Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer fra Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [15:55:08]:(ordfører for saken): Jeg viser til Dokument nr. 8:72 og forslaget som der framsettes av forslagsstillerne, hvor de ber Regjeringen ta initiativ til fornyet behandling av vedtatt vern av Åbødalsvassdraget i Sauda.

Jeg vil også vise til brev fra Olje- og energidepartementet datert 21. mai 2007, og framheve følgende: Ved konsesjonsbehandlingen av Sauda-utbyggingen i 2003 ble flere vassdrag, bl.a. Åbødalsvassdraget, tatt ut av det omsøkte prosjektet, bl.a. på grunn av kulturlandskapet i området og vassdragets miljøkvaliteter.

I forbindelse med suppleringen av verneplanen ble ikke vassdraget gjort til gjenstand for høring, men jeg vil legge til at vassdraget derimot ble omfattende gjennomgått og utredet i forkant av vernespørsmålet. I tillegg til dette har saken vært underlagt vurderinger i flere omganger i etterkant.

På denne bakgrunn finner komiteens flertall, alle med unntak av Fremskrittspartiet, ikke grunnlag for å så tvil om det vedtaket forrige storting fattet, og ser derfor heller ikke noe grunnlag for fornyet behandling. Komiteens innstilling er derfor at forslaget ikke bifalles.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:56:44]:Denne saken handler ikke konkret om å være for eller imot vern av Åbødalsvassdraget i Sauda. Det handler derimot om hvordan sentrale myndigheter behandler lokalsamfunn, og om de demokratiske spillereglene.

Åbødalsvassdraget ble vernet under arbeidet med suppleringen av verneplanen, slik saksordføreren var inne på. Det som er spesielt, er at en ikke gjennomførte ordinær saksbehandling. Det innrømmer statsråden i brevet til komiteen, der han skriver at det ikke ble gjort grundig behandling. Det ble ikke tilstrekkelig konsekvensutredet, og berørte parter ble ikke hørt i forkant av vernet.

Flere av disse uttrykker fortsatt frustrasjon over at ingen har villet lytte til deres virkelighetsbeskrivelse. De føler seg altså regelrett overkjørt av storsamfunnet. Selv om hensikten med vernet kanskje var god, er det ikke slik en skal behandle lokalsamfunn – store eller små.

Saken er spesielt aktuell siden vassdraget er godt egnet for småkraftprosjekt. En vet hvordan kraftbalansen er i mange deler av landet. Sauda-området er ikke veldig godt stilt på sikt når en tar med Haugalandsområdet.

Flertallet på Stortinget var i realiteten egentlig imot vernet, i hvert fall hvis vi skal tro det de sa ute i media, både fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Arbeiderpartiets Rolf Terje Klungland, som da var i energi- og miljøkomiteen, sa sågar på Stortinget:

«Vi registrerer at regjeringspartiene» – som da var Bondevik II-partiene – «ikke vil gjennomføre en ordinær behandling av vassdragene Vaulo m/Langfossen og Saltåna samt Åbødalsvassdraget før vernevedtak fattes, men vi tar det til etterretning. Vi har likevel behov for å bemerke at dette er feil, og at enkelte partier i denne sammenheng må ha samvittighetskvaler i forhold til prinsippet om lokaldemokrati og lokal medvirkning.»

Dette med samvittighetskvaler må jo også gjelde både Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som altså stemte for dette vernet, til tross for at de jo så at prosessen her var fullstendig galimatias.

Nå har Senterpartiet og Arbeiderpartiet sjansen til å lette sin dårlige samvittighet og kvitte seg med problemstillingen. Da er det veldig trist å konstatere at Arbeiderpartiet og Senterpartiet her bare legger saken i en skuff, glemmer gamle synder og går videre i håp om at folk ikke skal huske det. Men folk husker slike ting, fordi de tror – de har i hvert fall stolt på det så langt – at når Stortinget vedtar demokratiske spilleregler, skal de også følges. Det er veldig trist å registrere at det ikke skjer i denne saken.

Dermed tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [15:59:56]: Eg har ikkje tenkt å bidra til noka ytterlegare forlenging av debatten i Stortinget denne fredags ettermiddagen. Men eg føler behov for å knyta nokre merknader til både Framstegspartiet si framstilling og komiteen si behandling av denne saka.

Det er Stortinget som gjer endelege vedtak om vern av vassdrag. Ulike omsyn tilseier at det skal vera tungt å ta opp igjen ei vernesak. Når Framstegspartiet gjer det i dag, kan mykje seiast i tilknyting til det. Når det gjeld framstillinga deira av saka, meiner eg det er korrekt at Åbødalsvassdraget og dei utgreiingane som vart føretekne der, galdt spørsmål om utbygging meir enn spørsmål om vern. Difor vart f.eks. desse 18 grunneigarane som hadde søkt om bokstaveleg talt å låna vatnet i eit juv som ingen ser, for deretter å la det gå ut i Sauda sentrum, ikkje meir høyrde enn søknaden deira, som låg inne, vart behandla. Difor er det òg slik at Sauda kommune heller ikkje vart høyrd i forhold til vern. Dei uttalte seg om utbygging.

Det er mitt ynske for ettertida at både kommunar og grunneigarar skal verta høyrde på ein annan og betre måte enn det som var tilfellet då Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre i si tid behandla denne saka.

No er dei store vassdragsutbyggingane si tid forbi. Det er likevel slik at spørsmålet om småkraftverk har vorte meir aktuelt i mange elvar. Det er òg slik at det går føre seg mange diskusjonar lokalt i forholdet mellom grunneigarar og kommunar og lokalsamfunn kontra storsamfunn.

Eg har ikkje noko anna forslag å fremja. Eg kjem til å støtta tilrådinga frå komiteen. Men eg synest dette er ei påminning om at vi må vera mykje meir nøye i handteringa av ulike saker. Og eg synest faktisk at komiteen i si handtering av denne saka kanskje kunne ha skrive litt meir om kva type utgreiing som her vart føreteken, slik at ikkje desse grunneigarane for ettertida, ei heller Sauda kommune, sit igjen med det inntrykket at dei ikkje vart høyrde. Det er sagt i brev frå statsråden, og det er følgt opp frå komiteen, at det vart føreteke ulike utgreiingar og avklaringar i forkant. Men det er eit faktum at det ikkje var vern Sauda kommune uttalte seg om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.