Bendiks H. Arnesen (A) [18:55:28]:(ordfører for saken): Denne saken er viktig og gjelder samtykke til deltakelse i EUs finansieringsordning for sivil krisehåndtering. Dette er en ordning som nå blir videreført for perioden 1. januar 2007–31. desember 2013. EU-samarbeidet innen sivil krisehåndtering og katastrofeforebygging skal redusere risiko for skade på mennesker og miljø, eiendom og kulturverdier ved katastrofer eller store uønskede hendinger og ulykker. Norge kan i slike sammenhenger be om hjelp i form av ekspertise, ressurser og kompetanse. Derfor er dette et viktig samarbeid. Saken har vært behandlet i forsvarskomiteen, og den er forelagt utenrikskomiteen. Komiteene har samlet sluttet seg til proposisjonen uten noen merknader.

Per Roar Bredvold (FrP) [18:57:19]: Norge har siden 1998 tatt del i EUs handlingsprogram for katastrofeberedskap. Fra 2002 har Norge også deltatt i det operative verktøyet, den såkalte fellesskapsordningen for sivil krisehåndtering, jf. St.prp. nr. 37 for 2002-2003. EUs finansieringsordning for sivil krisehåndtering ble formelt vedtatt så sent som 5. mars 2007, ved rådsvedtak. Norge er invitert til videre samarbeid innen sivil krisehåndtering og katastrofeberedskap, inkludert deltakelse i den nye finansieringsordningen for sivil krisehåndtering.

Intensjonen med den nye finansieringsordningen er først og fremst å sikre bedre vern av mennesker, men også miljø, eiendom og kulturverdier. Ordningen dekker hendelser som har årsak i natur, mennesker, terrorhandlinger, teknologiske kriser og kriser knyttet til stråling, kjernekraft og miljø, innbefattet kystforurensning nær land, både innenfor og utenfor Den europeiske union.

Det overordnede formålet med fellesskapsordningen er å legge til rette for at ressursene til de statene som deltar, kan bli benyttet på best mulig måte ved ulike typer kriser i og utenfor unionen. Det er opp til det katastroferammede landet å be om støtte fra andre stater og fra kommisjonen. Dersom det kommer en forespørsel om hjelp, skal kommisjonens krisehåndteringssenter videresende denne til de nasjonale kontaktpunktene til de statene som deltar. I Norge er dette Direktoratet for samfunnstrygghet og beredskap. Det er så opp til hver enkelt stat å avgjøre om og hvorledes man skal svare på forespørselen om hjelp.

Det er viktig at den internasjonale humanitærpolitiske innsatsen og bruken av de humanitære midlene tar utgangspunkt i hva de nødlidende trenger, og resultat i felten, slik at det internasjonale hjelpearbeidet blir organisert på en mest mulig formålstjenlig, kostnadseffektiv og upartisk måte.

Norge er blant de statene som har sluttet seg til prinsippene om «godt humanitært giverskap» der dette står sentralt. Norsk deltakelse i ordningen innebærer ikke at Norge legger opp til å kanalisere ytterligere humanitære midler til konkrete operasjoner.

Deltakelsen i finansieringsordningen vil være i tråd med de mål som ligger til grunn for det nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet. Fremskrittspartiet ser derfor nytten av å delta i et slikt samarbeid.

Odd Einar Dørum (V) [18:59:44]: Jeg tok ordet fordi jeg er leder i den norske delegasjonen til parlamentarikerforsamlingen i Vestunionen – det sitter også andre representanter for delegasjonen i salen – bare for å understreke at det Norge gjør her, og gjør også på andre områder, f.eks. innen forsvarspolitikken, med deltakelse i det som heter kampgrupper innenfor EU, selv om vi ikke er medlem, vekker respekt. Derfor er det grunn til å understreke at det er viktig. Det blir en stille sak i Stortinget, men dette er noe av det som gir oss et omdømme. Så jeg vil rett og slett bare oppfordre statsråden til når det kommer det vi kaller en sårbarhetsmelding bl.a. basert på det som heter Ullring-utvalgets innstilling om sårbar infrastruktur – vi hadde en sårbarhetsmelding i 2002, en i 2004, så var det ingenting i 2006, og da regner jeg med at det kommer en i 2008 – å ta med også denne siden av arbeidet, som da får bli en fotnote på grunn av sakens karakter i dag, men hvor Norge bidrar på en måte som jeg synes vi kan si blir lagt merke til.

Så bare disse enkle ord. Siden man deltar i parlamentariske forsamlinger ute, må det av og til være anledning til å melde tilbake i plenum og ikke bare via utenrikskomiteen gjennom årsmeldinger.

Presidenten: Det blir nok satt pris på.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.

Thorbjørn Jagland overtok her presidentplassen.