Morten Høglund (FrP) [19:03:11]: (ordfører for saken): Jeg vil bare knytte noen få kommentarer til saken.

Utenrikskomiteen har nå ved et par anledninger fokusert på Vestunionen og dens funksjon. Det henger sammen med at Vestunionen, i motsetning til f.eks. NATOs parlamentarikerforsamling, som vi debatterte her for en liten stund siden, ikke har et ministernivå å henvende seg til. Det betyr ikke at man ikke har interessante og spennende debatter i Vestunionen, noe jeg er godt kjent med at man har. Det jeg vil fremheve og syntes var veldig positivt, og som vi også har tatt med i merknadene fra komiteen, er det den norske delegasjonen har valgt å gjøre i sitt arbeid. De har aktivt gått inn og satt søkelyset på problemstillinger som er viktige for oss, ikke minst i forhold til nordområdene.

Jeg er også kjent med at den norske delegasjonen tok initiativ til et besøk for Vestunionen på Svalbard, noe som er en god anvendelse av våre ressurser og krefter i denne forsamlingen. Det er et veldig konstruktivt bidrag, men vi fra utenrikskomiteens side er vel litt usikre på forsamlingens fremtid. Man kan jo si det slik at når vi nå har gått gjennom OSSE, Europarådet og NATO, mangler det ikke på debattarenaer. Internasjonale parlamentarikerforsamlinger er det flere av, og vi får se hvem som har livets rett fremover, hvem vi bør prioritere. Men når vi først er til stede, synes vi det er flott at den norske delegasjonen har fokusert så sterkt på viktige problemstillinger for Norge.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [19:05:16]: Som det framgår av innstillingen, er VEU-forsamlingens eksistens og betydning diskutert i mange sammenhenger. Den felles europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikken samt det militære operativansvaret er overført til EU, og i VEU-sammenheng står en da igjen med et råd på ambassadørnivå på regjeringssiden. Det kan jo være berettiget å diskutere hvorvidt en skal opprettholde VEUs parlamentarikerforsamling.

Jeg har svært positive erfaringer med vår deltakelse i VEU så langt, med hensyn til deltakelse både i den teknologiske komiteen og ikke minst i de to årlige parlamentarikersamlingene i Paris. Svært relevante forsvarspolitiske og sikkerhetspolitiske saker diskuteres, og spesielt fra britisk side har det flere ganger blitt framhevet at det er bare VEU som har den formelle hjemmel for å diskutere den brede sikkerhets- og forsvarspolitikken i Europa – dette så lenge EUs medlemsland har forkastet utkastet til felles grunnlov.

Ved parlamentarikersamlingen i Paris i desember i fjor ble det tatt initiativ fra den norske delegasjonen til å lage en egen rapport om nordområdene. Dette syntes delegasjonen var en naturlig oppfølging av Regjeringens aktive nordområdepolitikk. Vår delegasjonsleder, Odd Einar Dørum, ble valgt til corapportør i denne viktige rapporten for oss. Rapporten ble utarbeidet samtidig som FNs klimarapport ble lagt fram, noe som gjorde rapporten ekstra aktuell for VEUs parlamentarikerforsamling.

Vi hadde et svært vellykket seminar om nordområdeproblematikken på Svalbard i mai og en like vellykket framlegging av rapporten nå i juni. Interessen for temaene i rapporten var stor. Det gjaldt både energi- og sikkerhetsspørsmål og ikke minst spørsmål knyttet til klimaendringene en ser i nordområdene. Bevisstheten omkring klimaspørsmål er stor i hele Europa, men kunnskapen om det vi ser av endringer i nord, og konsekvensene for resten av verden har ikke stor oppmerksomhet. Dette gav da også mange seminardeltakere uttrykk for, både i og utenfor seminarrommet.

Jeg tror samarbeidet i VEU er med og øker forståelsen for nordområdepolitikken blant europeiske parlamentarikere. Det tror jeg er svært positivt i en tid hvor vår regjering har stort fokus på området. Vi så sist i media i går og i dag at vår utenriksminister har besøkt Finnmark sammen med en stor svensk delegasjon for å øke svenskenes interesse for området. Mitt inntrykk gjennom VEU-samlingene er at bevisstheten omkring området ikke er spesielt stort i europeisk sammenheng, verken når det gjelder energi-, sikkerhets- eller klimaspørsmål. Dette kom da også til uttrykk da vi først fremmet forslaget om en egen rapport om nordområdene i VEU. Hva var vel av interesse for europeiske parlamentarikere der oppe i det høye nord når det var så store sikkerhetsmessige utfordringer sør i Europa?

Jeg har hatt stort utbytte av min deltakelse i VEU-sammenheng, og jeg tror vi skal bruke alle arenaer vi har for økt forståelse for våre områder, samtidig som også vi har et stort behov for debatt og samtaler med våre europeiske parlamentarikerkollegaer om viktige temaer innenfor forsvars- og sikkerhetspolitikken. Men det krever at vi også er villige til å delta i og bidra til debatt i de ulike forsamlingene. Uten det vil vi naturligvis ikke ha noe utbytte av deltakelse. Så får Stortinget vurdere om dette er en arena som er viktig for oss å delta ved, om den fortsatt opprettholdes som et organ innenfor EUs parlamentariske system.

Til slutt vil jeg gjerne gi honnør til vår delegasjonsleder for vel gjennomført arbeid med og presentasjon av rapporten om nordområdene, og også skryt til statssekretær Liv Monica Stubholt, som gjorde et stort inntrykk på forsamlingen i Paris nå i begynnelsen av juni da hun snakket om våre nordområder og svarte på spørsmål fra parlamentarikere fra hele Europa. I den grad forsamlingen kan begeistres, opplevde vi i den norske delegasjonen at det var det som skjedde under Stubholts innlegg.

Odd Einar Dørum (V) [19:10:13]: Jeg har funnet det riktig som delegasjonsleder å ta ordet.

Når Stortinget skal vurdere deltakelse i organer, får man gjøre det på den måten man skal gjøre det, når man kommer så langt. Jeg synes det er rett å si, med henblikk på de politikerne man møter i forbindelse med Vestunionen, at det ikke er åpenbart hva som blir framtiden for en ny grunnlov for Den europeiske union. Det er heller ikke åpenbart hva som kommer til å bli med, i den forstand at når det gjelder forsvarsspørsmål knyttet til nasjonale parlamenters innsats, mener nok den forsamlingen, som er preget av entusiastiske tilhengere av Den europeiske union, at det ikke er gitt hva svaret vil bli. Jeg tror det er klokt å observere den utviklingen.

Vi som er sendt dit som observatører, har i fellesskap bestemt oss for at vi skal promotere det som representanten Gerd Janne Kristoffersen var inne på, nemlig det brede, norske, nasjonale behovet for og interessen av at våre nordområder, nesten uansett hvor vi er, blir sett og forstått. På det grunnlag har vi i god tverrpolitisk ånd løftet dette fram gjennom de politiske gruppene som eksisterer. Jeg har noen refleksjoner å komme med i den sammenheng. Refleksjonene handler ikke bare om VEU, de handler også om min tidligere situasjon som representant for Norge som statsråd.

Det er ikke uten videre gitt at situasjonen i Europa nord for København er vel forstått. Men hvis man først får reist debattene, spesielt på den måten som også andre har gjort – bl.a. har Regjeringen hatt et nordisk statsministermøte i Ny-Ålesund, og vår utenriksminister har f.eks. anbefalt folk å reise dit på sitt besøk i Washington – vekker det et betydelig engasjement. Samtidig tror jeg vi skal være så nøkterne at vi ser at det er behov for å gjøre dette mange steder. Vårt bidrag har vært å gjøre det her hvor vi er. Vi har opplevd, som representanten Gerd Janne Kristoffersen var inne på, at det førte til en bred oppslutning fra de ti opprinnelseslandene for Brussel-traktaten, altså den opprinnelige Vestunionen, men også fra andre. Vi har i et tett samspill med UDs statssekretær Liv Monica Stubholt opplevd at det er fullt mulig å løfte en debatt inn i et bredt, internasjonalt forum.

Jeg må også understreke at når det gjelder rapporten, som i praksis er laget av en spansk politiker og meg, er det kanskje første gang man har definert sikkerhetspolitikk med utgangspunkt i en klimapolitisk analyse. Det er ikke urimelig å gjøre det i nord – når man vet at isen smelter raskere enn før, når man vet at det vil kunne bli åpent hav, og når man f.eks. vet at det på mange måter kan bli en situasjon i Nordøstpassasjen som kan gi både muligheter og utfordringer. Jeg har lært gjennom livets harde skole at det i en europeisk sammenheng ikke er gitt at Norge skal bli sett for det vi faktisk gjør, nemlig at vi er en pålitelig leverandør av viktige energiressurser til det europeiske kontinent. At det blir sett og akseptert, tror jeg er et selvstendig og viktig datum for vårt land å bli registrert for, ikke på grunn av annet enn at vi faktisk gjør det. Det er en del av det seige, tillitsbyggende arbeidet vi skal gjøre.

Det å jobbe med et så viktig tema for landet vårt, det å oppleve at det er mulig å mobilisere engasjement, og det å oppleve at det engasjementet igjen kan føre til en bred debatt, som jeg i hvert fall tror øker engasjementet og nysgjerrigheten for nordområdene som sådanne, er en positiv erfaring. Jeg tror det er svært viktig for alle delegasjoner. Jeg vet det også er gjort i andre sammenhenger.

Jeg pleier ofte fra denne talerstolen å sitere Vømmøl Spellmannslag. De har et yndlingsrefreng: «Det er itjnå som kjem tå seg sjøl.» De sier også at hver for oss veier vi ikke så mye, men sammen veier vi mange tonn. Det er vel også VEU-delegasjonens konklusjon at det er «itjnå som kjem tå seg sjøl», men hvis man går sammen, kan man få det til. Når man gjør det sammen, kan man også sørge for å utvide bevisstheten om de livsviktige nordområdene. Norge trenger mange venner i den sammenheng, og jeg tror vi har gitt et bidrag til at flere kan bli venner og forstå vår posisjon, som er vel knyttet til den politikken som jeg synes Regjeringen har promotert på en utmerket måte i mange andre sammenhenger – som ikke er gjenstand for debatt i dag, men som det er naturlig å kommentere.

Jeg tok til orde på denne måten, for etter at årsmeldingen har kommet, er det som faktisk er bebudet, gjennomført med de resultater vi håpet på, men som vi slett ikke var sikre på at vi ville få til. Jeg synes det er hyggelig å kunne meddele det til Stortinget i et slikt plenumsmøte.

Marit Nybakk (A) [19:15:22]: La meg først få understreke det som andre også har sagt, at de norske representantene som sitter i Vestunionens parlamentariske forsamling, gjør en god jobb, pluss at det er positivt i seg selv med parlamentarikerforsamlinger. Det betyr at man treffer parlamentarikere fra andre land. Man utveksler synspunkter og meninger, og man kan kanskje få lagt fram saker overfor parlamentarikere fra de landene.

Likevel har utenrikskomiteen i forbindelse med behandlingen av de årlige rapportene fra Vestunionens parlamentarikerforsamling, både i denne perioden og i forrige periode, lagt inn i innstillingen et spørsmålstegn og gått ett skritt videre: Bør vi ikke gå gjennom alle de parlamentarikerforsamlingene som Stortinget sitter i, og se hvilke vi bør fortsette å være i? Ikke bare det: Kanskje finnes det parlamentarikerforsamlinger som vi ikke deltar i, og som er mye mer relevante? Vi har i dag bl.a. en parlamentarikerforsamling i Verdensbanken. Med tanke på det bistandsbudsjettet vi har, kan det hende at det, når man skal vurdere ressurser til utenlandsreiser og delegasjoner, er en av de parlamentarikerforsamlingene vi bør prioritere.

Når det gjelder Vestunionen, hadde de sitt siste ministerrådsmøte i november i 2000 – altså for godt over seks og et halvt år siden. De fleste arbeidsoppgaver ble overført til EU. Det er slik at selve parlamentarikerforsamlingen blir da en satellitt som svever litt for seg selv. Det kan godt hende vi skal fortsette å delta i Vestunionens parlamentarikerforsamling. Det har vi ikke tatt stilling til ennå, og det tar vi ikke stilling til i dag. Det kan også hende at den blir nedlagt i forbindelse med videreutviklingen av ESDP. Det gjenstår å se.

I alle fall er det slik at presidentskapet behandlet innstillingen fra i fjor på bakgrunn av en henvendelse fra administrasjonen, to ganger, nemlig 15. juni og 16. november. Den 16. november konkluderte presidentskapet med at vi skal gå gjennom de ulike delegasjonene vi deltar i med utgangspunkt i innstillingen fra utenrikskomiteen fra i fjor, altså for et år siden, om deltakelse i Vestunionens parlamentarikerforsamling, og da skal selvfølgelig også dagens representanter i parlamentarikerforsamlingen bidra med sitt. Jeg gjør oppmerksom på at det ligger implisitt i de beslutninger som er tatt, og de behandlinger vi har hatt, at om vi eventuelt går ut av Vestunionens parlamentarikerforsamling, vil det i så fall først skje fra neste periode. For øvrig har ikke Norge stemmerett i Vestunionens parlamentarikerforsamling. Vi er assosierte medlemmer, i motsetning til i f.eks. NATO, Europarådet og OSSE.

Hallgeir H. Langeland (SV) [19:19:13]: Eg trur at VEU har blitt vitalisert etter at Frankrike og Nederland sa nei til ny grunnlov. Det har ført til mykje større aktivitet og ei større tru på at ein kan bli til noko. Eg har vore i VEU frå 1997 til 2001 og no i denne perioden.

Eg trur det er uklokt å diskutera å trekkja Noreg ut så lenge aktiviteten blant dei andre statane er til stades. For i motsetnad til i EU er det jo fleire land som er med her som ønskjer å delta i slike fora som dette, nettopp for å bidra i den såkalla europeiske fellesskapen.

Det som er mi erfaring, er at Noreg faktisk, gjennom den delegasjonen som er leidd av Dørum, har teke opp problemstillingar som er av stor interesse for politikarar i Europa generelt, for dei andre assosierte medlemene og for dei andre medlemene som ikkje har stemmerett, som Nybakk var inne på. Der klarer ein å trekkja merksemda mot nordområda. Akkurat på den same måten som vår regjering har gjort det på den delegasjonsreisa som ein hadde desse dagane der oppe, knytt til svensk regjering og næringsliv, har ein bidrege til, gjennom bl.a. VEU-delegasjonen sitt arbeid, å retta merksemda mot nordområda. Fokus i Europa er utan tvil ikkje der. Det kan me bidra til gjennom å delta i ulike delegasjonar. Det er mitt utgangspunkt.

I VEU diskuterer ein veldig mykje forsvars- og tryggingspolitikk, bl.a. rakettforsvar. Då får ein høyra stemma til andre enn dei som er medlem i NATO. Då får ein høyra stemma til dei som gjerne føler seg meir trua enn andre av slike system, fordi fleire land deltek. Så får ein òg høyra stemma til folk som er opptekne av det som har skjedd med dei CIA-flya, som ein påstår har vore i Noreg, som Europarådet har diskutert, og som det er stilt spørsmål om til utanriksministeren. Kva slags rolle har me hatt i dette? Slike ting diskuterer ein fritt når ein ikkje er bunden opp av f.eks. ein organisasjon som NATO eller ein organisasjon som EU.

Utan tvil, for å gjenta meg sjølv, trur iallfall politikarane som er i VEU, at innflytelsen til dette organet no kan auka på grunn av grunnlovsneiet i Frankrike og Nederland.

Eg har lyst til å utfordra utanriksministeren litt, sidan han har teikna seg, om det som har vore ei mediesak i Noreg, og som er blitt diskutert i Europa. Det gjeld desse flya, som bl.a. mi lokalavis, Stavanger Aftenblad, har skrive mykje om, Noregs rolle i dette, og om han kunne seia nokre ord. Eg veit han skal koma tilbake til det i eit brev, men det er eit spørsmål som ikkje minst SV i regjering har vore oppteke av, kva rolle Noreg har spelt. Eg ser at Bjørn Tore Godal, tidlegare forsvarsminister, seier at dette har ikkje den regjeringa hatt noko med. Då må det vera nokon andre. Ser han for seg at ein skal gå inn i kva som faktisk har skjedd, og kva rolle Noreg eventuelt har spelt i den saka?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [19:22:57]: La meg si til det siste spørsmålet at der er mitt svar det det har vært tidligere, at vi har ikke kjennskap til at det har funnet sted den type transport over norsk jord. Vi mener at vi har gitt utfyllende svar på det. Vi noterer oss at det fortsatt gjøres undersøkelser av det spørsmålet bl.a. i Europarådet. Det er stilt et spørsmål til statsministeren som vil bli grundig besvart. Det er det jeg har å si om den saken.

Jeg skal være veldig kort i omtalen av Vestunionen, organisasjonen som er nedlagt, men der parlamentarikerne består. Det jeg vil gjøre, er fra Regjeringens side å gi en honnør til de parlamentarikerne som bruker dette organet. Jeg tror det det er et tegn på, er en felles tilnærming fra det norske politiske miljø til at vi i vår situasjon, utenfor EU, som vi kan ha ulike syn på, og med nordområdet og energidagsordenen, har behov for å bruke absolutt alle tilgjengelige organer for Norge. Da er det viktig at vi går inn med den entusiasme og den kreativiteten som vi her har hørt, med å vise til Svalbard, engasjere og bringe nordområdetematikken på dagsordenen. Dette er en slags «team Norway»-tilnærming som jeg tror det er konsensus for i denne sal rundt disse spørsmålene, og det er jeg glad for.

Jeg mener at dette utvikler seg i riktig retning. Det er riktig som både representanten Gerd Janne Kristoffersen og representanten Odd Einar Dørum sier, at det er en oppoverbakke i å informere Europa om denne dimensjonen, men det er ikke noe vanskelig å tenne interessen for det om man gjør det på riktig måte.

Jeg hadde som sagt en stor svensk delegasjon med meg nordover nå tidligere i uken. Den svenske riksdags utenrikskomite var på tilsvarende tur bare for noen dager tidligere. Så her er det en bred utvikling på gang, og det mener jeg er svært positivt.

Så takker jeg for de hyggelige ordene som er sagt til min statssekretær. Hun kan brukes til mye, som f.eks. å representere meg på dagens møte i Østersjørådet av utenriksministere, der jeg da ikke kan være fordi jeg er her.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 10 og 11 behandles under ett. – Det anses vedtatt.