Carl I. Hagen (FrP) [23:48:42]: (ordfører for saken): Det er en samstemt komite som merker seg at 2006 var det første året i en ny strategisk planperiode for Riksrevisjonen hvor det fokuseres på en omlegging til en mer helhetlig rapportering til Stortinget.

Komiteen sier seg også samstemt fornøyd med at Riksrevisjonen nå retter oppmerksomheten mot korrupsjon og misligheter i det offentlige ved at de ser viktigheten av å bygge en motmakt mot tendensen til at korrupsjon utvikler seg. Riksrevisjonens bestrebelser med å innrette revisjonen slik at revisjonen blir bidragsyter til å bekjempe økonomisk kriminalitet og skjerpet kontroll med statlige innkjøp, er helt på linje også med komiteens prioriteringer.

Videre har komiteen merket seg at rapportering til Stortinget i Dokument nr. 1 ble lagt om høsten 2005, idet Riksrevisjonen nå rapporterer mer helhetlig om departementenes forvaltning og gjennomføring av budsjettene. I denne forbindelse ser komiteen at Riksrevisjonen har besluttet å endre sin planperiode slik at revisjonsåret løper fra 1. mai til 30. april. Dette vil bety at virksomhetene vil motta avsluttende revisjonsbrev innen 31. mai etter regnskapsåret, og at tidspunktet for rapporteringen til Stortinget vil bli fremskyndet slik at Dokument nr. 1 vil bli fremlagt for Stortinget når Stortinget trer sammen i begynnelsen av oktober. Komiteen tror dette vil være en fornuftig ordning også for komiteens arbeid med disse sakene i Stortinget.

Videre har vi merket oss at Riksrevisjonen i 2006 besluttet å opprette en enhet med ansvar for kapasitetsutvikling av riksrevisjoner i utvalgte samarbeidsland, og at man dermed kan bidra til utvikling av godt styresett og bekjempelse av korrupsjon i disse landene. I den sammenheng er det inngått en samarbeidsavtale mellom Utenriksdepartementet og Riksrevisjonen som skal sikre at Riksrevisjonens utviklingssamarbeid støtter opp om norske utviklings- og utenrikspolitiske mål, et samarbeid som komiteen ser meget positivt på, særlig i og med at bekjempelse av korrupsjon i mange utviklingsland kanskje vil være den beste form for bistand til disse landene, slik at man på lang sikt, hvis man får det til og får mer orden på styringen av sine land, ikke vil være så avhengig av årlig bistand.

Så er det et flertall i komiteen som overfor Riksrevisjonen, som ikke er bundet av målloven, påpeker at det er fullt mulig også for Riksrevisjonen å bruke sidemål. Det vet vi selvsagt at det er, men Fremskrittspartiet finner ingen grunn til å være med på en merknad, da vi har full tillit til at riksrevisor og riksrevisorkollegiet er klar over at de har anledning til å bruke sidemål dersom de ønsker det. Jeg har selvsagt også merket meg at det ikke fra flertallets side er fremmet noe forslag i noen som helst retning, verken om lovendringer eller noe som helst annet. Så dette er en vennligsinnet oppfordring. Vi ser ingen grunn til å være med på den.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [23:52:31]: Eg vil gjerne ta nokre minutt av Stortinget si tid ein sein kveldstime nettopp for å grunngi den merknaden som Framstegspartiet og Carl I. Hagen ikkje finn å kunna vera med på.

På 1800-talet valde Stortinget fem statsrevisorar for eitt år om gongen. Mellom 1883 og 1887 var ein av desse revisorane Arne Garborg. Han var ikkje berre ein av Noregs fremste intellektuelle, men også ein av dei som stod i bresjen for landsmålet. I hans tid som statsrevisor bad Stortinget, i 1885, regjeringa om

«at træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog».

Dette jamstellingsvedtaket har seinare lege til grunn for norsk språkpolitikk.

Eit breitt fleirtal i komiteen står bak ein merknad som legg til grunn at Riksrevisjonen – i Arne Garborg si ånd – no skal bruka begge dei norske skriftspråka i sine publikasjonar. Venstre er ikkje representert i komiteen. Venstre stod bak og dreiv igjennom jamstellingsvedtaket i 1885. Eg kan vanskeleg sjå for meg at dei er usamde i dette. – Eg registrerer at eg konkurrerer med samtalar bak i salen, men eg synest faktisk at dette er verdt å ta med seg for kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Dei detaljerte reglane for målbruk i statstenesta i lov om målbruk i offentleg teneste gjeld ikkje for Riksrevisjonen, men det gjer derimot det overordna målet med lova: språkleg jamstelling i Noreg. Vi går ikkje inn for å endra lova, merknadene står jamsides lova og kastar lys over den vegen som Riksrevisjonen no skal gå. Fleirtalet i komiteen ber også Riksrevisjonen om å laga oversikter i sine årsmeldingar over fordelinga mellom nynorsk og bokmål i skriftene sine.

Riksrevisjonen er ein viktig institusjon i det norske samfunnet. Slik skal det vera. Orda deira veg tungt i det offentlege ordskiftet. Difor kan Riksrevisjonen også spela ei konstruktiv rolle i arbeidet for språkleg jamstelling. Det er det Stortinget i dag seier at Riksrevisjonen skal gjera.

I vekeavisa Dag og Tid den 1. juni, etter at innstillinga frå komiteen var kjend, uttalte riksrevisor Jørgen Kosmo:

«Vi skal selvsagt forsøke å etterkomme komiteens ønske om å levere rapporter på nynorsk, i den grad det er mulig ut fra de ressurser vi disponerer.»

Eg synest det er eit imøtekommande svar, og legg til grunn at Riksrevisjonen så vel som andre av Stortinget sine underlagde organ tek klåre og kraftige signal frå Stortinget på djupt alvor. Det ligg i denne merknaden altså ei oppfordring om at dei ressursane som Riksrevisjonen disponerer, blir nytta i samsvar med Stortinget sine føresetnader.

Lat meg avslutta med å seia: Tidlegare statsrevisor Arne Garborg brukte også begge dei offisielle språka i Noreg. I 1890 gav han ut romanen «Hjaa ho mor». Same året kom den dansk-norske utgåva av same bok, då med tittelen «Hos Mama». Om nynorskversjonen skreiv han i eit brev til Bolette C. Pavels i 1890:

«Hvis De klarer å læse den om igjen, så læs den paa Dansk – og sig, om de synes den er bedre eller daarligere paa det Sprog. Det gjør mit Hjerte godt, at De synes den norske virker som Original. Det er jo heller ikke egentlig nogen Oversættelse – kun Gjenfortælling.»

Riksrevisjonen skal altså ikkje levera alt på begge språk, men variera. Det ser vi fram til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.