Tove Karoline Knutsen (A) [10:47:54]: I 2009 er det 150 år siden forfatteren Knut Hamsun ble født. Nobelprisvinneren Knut Hamsun er, ved siden av Ibsen, Munch og Grieg, en av våre internasjonalt mest kjente kunstnere. Det finnes en betydelig interesse for Hamsun på alle kontinenter, og det forskes og undervises i Knut Hamsuns liv og forfatterskap ved flere universiteter. Vi snakker med andre ord om en forfatter som stadig engasjerer, og som gjennom årene har vært gjenstand for forskning og avhandlinger og som hovedperson i biografier og filmer, i tillegg til å være lest, beundret og elsket over så å si hele verden.
Jeg har to hovedinnfallsvinkler i min interpellasjon i dag. For det første ønsker jeg å høre hvordan kulturministeren ser for seg at Kultur- og kirkedepartementets medvirkning til dette jubileet kan være, både i forhold til det som er gjort så langt, og med tanke på departementets rolle i det videre arbeidet. Så har jeg også tenkt at det må være riktig at Stortinget fra tid til annen bidrar i debatter som trekker opp noen overordnede perspektiver på store, nasjonale begivenheter, som det jo alltid er når vi skal feire våre aller fremste kunstnere.
150-årsdagen for Knut Hamsuns fødsel gir oss muligheten til å oppsummere og analysere en av de mest omfattende, langvarige og interessante litterære debatter vi har hatt her til lands. Knut Hamsun står nemlig i en særstilling blant våre kunstnere, fordi debatten om ham både dreier seg om hans forfatterskap og – i like stor grad – om hans person. Det er en debatt som bærer i seg den forvirring og smerte vi som folk – spesielt i åra etter krigen – opplevde: det at den geniale dikter, som hadde gitt oss noen av de vakreste og viktigste bøkene som er skrevet her til lands, kunne svikte så kapitalt som Hamsun gjorde da han stilte seg på tysk side under annen verdenskrig. Dette er en debatt som faktisk har vart i de over 60 åra som har gått siden krigen, og hvor forskere, forfattere og filmskapere har forsøkt å forstå og forklare disse to personlighetene som har levd side om side i ett og samme menneske. Robert Fergusons «Gåten Knut Hamsun», Thorkild Hansens apologetiske «Prosessen mot Hamsun», Jan Troells film om forfatteren og Ingar Sletten Kolloens store Hamsun-biografi er noen av de mange eksemplene på at Hamsun-kjennere har prøvd å finne sammenhenger i dette eksepsjonelle menneskets liv, uten at vi kan si at vi i dag har fyllestgjørende svar.
Det vi imidlertid har fått, er forståelsen av at det kanskje går noen veier fra møtet med den villfarne politiker Knut Hamsun inn til en djupere innsikt i hans forfatterskap. I det kapitlet av Hamsun-debatten som dukket opp i riksmedia for ca. 10 år siden, framholdt forfatteren Jan Kjærstad at det ikke nytter å leite etter en indre sammenheng i Hamsuns forfatterskap eller i hans person. Kjærstad mener å se at det radikale og nyskapende lever side om side med det reaksjonære – både i Hamsuns bøker og i hans liv. For å synliggjøre dette perspektivet viser Kjærstad til Knut Hamsuns egne uttalelser til psykiater Gabriel Langfeldt, som foretok den rettspsykiatriske undersøkelsen av Hamsun etter krigen. Da Langfeldt stilte forfatteren spørsmål om hans karakteregenskaper, svarte Hamsun med å angripe tradisjonell psykologi og vise til personene i bøkene sine:
«De er alle uten såkalt «karakter», de er splittet og oppstykket, ikke gode og ikke onde, men begge deler, nyanserte, skiftende i sinn og i sine handlinger. Og» – la han til – «slik er jeg utvilsomt selv.»
Ut fra denne korte og på ingen måte fullstendige gjennomgangen av sider ved 60 år med Hamsun-debatt kan man spørre: Er vi ikke ferdige med denne delen av debatten? Bør vi ikke legge Hamsuns holdning under krigen og hans åpenlyse støtte til okkupasjonsmakten bak oss og bare sørge for at den store forfatteren kan tre fram for nye generasjoner av begeistrede lesere? Jeg er ikke av den oppfatning. Når debatten om Knut Hamsun har engasjert så sterkt – langt utenfor akademia og de litterære kretsene – er det nettopp fordi den bredt anlagte tematikken angår oss som mennesker generelt. Dette har selvsagt å gjøre med vårt fremdeles store engasjement knyttet til forhold rundt annen verdenskrig, men like mye med forståelsen av at denne debatten har noen perspektiver over seg som er allmenngyldige, og som så absolutt peker framover. Den langvarige Hamsun-debatten vi har hatt her i landet, konfronterer oss med fundamentale spørsmål omkring forholdet mellom kunstneren og kunsten, mellom den skapende/utøvende kunstneren og kunstneren som aktør i et etisk og politisk rom. Jeg er overbevist om at enhver samtid før eller seinere heilt konkret vil komme i berøring med disse spørsmålene, så lenge det finnes kunst og kunstnere som kommuniserer med sine omgivelser.
Derfor håper jeg at vi under 150-årsjubileet for Knut Hamsuns fødsel i 2009 våger å spenne opp det brede lerretet og projisere skarpt heile bildet, med de mange tilnærmingsmåter vi har hatt og har til Knut Hamsun: til hans forfatterskap, hans handlinger og hans ideologiske ståsted. Jeg ser fram til at vi i Stortinget i dag kan gi vårt bidrag til en viktig kulturdebatt, en debatt hvor vi kan identifisere og løfte fram også de store og allmenngyldige perspektivene, dem vi trenger å ha med oss også i framtida. Og så ser jeg fram til at statsråden vil si noe om Kultur- og kirkedepartementets rolle i forbindelse med Hamsun-jubileet.
Statsråd Trond Giske [10:55:22]: Kultur- og kirkedepartementet ønsker at 150-årsjubileet for Knut Hamsuns fødsel markeres på en måte som reflekterer Hamsuns nasjonale og internasjonale anerkjennelse som dikter. Knut Hamsun har en viktig rolle i norsk kunstliv, og det er, som representanten påpeker, stor interesse for Hamsun, både blant folk flest, fagfolk og forskere. Å ta vare på denne interessen og påse at den litterære arven etter Hamsun forvaltes og formidles på best mulig måte, er en viktig nasjonal oppgave. Hamsuns skildringer bidrar til å gjøre ham universell og evig aktuell som forfatter.
Kultur- og kirkedepartementet har bedt Nasjonalbiblioteket om å ta ansvaret for å koordinere den offisielle jubileumsmarkeringen. Den økonomiske siden vil bli vurdert på vanlig måte i budsjettprosessen. Nasjonalbiblioteket er godt i gang med planleggingen og har avsatt ressurser til å ivareta sine oppgaver og prioriterer Hamsun i sitt utstillings- og arrangementsprogram.
Nasjonalbiblioteket har i samarbeid med Hamsun-kommunene Hamarøy, Grimstad og Lom etablert et prosjektforum for å planlegge, gjennomføre og koordinere markeringen av Hamsun. I prosjektforumet sitter i tillegg til Nasjonalbiblioteket og kommunene representanter for Hamsun-selskapet og forskningsmiljøene. Prosjektforumet vil både initiere egne prosjekter og basere sitt arbeid på å mobilisere, inspirere og informere eksisterende institusjoner og nettverk. Nasjonalbibliotekaren har bedt de respektive kommunene opprette lokale komiteer for å ta seg av lokale markeringer og gi innspill til de nasjonale.
En viktig oppgave for prosjektforumet er å legge grunnlaget for felles prosjekter og bidra til samarbeid der det er naturlig å ha felles prioriteringer. Forumet skal være en støttespiller for utvikling av tiltak som fagmiljøer og andre aktører mener det kan være behov for. Arbeidet skal rette seg mot definerte målgrupper nasjonalt og internasjonalt og særlig mot nye generasjoner.
Hovedoppmerksomheten i 150-årsjubileet for Knut Hamsuns fødsel skal være rettet mot hans litterære produksjoner og hans posisjon i norsk kulturhistorie som forfatter. Hamsun-jubileet i 2009 skal bidra til at den litterære arven etter Knut Hamsun blir tatt vare på, synliggjort og brukt aktivt. Markeringen skal ha som mål å inspirere for framtiden mer enn å være tilbakeskuende. Målsettingen med jubileumsåret er å utbre kunnskap om og engasjement rundt Hamsuns liv og forfatterskap i Norge og i utlandet. Det er spesielt viktig å gjøre Hamsun tilgjengelig for nye generasjoner og synliggjøre Hamsun som inspirator for andre forfattere og kunstnere.
Det legges opp til at mange ulike aktører skal bidra til og selv ta ansvar for at Hamsun-jubileet blir feiret. Å mobilisere eksisterende kulturorganisasjoner, institusjoner og nettverk til å organisere og gjennomføre Hamsun-prosjekter blir derfor en viktig oppgave for prosjektforumet.
Nordland fylkeskommune har vedtatt å ferdigstille det planlagte Hamsunsenteret på Hamarøy til 150-årsjubileet forutsatt at staten gir til sammen 32 mill. kr i tilskudd. Kultur- og kirkedepartementet har hittil bevilget 1 mill. kr. Jeg er klar over at det er en tilsagnsfullmakt som må på plass. Dette må imidlertid behandles på vanlig budsjettmessig måte, i forbindelse med de vanlige budsjettdokumentene Stortinget får seg forelagt fra Regjeringen. Jeg ser fram til en god markering av Hamsun-jubileet.
Tove Karoline Knutsen (A) [10:59:30]:Jeg vil takke statsråd Trond Giske for svaret, og jeg er spesielt glad for at han nevnte Hamsun-senteret på Hamarøy. Nå har jeg selvfølgelig forståelse for at statsråden ikke kan forskuttere budsjettprosesser, men hans omtale av muligheter for statlig medvirkning til en snarlig realisering av senteret er både positiv og – jeg vil også si – løfterik. Et Hamsun-senter som kan være ferdig i 2009, vil selvfølgelig ha veldig stor betydning for de mange jubileumsarrangementene som naturlig nok vil finne sted nettopp på Hamarøy.
Jeg er også tilfreds med at Nasjonalbiblioteket får en koordinerende rolle i jubileumsplanlegginga, og at det prosjektforumet som er oppretta, har representasjon fra de viktige Hamsun-kommunene, i tillegg til, selvfølgelig, også andre aktører. Jeg går ut fra at den innretninga man har valgt på prosjektforumet, betyr at de miljøene som sterkest har ivaretatt den store Hamsun-interessen og Hamsun-engasjementet – som Hamarøy, Grimstad og Lom – vil danne tyngdepunktet for Hamsun-jubileet. Vi har ikke spesielt rike tradisjoner her til lands for å tenke at de store nasjonale begivenhetene kan knyttes opp til miljøene utenfor hovedstaden, men denne gangen har man altså god grunn til å bryte med den nokså tradisjonelle måten vi vanligvis innretter oss på i slike sammenhenger. Da blir det selvfølgelig også viktig å se til at man økonomisk følger opp dette.
Jeg merka meg at statsråden brakte inn det internasjonale perspektivet. Og det er viktig. I den forbindelse ønsker jeg å peke på at Universitetet i Tromsø over år har arbeidet med å bygge et internasjonalt nettverk av Hamsun-forskere. Universitetet er det eneste i Norge som har en egen forskergruppe som jobber spesielt med Knut Hamsun. Disse står sentralt bl.a. i arbeidet med det internasjonale Hamsun-seminaret som arrangeres annethvert år på Hamarøy. Universitetet i Tromsø har også stått bak flere Hamsun-markeringer i større europeiske byer. Takka være denne innsatsen har det gjennom flere år vært avholdt Hamsun-dager internasjonalt – i Madrid, Paris, Brussel, København og Hamburg, for å nevne noen.
Jeg mener at det derfor er naturlig at spesielt Universitetet i Tromsø blir en viktig samarbeidspartner i planlegginga og gjennomføringa av jubileet, ikke minst med tanke på den internasjonale forankringa som Hamsun-markeringa i 2009 naturlig nok må ha.
Anders Anundsen hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Trond Giske [11:02:35]: Jeg slutter meg fullt ut til interpellantens ønske om at jubileet og feiringen har en internasjonal dimensjon ved seg. Det er stor interesse for Hamsuns litterære produksjon i utlandet. Han tilbrakte tid i utlandet. Det er klart at hans forbindelser til omverdenen er en del av hans litterære produksjon og må tas fram i lyset. Han er rett og slett en av de aller fremste forfatterne Norge noensinne har fostret, og en av dem som har nådd aller lengst ut med sin litterære produksjon.
Nå er det også selvsagt slik at Hamsuns liv og engasjement i andre sammenhenger gjør at Hamsun i historiens lys fortsatt er en kontroversiell person. Det lever fortsatt mennesker i Norge som har erindringer fra Hamsuns engasjement på en måte som de den dag i dag reagerer på. Det må man ta inn over seg og ta på alvor, også når Hamsuns litterære produksjon skal feires i forbindelse med hans fødsel. Men jeg er helt sikker på at de som organiserer og står ansvarlige for jubileumsmarkeringen, kommer til å håndtere det på en aldeles utmerket måte.
Jeg håper at jubileumsmarkeringen ikke bare ser bakover, men også ser framover, skaper leselyst og leseinteresse hos nye generasjoner, gjør at man gjenoppdager kvaliteter i Hamsuns litterære verk, og gjør at nye generasjoner også ser de fantastiske skildringene og fortellingene som Hamsun gir oss. Alt dette kan også bidra til å styrke den generelle kulturpolitikken og til å komme inn i en generell ambisjon om å få Norge til å være et lesende folk også i framtida. Slik sett bidrar jubileet ikke bare til å sette oppmerksomheten om Hamsun i høysetet, men også til den generelle litterære interessen og kunnskapen i Norge.
Freddy de Ruiter (A) [11:04:50]: l50-årsmarkeringen av Hamsuns fødsel er en fin mulighet til å markere en kunstner som har satt spor etter seg både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig for Norge som nasjon å benytte de anledningene en har til å promotere våre markante kulturpersonligheter.
Det er ingen tvil om at Hamsun var og er en ruvende forfatter, ikke bare i nasjonal sammenheng, men også internasjonalt. Derfor er det fint at vi får anledning her i Stortinget til å diskutere hvordan vi på best mulig måte kan få markert det.
Et jubileum gir nye muligheter til å øke interessen for Hamsuns litteratur og ikke minst for Hamsun som person. Jeg vil også gjerne benytte anledningen til å understreke tydelig at jubileet ikke må ha som hensikt å skyve noe under teppet. Hamsuns politiske preferanser er en del av personen, som må tydelig fram når 150-årsjubileet skal markeres. Det må gis rom for og muligheter til kritisk refleksjon omkring nettopp de politiske preferansene.
Jeg vil understreke viktigheten av at det meste av aktivitetene og ressursene i forbindelse med markeringen blir knyttet opp til Grimstad, Lom og Hamarøy. Sentrale arrangementer bør også legges til de stedene. Der er jeg helt på linje med representanten Knutsen, som spør hvorfor det skal være slik at sentrale arrangementer alltid må legges til Oslo. De kan akkurat like godt legges til Grimstad, Lom eller Hamarøy.
Begrunnelsen for det er jo at ved å bruke de stedene får en en naturlig nærhet til Hamsuns liv, og ikke minst at de stedene hver for seg og også gjennom sitt Hamsun-nettverk har bygd opp betydelig kompetanse. Dessuten vil en tydelig prioritering og satsing på de stedene i forbindelse med jubileet gi økt motivasjon og mulighet for videreutvikling av det arbeidet som gjøres i dag.
Jeg vil benytte anledningen til å skryte av det samarbeidet som er etablert mellom Grimstad, Lom og Hamarøy. Det gir rom for en helhetlig satsing på Hamsun, men også muligheter til spesialisering, f.eks. med utgangspunkt i når Hamsun bodde på de ulike stedene. Jeg er overbevist om at det samarbeidet vil medvirke til økt kompetanse og aktivitet, og jeg forventer at Grimstad, Lom og Hamarøy gjennom nettverket vil bli en avgjørende premissleverandør når 150-årsmarkeringen av Hamsuns fødsel skal planlegges og prioriteringer skal gjøres.
Som austegd kan jeg heller ikke unnlate å si litt om Grimstad og Hamsun-satsingen. Grimstad er i den unike posisjon at både Ibsen og Hamsun har holdt til i byen. Så selv om byen er liten, er Grimstad ruvende i litteraturhistorien. Jubileet er en fin mulighet til å videreutvikle Grimstad som dikternes by. Jeg håper derfor på enda mer statlig drahjelp, og da særlig til å realisere et Ibsen–Hamsun-senter i Grimstad. Ved å realisere et sånt senter vil en også kunne flytte dagens bibliotek. Det unike med dette biblioteket er at det var der rettssaken mot Hamsun ble avholdt. Dette skal gjøres om til et Hamsun-museum.
Jeg tror at en videreutvikling av Grimstad som dikternes by vil være en berikelse ikke bare lokalt. Det vil også være fornuftig sett gjennom nasjonale og internasjonale briller. Det er et stort engasjement for dette lokalt, regionalt og nasjonalt, med et spekter av aktiviteter og satsinger hvert år. Men vi er utålmodige, vi vil videre.
Karin S. Woldseth (FrP) [11:09:41]: Det er utenfor enhver diskusjon at Knut Hamsun er en av våre store forfattere. Og det er for så vidt heller ingen diskusjon om at det i 2009 er 150 år siden Knut Hamsun ble født. Det som kanskje er mer spesielt, er at det er et stortingsmedlem fra et av regjeringspartiene som stiller denne interpellasjonen om et tema som man uten videre kunne snakket direkte med sin statsråd om.
Det er viktig å ta vare på kulturarven, som Knut Hamsun definitivt er en del av. Men når vi i budsjettet for 2007 ser på kapittel 320 post 73, ser vi at staten altså har bevilget 32 mill. kr til et Hamsun-senter på Hamarøy under forutsetning av at fylke og kommune er inne med tilsvarende, og at hele Hamsun-senteret har et totalbudsjett på 80 mill. kr – bare på Hamarøy. Alt trenger ikke å være i offentlig regi. Visst skal vi markere Hamsuns fødsel, og om noen tiår skal vi også markere Hamsuns død.
Hamsun er en svært kjær forfatter for meg, helt fra jeg allerede sent på 1960-tallet leste Victoria, og Geisler i Markens grøde lærte meg å tenke litt gjennom hvilke forhold som er viktige i livet.
Vi er, som sagt, alle enige i at Hamsuns fødsel er verd en markering. Men hvorfor trenger nødvendigvis staten å gå inn med ytterligere midler? Da vedtaket om Hamsun-senteret ble gjort i sin tid, ble det argumentert med at det snart var et jubileum, og at man ønsket at senteret stod ferdig til det. Forhåpentligvis gjør det det hvis man greier å få på plass de siste 20 mill. kr som manglet da Stortinget behandlet budsjettet for 2007. For å feire Hamsun må man nok også tørre å se andre veier etter finansiering. Hva med forlagene? Hva med filmprodusentene? Hva med alle de andre som har tjent penger på Hamsuns fantastiske og utrolige liv? Disse burde jo gi litt tilbake til en forfatter som de har tjent store penger på. I tillegg finnes det uttallige offentlige prosjektmidler som sikkert kan brukes til et slikt jubileum, uten at Regjeringen bevilger ytterligere millioner.
Det er store ambisjoner for dette jubileet, ser jeg. Det ønskes markert både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Da skjønner vi at man trenger mye ressurser. Men jeg tror kanskje at før noen som helst går inn og bevilger noen millioner til dette Hamsun-prosjektet og jubileet, før vi går inn på det ambisjonsnivået som det legges opp til her, at det ville være en fordel om vi først fikk prislappen – den endelige, altså – på Ibsen-året. Jeg tror nok at prislappen på Ibsen-året totalt sett blir langt større enn det som først var forutsatt.
Knut Hamsun skal feires i 2009 – akkurat som Grieg, Hauge og Tveit skal feires i 2008. Visst skal Hamsun feires. Ingen tvil om det. Jeg håper det blir feiring i Lom. Jeg håper det blir feiring på Hamarøy. Jeg håper det blir feiring i Grimstad. Og jeg håper det blir med hjelp fra gode finansieringskilder, utenfor staten.
Olemic Thommessen (H) [11:14:07]: La meg først få takke interpellanten for at denne saken bringes frem. Jeg er enig med representanten Woldseth i at representanten sikkert har hatt god anledning til å diskutere dette med statsråden, og jeg antar at hun virkelig har gjort det, slik at statsråden kan levere et brukbart svar når han kommer hit.
Jeg synes det er flott at dette bringes opp. Det er i og for seg i betimelig tid i forhold til fremdrift. Vi vet også at representanten Knutsen på så mange områder har et nært forhold til Hamsun, ikke minst gjennom hennes egne kunstneriske uttrykk, som jeg gjerne krediterer også herifra.
Jeg slutter meg til alt det som er sagt om Hamsuns sentrale stilling i norsk litteratur og norsk kulturhistorie. Jeg behøver ikke bruke mer tid på det.
Jeg mener nok, til forskjell fra representanten Woldseth, at det er en selvfølge at staten har et ansvar i forhold til forvaltningen av forfatterskapet til en av våre tre nobelprisvinnere i litteratur. Det er ikke bare slik at vi kan overlate den til et forlag med forlagets egne – i denne sammenheng tror jeg det må bli – små, begrensede ressurser. Selv om Gyldendal er et ganske stort foretagende, er det åpenbart at her må vi ta et ansvar, og her har vi både en mulighet og en forpliktelse i forhold til å forvalte en kulturarv, som ikke bare er vår egen, men som også er en del av verdens kulturarv.
Jeg merker meg at Nasjonalbiblioteket er pekt ut, og synes i og for seg at det er en grei løsning. Men det fordrer jo at man bygger reelt sett ganske brede nettverk, og der er jeg nok enig med representanten Woldseth: La oss nå ikke glemme forleggeren og de andre private aktørene som er inne i dette bildet. Jeg merket meg at av alle dem som statsråden ikke nevnte, var forleggeren og Utenriksdepartementet. Disse to ble faktisk ikke nevnt. Etter hva jeg har hørt av innleggene siden, regner jeg med at Utenriksdepartementet er en ren forglemmelse, og jeg håper at når statsråden snakker om nettverkene, gjelder det selvfølgelig også forleggeren. Jeg tror en erfaring vi har fra mange litterære markeringer, er at uten et aktivt bidrag fra forlagets side, blir det ikke noen sus over dette.
Jeg synes det er spennende med det internasjonale perspektivet, og det er en selvfølge at vi skal bruke den ekspertise vi har her til lands på det. Men jeg vil nok si at vi bør også bruke noe av den ekspertisen som finnes i andre land. Hamsun er jo blitt sett på så mye med norske øyne. Jeg tror vi ved en slik anledning vil ha stor glede av at vi også får se Hamsun med andre lands øyne. Slik sett kunne det tenkes at nettverket i Tromsø har mulighet til å effektuere det.
Så vil jeg også avlegge Grimstad en visitt. Grimstad har gjort en kjempejobb i forhold til å legge til rette for sin Hamsun/Ibsen-markering – eller sitt Ibsen-program, vil jeg nesten kalle det – og har et veldig spennende konsept ved sitt senter. Det er jo et område hvor også staten vil måtte gi bidrag på den bygningsmessige siden – kanskje også på drift, det får vi se etter hvert – men iallfall på den bygningsmessige siden. Det støtter vi gjerne.
Når det gjelder Hamarøy, har Høyre lagt inn midler i sitt forslag til statsbudsjett, og det får man tolke som en positiv hilsen fra vår side hva den sak angår. I Lom er vel Hamsun-stugu – som ikke er stort større enn presidentens pult her på Stortinget – kanskje ikke noe stort byggverk, men la oss heller ikke av den årsak glemme det som var Hamsuns utgangspunkt i Lom.
Jeg synes det er en flott tanke at hele landet bringes inn gjennom disse forskjellige stedene som har vært en del av Hamsuns liv. Jeg håper at vi får bruke erfaringene fra Ibsen-året, ikke minst i forhold til den internasjonale delen av dette, og så ser jeg også frem til at vi ved senere korsveier – kanskje den første bør bli statsbudsjettet til høsten – får en mulighet til å stake ut en kurs og bidra der hvor vi ser at de gode ideene ligger. For til syvende og sist er det det det handler om, om hvilke miljøer som kommer opp med gode, byggende ideer, som faktisk involverer dem som gløder for dette forfatterskapet. Derigjennom ivaretar vi også vår nasjonale interesse og vårt nasjonale ansvar best.
May Hansen (SV) [11:19:38]: Knut Hamsun ble født som Knud Pedersen i Vågå i Gudbrandsdalen 4. august 1859. Tre år etter flyttet familien til Hamarøy i Nordland. Hamarøy ble Hamsuns barndomsrike. Her vokste han opp, og her følte han seg hjemme. Hamsun forlot Nordland som 20-åring, men vendte tilbake til Hamarøy som etablert forfatter og bodde en tid på gården Skogheim, sammen med sin kone Marie og barna. Landskapet og miljøet i Nordland ble kilden til en lang rekke fortellinger.
Hans litterære gjennombrudd kom i 1890, med Sult – en bok som mange regner som en av de viktigste bøkene i norsk og europeisk litteraturhistorie. Og i 1920 fikk Hamsun nobelprisen i litteratur for Markens Grøde, en skapelsesmyte og en sivilisasjonskritikk som da den kom, ble lest som et fredens evangelium.
Hamsuns sympati med okkupasjonsmakten under krigen har gjort at Hamsun lenge har vært et nasjonalt og kulturelt traume. Hamsuns aktualitet ligger derfor ikke bare i hans storhet som kunstner, men også i det han tilbyr offentligheten av en vedvarende debatt om forholdet mellom fiksjon og samfunn, om kunstens og kunstnernes rolle.
Hamsun leses i dag som en av de mesterligste forfatterne fra slutten av 1800-tallet. Hans vare kjærlighetsskildringer, hans vitalitet og ironi, satiriske sivilisasjonskritikk, humoristiske folkelivsskildringer og ordkunst har skaffet ham lesere verden over.
SV har jobbet lenge med og er kjempeglad for at Hamsun-senteret nå blir en realitet, og at Nordland fylkesting har vedtatt å starte byggearbeidene med Hamsun-senteret med sikte på ferdigstillelse til det viktige 150-årsjubileet for Knut Hamsuns fødsel i 2009. SV er også meget glad for at et slikt viktig senter legges til Nordland, som er helt i tråd med Regjeringens kultursatsing over hele landet, og et fokus på kultursatsingen i nord spesielt.
Knut Hamsun er en av våre største litterære kunstnere, som fortjener å få et eget senter. Hamsun-senteret på Hamarøy har stått på Kultur- og kirkedepartementets liste over viktige, nasjonale kulturbygg, og Stortinget har ved flere anledninger påpekt viktigheten av at finansieringen faller på plass mellom stat, fylke og kommune, slik at planene og framdriften kan opprettholdes. SV er svært glad for at statsråden gir så positive signaler her i dag.
SV mener i motsetning til Fremskrittspartiet at det er av avgjørende betydning at offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde og videreutvikle kunst- og kulturinstitusjoner for å sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv. I utviklingen av det norske samfunnet må kulturpolitikken få større oppmerksomhet og integreres i en helhetlig samfunnsplanlegging for å imøtekomme den stadig sterkere veksten av etterspørsel etter kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet.
Hamsun-senteret på Hamarøy vil representere og tilfredsstille disse behovene og bli en viktig møteplass der publikum kan ha opplevelser og tilegne seg kunnskap og forståelse for sammenhenger i tilværelsen lokalt, nasjonalt og ikke minst internasjonalt.
SV ser fram til markeringen av 150-årsjubileet for en av våre internasjonalt mest kjente kunstnere. Vi vil at det skal bli en mangfoldig og vellykket feiring, som også interpellanten har vært inne på. Vi ønsker at hele landet skal tas i bruk, og vi gleder oss!
Erling Sande (Sp) [11:24:05]: Når store kunstnarar jubilerer, feirar vi dei. Vi markerer dei fordi vi er stolte over både å ha hatt, men òg å ha personar med kunstnarlege evner mellom oss, personar som blir lagde merke til, ikkje berre her heime, men òg i utlandet. Vi gjer det for å gje status til kunstnarane og for at unge personar med kunstnarlege evner skal kunne få merksemd og ros dersom dei vel å bruke evnene sine. Med det håpar vi å leggje til rette for fleire kunstnarlege uttrykk av høg kvalitet òg i framtida.
Knut Hamsun er ein av våre mest anerkjende kunstnarar. Samtidig var han, som mange andre kunstnarar, ein omstridd person. Men Knut Hamsun var ikkje berre omstridd i si samtid, han har òg vore omstridd i ettertid. Få vil stille spørsmål ved om Hamsun er ein stor kunstnar, nokre vil kanskje kunne stille spørsmål om det er riktig å gjere stor ære på ein så omstridd person sett i lys av dei haldningane han hadde, og dei politiske synspunkt han målbar. Så er det heller ikkje haldningane vi markerer. Det er Hamsun som forfattar og dei kunstverka han har bidrege med, som vi markerer.
Hamsun sitt forfattarskap blir rekna som eit av dei mest betydelege forfattarskap i norsk kulturarv. Hamsun sine verk blir møtte med betydeleg interesse og eit stort publikum internasjonalt. Det er naturleg og riktig at Hamsun blir markert.
Det er Nasjonalbiblioteket som har fått i oppgåve å stå for markeringa i samarbeid med aktuelle kommunar, kulturinstitusjonar og andre aktørar.
Hamsun budde gjennom livet fleire stader i landet. Det å seie at Hamsun på denne måten etterlevde slagordet om å «ta heile landet i bruk» vil kanskje vere å trekkje det for langt, men det har ført til at fleire stader i landet kjenner eit særskilt eigarskap til Hamsun. Vi i Senterpartiet ventar at det blir gjenspegla i den markeringa som skal haldast.
Det er positivt at dei tre Hamsun-kommunane har inngått eit samarbeid, og at ein difor har sikra lokalt ankerfeste hjå desse kommunane.
Senterpartiet synest vidare det er positivt at Kulturdepartementet har fokus på jubileet og det viktige arbeidet som skjer på Hamarøy i Nordland i forhold til det planlagde Hamsun-senteret.
Trine Skei Grande (V) [11:26:53]: Først vil jeg takke representanten Tove Karoline Knutsen for å løfte dette temaet, som er veldig viktig. Det er sagt mye bra, og mange gode minibiografier av Hamsun har blitt framført i denne debatten. Jeg kan slutte meg til alle de gode ordene. Når litteraturdagene på Lillehammer nå skal lage en liste over de beste bøkene, så er det interessant at det vel er Hamsun som er den som gjentas oftest på de fleste forslagene til en slik liste. Kanskje er det det som er det store fortrinnet til Hamsun, at det er så mange som eier ham. Det er mange som føler en del av litteratauren hans som en del av sin egen oppvåkning. Også geografisk eies han av så mange, både i Grimstad, på Hamarøy og i Lom – ja, vi i Oslo syns også faktisk at vi eier Hamsun litt, siden han har skrevet en bok fra denne byen som er med på å prege hvordan synet på byen er.
Hvis man har vært i Stratford-upon-Avon, eller vært på Isla Negra til Pablo Neruda, eller hvor man har vært på alle de stedene som har prøvd å utvikle sted knyttet til forfattere, så skjønner man hvor utrolig stort potensial det ligger i å ha en sånn motor. Det er også veldig spennende i forhold til å bruke kultur som motor i utviklingen av et distrikt. Jeg blir kjempeimponert av både Grimstad og Hamarøy, som er de to jeg kjenner best til planene til. Jeg syns både Hamsun-senteret på Hamarøy og dikterbyen Grimstad har fantastiske planer for å bruke kultur som motor i distriktsutvikling. Jeg er forundret over at man i Fremskrittspartiet ikke ser den muligheten at næringsutvikling og utvikling av et distrikt kan settes i gang ved å bruke kunstnere som motor på den måten. Selvfølgelig er det masse private aktører som kan dras med i det, men selve poenget med å bruke en kunstner som motor, er jo at man får muligheten til å utvikle det som ligger rundt av næringsinteresser.
Så er Hamsun et sammensatt menneske. Det at historien hans er ganske nær oss i tid, gjør at vi også tenker mye på de tingene vi ikke liker så godt ved ham. Det er faktisk sånn at de aller fleste kunstnere har en sammensatt personlighet. Det gjør dem ikke til dårligere kunstnere, men det gjør dem til mer interessante mennesker å se på i et historisk perspektiv, så også med Hamsun. Jeg syns det er viktig at alle deler av ham er med, for å skjønne og tolke det han stod for også som kunstner. Da syns jeg også det er litt rart å kople de ulike delene av Hamsun-mennesket fra hverandre og si at det er bare kunstneren vi skal se på, når vi vet at det er det hele mennesket som faktisk står bak skapelsen av kunsten. Jeg tror at i framtida vil opplevelser bli satt mer og mer i sentrum for det folk ønsker å ha med seg videre i livet. Det er begrenset hvor mye mat vi får inn i kjøleskapet, det er begrenset hvor mange sofaer vi får inn i stua, men det er ubegrenset hvor mange opplevelser vi kan ha. Derfor tror jeg at det å bruke kunst og kultur som en viktig drivkraft for å utvikle både små og store steder, er en veldig spennende tankegang.
For å trekke fram en annen kunstner som ligger mitt hjerte nær, nemlig Olav Duun: Det er også viktig at man når det gjelder «dyrkelsen» – som noen av oss blir slått av når vi besøker Stratford-upon-Avon, hvor man nærmest får vite hvor Shakespeare gjorde sine mest private ting, hvis man er villig til å betale en guide for å få det fortalt – lar kunsten stå så mye i sentrum at man ikke blir mer opptatt av prosessene rundt.
For oss Duun-elskere fins det en fast historie fra Namdalen. Den er om Duun-selskapet som kom opp til Namdalen fra Oslo og lette etter Svarthammaren, som jo er en vesentlig geografisk enhet i Duuns diktning. Da de ikke fant den, ble de litt skuffet, hvorpå broren til Olav Duun sa: Jeg tror at han Olav var såpass til dikter at han klarte å finne på en svarthammar.
Det er viktig at man i kommersialiseringen av en kunstner – det å bruke ham i distriktsutvikling og i utvikling geografisk – ikke glemmer kunsten og sjølve drivkraften som får en forfatter til å skrive.
Torny Pedersen (A) [11:31:50]:Takk til interpellanten Knutsen for at hun tar opp temaet «Hamsun» til diskusjon på et så tidlig tidspunkt før 150-årsjubileumet for Knut Hamsun i 2009.
«Hamsun» er ikke noe nytt tema i Stortinget. Jeg har i forbindelse med alle budsjettene siden 2001 vært med på å skrive om verdien av Hamsuns forfatterskap og om et senter på Hamarøy i Nordland til minne om forfatteren.
Hamsun, eller Pedersen, som han hette da han som treåring kom til Nordland, tok senere navnet Hamsun, etter hjemstedet på Hamarøy. Familien møtte det vi kaller «bygdedyret» da de kom til Hamarøy. Dølene var innflyttere, hadde en annen bakgrunn og snakket og kledde seg annerledes. Familien hadde kjøpt land på Hamarøy, men Hamsun forble en fattig bondegutt i hele sin oppvekst. Han søkte ensomheten i skog og mark og drømte og fantaserte seg bort fra livet han levde.
I hele sitt liv var Hamsun en urolig sjel. Mange av hans bøker er skrevet på hoteller, på pensjonater og på avsidesliggende gårder, men inntrykkene fra oppveksten i Nordland glemte han aldri. De gav ham råstoff til et helt livs diktning. Stedet, naturen og omgivelsene gjorde at han senere i livet stadig vendte tilbake til Hamarøy fra sitt hjem i Grimstad.
«Hamsuns rike», som det heter på folkemunne, er både fruktbart, frodig og fjellrikt. Her har menneskene funnet livberging i naturens overskudd siden steinalderen, og det finnes spor etter hamsunske handelsmenn langs hele leia.
I Norge er vi flinke til å markere store begivenheter og store norske kulturpersonligheter som har et navn langt utover landegrensene. Hamsun føyer seg naturlig inn i rekken. At 2009 vil gå inn i historien som Hamsun-året, er naturlig, og det er også naturlig at mange aktiviteter vil foregå i Lom, i Grimstad og på Hamarøy.
I «Hamsuns rike» på Hamarøy har de hvert annet år siden 1982 feiret Hamsun med en festival. Da kommer det tusenvis av tilreisende for å fordype seg i forfatterens og nobelprisvinnerens diktning, og ikke minst i hans oppvekstmiljø og i naturen.
Alle vet at Hamsun sympatiserte med nazistene under annen verdenskrig. Men Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen mener at Kongen har tilgitt Knut Hamsun hans landssvik, ved at Kongen siterte fra Hamsuns siste bok «Paa gjengrodde stier» under middagen for regjeringen og Stortinget i 2003.
Knut Hamsuns liv og levnet er stadig i rampelyset. Noen mener han burde få en gate i Oslo oppkalt etter seg, og noen mener det er viktig å få utarbeidet en psykoanalyse av forfatteren. Begge disse forslagene synes jeg er unødvendige.
Det som nå er nødvendig, er å få bygd et godt prosjektert Hamsun-senter på Hamarøy, tegnet av den amerikanske arkitekten Steven Holl. Bygningen vil være en Hamsun-skikkelse, konkretisert i arkitektonisk forstand. Den vil bli preget av underlige og overraskende rom, der perspektiv og lys vil danne en inspirerende ramme for utstillingen. Det vil bli et meget spektakulært bygg.
I tråd med Knut Hamsuns diktning skal utstillingen overraske, bryte med folks forventninger og utfordre gitte forestillinger. Utstillingen skal utvikles i samarbeid med litteraturforskere, historikere og interaksjonsteknologer og bli tilrettelagt på flere språk. Barn og unge skal få sin del, ikke minst gjennom Den kulturelle skolesekken, som stimulerer til leselyst og fortellerfantasier. Hamsun-senteret skal bli et nytt nasjonalt og internasjonalt reiselivsmål. Kommunen, fylkeskommunen og næringslivet har bidratt med sitt. Nå gjenstår bare bevilgningene fra staten.
Folk på Hamarøy og i fylkeskommunen legger nå strategier for 2009. Jeg vet at statsråden er opptatt av både Hamsuns diktning og et formidlingssenter på Hamarøy. De statlige midlene må komme snart, slik at senteret vil stå ferdig til jubileet i 2009. Det vil da være et av de største og mest vellykkede bidragene til jubileet fra en arbeiderpartistatsråd i Kultur- og kirkedepartementet. Takk til statsråden for de positive ordene som kom innledningsvis!
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:37:25]:Først vil jeg rette en takk til interpellanten som har tatt opp dette temaet, og som stiller spørsmålet: Hva kan Kultur- og kirkedepartementet bidra med i forbindelse med 150-årsjubileet for Knut Hamsun?
Jeg er glad for at statsråden så klart skisserte rammen rundt den begivenheten som skal finne sted i 2009, at vi får en internasjonal dimensjon, og at vi får markert kanskje en av våre mest profilerte forfattere i nyere tid.
Jeg vil fokusere på det som har skjedd i arbeidet med å få realisert et Hamsun-senter i Hamarøy. Dette er en sak som man lokalt og fylkeskommunalt har jobbet med i snart 15 år. Kommunen har fått på plass sin økonomiske del, fylkeskommunen har gjort det samme. I budsjettet var det lagt inn en sponsorinntekt som var litt vanskelig å få på plass, fordi sponsoren ville at det statlige bidraget skulle være klart og tydelig med for at de skulle bidra. Det har man nå løst på den måten at fylkeskommunen har garantert for en full sponsorpott. Da blir det spennende å se hva statsråden vil gjøre i tiden som kommer.
I likhet med foregående taler vil jeg gjøre oppmerksom på at den kjente amerikanske arkitekten Steven Holl nå har tegnet et komplett Hamsun-senter. Det byggverket blir et godt symbol på forfatteren og hans livsverk, i et område der forfatteren og hans bøker har blitt sterkt preget av det folket og den naturen han har møtt. Nettopp derfor er det så viktig å få et Hamsun-senter i dette området.
Rammen rundt Hamsun-senteret er den beste, og sponsorbidragene er nå formelt sett på plass gjennom den fylkeskommunale garantien. Derfor håper jeg at vi kan få den siste biten på plass – en endelig avklaring fra departementet om at det statlige bidraget på 32 mill. kr er klart, og at bygging kan starte. Vi har veldig knapp tid for å realisere et slikt bygg innenfor den tidsrammen som står igjen.
Tove Karoline Knutsen (A) [11:41:03]:Først en liten oppklaring i forbindelse med kommentarer fra representantene Olemic Thommessen og Karin S. Woldseth. Det er altså ikke noe særsyn at representanter fra regjeringspartiene bringer saker inn for egne statsråder i interpellasjons form. Det dreier seg ikke om at vi ikke er på talefot med statsrådene, eller at vi ikke kan ta opp saker i enerom eller i fraksjonsmøter. Det er fordi vi ønsker å bringe saker inn i Stortingets plenum for en breiere debatt. Jeg er glad for den debatten vi har hatt i dag. Jeg vil takke statsråd Trond Giske og de representantene som har deltatt, og som har bidratt til en god og konstruktiv debatt om Knut Hamsun-jubileet i 2009.
Debatten om Hamsun, hans betydning som kunstner, nasjonalt og internasjonalt, går sammen med debatten om hans åpenlyse holdning under krigen, og hans ideologiske ståsted både menneskelig og kunstnerisk. Det er på mange måter en vanskelig debatt, men den er ikke desto mindre viktig.
Det at vi tar hele denne kompliserte debatten i forbindelse med jubileet i 2009, betyr ikke at vi gjør kunstneren Hamsun mindre – tvert imot. Vi får en breiere innfallsvinkel til Hamsuns forfatterskap, og dermed mulighet for en dypere forståelse for hans storhet som kunstner. I tillegg gir det oss en mulighet til å løfte fram noen overordna perspektiver i forståelsen av forholdet mellom kunsten, kunstneren og samfunnet. Det er et perspektiv som i høyeste grad er framtidsretta.
Så er det også viktig, som statsråden sa, at jubileet får en internasjonal forankring, og at vi tar i bruk det internasjonale nettverket som allerede er etablert her til lands, ikke minst gjennom det arbeidet som gjøres ved Universitetet i Tromsø.
Det er å håpe at debatten om den innretninga som skal være på jubileet i 2009, og som skal markere Knut Hamsuns fødsel, etter hvert kan gå i mange av offentlighetens rom. Så blir det sjølsagt viktig for oss i Stortinget å ha en god dialog med Kultur- og kirkedepartementet om hvilke økonomiske rammer dette jubileet skal ha, og hvor mye staten skal bidra med. Det er helt klart at staten må ha et overordna ansvar for et slikt jubileum som dette, sjøl om det selvfølgelig både er naturlig og tenkelig at man i tillegg henter finansiering fra flere kilder som et supplement.
Statsråd Trond Giske [11:43:58]:Jeg har lyst til å takke interpellanten for å ha gitt både meg og Stortinget en mulighet til å belyse Hamsun-jubileet ved å få en bred debatt i Stortinget. På den måten er man faktisk med på å gjøre jubileet større og viktigere. Jeg synes det er positivt at vi får en slik debatt, som jo også synliggjør et engasjement i mange partier i forhold til Hamsuns arbeid og betydningen av det, og hvordan vi kan bidra til å skape ny informasjon og ny kunnskap og formidle den til nye generasjoner og interesserte.
Det har kommet mange gode ideer, forslag og synspunkter i denne interpellasjonsdebatten, som vi selvsagt vil ta med oss videre i arbeidet med å forberede jubileet. Jeg har lyst til å understreke at i våre kontakter med Nasjonalbiblioteket har vi sagt at det er fire likeverdige jubileumssteder som ligger til grunn. Det er ikke slik at de store arrangementene skal forbeholdes hovedstaden, og så skal de små legges til distriktene. Tvert imot kan det, som representanten de Ruiter sa, være fullt mulig å legge store arrangementer også til små steder.
Jeg håper at det engasjementet som er vist i debatten i dag, også vil manifestere seg når vi får budsjettplass til et Hamsun-senter, når vi skal legge opp et jubileumsprogram, når Stortinget blir invitert til deltakelse i ulike store og små arrangementer, slik at vi som regjering og storting bidrar til å gi Hamsun-jubileet den nasjonale dimensjonen som et slikt jubileum bør ha.
Presidenten: Sak nr. 3 er dermed ferdigbehandlet.