Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden, og at det ikke blir gitt anledning til replikker.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Espen Johnsen (A) [10:05:38]:(ordførar for saka): I førre stortingsperiode vart NRK pålagd å leggje om sine rekneskapsrutinar slik at periodane for innbetaling av lisensen skulle følgje kalenderåret. Grunnen var at NRK vart pålagd moms. Stortinget følgde opp dette i budsjettbehandlinga før jul i fjor. Då sa eit fleirtal i Stortinget at etter omlegginga skulle lisensinnkrevjinga følgje kalenderåret, mens lisensbetalarane skulle betale like mykje som før, på same tid som før og få sjå like mykje fjernsyn som før. Lisensbetalarane skulle med andre ord ikkje merke nokon forskjell sjølv om rekneskapsføringa i NRK vart endra.

Nokon, bl.a. forslagsstillarane, meinte dette skapte så mykje uvisse at dei i det forslaget som vi no behandlar, vil be Regjeringa fremje forslag for Stortinget om lisensinnbetalinga til NRK. Dei premissane som forslagsstillarane legg til grunn, nemleg at lisensbetalarane ikkje skal påførast auka kostnader eller få svekt sine rettar, at ein skal følgje gode rekneskapsskikk og halde seg til lover og reglar, og at lisensen skal vere i tråd med dei beløpa og med den varigheita Stortinget vedtek, trur eg alle her er heilt einige i. Derfor er det òg litt vanskeleg å forstå kva som eigentleg er essensen i forslaget.

Som det går fram av innstillinga, meiner fleirtalet at det ikkje er nødvendig å påleggje Regjeringa å kome tilbake med ei sak innan i morgon, når revidert nasjonalbudsjett blir lagt fram. Vi har gjeve Regjeringa eit klart og tydeleg oppdrag. Det har Regjeringa utgreidd, vurdert og sendt på høyring. Viss Regjeringa etter ein slik prosess meiner det er betre å gjere det på ein annan måte, er det sjølvsagt at saka blir lagd fram for Stortinget. Stortinget treng ikkje be Regjeringa om det. Derfor har altså fleirtalet i komiteen gått inn for at forslaget blir avvist.

Før helga såg vi at ei slik sak nettopp vil kome frå Regjeringa. Kulturministeren har gjort den jobben som han vart pålagd av Stortinget. Han har trekt konklusjonane og vil fremje ei sak for Stortinget som tek vare på dei føresetnadene vi la til grunn, i all hovudsak, med unntak av at vi framover må betale lisensen innan 31. januar og 31. juli, og at det for 2007 blir ein rabatt i lisensen på 346 kr. Det trur eg alle her kan leve godt med. Ein sikrar NRKs økonomi og likviditet, og ein sikrar at tv-sjåarane får sjå like mykje fjernsyn som før og til same pris.

Eg vil likevel hevde at alle dei prinsippa som stortingsfleirtalet før jul la til grunn, er rette, og at dei kan gjennomførast i tråd med lover og reglar, og at dei ikkje ville hatt noka betydning for lisensbetalarane.

Dei som i eit halvt års tid har hevda noko anna, har teke feil. Det har vore mange krigsoverskrifter som sikkert har verka forvirrande på mange, men som det altså ikkje har vore og ikkje er hald i.

Når Regjeringa no foreslår det ho gjer, er det derfor ikkje med bakgrunn i at nokon skulle betalt dobbel pris eller at prisane skulle bli høgare, eller at ein ville bryte lover og reglar. Det er rett og slett fordi ein har kome fram til at det best sikrar NRKs økonomi på ein føreseieleg og god måte framover, og at det tek vare på lisensbetalarane sine rettar og forventningar. For Arbeidarpartiet sin del har det ikkje gått større prestisje i ei reknskapsteknisk endring enn at vi skal kunne leve godt med det.

Eg trur forslaget frå Regjeringa i all hovudsak vil få støtte frå det solide fleirtalet som er i Stortinget, og som er oppteke av lisensavgifta som finansieringsgrunnlag for NRK. Det er trass i alt det viktigaste. Den tekniske innretninga er i ein slik samanheng underordna målet om ein sterk og uavhengig allmennkringkastar. Det vil vi kunne sjå når saka kjem til behandling her i Stortinget.

Forslaget som vi i dag behandlar, har uansett ikkje støtte frå fleirtalet i komiteen, og vi har derfor, som sagt, foreslått at det blir avvist.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:09:22]: Dette er en spesiell sak, som rundt årsskiftet førte til mye usikkerhet blant NRKs lisensbetalere. Den avslørte også nære bånd mellom kulturstatsråden og NRKs styreledelse, som ikke akkurat er en fordel.

Mest overrasket har jeg inntrykk av at partiet Høyre var, som hadde sluttet seg til regjeringspartiene i denne saken opprinnelig. Men vi i Fremskrittspartiet har stor forståelse for angrende syndere, og har derfor gitt vår støtte til dette representantforslaget fra Høyre og Venstre.

Hvis vi ser på det regnskapmessige, er det riktig at det regnskapsmessig korrekte er å inntektsføre idet inntekten er opptjent, dvs. når lisensbetaleren forbruker det han har betalt for – i dette tilfellet drar nytte av i lisensperioden. Lisensen i januar og februar burde derfor vært satt av som gjeld i NRKs regnskaper, som forskuddsbetalt lisens. At dette ikke har vært bokført slik tidligere, er et brudd på regnskapsloven og god regnskapsskikk, som NRK må stå inne for. Jeg trodde for øvrig på den opprinnelige forklaringen om avvikende regnskapsår, men det har NRK ikke hatt, så vidt jeg har forstått – bare lite kunnskap om regnskapsføring.

Det forhold at flertallet av stortingsrepresentanter ikke skjønner hva de går inn på i merknader, endrer ikke regnskapsreglene. Når man har påstått at dette bare er en ren regnskapsteknisk endring, slik statsråden bl.a. har sagt i flere medieintervjuer, er dette feil, fordi man faktisk endrer på hva lisensbetalerne betaler for. De må betale to ganger for samme tjeneste hvis man ikke endrer reglene. I et hvilket som helst annet kunde–selger-forhold ville dette vært ansett som urimelig, og dette er kjernen. Tjenesten burde vært omfattet av forbrukerkjøpsloven. Det er denne loven man burde vurdert denne praksisen opp mot.

NRK-lisensen eller kringkastingsavgiften må ses på som et vederlag for en tjeneste eller en rettighet for en avgrenset periode. Dette har til nå vært fra september til og med februar. Dette har vært angitt på fakturaen som er betalt av lisensbetaleren.

Nå kan det, i og med at det ble lagt fram en proposisjon fra Regjeringen ved møtets begynnelse i dag, tenkes at det blir en endring på dette. Denne proposisjonen kan etter mitt syn kun oppfattes dit hen – hvis jeg har forstått det riktig – at man legger seg flat for den kritikken som har vært, og innrømmer at det var en berettiget kritikk som i desember fremkom fra flere partier i diverse mediedebatter, og også her i Stortinget.

Det er nå spørsmål om det er behov for å fremme det forslaget som vi har kommet med. Siden partiene ikke har fått samsnakket på denne mandag morgen, vil vi fremme det formelt sett, og så får vi vurdere utover dagen om det skal trekkes. – Så forslaget fremmes herved.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Olemic Thommessen (H) [10:13:22]: Denne saken har ført til unødig mye støy i forhold til hva som burde vært nødvendig. Hvis Stortinget hadde blitt invitert til en diskusjon om hvilken løsning man her skulle legge seg på, er jeg ganske sikker på at vi ville ha funnet frem til løsninger på et tidligere tidspunkt, og, som sagt, det ville ført til mindre støy.

Saken burde vært fremlagt i forbindelse med statsbudsjettproposisjonen. Ut fra hva vi har forstått, var den allerede da diskutert. Det hadde vært korrespondert frem og tilbake mellom NRK og departementet. Vi kunne da tatt stilling til dette, fordi de alternativene som nå har vært ute på høring, ville man vel også da kunne ha fremlagt.

Jeg synes dette er beklagelig både fordi jeg tror det skader NRK, og fordi jeg tror det også skader omdømmet til hele ordningen med lisensinnbetaling.

Det er flere grunner til at vi burde hatt dette oppe i forbindelse med statsbudsjettet. For det første er det saken i seg selv – dette er en omlegging som Stortinget hadde bedt om skulle gjennomføres. Samtidig ser vi jo at de alternative løsninger som har vært beskrevet, faktisk representerer en likviditetsmessig forskyvning, eller endringer, på pluss/minus 550 mill. kr – opp til 1,1 milliarder kr.

Det er åpenbart at dette også har ganske stor betydning for de mulighetene NRK har, og for det handlingsrom NRK skal bevege seg innenfor i de nærmeste årene. Senest i forrige uke hørte vi fra kringkastingssjefen at omleggingen til det digitale nettet og en del av de nysatsingene NRK ønsker å gjøre, kommer til å medføre en ganske anstrengt økonomi for NRK. Da er det klart at et regnskapsmessig overskudd eller et regnskapsmessig underskudd er viktig for det faktiske handlingsrommet man da har.

Jeg mener derfor at Regjeringen må tåle kritikk for at saken ikke ble fremlagt i forbindelse med statsbudsjettet, og ikke bare i forhold til selve omleggingen, men faktisk også i forhold til selve lisensfastsettelsen. Det må være åpenbart at dette er av stor betydning.

Nå forstår vi det da slik at Regjeringen fremlegger en proposisjon hvor dette bringes frem, og hvor vi da får fremlagt forslag til løsning på saken. Jeg opplever det som en imøtekommelse av det krav som har vært reist fra opposisjonspartienes side, og jeg er glad for det.

Som representanten Knudsen sa, har vi ikke fått samrådd oss om dette, og jeg avventer også statsrådens innlegg, hvor jeg forventer at dette blir omtalt. Det vil være naturlig for oss å komme tilbake til spørsmålet om vi skal opprettholde forslaget eller ikke, i etterkant av statsrådens innlegg.

Trine Skei Grande (V) [10:17:25]: Venstre er kritisk til den måten dagens lisens innkreves på. Vi vil gjerne ha en reklamefri og offentlig finansiert kanal. Vi tror at dagens ordning både er sosialt urettferdig og teknologisk bakstreversk, men det kommer vi nok til å få en mulighet til å diskutere når det nå kommer en ny melding om allmennkringkasting. Det er heller ikke dagens tema. Jeg ønsker å komme med to momenter i forhold til dagens tema. Det ene er tankegangen om at noen skal mene at regnskapsloven ikke nødvendigvis skal gjelde for en av kanalene våre; det er vår statskanal, og lisensen er en avgift vedtatt i denne sal, så da kan det ikke være så farlig.

Mediehverdagen er sånn at hvis vi ikke klarer å behandle de ulike kanalene likt etter lovene som skal være like for alle, herunder regnskapsloven, så er vi ute og kjører, også når det gjelder å ha en viss likhet i forhold til den generelle mediepolitikken, hvis noen skal behandles så spesielt som det var lagt opp til for NRK.

Det andre er at man kaller dette en rent regnskapsteknisk endring. Det er en veldig avslørende uttalelse. Det betyr at synet på borgere er sånn at hvis borgerne ikke merker at de blir lurt, så er det greit å gjøre det. Men hvis borgerne merker at de blir lurt, er det ikke greit å gjøre det. Her har man da det syn at i løpet av et langt liv vil på en måte urettferdigheten ved en statlig innkrevd avgift utjevnes. For meg er det en tilnærming til demokratiet, en tilnærming til borgerne, en tilnærming til forholdet mellom politikere og landets borgere og en forståelse av den jobben vi gjør i denne salen, som er ganske dramatisk. Så jeg har lyst til å si at det å omtale dette som en ren regnskapsteknisk endring, mener jeg er en ganske avslørende holdning med hensyn til hvordan man driver politikk, hvilket syn man har på borgerne og hvilket syn man har på demokratiet. Når det gjelder det forslaget som var fremmet av regjeringspartiene, sjøl om noen prøver å løpe bort fra det, er det et forslag som ville ha lurt borgerne til å betale for noe de ikke fikk. Det mener jeg er feil, så sjøl om jeg ikke stod bak merknaden, er jeg villig til å kjempe hardt for at det ikke skal være sånn. Derfor blir dette forslaget fremmet.

Jeg er veldig glad hvis det viser seg at man har «backet» på dette forslaget fra statsråden, og at man behandler borgerne på skikkelig vis, og ikke ordner ting med regnskapstekniske endringer.

Statsråd Trond Giske [10:20:22]: Dette er en sak som har fått stor oppmerksomhet. Det er jo sjelden at en stor nasjonal TV-kanal arrangerer timelange debatter om regnskapsføringen og periodiseringen av sitt eget økonomiske opplegg, så dette har nok fått oppmerksomhet langt utover sakens dimensjon.

Bakgrunnen for dette var faktisk at den forrige statsråden bad NRK om å legge om sine rutiner, slik at lisensåret skulle stemme overens med kalenderåret. Grunnen var at det forrige stortinget innførte en moms for NRK. I og med at man har en moms som stort sett endres pr. 1. januar, er det også praktisk at lisensinnkrevingen følger det samme kalenderåret.

I budsjettproposisjonen i fjor høst la ikke Regjeringen fram noe forslag til hvordan dette skulle gjøres, da vi ikke var klar for å konkludere. Likevel ble det i budsjettinnstillingen fra komiteen lagt noen føringer for denne omleggingen.

Det er blitt kritisert at det har vært direkte kontakt mellom NRK og Stortinget. Det synes jeg er en merkelig kritikk, særlig når den kommer fra opposisjonshold. Det må jo være en styrke for opposisjonen at man kan ha direkte kontakt også med en stor statlig bedrift. Jeg tror særlig partiet Venstre ville ha snakket i enda større bokstaver om borgernes rettigheter hvis jeg her i Stortinget prøvde å avskjære enkelte partier for å ha direkte kontakt med styreleder eller ledelse i statsbedriftene, i hvert fall når det gjelder en så grunnleggende ytringsfrihetsbedrift som NRK. Og det er jo ikke noe nytt at en styreleder eller ledelsen i NRK har kontakt med Stortinget. Jeg husker levende hvordan daværende kringkastingssjef Bernander var meget aktiv inn mot oss i opposisjonen da regjeringspartiene i forrige regjering la fram et forslag til nulløkning i lisensen.

Det stortingsflertallet har sagt i innstillingen, oppfatter jeg som en føring på hvordan lisensomleggingen skulle foretas. Det skulle gjøres på en slik måte at kringkastingsavgiften ble inntektsført det året den ble innbetalt. Dette skulle være en regnskapsteknisk endring, og – som det står – skulle den ikke få «noen betydning for lisensbetalerne». Derfor synes jeg det er litt merkelig at enkelte i ettertid har sagt at denne omleggingen – som ennå ikke var ferdigstilt – kom til å få betydning for lisensbetalerne, for Stortinget hadde jo uttrykkelig forutsatt at omleggingen ikke skulle få noen konsekvenser for lisensbetalerne.

Jeg så det som min oppgave å lage en modell, som ikke var beskrevet i stortingsinnstillingen, men som innstillingen gav meg i oppdrag å gjøre, som ikke skulle få betydninger for lisensbetalerne.

Det kom fram mange påstander før vi fikk lagt fram en modell. Da vi hadde lagt fram en ferdig modell til høring, viste det seg at det var fullt mulig å gjennomføre en regnskapsomlegging for NRK, slik at lisensen ble inntektsført samme året som den ble betalt, samtidig som lisensbetalerne ikke skulle betale en krone mer, ikke fikk mindre tjenester tilbake, og at vi fulgte regnskapsloven. Det viste seg at det var fullt mulig å gjennomføre alt dette. Det betyr at mange av de påstandene som ble brakt til torgs, både av media og av andre, viste seg å være feil. Enkelte hevdet at man måtte betale to ganger for samme tjeneste. Jeg hørte at representanten fra Fremskrittspartiet sa det samme her. Nei, ingen skulle betale to ganger for samme tjeneste. Enkelte påstod at man skulle betale mer. Nei, ingen skulle betale mer, man skulle betale nøyaktig det samme som før for samme tidsrom. Enkelte hevdet at man skulle få mindre TV igjen. Nei, man skulle få se akkurat like mye TV. Representanten Skei Grande sa nettopp at man lurte borgerne til å betale for noe de ikke fikk. Da må jeg spørre: Hva var det de ikke fikk? Hva slags tjenester fikk de mindre av med den modellen som ble sendt ut på høring i vår? Man fikk akkurat like mye igjen. Det er forunderlig at disse påstandene fortsatt bringes til Stortingets talerstol når de er så 100 pst. feil.

Så ble det sagt at NRK ville få store inntektsfordeler av denne omleggingen, at det nærmest var noe NRK hadde lurt Stortinget til å gjøre, for å sikre seg mye mer penger. Nei, det fikk NRK ikke. Tvert imot har det i ettertid, når man har fått regnet ordentlig på dette, vist seg at NRK faktisk ville tape penger på en slik omlegging. Så ble det sagt at regnskapsloven kom til å bli brutt. Nei, det ville den ikke bli. NRKs revisor har sagt at den modellen vi la opp til, var fullt mulig å gjennomføre.

Så ble det sagt at vi har feilinformert Stortinget. Da må jeg spørre: Hvilken feilinformasjon har vi gitt Stortinget? Jeg kan ikke se at vi har gjort det.

Nå har vi funnet en modell som enda bedre ivaretar Stortingets forutsetninger, for det var én forutsetning som det ikke var mulig å gjennomføre, nemlig at denne omleggingen skulle skje uten at NRK tapte store penger. Vi antar at det ikke var Stortingets intensjon at NRK skulle tape penger på omleggingen. Vi har nå funnet en annen modell, en ny modell, som ivaretar alt det Stortinget har sagt, og som i tillegg sikrer NRK den samme inntekten som Stortinget har vedtatt.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olemic Thommessen (H) [10:26:00]: Jeg merket meg at statsråden ikke kommenterte hvorvidt den ene eller den andre ordningen man kunne ha valgt, ville hatt betydning for NRK.

Man snakker altså om en regnskapsmessig forskyvning på 1,1 milliarder kr. Det forbauser meg at statsråden ikke ser det perspektivet når han går inn i denne problematikken. Det er klart at om man har 1 milliard kr mer eller mindre å rutte med i forhold til å komme ut med røde eller blå tall, betyr enormt mye. Det betyr mye for det handlingsrommet man har. Det er vel riktig, som statsråden sa, at iallfall majoriteten i denne salen ønsker NRK vel, i den forstand at vi gjennom lisensen ønsker at NRK skal ha arbeidsrom. Det er klart at hvorvidt man har 1 milliard kr mer eller mindre å rutte med, har betydning for det arbeidsrommet man har, og derfor kanskje også for hvordan lisensen burde se ut, om den burde være høyere eller lavere.

Vi vet også positivt at dette har vært diskutert før proposisjonen ble fremlagt. Det hadde også vært fullt mulig å komme med litt mer utfyllende opplysninger til Stortinget. De som har arbeidet her i huset en stund, vet også at når regjeringspartiene kommer med forslag til merknader, er det ikke bare overveiende sannsynlig at de har vært en tur i departementet og blitt kvalitetssikret, men de har vært der. Jeg har iallfall vært ganske overbevist om at en del av de spørsmålene som kom opp i ettertid, om regnskapsloven og om hvordan dette ville slå ut i forhold til forskudds- og etterskuddsbetaling for lisensbetalerne, åpenbart må ha vært sett på og blitt vurdert. Når jeg da i tillegg får høre at det her har vært en diskusjon om dette i minst trekvart år, er det helt åpenbart at dette har vært kjente problemstillinger, som jeg nok synes det hadde vært svært betimelig at Stortinget hadde blitt gjort kjent med på en eller annen måte.

Jeg synes det vitner om liten ydmykhet i forhold til Stortingets behov for kunnskap når man, i et så stort og omfattende spørsmål som dette, overhodet ikke er villig til å ta inn over seg at en endring på 1,1 milliarder kr åpenbart må ha betydning for lisensfastsettelsen. Jeg synes kanskje også at statsråden burde ha vært imøtekommende og gitt uttrykk for at han har forståelse for den kritikken som har vært fremsatt.

Statsråd Trond Giske [10:29:19]: La meg først gi honnør til representanten Thommessen, som jeg mener er en av dem som har holdt hodet kaldt i denne saken, og faktisk diskutert med det gode utgangspunkt å finne en løsning som både ivaretar NRKs behov for en solid økonomi, og samtidig sikre at lisensbetalerne ikke skal betale mer enn det det er grunn til. Olemic Thommessen var jo en av dem som var med på merknaden, som jeg mener står seg den dag i dag. Man legger noen premisser. Man ønsker en omlegging der lisensbetalerne skulle berøres i minst mulig grad. Det gjør man selvsagt hvis man får lov til å fortsette med å betale lisensen på «nøyaktig samme måte som før», som det står i merknaden.

Nå viser det seg at det ikke er mulig å gjennomføre, fordi NRK ville tape for mye penger på det, så det er premisser for de økonomiske rammene til NRK som gjør at dette ikke kan gjennomføres. Modell 1 som ble sendt ut på høring, ville ført til at lisensbetalerne kunne fortsette som før, men NRK ville tape et beløp på rundt 40 mill. kr i året, noe som ville gjenta seg år for år – et ganske stort oppsamlet tap over tid. Det er bakgrunnen for at vi måtte legge fram en ny modell, og den tror jeg ivaretar alle disse hensynene.

Hvis man skulle se tilbake og se på hva man kunne gjort annerledes, så kan man si at man kanskje i enda sterkere grad kunne ha klart å informere om at Stortingets premisser fullt ut var gjennomførbare, og at man ivaretok lisensbetalerne. Men når representanten fra Venstre fortsatt står her på talerstolen og sier at man med dette forslaget ville ha «lurt borgerne til å betale for noe de ikke fikk», må jeg spørre: Hva var det de ikke skulle få? Hvis representanten ikke kommer opp her og forklarer det, så må vi anse det utsagnet som lagt til side. Det er jo denne typen påstander som hele tiden har skapt en utrygghet hos lisensbetalerne. Jeg vet at det ikke var meningen fra Olemic Thommessen eller andre som var med på den merknaden, å belaste lisensbetalerne med større regninger, meningen var at betalingen skulle gå som før. Nå får vi altså ikke det til. Nå må vi redusere lisensen 1. september, da man betaler to tredjedeler av høstlisensen. Så skulle den nye regningen egentlig komme 1. januar. Det går ikke fordi budsjettet vedtas så seint at NRK ikke rekker å sende ut lisenskravet før i midten av desember. Dermed må vi på en måte gi en måneds betalingsutsettelse – til 1. februar. Så betingelsen om at betalingstidspunktene opprettholdes som før, klarer vi ikke å gjennomføre, men med den omleggingen som vi nå foreslår, kommer lisensbetalerne økonomisk sett likt ut som før, og NRK kommer økonomisk sett likt ut som før – og dermed skulle Stortingets intensjoner være ivaretatt.

Espen Johnsen (A) [10:32:21]: Det var stortingsfleirtalet i denne salen som sjølv gav Regjeringa oppdraget om å gjennomføre endringar i lisensinnkrevjinga i tråd med det som førre storting vedtok. Det var stortingsfleirtalet her som bad Regjeringa sørgje for at dette ikkje skulle bety noka endring for lisensbetalarane. Tvert imot – det skulle vere slik at dei betalte det same som før, fekk det same tilbodet som før og fekk sjå like mykje TV som før. Så har Regjeringa gjort den jobben – sendt ut tre modellar på høyring, trekt konklusjonar og kome med eit nytt forslag som varetek det som er heile Stortingets hensikt og vilje når ein skal leggje om rekneskapsføringa i NRK. Sjølv om det har gått eit halvt år, blir ikkje det som ein seier, meir sant, og uansett om det blir sagt frå denne talarstolen, blir det heller ikkje meir sant. Eg synest det nærmast er litt trist, og iallfall tullete, å påstå at Stortinget ikkje er oppteke av å vareta lover og reglar, at ein herifrå skulle vedta noko som vil seie at for enkelte gjeld ikkje lover og reglar, at ein herifrå skulle ha som intensjon å lure borgarane, som det vart sagt. Det synest eg er trist, det synest eg er tullete, og eg synest at vi bør halde oss for gode til å tru at hensikta vår frå denne talarstolen er å lure borgarane til noko som dei sjølve ikkje oppfattar. Heile hensikta var å få NRK sin rekneskap til å følgje kalenderåret. Det skulle ikkje bety noka endring for lisensbetalarane, det vart slått uttrykkeleg fast i Stortinget sin merknad, og Regjeringa har følgt opp dei føresetnadene som låg der. Så skal vi behandle realitetane i saka når ho kjem til behandling her ved eit seinare tidspunkt. Eg synest det er trist at vi herifrå skal gi inntrykk av at nokon prøver å lure nokon. Det bør vi halde oss for gode til.

Presidenten: Presidenten vil også føye til at det å si at andres synspunkter er «tullete», heller ikke er i samsvar med den språkbruken vi foretrekker her i salen.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:34:46]: Siden vi har begynt å diskutere språkbruk, antar jeg at et uttrykk som f.eks. «kjepphøy» heller ikke er parlamentarisk, men jeg ser ikke bort fra at enkelte som hører denne debatten på radio eller web-TV, vil kunne oppfatte statsråden dit hen, når man i media og i flere debatter har sagt at dette er ingen endring, og så har man kommet til Stortinget nå og egentlig innrømmet at det er endringer som Stortinget må se på.

Det sies at vi tar feil når det gjelder det regnskapsmessige i denne saken. Nå er ikke Fremskrittspartiets fraksjon helt grønn på området regnskap og økonomi. Sammen med våre to rådgivere har vi ca. 19–20 år med høyere økonomiutdanning, bl.a. en med siviløkonomtittel, en med revisortittel, en med diplomøkonomtittel og en med master fra London School of Economics, så dette tror jeg faktisk vi kan noe om. Bokføringspraksisen hittil i NRK må være et åpenbart brudd med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Det at man har påstått at de endringer som kom, kun var regnskapstekniske, er feil, for man endrer faktisk hva lisensbetalerne betaler for. De hadde måttet betale to ganger for samme tjeneste, for en periode i hvert fall, hvis man da ikke hadde gjort noen endringer.

Det er også helt åpenbart brudd på forbrukerkjøpsloven. Hvis statsråden gjerne vil ha paragrafene, så er det § 2 c, jf. § 15 om egenskaper, § 26 om mangler og § 31 om prisavslag. Ytterligere informasjon kan statsråden få ved henvendelse til stortingsgruppen til Fremskrittspartiet.

Presidenten: Ulf Erik Knudsen har rett i at å omtale andre som «kjepphøy», ikke er i samsvar med god språkskikk.

Trine Skei Grande (V) [10:37:15]: Jeg må innrømme at denne debatten ble litt annerledes enn jeg trodde den skulle bli i morges da jeg våknet. Men det er jo mange ting som kan være sånn. Jeg skal gjerne forklare ting som ser ut til å falle litt tungt for noen å forstå. Det å gjøre en endring som andre ikke merker, betyr ikke at man ikke har gjort endringa. Hvis det er en fast avgift du betaler jevnlig og den du betaler til, plutselig endrer innholdet på giroen, så har man faktisk endret innholdet.

Det er faktisk sånn at regjeringspartiene prøver å løpe fra den merknaden de virkelig var med og fremmet. For det første prøver statsråden å late som om det hans parti gjør på Stortinget, har han aldri hørt om, aldri visst om og aldri snakket med noen om. Men la meg få lov til å sitere merknaden:

«Dette flertallet vil understreke at lisensen forutsettes betalt pr. 1. mars og 1. september på nøyaktig samme måte som før.»

Det betyr at det statsråden har lagt fram for oss, faktisk er noe helt annet enn det som står i merknaden. Det er faktisk et tilbaketog i forhold til merknaden. Det er faktisk et helt annet forslag enn det som framgår av merknaden. Det er faktisk et forslag mye mer i tråd med det forslaget som vi har lagt fram i vårt Dokument nr. 8-forslag, som nå er lagt fram av statsråden. Og det å late som om dette bare er en videre saksutredning av det som regjeringspartiene la fram som forslag i salen, er ganske utrolig. Da tar man seg ganske store friheter i forhold til å tolke ting.

Jeg har aldri kritisert kontakten mellom NRK og stortingsrepresentanter. Jeg syns det er fantastisk med all kontakten, men det betyr ikke at jeg hyller alle konklusjoner som kontakten fører til. Her har det vært en kontakt mellom NRK og stortingsgruppa til Arbeiderpartiet – sikkert med god støtte av andre også – som har endt med en konklusjon som jeg er uenig i, og det vil jeg forbeholde meg retten til å være. Jeg vil også forbeholde meg retten til å synes det er en dårlig løsning for borgerne når noen plutselig endrer innholdet på en giro etter at de har sendt den ut. Sjøl om den som betaler, ikke merker det, er likevel endringa der.

Jeg skjønner at det er slitsomt for statsråden å stå til rette for det som regjeringspartiene har gjort, men vi kommer nok til å bruke disse fire årene til å holde på muligheten til både å irettesette stortingsrepresentanter for det statsråden gjør, og til å stille statsråden til ansvar for det hans egne partimedlemmer gjør. Det han nå har gjort, er det motsatte av det regjeringspartiene sa i merknaden. Det han nå har gjort, er i tråd med det Dokument nr. 8-forslaget som vi har fremmet, det er i tråd med god regnskapsskikk, og det er i tråd med de andre forutsetningene som gjør at vi har at Medie-Norge som er noenlunde rettferdig. Jeg syns det er helt utrolig at statsråden klarer å gjøre det i form av en kritikk av oss som har fremmet noe annet, istedenfor å si at det forslaget som lå der, faktisk ikke var gjennomførbart i forhold til de forutsetningene som lå i merknaden.

Statsråd Trond Giske [10:40:27]: Selvsagt må representanten Skei Grande få ha sine egne meninger. Det er vel derfor hun har et eget parti også, selv om alle sakene Venstre står for, er bedre dekket i andre partier.

Men Skei Grande svarer ikke på spørsmålet mitt. Hun sa i sitt første innlegg at lisensbetalerne skulle betale for noe de ikke fikk. Det de ikke har fått, kan ikke være en endring på giroen. Det må være en tjeneste de ikke har fått, og jeg gjentar spørsmålet mitt: Hva var det lisensbetalerne ikke ville ha fått med modell 1 i vårt høringsbrev, med det Stortinget sa? De ville fått nøyaktig det samme som før, og det jeg sa i alle debatter etter at innstillingen var framlagt, var at dette skal gjennomføres på en måte som gjør at man betaler lisensen akkurat som før, man betaler på samme tidspunkt som før, man betaler like mye som før, og man kan se akkurat like mye TV som før. Det skulle altså ikke bli noen forandring, og man skulle få akkurat like mye som før. Så igjen må vi kunne konkludere med at det Skei Grande sa i sitt første innlegg, er feil. Og ikke nok med det: La oss nå huske at Venstres leder, Sponheim, gikk ut over hele forsiden av Dagens Næringsliv og oppfordret folk – 2 millioner nordmenn – til å begå lovbrudd, nemlig å la være å betale lisensen. Så alvorlig var denne saken, og så kan ikke engang komiteens representant for samme parti stå her på talerstolen og redegjøre for hva som var så alvorlig at man oppfordret 2 millioner nordmenn til å begå sivil ulydighet. Jeg synes kanskje det hadde kledd Venstre bedre å gå opp her og si at her tok vi rett og slett feil, vi overreagerte, vi hadde ikke skjønt saken, og hadde vi skjønt bedre, hadde vi ikke laget så mye støy.

Så hører jeg at Fremskrittspartiet har veldig mye økonomisk kompetanse. Jeg ville anbefalt at den økonomiske kompetansen ble brukt på å regne på konsekvensene av Fremskrittspartiets statsbudsjett i stedet for på denne saken, for NRKs revisor slår fast at den modellen som vi kom fram til, som kunne ivaretatt alle premissene til Stortinget, var i tråd med regnskapsloven. Det ble til og med hevdet i media at det måtte et stortingsvedtak til for å kunne bryte regnskapsloven. Nei, selvsagt ikke. Ingen vedtak i Stortinget opphever norsk lov. Da må vi endre loven. Vi kan ikke med et vanlig romertallsvedtak si at en eller annen bedrift eller enkeltperson kan bryte andre lover vi har gitt. Alle må følge norsk lov, og vi fant en modell som fulgte regnskapsloven.

Den eneste grunnen til at vi kommer tilbake til Stortinget med saken, er at vi ikke klarte å lage en modell som også ivaretok NRKs økonomi i den omleggingen. For det var ikke sånn som enkelte hevder, at NRK skulle tjene milliard kr på dette. NRK tapte penger på omleggingen. Vi kommer tilbake fordi vi rett og slett trenger et nytt lisensvedtak for 2007. Lisensen for 2007 må settes ned, og vi må endre innbetalingstidspunktet for 2008 til 1. februar og 1. august istedenfor 1. mars og 1. september. Da er vi i rute med regnskapsåret og kalenderåret og har fått den omleggingen som Stortinget la premissene for.

Presidenten: Trine Skei Grande har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trine Skei Grande (V) [10:43:39]: Jeg tror kanskje at om jeg hadde hatt en times taletid her, hadde jeg ikke klart å forklare statsråden at det å endre innholdet på en giro til å gjelde noe annet enn det man egentlig hadde forventet at det skulle gjøre, faktisk fører til noe. Jeg må bare si at jeg er glad for at jeg aldri skal sette opp husholdningsbudsjett med statsråden, for det ville i så fall vært litt farlig.

Statsråden sier at man skal betale det samme på det samme tidspunktet og få det samme. Hvorfor i all verden har da statsråden fremmet et annet forslag? Hvorfor er det så viktig å gå bort fra det forslaget hvis alt skal være likt, alt skal være rettferdig og alle lover skal være fulgt? Da er det jo bare å holde på det som regjeringspartiene foreslår her i salen! Det er helt tydelig at det er vanskelig å skjønne, for det ender med hvilket produkt man faktisk har betalt for over tid, som man egentlig bare oppdager idet man gir opp det forslaget. Jeg mener at det er viktig at det faktisk er en sammenheng mellom det som man har lovet at man skal gi, og det man faktisk klarer å gi.

Det er mulig at Venstre er lite, men det er blitt mye større siden jeg stilte til valg, mens Arbeiderpartiet har tapt stemmer siden statsråden stilte til valg.

Presidenten: Olemic Thommessen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Olemic Thommessen (H) [10:45:08]: Det er påfallende at økonomi liksom er den eneste grunnen til at man skulle komme frem med et nytt forslag. Det har tross alt vært ute en høring med tre alternative løsninger, og det er klart at det i det minste var behov for en betydelig frisering i forhold til det som var Stortingets nokså generelle merknad. Men når det nå er slik at økonomi er argumentet, synes jeg bare det understreker det poenget at dette hadde også hatt betydning for økonomien som vi skulle ta stilling til ved fremleggelsen av statsbudsjettet. Min tillit til medieavdelingen i Kulturdepartementet er meget stor. Ingen skal fortelle meg annet enn at de satt på kunnskap og kunne utredet de forskjellige problemstillinger som vi nå står oppe i, og som vi må ha gjort i etterkant. Det synes jeg er meget beklagelig – det er beklagelig for NRK og for lisensordningen.

Så får vi ta det statsråden har sagt, til etterretning og la det ligge der.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.