Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kari Lise
Holmberg til kommunal- og regionalministeren, vil bli tatt opp av
representanten Bent Høie.
Bent Høie
(H) [11:33:41]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
«I Teknisk Ukeblad den 23. mars kunne
vi lese at eksperter frykter at idrettshaller kan være
dødsfeller. Det pekes på at flere haller er for
dårlig dimensjonert for store snømasser, og at
måking i tillegg kan få takkonstruksjoner til å rase
sammen. Vi må være sikre på at
idrettshallene våre er trygge for både
barn og voksne.
Har statsråden vurdert om det er behov
for en særskilt kontroll for å sikre
at idrettshallene tilfredsstiller god nok bygningsmessig standard?»
Anders Anundsen hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Åslaug
Haga [11:34:21]: Det er viktig at idrettshaller og andre
publikumsbygg bygges og vedlikeholdes på en forsvarlig
måte. Jeg er opptatt av at folk skal være
trygge i alle typer bygg, inkludert idrettshaller. Vi må benytte
flere virkemidler i dette viktige arbeidet. Vi – departementet
i denne sammenheng – har nettopp sendt brev til
halleiere i Norge for å minne om ansvaret de
har for at personsikkerheten ivaretas. Brevet er også sendt alle kommuner
og fylkeskommuner. Det er viktig at også kommunene
følger opp sitt ansvar, både som halleier
og som bygningsmyndighet.
Kommunenes tilsyn utføres primært
der det bygges nytt og ved ombygging. Kommunene skal føre
tilsyn med at regelverket overholdes,
og i løpet av året vil Statens bygningstekniske
etat gi ut en temaveileder som et hjelpemiddel for utøvelse
av tilsyn.
Det er eieren som har det daglige ansvaret
for at sikkerheten i en idrettshall er ivaretatt. Dette innebærer
ansvar for at sikkerheten er tilfredsstillende, at sikkerheten undersøkes
der det er tvil, og å sørge for å gjennomføre
nødvendige tiltak der sikkerheten ikke er god
nok.
Ifølge plan- og bygningsloven har eier
et ansvar for at fare eller vesentlig ulempe ikke
oppstår for personer eller eiendom. Avdekker
kommunen at vedlikehold av haller, herunder snømåking,
forsømmes, oppfordres kommunen til å gi de pålegg
som er nødvendig for å forebygge eller få brakt
i orden farlige forhold.
For å øke personsikkerheten
i idrettshaller og andre publikumsbygg, og for å være
sikre på at regelverket
følges, mener jeg det er nødvendig å vurdere
innføring av strengere kontrollrutiner for bygg hvor ulykker
vil få store konsekvenser. I arbeidet med ny plan- og bygningslov vurderes
det innføring av obligatorisk uavhengig kontroll i saker
hvor f.eks. sikkerheten er spesielt kritisk. Fra næringen
er det større vilje nå enn tidligere til å vurdere
mer uavhengig kontroll som et reelt virkemiddel.
Jeg ser ikke bort fra at konklusjonen
i departementets lovarbeid blir at uavhengig kontroll blir hovedregelen
ved byggetiltak av stor samfunnsmessig betydning. Det er også viktig
at loven i større grad pålegger kommunene å føre
tilsyn med byggetiltak der feil vil medføre store konsekvenser
for helse, miljø og sikkerhet. Gode
kontrollrutiner er viktig for å verifisere den endelige
kvaliteten på bygget. Kvalitet oppnås imidlertid
først og fremst gjennom det som gjøres av dem
som prosjekterer og utfører arbeid på f.eks. en
idrettshall. Tilsyn og muligheten for uavhengig kontroll vil være
av de mest effektive og etterspurte virkemidler fra det offentliges side
for å sikre best mulig etterlevelse og minst mulig omgåelse
av regelverket.
Bent Høie (H) [11:37:34]: Jeg takker for svaret. Jeg synes at det er
positivt at det i forbindelse med den nye plan- og bygningsloven
vurderes nye kontrollmuligheter med oppføring av nye bygg.
Imidlertid gjelder dette også i
stor grad bygg som ble oppført på 1970-tallet
under et annet regelverk enn det man har i dag, og som ikke
vil bli omfattet av dette eventuelt nye regelverket. Statens
byggtekniske etat sendte allerede i 2003 ut brev om dette til landets
kommuner, og bad om en ekstra oppfølging i forhold
til disse hallene. Men assisterende direktør i Statens
byggtekniske etat, Gustav Pillgram Larsen, sier til Teknisk
Ukeblad:
«Jeg
kan ikke si vi er trygge på at dette er fulgt opp.»
Føler statsråden seg trygg
på at de brevene som gjentatte ganger nå er blitt
sendt, blir fulgt opp på en skikkelig måte?
Statsråd Åslaug
Haga [11:38:37]: Det er viktig at vi holder blikket stivt festet
på hvem som sitter med ansvaret. Det er halleier. Jeg mener
det er viktig at vi ikke gjør noe som kan få halleierne
til å tro at de er blitt fratatt noe ansvar. Det vi må gjøre,
er kontinuerlig å holde trykket på dette oppe,
slik at halleierne er seg sitt ansvar bevisst. Det er riktig som
representanten sier, at når vi kommer til ny bygningsdel,
når vi formodentlig får en ny bygningskontroll
på plass, vil vi være i en litt annen situasjon.
Jeg understreker også at vi allerede nå i
forhold til eksisterende bygg kan bli strengere gjennom den nye
bygningsdelen av plan- og bygningsloven med tanke på kommunenes
ansvar for tilsyn. Det er noe av det vi sitter og jobber med nå:
hvordan vi skal stramme opp kommunenes tilsynsansvar.
Bent Høie (H) [11:39:52]: En del av disse hallene er som sagt ført
opp under et annet regelverk enn i dag. Vi ser også at
endringer i klimaet og været gjør at hallene utsettes
for andre typer belastninger i dag enn den gangen de ble
oppført.
Vil det være aktuelt å påby
riving eller forsterking av de eksisterende hallene hvis
man avdekker svakheter? Hvem skal eventuelt påkoste
den type endringer? Disse hallene eies jo i
dag i all hovedsak enten av kommuner eller av frivillige
lag og organisasjoner. Vil det bli igangsatt noen konkrete
tiltak for å avdekke om det i dag finnes den type
haller som ikke tilfredsstiller dagens regelverk?
Statsråd Åslaug
Haga [11:40:45]: Når vi titt og ofte understreker
halleiers ansvar, er jo det nettopp for at vi skal bidra
til at de sjekker at hallen til enhver tid er i forsvarlig stand.
Så kommuniserer vi også med kommuner og
i noen tilfeller også med fylkeskommuner,
som altså eier noen haller, og ber
dem følge opp på sin side. Så med det
systemet vi har for oppfølging, skal alle føle
seg trygge i norske haller. Jeg understreker igjen at
vi følger dette kontinuerlig opp, og at det i den nye bygningsdelen
av plan- og bygningsloven vil bli tatt grep som også vil
pålegge kommunene ytterligere ansvar ved oppfølging
av eksisterende bygg.