrekt, er det jammen mange andre som tar feil her ute. Jeg oppfatter at Politiets Fellesforbund i Oslo er svært kritisk til slik situasjonen er her, og til den økonomiske situasjonen Oslo står overfor. Det er mulig at statsråden har rett i at jeg sa feil antall ledige stillinger i Oslo. Statsråden mener jeg nå sa 180 vakante. Hvis det er slik at de 180 ikke har noen betydning for aktiviteten i Oslo, hvorfor fjerner ikke statsråden dem? Hvis de skal være der, men stå vakante – hva skal formålet være med det? Hvis det er slik at det ikke er oppgaver til dem, mener jeg man må foreta en omprioritering av dem. Eller kan det være slik at man har bruk for dem, men mangler politisk vilje til å bevilge nødvendige midler slik at stillingene kan besettes.
Vi kan selvfølgelig krangle her og holde på med en retorisk halleluja om hva som skjer utenfor dette huset, men vi kan ikke ta vekk den følelsen av utrygghet som er ute blant deler av befolkningen. Hvis det er noe som kan bøte på det, er det bl.a. synlig politi, synlig politi i helgene på plasser hvor folk føler seg sårbare og utrygge når de skal sent hjem en fredags- eller lørdagskveld. Da synes ikke jeg 180 vakante stillinger er noe å skryte av. Jeg synes tvert imot at det er dumt og unødvendig, og er helt sikker på at man kunne ha gjort noe med dette.
Jeg kunne tenkt meg å utfordre statsråden på følgende: Hvis det er slik som statsråden sier, at alt er så bra, betyr det da at statsråden kan forsikre Stortinget om at man ikke foretar henleggelser i Oslo av – skal vi kalle det – kriminalitet som har en viss alvorlighetsgrad, med begrunnelsen at man ikke har økonomi til annet? Hvis han kan gjøre det, vil jeg sette stor pris på det, for det betyr at statsråden kan gå god for at det ikke skjer. Jeg ser fram til å få en avklaring på det. I så fall tror jeg statsråden har en jobb å gjøre når det gjelder å møte politimesteren oftere enn det han har gjort til nå.
Jeg mener vel også å ha lest en del medieoppslag i fjor høst om møter mellom statsråden og politimesteren i Oslo, hvor man nettopp diskuterte det statsråden var inne på, nemlig effekten av midlene. Det er jo tydelig, etter mitt skjønn, at statsråden har én oppfatning, og at politimesteren, muligens ut ifra en politifaglig vurdering, har en helt annen oppfatning, men jeg går ut fra at statsråden er enig i at det er det politifaglige som skal styre.
Statsråd Knut Storberget [15:39:01]: Jeg er helt enig i at det er det politifaglige som skal styre.
Politidistriktene er gitt vide rammer for hvordan de skal forvalte de budsjetter de får. Jeg kommer ikke, som statsråd i Justisdepartementet, til å gå inn og detaljstyre Oslo politidistrikt, og heller ingen andre politidistrikt. Jeg mener at når det gjelder å ivareta det politifaglige, er det nettopp politimesteren og de som styrer i distriktet, som er de beste til å se hvor man bør sette inn ressursene, og i hvilken grad man skal ivareta balansen mellom investeringer og personellmessige kostnader.
Det som er mitt ansvar, og Regjeringas ansvar, er jo selvfølgelig å sørge for at det er tilstrekkelige politibudsjetter. Jeg mener at jeg der har redegjort for det Regjeringa har stått for, og det står jeg godt med. Det er behov for større politiressurser, ikke bare i Oslo, men også i andre distrikter. Det er årsaken til at Regjeringa valgte, som en av de første embetsgjerninger vi gjorde, å øke politibudsjettene, i motsetning til hva f.eks. Høyre bidro med. I budsjettdebatten valgte de å kutte i Oslo-politiet for 2006. Her har det vært politiske avveininger og politiske valg. For mange vil det ikke være nok, men vi har en retning på det.
At man har et opptak på Politihøgskolen som er så høyt som det er nå – det høyeste siden 1998 – er et signal om at vi ønsker å bemanne opp politiet. Det at vi har levert en proposisjon til Stortinget om utvidelse av DNA-registeret, er jo også et signal om at vi ønsker å få opp oppklaringsprosenten for saker, noe som vil kreve politifaglig kompetanse og ressurser. Dette er en satsing. Det vi gjør i forhold til investeringer, er også et klart signal om at vi mener det er viktig å ta politiets sikkerhet på alvor. Det er også viktig å ruste opp utstyrssiden når det gjelder vester – altså verneutstyr – våpen og biler.
Ved siden av en slik satsing må det også være et ansvar for Regjeringa, og for dem som driver ute i det politifaglige, å sørge for at disse ressursene blir forvaltet på en best mulig måte, når det er såpass store beløp vi snakker om, og når det er så mange stillinger – en så stor organisasjon. Det er også noe jeg mener vi skal fokusere på i forhold til framtidas politi.
Til slutt har jeg lyst å si at det er en krevende situasjon ute i Politi-Norge. Det er det, og det er god grunn til å satse mer. Om Oslo-politiet er de som er verst stilt i forhold til politiet generelt i Norge, er jeg ikke så sikker på. Det tror jeg er avhengig av hvordan debatten reises, og hvor nær man faktisk er Akersgata og de store avisene. Jeg syns at vi noen ganger også kan fokusere på hvordan situasjonen er andre steder.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [15:42:22]: Igjen opplever vi at Fremskrittspartiet spekulerer i å skape frykt og usikkerhet blant Oslos innbyggere i forhold til kriminalitetsbildet i Oslo.
Jeg synes, i likhet med justisministeren, at det er trist. Det er trist for Oslo-politiet, fordi Fremskrittspartiets bilde av jobben som politiet i Oslo gjør, ikke er riktig, og fordi Fremskrittspartiet på denne måten kan svekke tilliten til politiet, men det er også trist fordi Oslos innbyggere har liten grunn til å leve med den utryggheten jeg frykter Fremskrittspartiet skaper.
Jan Arild Ellingsen prøver å skape et bilde av et Oslo-politi som ikke har ressurser til å gjøre jobben sin. Men Oslo står altså i en særstilling i forhold til landets øvrige politidistrikter når det gjelder bemanning, med sine nær 2 500 ansatte, og òg på ressurssiden. Og slik skal det være.
Oslo politidistrikt står overfor langt større utfordringer enn landets øvrige politidistrikter når det gjelder organisert kriminalitet. Trolig har mellom 60 og 80 pst. av den organiserte kriminaliteten en eller annen forbindelse til Oslo. Når det gjelder rus, viser trendrapporten om utviklingen innen barne- og ungdomskriminalitet i Oslo i 2006 at det er mer hasjbruk blant ungdommer i Oslo enn blant ungdom i resten av landet. Når det gjelder gjengkriminalitet, prostitusjon, og selvsagt det forholdet at Oslo-politiet har sikkerhetsoppgaver som landets øvrige politidistrikter ikke har, samt en rekke andre forhold, er det større utfordringer enn i landets øvrige politidistrikter. Derfor har det rød-grønne flertallet også styrket Oslo-politiet etter at vi kom i regjering. Vi har bevilget penger over de ordinære budsjettene. Vi la inn 6 mill. kroner i fjor – som er videreført i år – som en ekstraordinær bevilgning på grunn av gjengkriminaliteten som utviklet seg i byen, og nå har Regjeringen vedtatt at Oslo-politiet skal få dekket alle utgifter i forbindelse med NATO-toppmøtet. Dette utgjør 42 mill. kroner.
Representanten Ellingsen sier i sin interpellasjon at det er problemer med bemanningen på stasjoner, fordi nær 100 stillinger er avgitt til ulike prosjekter. Da må jeg spørre representanten om han ikke skjønner at dette er prosjekter som kommer hele politidistriktet til gode, også på de enkelte stasjonene. Gjennom det unike gjengkriminalitetsprosjektet har Oslo, Follo og Asker og Bærum politidistrikter gått sammen om å avdekke, kontrollere og bekjempe gjengkriminaliteten i Oslo. Det er arbeidskrevende, men det har effektivt bekjempet gjengkriminaliteten.
Et annet prosjekt er STOP-prosjektet til politiet, der en skal drive oppsøkende virksomhet i prostitusjonsmiljøene og bidra til å avsløre trafficking, bakmenn og hallikvirksomhet. Både gjengkriminalitet og trafficking er svært alvorlig organisert kriminalitet, og en effektiv og målrettet bekjempelse av disse kriminalitetsformene øker tryggheten i byen og kommer selvsagt også arbeidet på den enkelte stasjon til gode.
Den mest effektive kriminalitetsbekjempelsen oppnår vi ikke ved at politiet alene tar ansvaret, men den oppnås gjennom et felles samfunnsansvar. Dette perspektivet mangler nok en gang i Fremskrittspartiets noe snevre syn på kriminalitetsbekjempelse.
Fremskrittspartiet og Høyre styrer sammen i Oslo, og jeg er ikke imponert over det forebyggende arbeidet disse partiene har lagt for dagen i Oslo. Oslo-politiet har berettet om at hundrevis av bekymringsmeldinger til barnevernet ikke følges opp, fordi barnevernet ikke har nok penger. Dette kommer av at byrådet bevilger for lite til bydelene.
Det er en økning i antall bostedsløse i byen, samtidig som kommunen reduserer antall kommunale boliger. Dette bidrar til ustabilitet og utrygghet. Selv om kommunen har økt innsatsen på russiden, gjøres det ikke nok. Det så vi bl.a. etter at Plata-aksjonen, som ikke fikk nok effekt, fordi kommunen ikke fulgte opp med tiltak. Man kan ikke jage rusproblemene ut av de narkomane. Da hjelper det bedre med behandling.
Byrådets trange budsjettramme til bydelene har ført til at de har innsnevret tilbudet til ungdom. Ungdom under 24 år står for over en fjerdedel av de anmeldte forholdene i Oslo politidistrikt. Det er innlysende at kommunen må ta et mye sterkere ansvar for forebygging enn i dag.
Etter at den rød-grønne regjeringen har overtatt, har Oslo kommune fått en budsjettøkning på nær 2 milliarder kr. Det bør da være mulig å få til en langt bedre forebyggende og trygghetsskapende politikk enn det byrådet har klart til nå. Men da tror jeg at det må nye krefter til – partier som er opptatt av helheten i kriminalitetsbekjempelsen.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [15:47:17]: Først til justisministeren: Det må da gå an å ta noe selvkritikk en gang iblant og ikke se det som et personlig nederlag når man påpeker de direkte manglene som finnes! Prøv å ta litt selvkritikk! Det kan da ikke være så vanskelig.
Undersøkelser viser, i motsetning til det forrige representant var inne på, at Oslos befolkning stort sett er fornøyd med de tjenester som Oslo kommune gir sine innbyggere. Men de er gjennomgående misfornøyd på de områder som staten har ansvaret for. Oslos befolkning protesterer når de opplever at gatene er utrygge. De protesterer når prostituerte, tiggere og narkomane preger bybildet i Oslos mest sentrale gater. Oslos befolkning protesterer når de opplever gjengkriminalitet i sine nabolag i Groruddalen, og de blir rettmessig direkte sinna når de opplever at stortingsrepresentantene fra regjeringspartiene står frem og sier at selv de er skremte over utviklingen. Når representanter for de partier som sitter med det direkte ansvaret for utviklingen og for eventuelle tiltak som kan settes inn, stiller seg i køen over de sjokkerte, blir frustrasjonen og oppgittheten blant Oslos innbyggere enda større.
Jeg vil derfor fra Stortingets talerstol oppfordre posisjonen til å slutte med å komme med slike utspill og istedenfor ta det ansvaret som befolkningen har gitt dem. Ansvarsfraskrivelsen nådde en virkelig topp for en tid tilbake, da justisministeren rykket ut i Aftenposten og bad folk flest komme med forslag til hvilke oppgaver Oslo-politiet bør nedprioritere. Det går rett og slett ikke an! Man kan jo tenke seg hvilke ramaskrik det ville ha skapt dersom helse- og omsorgsministeren hadde kommet med et tilsvarende budskap og bedt befolkningen komme med forslag om hvilke sykdommer og skader som burde nedprioriteres ved landets sykehus.
Jeg ønsker med dette innlegget å komme med fem konkrete utfordringer til justisminister Storberget. Det går også på å skape et rasjonelt politi.
Vil Regjeringen opprette lokale politiposter i de bydeler som ikke har politistasjoner? Oslos befolkning forventer og forlanger at deres nabolag er trygge, og da kan det ikke være slik at pizzabudene kommer raskere enn politiet. Lokale politiposter vil virke avskrekkende på potensielle lovbrytere, og de vil virke betryggende for befolkningen.
Vil Regjeringen innsette mobile politienheter på hjul, slik politiet i London har opprettet? London-politiets prosjekt når det gjelder mobile politienheter, er vellykket. Dette muliggjør at politiet relativt raskt kan flytte enheter til de områder som av ulike grunner er spesielt utsatt i visse perioder.
Vil Regjeringen vurdere å innføre et resultatbasert politi, hvor bevilgningen står i forhold til oppklaringsprosenten? Økte ressurser vil alltid kunne virke avskrekkende på potensielle lovbrytere, og det vil virke betryggende for befolkningen, rett og slett fordi flere politifolk i gatene vil gjøre det hyggeligere for folk flest å ferdes i bygatene. Men når det gjelder økte ressurser til oppklaring av kriminalitet, er ikke korrelasjonen mellom bevilgninger og resultater like åpenbar. Et system som belønner politiet for de konkrete oppklaringsresultater som oppnås, vil lettere kunne måle hvorvidt ressursene brukes riktig, samtidig som det vil oppfordre politiet til å bruke sin etterforskningskapasitet på en bedre måte.
Vil Regjeringen gå gjennom hele avlønningssystemet til politiet, slik at flere erfarne polititjenestemenn kommer ut i aktiv tjeneste i gaten? I dag er det dessverre slik blant politifolk at det å patruljere oppfattes som lite attraktivt. Dette skyldes at disse politifolkene ofte avlønnes dårligst. En slik avlønningspolitikk gjør at det ofte er de mest uerfarne og de med kortest ansiennitet som blir patruljerende politi. Svært ofte er det slik at straks en politibetjent blir forfremmet, blir personen plassert innomhus, på en politistasjon. Dette er uheldig og samsvarer dårlig med det politiet svært mange mennesker ønsker. I andre land er det ikke slik. Jeg har selv bodd i Chicago i fem år, og i mitt nabolag ble alle kjent med de to lokale politibetjentene – to erfarne politifolk som nøt stor respekt i nabolaget, og som i tillegg var svært godt betalt.
Vil justisminister Storberget gå igjennom de mange spesialenhetene som er opprettet den senere tid? Oslo-politiet har på bakgrunn av hendelser og etter politisk initiativ opprettet stadig nye enheter for å ta seg av avgrensede politioppgaver. Dette har ført til en usunn konkurranse mellom diverse politienheter om de beste etterforskningsressursene, samtidig som kompetansen er blitt spredd. Konsekvensen av dette er at koordineringen er blitt vanskeligere, og det er blitt mer krevende å oppnå effektiv ressursutnyttelse på tvers av enhetene, fordi informasjon ikke gjøres tilstrekkelig tilgjengelig fra enhet til enhet.
Med de mange nedsatte spesialenhetene innenfor en rekke områder har Oslo-politiet også opplevd at kompetansen er blitt spredd, koordineringen er blitt vanskeligere, og lønninger er blitt høyere – dette fordi nye enheter lokker med høye lønninger for å tiltrekke seg de mest kvalifiserte politibetjentene.
Helt avslutningsvis: Hva er grunnen til at man ikke kan ha egne investeringsbudsjetter i politiet, slik man har i Forsvaret? Da kan politiet få forutsigbarhet og investere over flere år, slik de gjør i Forsvaret.
André Oktay Dahl (H) [15:52:38]:Jeg tror ikke Oslos befolkning er så veldig opptatt av å høre om snøen som falt i fjor eller, aller helst, i forfjor – for interpellanten har ikke overdrevet nevneverdig situasjonen i Oslo nå. Antallet operative enheter har sunket betraktelig på to år. Ved Manglerud politistasjon får vi høre at det er 400 pst. flere henleggelser, og 20 år tilbake var det dobbelt så mange patruljerende som i dag. Politiet i Oslo opplever samtidig å få stadig flere krevende, riktignok interessante, oppgaver, uten å få dette godtgjort. Det som alle regner som eksempelet på hvordan samfunnet sa at «nok var nok», og slo tilbake, var den nødvendige innsatsen etter NOKAS-ranet, Da var situasjonen den at veldig mange i Oslo-politiet gjorde en kjempejobb, men flere opplevde at det ikke ble godgjort i ettertid. Selv om vi er ett Politi-Norge, er det faktisk slik at Oslo også hadde en stor rolle i forbindelse med den saken.
Regjeringspartiene har nå vedtatt kriminalisering av sexkjøp, med en begrunnelse som egentlig kunne vært brukt for å støtte vårt forslag om å skjerpe hjemmelsgrunnlaget for utarbeidelsen av lokale politivedtekter. Jeg håper at Regjeringen, inntil vi får dette straffeforbudet på plass, ikke lar Oslo seile sin egen sjø, hvor nå pølsemenyen på 7-Eleven forsøkes utkonkurrert av helt andre tilbud mellom butikkhyllene. Jeg håper Regjeringen ser på dette med åpne øyne når departementet skal gjennomgå PODs uttalelse om Oslo kommunes politivedtekter. Det må ses i sammenheng med den ressurssituasjonen som Oslo-politiet er i.
Oslo skal være en by hvor gatene er for alle. Jeg synes det blir spesielt når politiet nærmest må spinke og spare for å få råd til en sommeraksjon. Det betyr at normalsituasjonen i forhold til oppgaveløsning fremstår som det ekstraordinære. Igjen oppfordrer jeg regjeringspartiene til å ta imot det forslaget vi har til behandling i justiskomiteen, om å organisere en sommerøvelse hvor bruk av politireserven kan supplere politiet og frigjøre politikraft, i tillegg til å styrke Oslo-politiet betraktelig i revidert.
Det hadde også vært nyttig om statsråden sørget for en egen evaluering av Oslo politidistrikt for å få klarhet i totalsituasjonen, både i forhold til bemanning, oppgaver og ikke minst ledelsen i politidistriktet, og også fordelingen mellom lokale og nasjonale oppgaver, noe representanten Ellingsen var inne på. Så når statsråden sier at det er viktig å benytte pengene best mulig og forvalte dem best mulig, er det et forslag som statsråden burde gå inn for.
Oslo kommune på sin side har på mange måter levert sin del i form av de sosialpolitiske tiltakene som kan bidra til å få folk vekk fra gaten og inn i et mer verdig liv. Tre nye væresteder, ni feltpleiestasjoner, gratis sprøyteutdeling, botreningssenter, sysselsettingstiltak og flere, ikke færre, fritidsklubber, er viktige bidrag. Jeg synes egentlig at det mest kriminelle jeg hører her, er komitelederens juks med fakta. Det er nesten rørende å høre henne prate om innsatsen mot rus, når vi sitter her på Stortinget med et vedtatt rusbudsjett som er det dårligste på åtte år, og takten når det gjelder plasser i legemiddelassistert rehabilitering er så dårlig at det vil ta 70 år å hjelpe dem som trenger det. Også det bidrar til en mer utrygg by, både for den enkelte rusmisbruker, og for dem som føler seg utrygge ved at rusmisbrukere ikke får den hjelpen de har krav på.
Et tema som ikke har vært tatt opp i forhold til politiets ressurssituasjon i Oslo, er muligheten til bedre samarbeid med andre instanser for f.eks. å få god oversikt over deler av utelivsbransjen, hvor det foregår både det ene og det andre. Jeg har fått en god del henvendelser de siste månedene om mennesker som blir utsatt for trakassering, og noen ganger også vold, av enkelte ansatte ved byens utesteder. Det sier kanskje noe om seriøsiteten. For å få bukt med dette må politiet gis mulighet til å være den samarbeidspartneren de skal være i forhold til å bekjempe grove former for trakassering og vold, svart arbeidskraft og svart økonomi.
Når det gjelder de avsløringene som vi har sett den siste tiden av både skattesvik og trygdejuks, er det behov for, som jeg har stilt skriftlig spørsmål om til statsråden, et tettere og mer effektivt formalisert samarbeid mellom NAV, politi og skatteetaten for å straffe trygde- og skattejuks, ikke minst i Oslo. Noen vil kalle dette for en form for hverdagskriminalitet, men vi kan ikke akseptere at denne type bedrageri for enkelte skal være hverdagslig. Det er ikke greit at en i saker som nærmest er ferdigbehandlet fra skatteetatens side, etter at man har hatt prosjekter for å avdekke skattesvik og trygdejuks, inngår uformelle avtaler om at såfremt det ikke er bedrageri på over 100 000 kr, ser en gjennom fingrene med det. Det er en form for klassejustis som vi ikke kan være bekjent av.
Til slutt: Når det gjelder antallet stillinger, som det er usikkerhet om, er det faktisk slik at POD heller ikke er helt sikker på hvor mange ubesatte stillinger det er. Det er kanskje i seg selv et tegn på at det faktisk er så høye tall at POD heller ikke har oversikten over dem.
Helt til slutt: I fem av seks budsjetter har Høyre foreslått mer penger enn Arbeiderpartiet – og komitelederen – så jeg anbefaler at man sjekker tallene litt nærmere også på det punktet.
Presidenten: Den reglementsmessige tida for formiddagens møte er snart omme, og presidenten foreslår at møtet held fram til dagens kart er ferdigbehandla. – Det er vedteke.
Heikki Holmås (SV) [15:58:09]:Som Oslo-borger vil jeg si at jeg er godt fornøyd med at vi her har et politi som vi kan være stolt av, som gjør en god jobb og sørger for en tryggere hverdag for folk i Oslo, og som i tillegg til det bidrar godt til å sørge for at vi i årene som kommer – også for generasjonene som kommer – kan se fram til en stadig tryggere by. Jeg vil bare begynne med å rose Oslo-politiet for at de i enkelte distrikter har et meget godt samarbeid med kommunen, med barnevernet og andre – jeg har selv vært ute og sett det – og klarer å drive et godt og offensivt forebyggende arbeid. Men nettopp der ser vi også noe av det som er utfordringen – man klarer nemlig ikke å gjøre dette i alle bydeler, fordi forskjellige bydeler legger opp til forskjellig grad av forebygging. Her finnes det ikke en helhetlig forebyggingspolitikk som er god nok, etter min oppfatning, fra det byrådet som sitter i Oslo.
Jeg vil ikke gjøre dette til en debatt der man først og fremst kaster anklager mot hverandre, men bare påpeke at hvis vi klarer å lære av det beste av det politiet gjør alene og sammen med andre, har vi muligheten til hele tiden å klare å utvikle et stadig bedre politi.
Jeg skal snakke mer om Oslo, men jeg vil samtidig gripe fatt i det Christian Tybring-Gjedde – nå ser jeg at han har gått fra salen – tok opp i sitt innlegg, han snakket om kriminalitet. Jeg vil gjerne si at hvis man bare ser seg blind på den kriminaliteten man til enhver tid har, og ikke klarer å se hva som er årsakene til kriminaliteten, hva som er årsakene til at folk føler seg utrygge, hva som er årsakene til at mennesker faktisk havner i fengsel – hvis man altså ikke klarer å gjøre noe med årsakene til kriminalitet – klarer vi heller ikke å skape en tryggere framtid for Oslo-borgerne i årene som kommer. Når vi vet at rundt 60 pst. av de folkene som sitter i fengsel, sitter der for ting som har med rus å gjøre, og at 60 pst. av dem som sitter i fengsel, på en eller annen måte har lese- og skrivevansker, sier det noe om det ene enkle faktum at vi er nødt til å lykkes på andre områder enn å sørge for at vi har flest mulig politifolk i gatene, hvis vi skal klare å få bukt med kriminaliteten over tid.
Derfor sier vi klart ifra vår regjerings side at vi kommer med en opptrappingsplan. Vi trapper opp arbeidet for å sørge for å følge opp folk som har rusproblemer. Det er vi nødt til å klare i årene som kommer – enda bedre enn det vi har gjort, selv om vi har tatt små skritt i riktig retning.
I tillegg er vi nødt til å gjøre noe overfor de ungene som vi i dag ser faller ut av videregående skole – der vi har hatt katastrofale frafallstall, særlig for elever på yrkesfag, særlig blant minoritetsbefolkningen og særlig blant minoritetsbefolkningen i Oslo. Det sier noe om at det er der vi må sette inn innsatsen. Og det gjør vi. Med den stortingsmeldingen vi har lagt fram, «…og ingen sto igjen», kommer vi med konkrete forslag til hva vi kan gjøre for å sørge for at folk skal lykkes på skolen. Klarer vi å bidra til at folk lykkes på skolen i årene som kommer, klarer vi å bidra til at flere ikke henfaller til kriminalitet, men i stedet lykkes og blir en del av den arbeidskraften som skaper vekst og velstand i Norge, har vi gjort noe som er viktig.
Men det er klart at selv med god forebygging på alle områder, vil det være utfordringer i forbindelse med kriminalitet. Vi vet at det finnes folk som snyter på skatten, vi vet at det finnes menneskehandel, vi vet at det finnes bedrageri og skatteunndragelse, vi vet at det finnes folk som gjør kriminalitet til et levebrød. Der må vi være tøffe, og der mener jeg vår regjering har vist at det er ting vi prioriterer. Vi har sørget for at vi har fått en satsing på forebygging når det gjelder menneskehandel. Vi har satt inn tøffe tiltak mot menneskehandel, og der er jo nå som kjent alle regjeringspartiene enige om at vi skal gjøre det vanskeligere med menneskehandel i Norge gjennom å innføre et lovforbud mot sexsalg. Vi ser veldig klart på erfaringene fra Sverige, og vi er veldig klare på at det som er viktig for oss, er å få på plass gode tiltak som hjelper dem som i dag er prostituerte, samtidig som vi gjør det mye vanskeligere å være bakmenn. Vi er tøffe overfor gjengkriminalitet, og der kan vi – som også justisministeren har gjort – vise til konkrete resultater. Dette er et langsiktig arbeid, der det må jobbes konstant. Men vi må på den ene siden være tøffe, og på den annen side gi de folkene som er i gjengene, gode muligheter. Så har vi jobbet med en bistandsadvokatordning, som har gjort at vi har styrket arbeidet mot skatteunndragelser. Dette er ting vi fortsetter å jobbe med i årene som kommer.
Erling Sande (Sp) [16:03:36]: Dei fleste av oss opplever Oslo og andre byar her i landet som trygge å ferdast i, men ikkje alle. Interpellanten adresserer ei utfordring til oss som nasjonalpolitikarar så vel som til dei lokale politikarane i Oslo, for vi har eit felles ansvar for å sikre at Oslo og dei andre storbyane i landet blir oppfatta som trygge, og for å sikre at dei som føler utryggleik ved å ferdast ute i det offentlege rom, skal sleppe det.
Det kan heilt sikkert stillast spørsmål ved om politiet i Oslo har vore tilstrekkeleg prioritert opp gjennom åra, og om ressursdisponeringa i byen har vore tilstrekkeleg retta inn mot tryggingsfremjande tiltak. Hovudstaden er i ein spesiell situasjon. Dei nasjonale oppgåvene, som ambassadeovervaking, krev naturleg nok politiressursar som ein ikkje har bruk for i andre delar av landet.
Eit anna spørsmål er om politioppgåver som patruljering og overvaking av utsette område får den merksemda som er nødvendig for å sikre trygge miljø å ferdast i for byen sine innbyggjarar.
Oslo-politiet har kutta i ressursane til bydelspolitiet og på den måten ramma store lokalsamfunn som Groruddalen, Manglerud og Majorstua. Kutta har òg ramma politivakter i helgene, og nedprioritering av politiarbeidet i bydelane er ikkje i samsvar med Senterpartiet sine prioriteringar. Men Senterpartiet er trass i alt ein del av ei regjering som har styrkt satsinga til politiet og justissektoren.
For Senterpartiet er det viktig å understreke at ein trygg by blir skapt av meir enn ressursar til politiet åleine. Vi treng ein langt større innsats på førebyggjande tiltak, f.eks. gjennom styrking av kommuneøkonomien, styrking av frivillig sektor og ein integreringspolitikk som ikkje lèt menneske utan kunnskap om samfunnet vårt og forholda våre bli åleine utan noko å ta seg til og utan nokon å støtte seg til.
På alle desse områda har den raud-grøne regjeringa gjort viktige grep. Oslo kommune har òg etter regjeringsskiftet opplevd å få langt meir midlar, og Senterpartiet trur og håpar at nokre av desse midlane vil bli brukte førebyggjande. Det er på sin plass å minne interpellanten på at då Framstegspartiet og den førre regjeringa styrte, var det ein vesentleg reduksjon i ungdomsklubbtilbodet rundt om i landet, mens den raud-grøne regjeringa har sikra ei motsett utvikling på det området – altså ikkje berre ei styrking av reparerande tiltak, men og ei vesentleg satsing på førebygging. På sikt er førebygging etter Senterpartiet sitt syn den mest berekraftige og effektive måten å møte kriminaliteten på, og det er langt billegare enn å reparere når kriminaliteten allereie har skjedd.
Hans Olav Syversen (KrF) [16:06:42]: Det er jo et spørsmål om hvor bred eller smal man skal gjøre denne debatten. Jeg har i grunnen sans for begge innfallsmetoder, men jeg hadde tenkt å ta opp Oslo-politiets ressurssituasjon først og fremst, og så er det mye vi kan diskutere rundt forebygging osv. i andre sammenhenger.
Men jeg synes faktisk det er et paradoks her: Mens vi vel opplever at Oslo-politiet har et kuttebehov på rundt 30 mill. kr – selv om jeg skjønner at det strides litt om tallene – så bevilget et enstemmig storting før i dag 42 mill. kr til Oslo-politiet i forbindelse med NATOs utenriksministermøte om noen dager. Det er et møte som varer i to dager. Og så vet vi hvilke utfordringer Oslo-politiet generelt har med å få endene til å møtes, hele 2007! Det kommer samtidig med at vi i de lokale nyhetsmeldingene i dag fikk høre at politiposten på Oslo sentralstasjon skal nedlegges, og det av ressursårsaker. Noen vil si at det er en allokering av styrken slik at man skal være mer fleksibel. Men til syvende og sist tror jeg det er snakk om at man skal spare penger. Dette er en politipost som er av stor betydning for sikkerheten i et område av byen som trenger et tilstedeværende politi.
Politireformen har hatt mange gode sider. Samtidig er det vel ett punkt knyttet til denne reformen hvor tilbakemeldingen har vært ganske klar, og det er at det ikke er blitt mer tilstedeværende politi, men mindre. Det synes jeg skal mane til litt ettertanke, fordi dette har med legitimiteten overfor befolkningen å gjøre. De ønsker faktisk å se et tilstedeværende politi, som i seg selv har en forebyggende effekt, selv om de som måler effektivitet med ulike metoder, kanskje stiller spørsmål rundt det.
Så er jeg enig i at vi selvfølgelig skal se på hva Oslo-politiet bruker sine midler på. Og siden det var en visitt til Oslo kommune her, synes ikke jeg det er spesielt ok at Oslo-politiet må bruke ressurser i de gatene som ligger rundt omkring her, for å holde ro og orden blant alle skjenkestedene som ligger tett som hagl. Men sånn har det nå blitt med den skjenkepolitikken som hovedstaden har ført. Nå skal det sies at flertallet i bystyret faktisk har pålagt byrådet å komme tilbake til bystyret med en sak om hvordan man skal få færre skjenkesteder i de mest voldsbefengte gatene i Oslo sentrum, så kanskje vi kan se en positiv endring også der.
Jeg har ikke så veldig sans for den talldebatten som pågår hele tiden. Ethvert opposisjonsparti vil som regel si at ja, vi foreslår mer – enten det er i ordinært budsjett eller i revidert budsjett. Jeg synes det er viktigere å spørre: Har Oslo-politiet reelt sett mer penger til sin daglige drift, eller har de mindre? For hvis det kronebeløpet som er bevilget, og som er høyere enn før, går til kursvirksomhet, lønnsoppgjør eller utstyr, har beløpet litt mindre interesse. Spørsmålet er: Hva sitter man reelt sett igjen med til å bruke på kriminalitetsbekjempende arbeid? Der er – inntil det motsatte er bevist – min klare oppfatning at man sitter med mindre i år enn i fjor. Min og Kristelig Folkepartis utfordring til justisministeren er at man i revidert må sørge for at Oslo-politiet har en reell driftssituasjon som gjør at vi kan bekjempe kriminalitet og søke å bygge opp trygghetsskapende tiltak i større grad enn slik situasjonen nå er.
Odd Einar Dørum (V) [16:11:38]: La meg først starte med å si noe som vel alle vil være enige om, og det er at politifolk i Oslo gjør mye bra arbeid. Det er svært positivt at den regjeringen som nå sitter, har trykk på kampen mot menneskehandel og sørger for at det er politifolk som driver med det. Det er likeledes svært positivt at det er satt i gang et prosjekt for å gå etter gjenger, som en ikke trenger å beskrive nærmere fra denne talerstolen, men som det er helt nødvendig at politiet også gjør sin bit av. Og det er selvfølgelig klokt politiarbeid å gå etter gjengangere når det gjelder volds-, vinnings- og sedelighetsforbrytelser når en har kunnskap til å gjøre det. Dette tror jeg alle her kan være enige om.
Jeg skal velge et litt annet utgangspunkt enn de forutgående, for det er alltid en fare for at man blir utsatt for kommentarer om den nære fortid eller den fjernere fortid.
Mitt forhold til politiet i Oslo har i grunnen strukket seg over en periode på 14 år. I hele denne tiden har jeg vært ute med politiet på arbeid, og jeg har til gode å treffe politifolk som er illojale. Politifolk forteller om det de ser, de snakker ikke om resten av verden, uansett regime. Det ligger i dette at jeg har vandret lenge før jeg var i nærheten av å være en del av regimet selv. Men det jeg har lagt merke til, er at i dette landet vårt med turnusordninger – og politiet er et turnusyrke – og med arbeidsmiljølovgivning, ser man veldig klart hvordan det i turnusyrker og arbeidstidsbestemmelser slår inn, selv om budsjettene vokser. Man ser jo det. Man trenger ikke å ha spesiell innsikt for å forstå at det er sånn. Når man ser effekten av arbeidstidsbestemmelser, som jeg vet fases inn bit for bit i politiet og i budsjetter– samtidig som jeg vet hva Oslo-politiet gjør på en rekke områder, som jeg har nevnt, og som jeg har gitt ros for – er jeg helt overbevist om at det som alltid vil være salderingsposten i politiet, når man ser på antall ansatte, er det som på politispråk heter ordenstjenesten, eller som folk flest vil kalle for tjenesten ute blant folk. Det blir som en strikk. Har man for lite penger, presser man dette sammen. Har man litt mer penger, trekker man det ut. Det er min påstand at den samlede situasjonen med utfordringer for Oslo-politiet gjør at denne ordenstjenesten, denne tjenesten blant folk ute, blir en salderingspost. I tillegg til dette er det noe som har bekymret meg i mange år, og som også Stortinget drøftet da man behandlet politirollemeldingen, og det er at det dessverre ikke er knyttet stor status og posisjon, gjennom karrieremuligheter, avlønninger, kompetansebygging i politiet, til å stå i akkurat dette løpet. Mens man f.eks. i databransjen får utrolig mye kompetanse og belønning for at man er programmerer, får ikke fotsoldatene i gata belønning, verken i form av lønn eller kompetanse. Derfor tror jeg at summen av budsjettsituasjonen og dette fører til at det er for lite penger på et avgjørende punkt som går på befolkningens tillit og tiltro til politiet, og det er innsatsen i gata. Det betyr ikke at de som er der, gjør en dårlig jobb, men når bra folk er for få, blir det for lite god jobb. Det blir ikke dårlig jobb fra dem som gjør jobben, men det blir for lite god jobb til sammen. Den bekymringen hadde Venstre da statsbudsjettet for inneværende år ble behandlet, så vi foreslo 15 mill. kr i tillegg til Oslo-politiet. Jeg må innrømme at det var en feilvurdering fra min side – det var for lavt. Vi hadde ikke nok informasjon til å skjønne hvordan det var, og den kunnskapen har vi fått senere.
Jeg synes at med den kunnskapen vi har når vi har som utgangspunkt at det gjøres mye bra arbeid, kan ingen være tjent med at jobben ute blant folk i gata ikke har høy nok status. Ingen kan være tjent med at det er det som blir salderingen når man skal sørge for å løse alle de politifaglige oppgavene. Ingen kan være tjent med det. Derfor er det fra Venstres side rimelig å ha den forventning til Regjeringen at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett sørger for at man i hvert fall ikke skal kutte i penger, for å få dette på plass.
Så vil jeg si at Regjeringen er blitt påført et ekstra problem gjennom debatten på Arbeiderpartiets landsmøte om å kriminalisere kjøp av sextjenester. Til det vil jeg si at landets justisminister ikke har tatt noen lettvinte standpunkter i den sammenheng. Jeg skal ikke kommentere andre, han har i hvert fall aldri falt for det argument at dette er et viktig tiltak for å bekjempe menneskehandel. Det er det ikke. Så kan man ha andre synspunkter på dette.
Venstres utfordring til statsråden er at folket i gata, ordenstjenesten, må få en styrking, og de må få reelle budsjetter som gjør at det blir flere folk. Det tror jeg, med all respekt for godt arbeid utført av gode folk, krever mer penger for at det skal være rom for flere folk og mer arbeidsinnsats der folk ønsker det – et aktivt politi ute blant folk.
Trine Skei Grande (V) [16:17:10]: Jeg har veldig lyst til å legge til noen kvinneperspektiver, ettersom jeg fikk muligheten til å komme rett etter representanten Dørum i denne debatten, som har vært sterkt mannebefengt når det gjelder deltakelse.
Det handler om friheten som Oslo-borger. Friheten ikke bare fra vold, men friheten til å kunne velge den gata man vil når man skal gå hjem, friheten til å kunne velge å gå hjem når man vil, og friheten til å få lov til å gå hjem alene om man vil det.
Noen av de stygge voldtektssakene vi har sett, er med på å prege et helt bymiljø, og halve byens befolkning preges av den redselen som kryper oppover ryggen på en når en vet at antallet slike saker eskalerer, og at det er flere og flere det gjelder.
En annen stor engstelse og en utvikling når det gjelder kriminaliteten i Oslo som jeg syns er veldig skremmende, er mangelen på vitner. Det vi nå ser f.eks. i to saker, både i en grov voldtektssak i Slottsparken, der man vet at det var vitner, og i Kadra-saken, der man vet at det var vitner, er at stadig færre tør å være vitne. Det er et veldig grunnleggende problem for rettssikkerheten til Oslo-borgere at folk ikke tør å være vitne. Vi må klare å snu utviklingen når det gjelder kriminalitet, slik at hele Oslos befolkning kan gjenvinne friheten til å velge hvilken gate man skal gå hjem i, og slik at hele Oslos befolkning kan stole på at noen i hvert fall tør å fortelle hva de har sett, etter at de har sett det. Selv om de ikke torde gripe inn, er det viktig at den rettsordenen faktisk gjenopprettes. Da er det en offensiv politikk som trengs. Det trengs en bevissthet om at det faktisk er en utfordring. Jeg tror det er en viktig bevissthet som justisministeren må ta inn over seg, og det er den oppfatning at Oslo-folk er redd for at den utviklingen faktisk kan få veldig negative følger hvis vi ikke får snudd den.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [16:19:40]: Selv om det ifølge siste taler har vært en mannebefengt debatt, synes jeg debatten har vært god – hvis jeg får lov å si det slik. Jeg tror ikke at kjønn skal være avgjørende for verken visjoner eller ambisjoner på vegne av Oslo-politiet når det gjelder situasjonen for borgerne i Oslo. Det tror jeg vi kan legge til side.
Det jeg synes har vært bra, er at det har vært engasjement i debatten. Jeg opplever selvfølgelig at det er nyanser i den oppfatningen man har her om det som skjer på utsiden. Det er vel helt naturlig at når man sitter i posisjon, forsvarer man det man har gjort. Når man er i opposisjon, ønsker man å påpeke de mangler som posisjonen ikke har gjort nok med. Det er vel en del av den politiske dynamikken som vi må forvente i en debatt som dette.
Jeg håper samtidig at denne debatten kan medvirke til fokus på de utfordringer som gjenstår for Oslo. Jeg regner med at statsråden ikke er ferdig med jobben sin i Oslo – på ingen måte, håper jeg. Jeg håper også at dette ikke ender opp med å bli en debatt hvor vi skal sette Oslo på den ene siden og resten av landet på den andre siden. Jeg håper vi heller kan fokusere på de uløste oppgavene i det ganske land, og at Oslo og resten av landet får sine rettmessige bevilgninger for å gjøre nettopp den jobben.
Det beste som kunne skje, var at vi slapp å ha denne typen debatter – og spesielt etter kl. 16, så vi kunne avsluttet i rett tid. Når det ikke skjer, forteller det meg at engasjementet er så stort, og det er så viktig å ta denne debatten på en god måte, at vi gjør det når vi må det.
Jeg skal ikke på nytt gå inn og drive retorikk om tall. Jeg håper og tror vi har en felles ambisjon for politiet i Oslo, som gjør en kjempejobb innenfor de rammer de faktisk har. Utfordringen er at de kan gjøre en enda bedre jobb hvis de får fylt opp alle de vakante stillingene. Hvis vi gir dem det nødvendige armslag, kan de ta vare på og gjøre den jobben vi alle forventer av dem.
Statsråd Knut Storberget [16:21:40]: Jeg er glad for en slik harmonisk avslutning på en så viktig debatt.
Jeg kan nesten understreke alt det representanten Ellingsen nå sa. Jeg håper også at vi kan få en debatt om Oslo-politiet framover som nettopp peker på de mulighetene Oslo-politiet har. Det er behov for økte ressurser. Det er årsaken til at vi har valgt å øke ressurstilfanget noe. Men jeg har lyst til å dvele litt ved at det må også kunne begrunnes ut fra at vi faktisk ser resultater. Jeg opplever som politisk aktiv at det er mye mer stimulerende å gi midler til et system som vi ser vi får resultater fra. For Oslos del mener jeg det er all grunn til å gi masse honnør til både polititjenestemenn og -kvinner og også til ledelsen ved Oslo politidistrikt, som det siste året etter min mening har lyttet til politiske signaler både herfra og fra andre steder, men som også tar veldig på alvor de utfordringene som byen har. Det er nettopp de gode resultatene man klarer å vise til, som stimulerer til å satse videre på Oslo-politiet. Så får framtidige budsjetter og prosesser vise hvor langt vi kommer.
Det man gjør gjennom gjengangerprosjekt, er jo fundamentet for at vinningskriminaliteten faktisk har vist en nedadgående trend i løpet av de siste årene. Så det er viktig at vi får fortalt borgerne at på enkelte områder går kriminaliteten i riktig retning. Vi har sett det også for andre typer kriminelle handlinger.
Så har vi også andre utfordringer, hvor vi ser at vi har en vekst, og hvor det er grunn til bekymring, som selvfølgelig må innebære at vi satser ekstra.
Det Regjeringen nå har gjort overfor gjengene i byen, er politisk villet. Det har vært klare politiske signaler. Flere politidistrikt enn Oslo går inn og samarbeider – vi har også tilført midler – og man ser at det innebærer redusert kriminalitet på et veldig viktig område.
Jeg vil også trekke fram all den skjulte kriminaliteten vi står overfor i byen, som vi sjelden får debatt om, og som sjelden kommer opp i media. Det dreier seg om vold i nære relasjoner – hjemme hos folk. I hvilken grad klarer vi å gå inn i det? Dette er en stor utfordring, ikke bare i Oslo, men også ellers i landet, hvor det absolutt er god grunn til å satse mer.
Så til menneskehandel. Jeg er veldig glad for at Oslo politidistrikt for noen måneder siden har fått en dedikert politigruppe som kan få en bedre dialog med jentene. Jeg tror at det lovforbudet som vil komme rettet mot dem som kjøper sex, helt åpenbart vil gjøre en slik politiinnsats enda mer nødvendig.
Så dette er satsing, og jeg håper at vi vil se positive resultater av den framover.
Presidenten: Da er debatten i sak nr. 7 slutt.