Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvart parti.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa – innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Første talar er Dag Ole Teigen, på vegner av ordføraren for saka.

Dag Ole Teigen (A) [13:02:09]: Det er en samlet komite som er enig med forslagstillerne i at det forebyggende helsearbeidet må ha konkrete målsettinger om å redusere skader og fallulykker hos eldre mennesker, og at tilgang til enkle vaktmestertjenester er et viktig tiltak i en slik sammenheng.

Gjennom en grundig innstilling fra helse- og omsorgskomiteen hadde Stortinget tidligere i vår en bred behandling av Regjeringens stortingsmelding Mestring, muligheter og mening, om framtidens omsorgsutfordringer.

I komiteens innstilling til denne meldingen skrev komiteens flertall at tilbud om enkle vaktmestertjenester er et ledd i det forebyggende arbeidet. En styrking av tilbudet om hjelp til enkle dagligdagse gjøremål vil kunne bidra til å forebygge skader og fall og gi en mulighet til å forebygge lårhalsbrudd og fallulykker som særlig rammer eldre.

Å forebygge skader og ulykker blant eldre mennesker er av stor betydning, og i tillegg bør det tilrettelegges for at eldre mennesker skal kunne ha muligheten til å bo i egen bolig så lenge de ønsker det. Derfor oppfordrer komiteen Regjeringen til å stimulere til bygging og utbedring av boliger med stor grad av tilgjengelighet.

I omsorgsmeldingen varslet Regjeringen et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. Dette tilskuddet skal også gis til tilpasning av egen bolig og atkomst til boligen, f.eks. investering i heis.

Jeg synes også det er relevant å nevne et tiltak som Regjeringen tar opp i hovedstadsmeldingen, som er til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen nå, der Regjeringen vil støtte utviklingen av en bomiljøvaktmesterordning for å stimulere integrering i bomiljøene. Bomiljøvaktmestere skal hjelpe nyinnflyttede mennesker til å finne seg til rette, og ordningen finansieres av Husbanken og groruddalsmidlene.

Etter flertallets mening er det kommunene, med sin nærhet til innbyggerne, som skal ha mulighet til å utforme tjenestetilbudet ut fra lokale forhold. Kommunene må selv vurdere om det er hensiktsmessig å bygge tilhørende vaktmesterleiligheter i sine eldreboliger og seniorboliger.

Denne Regjeringen satser på å bedre omsorgstjenestene gjennom å styrke kommuneøkonomien. Til nå i denne stortingsperioden har kommunenes samlede økonomi blitt styrket med 18 milliarder kr, inkludert økt skatteinngang som kommunene beholder. Vi vet at kommunene bruker en stor del av sine økte inntekter på å bedre omsorgstjenestene.

Dersom brukeren oppfyller vilkårene i sosialtjenesteloven og har behov for praktisk bistand, vil de tjenestene en vaktmester skal utøve, normalt sett dekkes av sosialtjenestelovens bestemmelser om dette. Kommunene kan selv bestemme hvordan denne type tjenester skal organiseres. Mange kommuner har gode ordninger med ambulerende vaktmestertjenester, slik at eldre kan få hjelp til bl.a. snømåking, vedbæring og lyspæreskifting, og annen praktisk hjelp.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn at dokumentet vedlegges protokollen.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:05:22]: Først av alt vil undertegnede få lov til å gi forslagsstillerne fra Venstre honnør for å ha tatt opp denne problemstillingen, til tross for at man nettopp har behandlet omsorgsmeldingen.

Fremskrittspartiet har også, gjennom sitt Dokument nr. 8:83 for 2006-2007 tatt opp disse problemstillingene, nemlig hvordan man skal klare å legge til rette for de eldre boligmessig, med vaktmestertjenester og andre ting, i forbindelse med utbyggingsplaner, slik at de eldre får den hjelpen de skal ha.

Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til de to forslagene som er framlagt. Jeg tar dem herved opp, slik at de kommer til votering.

Fremskrittspartiet har i sitt Dokument nr. 8-forslag, som vil bli behandlet til høsten, foretatt en grundig gjennomgang av hele eldreomsorgspolitikken. Det skal bli spennende å se hvorvidt man da går grundigere inn i den problemstillingen, for det er behov for det. Det er et så stort behov blant de eldre at man kan ikke bare skyve dette over til kommunene og si at dette er kommunenes ansvar. Det er nettopp slik jeg forstår forslagsstillerne i utgangspunktet, at vi er nødt til å gi noen signaler. Vi er nødt til å gi noen signaler om at kommunene skal prioritere dette, for at folk skal ha mulighet til å kunne bo lenger i sin bolig.

Stedfortreder for sakens ordfører, representanten Teigen, viser til hva man har utredet, hva man skal se på, og han viser også til det varslede tilskuddet som er omhandlet i omsorgsmeldingen, knyttet til at man bl.a. skal se på et tilskudd til heis og ombygging.

Problemstillingen for oss andre i salen – og sikkert også de fleste – er at vi ennå ikke konkret vet størrelsen på dette tilskuddet, og hvordan det skal utformes. Da er det viktig at man gir en del signaler i forkant om nettopp hva man mener. Dette er en av de tingene som er veldig viktige.

Når det gjelder forslag nr. 2, går det ut på at Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at eldreboliger og seniorboliger bygges med tilhørende vaktmesterleiligheter, slik at eldre i større grad kan bo hjemme. Dette er viktig nettopp for å legge tingene til rette. Fremskrittspartiet ser bl.a. dette som en del av Omsorg Pluss-systemet som Fremskrittspartiet har gått i bresjen for i flere kommuner – og som vi også ønsker å jobbe for senere.

Men det er helt åpenbart at vi i denne salen bør gi noen klare signaler og føringer, slik at disse tingene kommer på plass. Det er ikke tilfellet i dag.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har teke opp dei forslaga han refererte til.

Sonja Irene Sjøli (H) [13:08:20]: Målet med forslaget vi nå har til behandling, er at eldre kan bo hjemme i sin egen bolig så lenge som mulig. Det er en målsetting som Høyre deler fullt og helt.

Virkemidlet som foreslås, er at kommunene skal tilby eldre som trenger det, praktisk bistand og hjelp, og vaktmestertjenester i eget hjem, og det synes jeg er en god tanke. I tillegg foreslås det at Regjeringen skal legge til rette for at det bygges vaktmesterboliger i tilknytning til eldreboliger og seniorboliger.

Høyre er enig i at praktisk bistand i hjemmet utvilsomt er viktig for mange eldre, og at dette vil kunne gjøre det lettere for mange å bli boende i eget hjem lenger. Det er en viktig verdi. I henhold til lov om sosiale tjenester har kommunene allerede i dag plikt til å yte praktisk bistand til å klare dagliglivets gjøremål. Det er riktig at lov om sosiale tjenester åpner for bruk av skjønn. Høyre mener imidlertid at kommunene selv må ha den friheten som skjønnsutøvelsen åpner for, til selv å vurdere hvordan tilbudet til den enkelte skal utøves. Det er så vidt store forskjeller på kommunene at vi mener at de vurderinger som skal gjøres, både må og bør tas av dem som er nærmest brukerne, nemlig lokalpolitikerne. Vi har tillit til at de folkevalgte lokalt har nødvendig innsikt i de lokale behov og organiserer en slik tjeneste dersom det er hensiktsmessig.

Høyre ønsker imidlertid å støtte oppfordringen om at Regjeringen skal legge til rette for å stimulere til bygging og utbedring av boliger med stor grad av tilgjengelighet, slik at eldre kan ha mulighet til å skaffe seg hensiktsmessige boliger på egen hånd. Det er jo allerede i dag en del offentlige støtteordninger, men det er grunn til å tro at dette er et område hvor det kan bli bedre, og ikke minst hvor behovet blir større i framtiden. Høyre støtter derfor flertallets tilrådning, at det vedlagte forslaget vedlegges protokollen.

Laila Dåvøy (KrF) [13:10:52]: Tiden er inne til å ta et sterkere løft for å øke kvaliteten og kompetansen på omsorgstjenestene som tilbys eldre. Derfor var skuffelsen stor da Regjeringen sa nei til å få til et tverrpolitisk vedtak om å lage en forpliktende plan for å sikre eldre mennesker en verdig og trygg alderdom. Også i forbindelse med omsorgsmeldingen diskuterte vi vaktmestertjenester.

Omsorgsmeldingen gav oss en god oversikt over de enorme utfordringene som venter oss. Ved behandlingen hadde Kristelig Folkeparti en lang rekke forslag som vi så for oss kunne inngå i en forpliktende plan. Satsing på flere sykehjem og omsorgsboliger, mer kunnskap og kompetanse hos helse- og omsorgspersonell, og dermed høyere kvalitet på omsorgen og mer innhold i hverdagen for eldre mennesker var blant forslagene vi gjerne ville hatt inn i en tverrfaglig og tverrpolitisk plan.

Antall eldre stiger, og mange har god helse og store ressurser. Det må gjøres en innsats for at det fortsetter livet ut. Vi er opptatt av at det satses på forebyggende helsearbeid, og i arbeidet med omsorgsmeldingen støttet vi forslaget om å satse på vaktmestertjenester for eldre. Det er viktig å legge til rette for at eldre mennesker kan klare seg selv i egen bolig så lenge som mulig. Hjelp til praktiske ting vil nettopp kunne forebygge fallulykker.

Eldre har ulike behov, og tiltak må tilpasses den enkelte. Det viktigste forebyggende tiltaket for eldre er ifølge Nasjonalforeningen for folkehelse satsing på eldresentre. Derfor har også Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett foreslått at det settes av 10 mill. kr til å etablere et stimuleringstilskudd til utvikling av allerede eksisterende eldresentre, og til etablering av nye. Det må iverksettes tiltak slik at når eldre lever lenger, skal de også ha bedre helse. Eldresentre gir flere eldre mennesker mulighet til å leve aktive liv, og dette er et viktig grep for å sikre en verdig alderdom. Alle eldre bør ha rett til dag- eller aktivitetstilbud.

En satsing på eldresentre i omsorgsplanperioden fram til 2015 vil være viktig, siden den store økningen i antall eldre kommer fra 2020. Det vil være av stor verdi å ha en så frisk og selvhjulpen eldre befolkning som mulig, for dermed å redusere presset på helse- og omsorgstjenestene i kommunene – og dermed behovet for helsepersonell, som det vil være stor etterspørsel etter.

Det ser ut til at vi i årene framover vil få en eldre befolkning som vil ha større mestringsevne og mer individualistiske verdier, og det kan også bety at eldre vil være mer aktive når det gjelder egen innsats for sine levekår og sin velferd. Framtidens eldre vil også ha høyere materiell standard enn tidligere generasjoner eldre. Med bedre økonomi blant eldre bør det legges til rette for at de i større grad kan ta ansvar for sin egen boligsituasjon og klare seg selv. Og nettopp med en slik utvikling vil vaktmestertjenester for eldre være viktig for at de kan ta ansvar for egen bosituasjon.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:14:20]: Jeg tror alle er enige om at målet med forslaget, nemlig at folk kan bo hjemme så lenge som mulig, er noe vi er felles om. Folk ønsker det faktisk også. Min erfaring, når jeg snakker med eldre mennesker, er at de ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Det å skulle flytte fra hjemmet sitt, som de kanskje har bodd i i 40–50 år, er en ganske tøff opplevelse for mange.

Kommunene har plikt til å yte praktisk bistand dersom en søker oppfyller de kravene som sosialtjenesteloven fastsetter. Kommune kan og skal selvfølgelig avgjøre hvordan de i samarbeid med brukeren kan løse dette på en best mulig måte, altså hvordan praktisk bistand skal ytes.

Når vi reiser rundt som stortingspolitikere og ser på det kommunale tilbudet rundt omkring, ser vi jo det at kommunene løser dette på mange forskjellige måter. Jeg husker en kommune jeg var og besøkte, der var det vaktmesteren på skolen som gjorde vaktmestertjenester for de eldre rundt omkring, skrudde opp håndtak og rekkverk slik at de ikke skulle falle, osv. – altså enkle, praktiske ting.

Når det gjelder forslaget om at det skal være en vaktmesterbolig knyttet til eventuelt omsorgsboliger osv., synes jeg ikke det er en sak vi skal bestemme her på Stortinget. Det som må være det vesentlige, er rett og slett at de eldre som bor hjemme, får den nødvendige praktiske hjelpen som de har behov for, og som kommunen innvilger at de skal få.

Jeg har lyst til å si at eldre mennesker må jo ellers, på lik linje med alle andre, kunne kjøpe seg tjenester – om røret springer lekk eller andre ting skjer i hjemmet. Eldre skal ikke behandles på en annen måte på slike områder enn befolkningen ellers. Mange eldre har også økonomi til å sitte i eget hus og til å kunne løse disse oppgavene på en god måte.

Det kommunen kan gjøre når folk ikke lenger er i stand til å gjøre disse tingene selv, er å bistå til at det er et apparat som settes i verk. Det opplever jeg faktisk at de aller fleste kommunene rundt omkring har på plass, som gjør at man får løst de presserende oppgavene som eldre mennesker måtte ha. Det er ikke bare i de eldres interesse heller, tror jeg, at de skal bo lenge hjemme. Det er faktisk også i kommunens interesse at folk skal bo hjemme så lenge som mulig. Det som er vesentlig, er jo at en får nødvendig hjelp til ting som en ellers ikke kan løse på en god måte. Det å bestemme på Stortinget at slik og slik skal ting være, ønsker ikke Senterpartiet å delta i. Men jeg vil samtidig gi uttrykk for at det er viktig at disse tjenestene finnes, og vi ser jo at kommunepolitikere rundt omkring finner gode måter å løse dette på.

Gunvald Ludvigsen (V) [13:18:17]: Venstre meiner Regjeringa må bidra til at kommunane fokuserer meir på førebygging innanfor eldreomsorgstenesta. Det er det som er bakgrunnen for forslaga som blir fremja i dag. Eit forslag om enkle vaktmeistertenester er etter Venstre sitt syn eit viktig ledd i ei slik førebygging. Førebygging slik forslaget legg opp til, vil vere samfunnsøkonomisk gunstig, samtidig som det vil setje eldre menneske i stand til å leve eit trygt og verdig liv i eigne heimar lenger.

Vi kan rett nok, som andre har vist til i debatten i dag, vise til sosialtenestelova, og dessutan kan vi vise til at det er kommunane som har ansvaret. Det er heilt klart, der har ikkje vi heller noko anna syn, men det som er poenget, er at vi veit at skilnadene mellom kommunane er svært store, og at potensialet for dette tenestetilbodet er så lite utnytta. Derfor meiner Venstre at Regjeringa bør bidra til tilrettelegging og ikkje minst fokusere på eit tiltak som vil ha stor betydning for eldre som vil bu lengst mogleg heime, og som samtidig er god og fornuftig samfunnsøkonomi.

Det er rett som andre har sagt her, at i omsorgsmeldinga var det ein fleirtalsmerknad, som er teken inn i innstillinga på side 1, som nettopp uttrykkjer at ei styrking av tilbodet om hjelp til enkle daglegdagse gjeremål vil vere skade- og fallførebyggjande og eit verkemiddel til å hindre lårhalsbrot og andre fallulykker som rammer mange eldre i heimen. Eg må berre seie at eg er veldig glad for at ein samla komite i denne saka forsterkar dette synspunktet og seier:

«(...) det er av stor betydning å forebygge skader og ulykker blant eldre mennesker, samt at det bør tilrettelegges for at eldre mennesker skal kunne (…) bo i egen bolig så lenge de selv ønsker.»

Det var eit sitat frå innstillinga.

Fallulykker er alvorlege, og dei kan rett og slett medføre døden. Når vi veit at ein tredjedel av alle dødsfall som følgje av ulykker er fallulykker hos personar over 80 år, burde etter mitt syn alle ha stor merksemd på problemstillinga. Faren for varig hjelpavhengigheit er også stor dersom brot blir konsekvensen av fallet. Dessutan veit vi at alle fallulykker med døden til følgje skjer i dei eldre sine eigne heimar. Dette understrekar at saka vi no diskuterer, treng ein høgare prioritet.

Det er mykje som er enkelt å gjere når ein er ung og frisk, men verre når ein er gammal og svak til beins. Skal ein skifte ei lyspære, er gammal og litt svimmel og må opp på ein krakk, er det fort gjort å falle ned og bryte lårhalsen – det er stort sett den som blir råka. Etter eit lårhalsbrot hamnar ein på sjukehus og deretter på sjukeheim, kanskje for resten av livet.

Hovudpoenget med Venstre sitt forslag er å fokusere på at relativt enkle tiltak kan bidra til betre liv for mange eldre, samtidig som samfunnet får ein gevinst. Det har i nokre kommunar blitt sett i verk slike enkle tiltak med stor suksess. Representanten Skjælaaen viste til nokre. Eg kan konkret vise til Harstad, t.d. Der blei det påvist for perioden 1988–1993 at brot ved fall i heimene blant eldre over 65 år gjekk ned med 26 pst. Ute om vinteren, etter nokre tiltak, sandstrøing osv., blei fallprosenten redusert med heile 49 pst. Det er somme som har vore flinke, men det er relativt få som verkeleg har teke ut denne moglegheita.

Desse tiltaka gjekk m.a. ut på at faktisk pensjonistar, altså amatørvaktmeistrar, utførte enkelt installasjonsarbeid for andre eldre, og pensjonisttenesta leverte sand til eldre, til å strø trapper og inngangsparti med. Vi har også lese om andre kommunar, f.eks. Os i Østerdalen, som har hatt liknande prosjekt, med like stor suksess.

Det er altså ikkje tvil om at enkle tiltak bidreg til store reduksjonar i beinbrot blant eldre. Vårt innspel i denne saka er at fokuseringa på slike enkle tiltak generelt er for lita. Derfor meiner vi at Regjeringa bør vere ein sterkare pådrivar overfor kommunane.

Statsråd Sylvia Brustad [13:23:29]: Mange kommuner tilbyr allerede egen hjemmevaktmester eller ambulerende vaktmestertjenester som en del av sitt hjemmetjenestetilbud. Kommunenes sosiale tjenester skal bl.a. omfatte praktisk bistand til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sjukdom, funksjonshemning og alder, eller av andre årsaker. Dersom brukeren oppfyller vilkårene i sosialtjenestelova og har behov for praktisk bistand, vil tjenestene normalt også omfatte vaktmestertjenester. Det er imidlertid opp til den enkelte kommune hvordan dette tjenestetilbudet organiseres.

I likhet med forslagsstillerne og de talerne jeg så langt har hørt, er jeg også opptatt av gode forebyggende tiltak som kan sørge for at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig, og som kan forhindre at eldre legges inn i institusjon før det er nødvendig. Det er vanlig å anta at godt utbygde heldøgns hjemmetjenester som hjemmesjukepleie, hjemmehjelp, hjemmevaktmester osv., og dagaktivitetstilbud, bidrar til å forebygge eller utsette innleggelse i institusjon.

Vi vet at Regjeringas innsats for å styrke kommuneøkonomien har resultert i rekordsatsing på omsorgstjenester i kommunene. Vårt mål for denne styrkinga har vært å skaffe flere hender i omsorgssektoren og legge til rette for en større faglig bredde blant de ansatte. Det ser ut til at kommunene nå rekrutterer yrkesgrupper som tidligere har vært lite representert, på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Slike yrkesgrupper bidrar til å sikre gode aktivitetstilbud og styrke forebyggingsperspektivet.

Representanten Ludvigsen har helt rett i at dagens seniorbefolkning viser en klar tendens til økt mobilitet. Mange ønsker å flytte fra eneboliger og rekkehus til ulike former for blokkbebyggelse og bofellesskap der det er tilgang på servicetjenester. Det viser også Ivar Brevik og Lene Schmidt i NIBR-rapporten «Slik vil eldre bo». Flytteårsakene er jo, som vi vet, oftest at det er for mye arbeid med hus og hage, og at boligen er dårlig tilpasset nedsatt funksjonsevne. Ønskene går naturlig nok i retning av boliger som ligger sentralt, med lett adkomst fra bil til inngangsdør, og med nærhet til kulturaktiviteter, parkanlegg og sosiale nettverk, for å nevne noe.

I mange byer og større kommuner bygges det nå boliganlegg med slike servicefunksjoner, som f.eks. bemannet resepsjon og vaktmestertjenester. Vi ser at mange eldre realiserer sine boligønsker og flytter til boliger som har disse kvalitetene.

Som kjent har Regjeringa varslet et nytt investeringstilskudd til nye sjukehjemsplasser og omsorgsboliger. Målgruppa for denne ordninga er mennesker med behov for heldøgns omsorgstjenester. I tilknytning til boliger med heldøgnstjenester vil det så godt som alltid være en vaktmesterordning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:26:36]: Forebyggingsperspektivet er viktig også innenfor eldreomsorgen, noe statsråden var inne på i sitt innlegg. Stortinget har også hørt om de 18 milliarder kr i økte rammer for kommunene, inklusiv skatteinngangen. Det er også fastlagt, så vi skal ikke bruke så mye tid på det.

For en tid tilbake fremmet Fremskrittspartiet et forslag knyttet til oppsøkende virksomhet innenfor hjemmesykepleien i kommunene for å få avdekket i en tidlig fase det som har å gjøre med tilrettelegging i hjemmet, bruk av medisiner, hvordan hjemmet ser ut, blodtrykksmåling osv., nettopp med henblikk på det forebyggende aspektet. Dette ble innført som en forsøksordning i noen kommuner. Spørsmålet mitt til statsråden er: Er statsråden kjent med om det nå har vært foretatt en grundig evaluering av dette prosjektet, og vil statsråden nå sørge for at dette kommer videre?

Statsråd Sylvia Brustad [13:27:34]: For det første: Når det gjelder beløpet og hvor mye mer kommunene har fått, vil nok kommunene sitte igjen med mer enn 18 milliarder kr pluss innen utgangen av dette året. La oss ikke ha en lang diskusjon om det, men de har i hvert fall fått betydelig mer penger. Det fører til det faktum at det nå ansettes f.eks. flere aktivitører og den typen hjelp som gjør at dagtilbud kan styrkes, og det er bra.

Når det gjelder spørsmålet om oppsøkende virksomhet og evalueringa av det, tør jeg ikke svare på det her og nå, men det skal jeg selvfølgelig sjekke opp. Jeg synes jo det er interessant med de forsøkene som har vært gjort, uten at jeg kjenner alle resultater av dem. Vi vet også at det er ulik organisering rundt om i kommunene. Så jeg skal sjekke hvordan det går med evalueringa. Regjeringa synes også det er interessant å se nærmere på den typen løsninger, men generelt sett mener vi at vettet er noenlunde likt fordelt, slik at her kan det organiseres slik de som bor nærmest brukeren, mener er best.

Gunvald Ludvigsen (V) [13:28:40]: Eg hadde lyst til å komme litt tilbake til økonomien her. Ifølgje statistikken var det i 2005 78 000 eldre over 80 år som var mottakarar av heimetenester, og i institusjon var det opplyst at det var 31 000 over 80 år – altså er det ein differanse her på 47 000.

Det betyr at det er ein stor latent etterspørsel etter institusjonsplassar. Det er sikkert statsråden klar over. Vi veit at en sjukeheimsplass i gjennomsnitt kostar 560 000 kr – det er eit tal vi har operert med – og dersom vi kan unngå å byggje og drifte f.eks. 2 000 sjukeheimsplassar ved hjelp av enkle tiltak som vi har skissert i vårt forslag, vil det økonomisk vere ei kjempeavkastning. Vi vil snakke om 2 000 gonger 560 000 kr, og det blir iallfall over 1 milliard kr.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Bør ikkje skadeførebygging blant eldre f.eks. ved hjelp av dei tiltaka vi har skissert, få større merksemd frå Regjeringa?

Statsråd Sylvia Brustad [13:29:58]: Det som dreier seg om det forebyggende tilbudet også overfor eldre mennesker, har fått stor oppmerksomhet, ikke minst har vi omtalt det i den omsorgsmeldinga som Stortinget nylig har behandlet, og som representanten i høyeste grad har vært med på. Hvordan man organiserer dette, mener vi må være opp til kommunene. Men som jeg prøvde å si noe om i mitt hovedinnlegg, har mange tilbud om vaktmestertjenester, og vi har også en sosialtjenestelov som sier noe om det, dersom brukeren trenger det. Det er selvfølgelig vår oppgave å påse at kommunene faktisk følger opp de lover og regler som gjelder.

Jeg mener at med den kommuneøkonomien som det nå er lagt til rette for, vil det også være mye større muligheter til å gjøre enda mer når det gjelder det skadeforebyggende arbeidet. Jeg er helt enig med representanten Ludvigsen i at vi må legge til rette for at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig. Vi vil også gjennom det nye investeringstilskuddet som kommer fra neste år, kunne bidra til ikke bare å bygge sjukehjemsplasser, men også å bygge flere omsorgsboliger og heiser i blokker, som gjør at folk faktisk kan bo hjemme lenger enn det som for en del er tilfellet i dag.

Laila Dåvøy (KrF) [13:31:13]: Jeg ønsker å spørre statsråden om dette med at vettet er likt fordelt. Det er nok sikkert riktig. Samtidig er det veldig ulik prioritering fra kommune til kommune også innenfor eldreomsorgen, det være seg når det dreier seg om å ha vaktmestertjeneste eller andre gode tilbud.

I dag har Kristelig Folkeparti fremmet et forslag om en verdighetsgaranti for eldre – jeg skal selvfølgelig ikke spørre statsråden om hva hun mener om det. Men det er noe med hvordan vi skal klare å få likeverdighet når vi ikke – i hvert fall ikke Regjeringen – er villig til å knytte det opp til tiltak, gode forslag, til en slags rett til den enkelte eldre, men bare stole på at det lokale selvstyret på en måte fordeler vettet likt og gjør det samme for alle. Vi ser jo gang på gang at så ikke skjer.

Statsråd Sylvia Brustad [13:32:12]: Jeg er uenig med representanten Dåvøy, som sier at Regjeringa mener at det bare er kommunene som skal mene noe om dette. Det er jo feil. Vi har en hel rekke lover som skal gjelde for hver enkelt, og som vi selvfølgelig forsøker å påse blir fulgt opp i praksis. I den meldinga som Dåvøy var saksordfører for, omsorgsmeldinga, har vi også varslet en konkret plan om hvordan dette skal følges opp videre framover. Vi skal kombinere det med mer penger til kommunene slik at det kan følges opp med ytterligere konkrete tiltak, slik vi har varslet.

Det som også er gledelig å se, er at det meste av den økte bevilgningen til kommuneøkonomien har gått til omsorg i kommunene, og mye av det har gått nettopp til eldreomsorgen. Det synes jeg viser at vettet er noenlunde likt fordelt, og at kommunene gjør det de mener er viktigst i sine kommuner. Det er jeg veldig glad for. Denne regjeringa har tenkt å fortsette med å gi penger til kommunene, slik at de får ytterligere mulighet for å gjøre det. Men selvfølgelig skal vi fra statens side sørge for at vi også gjør det for å sikre alle eldre som trenger det, verdighet i det tilbudet de skal få.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.