Svein Roald Hansen (A) [14:53:51] (ordfører for saken): Det å få ledige tilbake i arbeidslivet så fort som mulig er et høyt prioritert politisk mål. Derfor brukes det betydelige ressurser på dette, spesielt på tiltak rettet inn mot grupper som av ulike grunner er utsatt på arbeidsmarkedet, og derfor har behov for ekstra tiltak fra Aetat. Det er langtidsledige, innvandrere og ungdom under 20 år.

Riksrevisjonens undersøkelse vurderer om de målsettingene som er vedtatt for disse gruppene, er nådd, og om Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Aetat har etablert hensiktsmessige og pålitelige styringssystemer for å nå resultatene overfor disse prioriterte gruppene.

Siden det er revisjonens natur å framheve de negative avvikene, vil jeg begynne med de positive funnene: Ungdomsgarantien, tilbudet om skole, jobb eller tiltak for alle under 20 år er i det store og hele oppfylt. Mange av ungdommene under 20 som trenger hjelp fra Aetat, har sammensatte problemer som medfører at det kan ta noe tid før de kan starte i tiltak. Men de får tilbud relativt raskt.

Så til avvikene fra målene. En stor andel av arbeidsledige og ferdig attførte blir ikke fulgt opp så tett som forutsatt, selv om de utsatte gruppene blir prioritert ved inntak på tiltak.

Det gledelige trekk er at det synes å være en liten bedring når det gjelder å få ferdig attførte og innvandrere over til jobb. Økningen i andelen som fikk jobb etter attføring, er skjedd samtidig som etaten tok hånd om et betydelig høyere antall yrkeshemmede enn tidligere, og det tyder på at Aetats innsats med å forbedre attføringsarbeidet har gitt resultater – bl.a. gjennom en nasjonal handlingsplan for organisering av yrkesrettet attføring.

Men det er store fylkesvise variasjoner som ikke kan forklares med lokale variasjoner i arbeidsmarkedet.

Undersøkelsen viser også at et betydelig antall av dem som har gått ledige i over seks måneder, rundt 44 pst., ikke fikk oppfølgingssamtale hver tredje måned, som er målsettingen.

Undersøkelsen tar også for seg de indikatorer som brukes for å måle effekten av innsatsen på dette feltet. Aetat har i stor grad utviklet indikatorer som gjør det mulig å måle kvantiteten i tjenesteproduksjonen, men i mindre grad evner å fange opp hvilken effekt tiltakene gir.

Komiteen har merket seg at bare 65 pst. har levert sluttmeldekort i perioden 2003–2005. En så lav svarprosent gjør det vanskelig å vurdere resultatet av innsatsen og om arbeidssøkere faktisk er kommet over i jobb. Det er lite tilfredsstillende.

Komiteen har imidlertid merket seg at departementet er opptatt av å forbedre grunnlaget for å vurdere resultatene av tiltakene, og at det gjennomføres uavhengige kontroller av kvaliteten på saksbehandlingen.

Undersøkelsen har altså vist at resultatene på noen områder er gode, men også at det reises dokumentert tvil om hvorvidt arbeidssøkende med ekstra behov for oppfølging får tilstrekkelig bistand og oppfølging.

Komiteen noterer seg at statsråden sier seg enig i at resultatene kan bli bedre, og legger til grunn at neste gang Riksrevisjonen ser på feltet, vil resultatene av de tiltak som nå settes inn, også ha vist seg.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.