Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten føreslå at det blir gjeve høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg av medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teikne seg på talerlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Ola Borten Moe (Sp) [23:32:28]:(ordfører for saken): Dette gjelder utbyggingen av Gjøa, Vega og Vega sør. Gjøa er et gass- og kondensatfelt som ligger 65 km sørvest for Florø. Statoil skal være operatør i utbyggingsfasen, mens Gaz de France Norge AS – GdF – tar over i driftsfasen.

Jeg skal fortsette med å si at planlagt produksjonsstart er fjerde kvartal 2010, og den økonomiske levetiden er beregnet til 14 år. Det koster knapt 27 milliarder kr. I tilknytning til Gjøa bygges Vega og Vega sør ut. Dette er gass- og kondensatfelt. Hydro er operatør både i utbyggingsfasen og i driftsfasen, mens GdF vil stå for det daglige arbeidet og den daglige driften. Produksjonsstart er parallelt med for Gjøa, og dette representerer en investering på 7,3 milliarder kr. Samlet er investeringene på nesten 35 milliarder kr. Det er et betydelig løft, men investeringene vurderes som økonomisk robuste.

Det er flere interessante momenter i dette utbyggingsprosjektet. For det første velges det en transportløsning for rikgass og stabil olje som skal skipes til henholdsvis St. Fergus i Skottland og til Mongstad.

Da Stortinget for vel to år siden vedtok Statfjord senfase, var det en stor diskusjon knyttet til ilandføring av gass. Der bestemte man seg for å sende gassen via FLAGS-systemet til utlandet, slik som man gjør på Gjøa nå. I tilknytning til dette kom det opp et forslag til stortingsvedtak fra de nåværende regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om at det skulle legges fram en stortingsmelding om en helhetlig gjennomgang av den norske gasstrukturen og norsk gassforvaltning. Bakgrunnen for dette var et ønske om å utvikle de industrielle mulighetene som utvinningen av naturgass kan bety på land i Norge. Jeg har lyst til å benytte anledningen til å spørre statsråden om når han ser for seg at en slik melding kan legges fram.

For det andre legges det her opp til kraft fra land – elektrifisering. Dette er et svært viktig klimatiltak for en sektor som står for en fjerdedel av våre samlede utslipp. I forhold til en tradisjonell løsning vil dette bety reduserte utslipp på opp mot 110 000 tonn i året, og det er mye.

Dette er i tillegg en flyterigg. Flyterigger har tidligere ikke vært elektrifisert. Hvis man nå løser dette på Gjøa, åpner det seg store muligheter for denne teknologien også på en rekke andre installasjoner. Jeg har derfor lyst til å uttrykke stor tilfredshet over det arbeidet som dyktige fagfolk har gjort for å få gjennomført dette.

Det som nå vil skje med miljøvennlige kraftløsninger på Gjøa, og løsninger som vi vil vedta for Valhall senere i kveld, er kanskje en indikasjon på at andre og bedre kraftløsninger er på full fart inn i norsk oljeindustri.

Vi er også opptatt av at aktiviteten på sokkelen skal gi ringvirkninger på land. Fra komiteens side presenteres det en klar intensjon om at så mye aktivitet som mulig skal ha utgangspunkt i Florø.

Videre har utgangspunktet for energiforsyningen vært et viktig tema. Det store bildet er tydelig på at BKK-området er preget av overbelastning og en anstrengt kraftsituasjon. I Sogn og Fjordane er situasjonen motsatt. Det som måtte være av overskudd innenfor BKK-området, er høyst midlertidig og vil forsvinne etter hvert som planlagte utbedringer av nettet kommer. Det er derfor både viktig og riktig at kraftforsyningen legges til Lutelandet, slik som komiteen har forutsatt. En bonus er at dette også gir muligheter for videre utvikling i området. Dette er under forutsetning av at det er teknisk mulig og miljømessig forsvarlig. I det ligger det at det er mulig å få fram kraft til utlandet tidsnok til at planlagt produksjonsstart kan gjennomføres uten forsinkelser.

Dette er ikke noen forhåndsgodkjenning av nye og nødvendige kabelstrekk. Gjennom konsesjonsbehandlingen vil selvsagt de nødvendige miljøhensynene bli ivaretatt på vanlig måte. Her blir det nå viktig at alle gode krefter i Sogn og Fjordane får planlagt, godkjent og bygd dette prosjektet tidsnok.

Jeg har også lyst til å peke på at Oljedirektoratet karakteriserer utvinningsgraden i Gjøa-prosjektet som lav, og at en samlet komite nå stiller seg bak et ønske om å få økt den, og imøteser at så skjer.

Med dette anbefaler jeg innstillingen fra energi- og miljøkomiteen.

Asmund Kristoffersen (A) [23:37:46]: Saksordføreren har redegjort for saken og komiteens innstilling på en meget klar og grundig måte. Jeg vil likevel understreke at utbyggingen av Gjøa, Vega og Vega sør representerer et flott tillegg til olje- og gassproduksjonen vår. Selv om dette ikke er de helt store utbyggingene på sokkelen, representerer denne utbyggingen og senere driftsfaser meget stor verdiskaping i landet vårt. Eksempelvis er investeringsutgiftene ved utbyggingen bare av Gjøa beregnet til å bli 26,7 milliarder kr, med årlige driftsutgifter på ca. 800 mill. kr.

Jeg er opptatt av at hver gang vi foretar slike utbygginger, skal vi være oppmerksomme på oljenæringens «bibel», som er petroleumsloven. Den forteller oss at vi skal ta hensyn til norsk næringsliv og industriell utvikling, og at distriktspolitiske interesser skal veie tungt. Dette gjelder for de vurderingene som gjøres, både av utbyggerne og av myndighetene, inkludert regjering og storting. Derfor har det vært et prinsipp i petroleumsforvaltningen at ressursene skal være under norsk kontroll, og at verdiskapingen bør skje i Norge. Derfor er også komiteen i sin fulle rett når vi ønsker at effekten av Gjøa-utbyggingen også skal komme Sogn og Fjordane til gode. Dette poengterer vi gjennom våre merknader, som er klare føringer for både berørte oljeselskaper, direktoratet og departementet.

Vi har en enorm petroleumsvirksomhet langs kysten vår, ikke minst utenfor Sogn og Fjordane, med f.eks. Snorre, Gullfaks, Oseberg og Troll, men svært lite av dette har ført til landbasert virksomhet i fylket. Nå plikter mange å gjøre det de kan for at effekten av Gjøa kan bli en suksesshistorie for Sogn og Fjordane. Økonomien i Gjøa tilsier at de hensyn som petroleumsloven sier vi skal ta, bør etterkommes.

Olje- og energidepartementet har lagt et godt grunnlag, og vi i komiteen har vært meget tydelige på hva vi vil.

Produksjonsprosessene på plattformen, unntatt gasskompressor for gasseksport, skal dekkes av strøm fra land, slik Borten Moe nevnte. Med den knapphet på kraft som man kan komme til å få i Hordaland, tilsier det varsomhet med å hente strøm til plattformen derifra. I Sogn og Fjordane er situasjonen motsatt, og det er behov for utvikling av f.eks. Lutelandet. Derfor sier også komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, at tilkobling til nettet fra Lutelandet skal legges til grunn om det er teknisk mulig og miljømessig forsvarlig. Jeg sitter ikke inne med noen opplysninger som skulle tilsi at det er vanskeligere teknisk eller miljømessig mer uforsvarlig å velge Lutelandet enn andre alternativ.

Det er også grunn til å understreke at Stortinget gjennom denne innstillingen er tydelig på at logistikkorganisasjonen med forsyningsbase og helikopterbase, inkludert driftsstøttepartnernes landorganisasjon, legges til Florø. Det betyr at basene skal fungere som baser for forsyning, innkjøp til drift og transport av personell, og inneholde lager og verksted for både utbygging og driftsfase. Alt dette vil gi Gjøa en god og tidsmessig utbygging og drift, og lokalsamfunnene deres rettmessig del av virksomheten.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [23:42:46]: Dette er en sak der komiteen stort sett er enige om det meste. Når det gjelder petroleumsdelen, er det enighet i komiteen. Når det gjelder ønsket om kraft fra land, er man også enige.

Jeg tror ikke det er noen i komiteen som er imot at man skal prøve å elektrifisere mer på sokkelen. Men det som er viktig å understreke i dette bildet, er kraftbalansen. Nå er riktignok situasjonen, isolert sett, i denne saken grei, ifølge BKK Nett. Der man tenker å ta ut strøm, er det overskudd, selv om det er et betydelig underskudd i regionen som helhet, men akkurat nå vil det fungere greit. Den form for elektrifisering av sokkelen som vi nå ser, er også grei rent tidsmessig, for her gjør man det uansett siden man skal bygge nytt. Det er et fornuftig tidspunkt, i motsetning til det en del miljøvernere sier om at man skal elektrifisere hele sokkelen med en gang – koste hva det koste vil.

Det som er interessant, er at man i denne saken har et samlet storting som er for økt petroleumsvirksomhet i Norge. Til og med SV er med på laget, og det sier jo at visse partier beveger seg langt for å sitte med makten.

Når det gjelder synergieffekten av landinvesteringer, er det stor enighet. Florø blir sentral i denne saken. Det blir et logistikknutepunkt, og Gaz de France legger vekt på lokale ringvirkninger utover det.

Når det gjelder det representanten Asmund Kristoffersen var inne på, kraftforsyning og tilkobling via Lutelandet, har alle partier sagt at det er spennende å se på denne muligheten. Det blir litt feil når Kristoffersen utelater Fremskrittspartiet. Det som Fremskrittspartiet derimot har påpekt, og som jeg synes er litt underlig at ingen andre har sagt noe om, er hvorfor man skal velge Lutelandet. Der kan man faktisk legge til grunn at det er en noenlunde forsvarlig økonomisk sikkerhet i dette, og at man har en framdrift som opprettholder prosjektets lønnsomhet. Det er mye i denne verden som er teknisk mulig. SFT har nettopp lagt fram en rapport som viser at det er teknisk mulig å gjennomføre 22 pst. kutt i CO2-utslippene i Norge – hvis du ikke tar hensyn til kostnader. Det er mulig å sende folk til månen hver dag, hvis du ikke tar hensyn til kostnader. Men tar du hensyn til kostnader, er det ikke nødvendigvis fornuftig.

Jeg tror det går an å få til mye rart på Lutelandet som kan realiseres i denne forbindelse. Men at en komite uten et eneste argument sier at en skal gjøre dette hvis det bare er teknisk mulig, uten å tenke på kostnader, framdrift og andre ting, uten et eneste forbehold, synes jeg er ganske rart. Jeg håper ikke det blir måten en skal drive distriktspolitikk på i oljevirksomheten framover.

Det eneste forslaget som en da egentlig skal stemme over utover å godkjenne saken, er et forslag fra opposisjonen om at en skal evaluere regelverket rundt kabling og høyspentlinjer ved store kraftlinjer.

I denne saken legges det jo opp til at en skal trekke 90 km med kraftlinjer for å få elektrisitet via Lutelandet. Og det er jo alle for. Men når man vet hva slags konfliktnivå som det ofte blir i sånne saker, og som enkelte har påpekt eksisterer i Lutelandet, men som ikke minst eksisterer andre steder i regionen, så synes jeg det ville være på sin plass at en samlet komite stod bak et forslag som ikke forplikter noen til å innta et standpunkt utover at en vil se på dagens regelverk. Det ville jo vært helt i tråd med det som nesten alle partienes landsmøter har vedtatt denne våren, nemlig at en skal prøve å redusere konfliktnivået. En skal se på om regelverket er så godt som det burde være når en skal trekke nye kraftlinjer. Og er det noen muligheter for at en kabler litt av og til for å bevare naturen, så er det positivt. Da er det rart at regjeringspartiene, som på sine landsmøter har vært mest offensive i forhold til nettopp dette temaet, velger å si nei takk til en sånn evaluering. Jeg skal ikke gå mer inn på den debatten, for det har vi hatt en interpellasjon om. Da var det veldig mange som ønsket alle som levde med disse problemstillingene nær seg, lykke til og sa at en skulle se på saken. Nå ser en på saken, og da stemmer en imot. Det er trist.

Men nå når vi nærmer oss midnatt, kan vi alle glede oss over det som nå skjer på Gjøa og Vega. En kan sende hilsen til Sogn og Fjordane og ønske dem lykke til med det som skal skje i Florø. Som nesten Stavanger-gutt vet jeg hvor mye bra olje kan bringe med seg. Det er ikke bare svart, det som kommer opp. Det tror jeg også representanten Langeland vil være enig i. Så får jeg håpe at statsråden vil komme litt inn på hva slags kriterier han legger i formuleringene «teknisk mulig» og «tilkobling».

På vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet tar jeg opp forslaget fra mindretallet.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [23:48:14]: Feltene Gjøa og Vega ligger utenfor kysten av Vestlandet, rett nord for Trollfeltet, altså i det vi kaller modent område av norsk kontinentalsokkel. Det viser at selv om vi har gått inn i en såkalt moden fase av olje- og gassproduksjon, står vi fortsatt foran spennende og utfordrende prosjekter, også på en moden del av sokkelen. Selv om de store feltene som Oseberg, Troll og Statfjord er bygget ut, fins det fortsatt et betydelig potensial for petroleumsutvinning i mindre felt som Gjøa og Vega.

En ting som gjør utbyggingen av Gjøa særlig spennende, er at mesteparten av den elektriske kraften plattformen på feltet vil forbruke, er planlagt dekket med strøm fra land. Sammenlignet med en løsning der all kraft blir produsert fra gassturbiner på plattformen, gir dette reduksjoner i årlige CO₂- og NO_x-utslipp tilsvarende henholdsvis 50 000–100 000 tonn CO₂ og 50–100 tonn NO_x.

Petroleumsvirksomheten står for ca. en fjerdedel av de norske klimautslippene, og det er denne sektoren som har stått for den sterkeste økningen de senere årene. Elektrifisering av sokkelen er derfor et viktig klimatiltak. Vi i Høyre vil derfor gi Statoil honnør for at de har valgt å legge opp til å forsyne Gjøa-plattformen med elektrisk kraft fra land. Statoil foreslår i sin plan for utbygging og drift av Gjøa å forsyne plattformen med kraft fra Mongstad. Dette er én god løsning. Fra 2010 vil energiverk Mongstad være på plass med betydelig økt kraftproduksjon. På grunn av lokale flaskehalser i kraftnettet vil også kraftforsyningen til Gjøa gi en god utnyttelse av kraftsystemet rundt Mongstad. Men kraftforsyningen til Gjøa åpner også for et annet spennende prosjekt på land, nemlig Lutelandet i Sogn og Fjordane, der det er planlagt omfattende ny industri i et ellers næringsfattig område. Skal dette la seg realisere, er man avhengig av god kraftforsyning og gassforsyning til området.

Jeg tror derfor det er klokt at NVE nå har bedt Statoil om å utrede tilknytning til Lutelandet som alternativ kraftforsyning. En forutsetning for dette bør uansett være at man velger en skånsom måte for kraftframføring, og unngår skjemmende kraftlinjer i vakker og sårbar vestlandsnatur. Jeg viser i denne sammenheng til merknad og forslag i saken, og syns i likhet med Solvik-Olsen at det er underlig at særlig SV og Senterpartiet i denne saken ikke står på sine landsmøtevedtak.

Men SV er ikke lenger hva det var. Den proposisjonen vi behandler her i dag, kommer til å bli vedtatt enstemmig. Det har ikke alltid vært tilfellet i slike saker. Da jeg satt i energi- og miljøkomiteen i forrige periode, var det ganske vanlig at SV stemte imot proposisjoner om utbygging av olje- og gassfelt. Jeg husker godt hvordan SV argumenterte og kjempet mot både Snøhvit og Kristin, slik de i tidligere perioder hadde stemt imot Åsgard, Heidrun og Norne. Nå har SV blitt som fromme lam i petroleumspolitikken – dette til tross for at Gjøa også vil slippe ut produsert vann, som SV tidligere var så redd for. Nå har vi Kristin Halvorsen, som snakker om økonomisk ansvarlighet. Vi har en Hallgeir Langeland, som går inn for alle vegprosjekter, og vi har en Heidi Sørensen, som er for økt petroleumsutvinning. Hvem skulle trodd det i forrige periode? I opposisjon ville SV redusere tempoet i leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, samtidig som de ville øke investeringene i fornybare energikilder og i forskning og utdanning spesielt. I regjering gjør de det motsatte. SV stemmer nå for forslag om utbygging av nye olje- og gassfelt, samtidig som de reduserer investeringene i nye fornybare energikilder og lar forskningen ta et hvileskjær. Ja, sannelig, tidene forandrer seg.

Hallgeir H. Langeland (SV) [23:53:08]: Eg synest det er ganske morosamt å høyra på Høgre, eg, når dei held innlegg og fortel om SV. Det må jo vera ein lette for Høgre å vera ute av regjering, for no kan dei endeleg seia – og gjera noko – som har med politikk å gjera. Så eg synest Halleraker fortener å bli halden utanfor regjering så lenge han sit på Stortinget. Då kan me jo få det litt morosamt av og til og gjerne få nokre politiske forslag som har noko ved seg, som me òg har begynt å få frå Høgre.

Så vil eg seia at eg er veldig glad for at mange er opptekne av SVs posisjon i dag, for det som er realiteten, er jo at det er gammal, god SV-politikk me no vedtek når det gjeld elektrifisering av sokkelen. SV har hatt det i sitt partiprogram i evigheiter og blitt latterleggjort fleire gonger her i denne salen. Me hadde til og med eit forlik med Halleraker og Bondevik II i 2002 om klimaplanen, der me bad den regjeringa om å komma med forslag om elektrifisering, noko dei aldri gjorde noko særleg ut av. Men no skjer det altså i dag. Det er bra at Statoil og Regjeringa og partia er einige om dette, og at Framstegspartiet og Høgre og dei som har motarbeidd alle moglege gode miljøforslag, faktisk er med på laget til SV i dag. Det set eg pris på.

Så vil eg òg få be energi- og miljøkomiteen og ikkje minst dei som er opptekne av elektrifisering, om å gå inn i nye prosjekt. BP har jo svære elektrifiseringsprosjekt på søndre sektor. Dei ønskjer å få hjelp av olje- og energiministeren og Regjeringa til å få elektrifisering i gang der. Så her er det berre å fortsetja den gode politikken som ein no har begynt på, og som er historisk i dag. Eg håper at ikkje minst dei gamle opposisjonspartia vil vera med vidare på dei miljøpolitiske framstega som denne regjeringa står for i mange saker.

Så vil eg til slutt berre seia to ting. Dette er ein stor dag for oss i Regjeringa, fordi me no får til elektrifisering. Det er òg sånn at me frå SV si side har andre prosjekt me gjerne skulle hatt fram, f.eks. det som Halleraker nemnde om Kristin og Grane, som me skulle ha gått imot. Men det me gjorde, var at me ønskte å ha CO₂-deponering og gasskraftverk med CO₂-fanging offshore for å produsera straumen der ute på dei prosjekta.

Så hugsar sikkert Halleraker og andre at SV stemde for Ormen Lange, men me åtvara sterkt alle parti mot å byggja ut der utan å tenkja på kraftbalansen, som no alle inklusiv Høgre, og ikkje minst Børge Brende, snakkar om når dei er komne ut av regjeringskontora.

Så dette er ein stor dag for SV og ein stor dag for oss i regjering, fordi me kan leggja fram ei slik sak.

Eg sluttar meg heilt til dei merknadene som Kristoffersen og saksordførar Borten Moe hadde, og som sagt – eg gjentek meg sjølv – viss det skal skje positive ting knytte opp mot miljøet i Noreg, er det viktig at ein beheld den raud-grøne regjeringa og held Framstegspartiet og Høgre og andre ute av regjering, for elles skjer det ingenting som er av positiv karakter knytt opp mot miljø- og klimaspørsmål – sjølv om alle utanom Framstegspartiet no er med på at 2/3 skal kuttast i Noreg.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [23:57:06]: Det var interessant å høre avslutningen til representanten fra SV – at alle partier med unntak av Fremskrittspartiet er for å kutte 2/3 i Norge. Da kom jo kanskje katten ut av sekken i forhold til Arbeiderpartiets syn på hva som kommer i klimahandlingsplanen om noen uker.

Men over til den saken vi diskuterer i dag. Når vi i dag godkjenner planer for utbygging og drift av Gjøa, Vega og Vega sør og gir tillatelse til anlegg og drift av rørsystemet til disse feltene, åpner vi et nytt område i Nordsjøen for olje- og gassproduksjon. Nå er det slik at all utvidelse av olje- og gassvirksomhet vil gi utslipp til naturen. Slik bidrar også dette anlegget isolert sett til økt klimautslipp. Men samtidig er det viktig å ha et helhetlig perspektiv på aktiviteten på sokkelen. Utbyggingen av Gjøa og Vega bidrar i så måte til å opprettholde olje- og gassproduksjonen vår.

I et miljøperspektiv er det interessant at man legger opp til en delvis elektrifisering av produksjonen på Gjøa med el fra land. En slik vurdering er ønskelig for alle framtidige utbyggingsprosjekter på sokkelen, da dette vil representere en betydelig reduksjon i klimautslippene, sammenlignet med stasjonære generatorer. Elektrifisering av norsk petroleumsvirksomhet er og bør være et sentralt virkemiddel i forhold til å klare å redusere våre enorme klimautslipp. Lavutslippsutvalget har jo også dette som et av sine sentrale tiltak i sin rapport til oss. Kristelig Folkeparti er glad for at produksjonen på Gjøa delvis elektrifiseres.

Så har vi fått en debatt om hvor strømmen skal komme fra. Kristelig Folkeparti har stor forståelse for at man velger Mongstad som kraftkilde. Det gir nok den beste driftssikkerheten i forhold til kraftforsyning, men samtidig er Kristelig Folkeparti åpen for å vurdere andre trasévalg enn en sjøkabel rett fra Mongstad. Vi merker oss at NVE har bedt om en utredning av alternative energitilknytninger fra Luteland i Sogn og Fjordane, og det er viktig å se dette i sammenheng med den totale forsyningssikkerheten i regionen. Kristelig Folkeparti mener at dersom tilkobling via Luteland er teknisk mulig og miljømessig forsvarlig, ja så bør denne løsningen velges.

Det er imidlertid riktig å påpeke at kabel- og linjeføring via Lutelandet kan innebære negative miljømessige konsekvenser. Dette trasévalget kan også forsinke prosjektet og føre til en mindre sikker driftssituasjon. Dette er hensyn som hører hjemme i den vurderingen en nå foretar, som vi forventer svar på når den foreligger.

Spørsmålet om trasévalg for kabel- og linjeføring via Lutelandet reiser også spørsmålet om økt bruk av sjø- og jordkabel i utbygging av kraftforsyning. Kristelig Folkeparti mener Regjeringen må foreta en evaluering av gjeldende regelverk for kabling, og vi er derfor med på mindretallsforslaget i innstillingen om dette.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Gunvald Ludvigsen (V) [00:01:04]: Først vil eg takke saksordføraren for ei veldig god og grundig utgreiing om denne viktige saka, ei viktig sak ikkje minst for Sogn og Fjordane.

Venstre sluttar seg til planane for utvikling av ressursane på Gjøa. Det er store positive effektar knytte til prosjektet i form av sysselsetjing og aktivitet innanfor industrien. Vi har merka oss at departementet meiner utbygginga kan bli gjennomført innanfor akseptable rammer for miljø, fiskeri og tryggleik.

Produksjon av Gjøa-, Vega- og Vega sør-ressursane vil, som andre har vore inne på, føre til relativt store årlege utslepp til luft, tilsvarande 142 000 tonn CO₂, 150 tonn NO_x og 70 tonn VOC. Det er ganske store utslepp, når vi veit at vi har store forpliktingar til å redusere klimautslepp i framtida.

Men heldigvis er biletet betre enn det kunne ha vore. Det er veldig positivt at kraftbehovet til plattforma i hovudsak er tenkt dekt gjennom kraftkabel frå land. Dette er eit svært viktig miljøtiltak på sokkelen, som i større grad bør nyttast i forhold til nye, men òg eksisterande installasjonar.

Framtidige utbyggingsprosjekt bør alltid innehalde ei vurdering av om strømforsyning frå land er fornuftig, då dette vil representere ein betydeleg reduksjon i klimagassutsleppa samanlikna med stasjonære generatorar. Ut frå eit samfunnsmessig miljøperspektiv bør slike vurderingar vege tungt.

I samband med elektrifisering har NVE bedt Statoil utgreie alternativ energitilknyting frå Lutelandet i Sogn og Fjordane. Eg må seie at det er veldig positivt at alternativ kraftforsyning blir utgreidd. Dersom tilkopling via Lutelandet er teknisk mogleg – eg er ikkje nokon teknikar, men eg kan ikkje kome på noko som skulle hindre det – og dersom det er miljømessig forsvarleg, legg iallfall Venstre til grunn at løysinga via Lutelandet blir vald.

I denne samanhengen meiner Venstre, på same måten som dei andre partia som er med på det forslaget som er fremma, at Regjeringa må føreta ei evaluering av gjeldande regelverk for kabling, særlig med tanke på varetaking av viktige natur- og kulturverdiar, og leggje dette fram som ei eiga sak for Stortinget, som det framgår av forslaget.

Venstre har notert seg at leiinga av driftsorganisasjonen er tenkt lagd til Gaz de France sin driftsorganisasjon i Stavanger, men at GdF sin logistikkorganisasjon vil bli lagd til Florø, med forsyningsbase og helikopterbase som skal fungere som basar for forsyningar, driftsinnkjøp, transport av personell og lager/verkstad både i utbyggings- og driftsfasen. I tillegg forstår eg det slik at GdF krev at driftsstøttepartnaren sin landorganisasjon også skal samlokaliserast med GdF si logistikkavdeling i Florø, noko som også er veldig viktig for området.

Venstre er veldig glad for at ein samla komite er såpass tydeleg med omsyn til baseaktivitetane i Florø. Dette er viktige signal både til utbyggjar og driftsoperatør, og det er viktige signal til næringslivet i Florø-området og til heile Sogn og Fjordane fylke.

Venstre støttar det komiteen seier om at operatøren på sikt bør vurdere moglegheitene for at større delar av driftsorganisasjonen for Gjøafeltet kan bli lagde til Florø. Venstre meiner at Sogn og Fjordane har lege for mykje i skuggen når det gjeld næringsutvikling knytt til olje- og gassutvinninga rett utanfor eiga «stovedør». Komitemerknadene i denne saka uttrykkjer tydelege forventingar om at skuggetilværet skal bli slutt, noko som etter Venstre sitt syn er svært gledeleg.

Statsråd Odd Roger Enoksen [00:05:56]: Jeg er glad for at komiteen har gitt sin tilslutning til Regjeringens forslag om utbygging av Gjøa, Vega og Vega sør. Disse er betydningsfulle prosjekt, som vil gi viktige bidrag til den totale produksjonen og aktivitetsnivået på sokkelen. Prosjektene bidrar til en utvikling av et område hvor vi i dag ikke har infrastruktur, og det gis store muligheter for utvikling av nye ressurser og økt leteaktivitet i området. I forbindelse med de årlige tildelingene i forhåndsdefinerte områder er det tildelt flere letetillatelser i dette området.

Hydro er operatør for utbygging og drift av Vega og Vega sør. Operatøransvaret for utbygging av Gjøa er lagt til Statoil, mens Gaz de France overtar som operatør i driftsfasen. Gaz de France etablerte seg på norsk sokkel i 2001, og Gjøa er selskapets første operatørskap. Jeg ser det som svært positivt at nye aktører utvikler sin virksomhet og bidrar til mangfold og konkurranse på sokkelen.

Det meste av utstyret på plattformen vil bli drevet med kraft fra land. Unntaket er kompressoren for gasseksport, som vil bli drevet med en gassturbin. Dette er en energieffektiv løsning der varme fra gassturbinens kraftgenerering benyttes i produksjonsprosessen. Løsningen bidrar også til å redusere klimagassutslippene. Sammenliknet med en «tradisjonell løsning», der all kraft blir produsert på plattformen, fører den planlagte løsningen til reduksjoner i årlige CO₂- og NO_x-utslipp tilsvarende 50 000 – 100 000 tonn CO₂ og 50–100 tonn NO_x.

Statoil har lagt til grunn at Gjøa skal få dekket 42 MW av kraftbehovet med kraft fra land fra høsten 2010, og at plattformen skal tilknyttes kraftnettet ved Mongstad i Hordaland. Selv om kraftverket på Gjøa er av mindre omfang, er det viktig å se prosjektet i sammenheng med energiutviklingen i regionen. Det samlede kraftforbruket i området har økt sterkt i de senere årene. Det vil fortsette å øke i årene som kommer. Det har samtidig kommet lite ny produksjons- og overføringskapasitet i området. Det er derfor bl.a. nødvendig med en omfattende forsterkning av overføringsnettet for å sikre en tilfredsstillende forsyningssikkerhet i området. Konsesjonssøknad for kabel mellom Gjøa og Mongstad er nå til behandling i NVE etter energiloven. I den forbindelse har NVE bedt Statoil utrede Lutelandet i Sogn og Fjordane som alternativ netttilknytning. NVE foretar i sin behandling av konsesjonssøknaden en helhetlig vurdering av begge prosjektene. Jeg vil her påpeke at konsesjonsbehandlingen er uavhengig av håndteringen av stortingsproposisjonen. NVE har også flere konsesjonssøknader for nettforsterkningsprosjekter på Vestlandet til behandling, bl.a. kraftlinjen Sima–Samnanger. Regjeringen vil legge stor vekt på forsyningssikkerheten i regionen ved behandling av de aktuelle nettforsterkningsprosjektene.

I innstillingen legger energi- og miljøkomiteens flertall til grunn at kraft fra Lutelandet blir valgt dersom det er teknisk mulig og miljømessig forsvarlig. Kraftforsyningen til Gjøa og Vega vil bli vurdert skikkelig og grundig i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. Jeg legger til grunn at det er en forutsetning at løsningen med kraft fra Lutelandet, i likhet med kraft fra Mongstad, må kunne gjennomføres innenfor tidsrammen for Gjøa-prosjektet, slik også saksordføreren understreket i sitt innlegg.

Driftsorganisasjonen for Gjøa legges til Gaz de France sitt hovedkontor i Stavanger, men en del av driftsorganisasjonen – driftsstøtte – settes ut til en underleverandør. En betingelse for underleverandøren er at landorganisasjonen samlokaliseres med Gaz de France sine aktiviteter i Florø. Gaz de France legger logistikkorganisasjonen for Gjøa til Florø, med forsyningsbase og helikopterbase. Driftsoperatøren ønsker også å legge til rette for nye arbeidsplasser gjennom prekvalifisering av lokalt næringsliv i Sogn og Fjordane. Dette gir nye muligheter for vekst og utvikling av de lokale leverandørbedriftene.

Jeg er svært fornøyd med at leveransene til Gjøa, Vega og Vega sør, som kommer i tillegg til leveransene til Snorre og Visund, vil bidra til en ytterligere styrking av forsynings- og helikopterbasen i Florø. Utbyggingene vil bidra positivt i regionen og gi nye muligheter for vekst og utvikling av langvarig og lokalt forankret næringsliv.

Utbygging av Gjøa, Vega og Vega sør er en av de største utbyggingene i årene framover og fører til en områdeutvikling av en del av sokkelen som ikke har infrastruktur i dag. Feltene er ventet lang levetid og vil føre til vesentlige ringvirkninger både nasjonalt og regionalt. Disse prosjektene viser at norsk sokkel fremdeles har mye å by på.

Avslutningsvis til Borten Moes spørsmål om gassmelding med bakgrunn i Stortingets vedtak i forbindelse med Statfjord senfase: Arbeidet med en slik helhetlig gjennomgang pågår nå og vil bli forelagt Stortinget i løpet av neste år, altså 2008.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [00:11:08]: Som statsråden var inne på, har komiteen bedt om at alternativ kraftforsyning blir utredet. De øvrige partiene har sagt at tilkobling via Lutelandet skal velges, så lenge det er teknisk og miljømessig mulig. Nå sa også statsråden at han ville ta med en tidsdimensjon i den sammenheng, og det er fornuftig. Spørsmålet er: Vil han ta med en økonomisk dimensjon når valget skal tas, og når vil dette valget bli gjort?

Statsråd Odd Roger Enoksen [00:11:41]: NVE har bedt om at den utredningen blir gjennomført relativt raskt fra Statoils side, og for meg er det faktisk viktig at det som NVE har bedt om, blir gjort, nettopp av hensyn til forsyningssikkerhet i Bergensområdet, hvor kraftsituasjonen er anstrengt. Det er da også bakgrunnen for at NVE har bedt om denne alternative utredningen. Så det viktigste i denne sammenheng er faktisk tidsperspektivet. Så som det er sagt bl.a. fra saksordføreren, innebærer det også et betydelig ansvar for aktørene i Sogn og Fjordane, at man på den siden kan bidra. Kostnader er det selvsagt nesten umulig å uttale seg om på dette tidspunkt. Det viktigste i denne sammenheng er faktisk tidsaspektet.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [00:12:35]: President! Får jeg en replikk til, hvis ingen andre tegner seg?

Presidenten: Ketil Solvik-Olsen får ordet til en ny replikk.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [00:12:41]: Komiteen sier også at en ønsker å bruke Florø mest mulig i utbyggingsfasen. Enkelte har påpekt at det ikke er kapasitet til det, så en må gjøre noe med kapasiteten i Florø. Hva gjør statsråden for å sikre at det følges opp?

Statsråd Odd Roger Enoksen [00:12:58]: Det er jo slik som komiteen har understreket, at det er mulig å utvide kapasiteten i Florø. Det forutsetter da også at operatøren i utbyggingsfasen følger opp slik Stortinget ber om, og vurderer de mulighetene som foreligger. Og jeg vil selvsagt som statsråd også se til at de vedtak Stortinget fatter, og det Stortinget ber om, blir gjennomført, så langt som det overhodet er praktisk mulig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Reidar Sandal (A) [00:13:47]: Utanfor kysten av Sogn og Fjordane finst det, gledeleg nok, store ressursar av olje og gass. Tampen-feltet åleine har nesten 30 pst. av dei norske petroleumsressursane. Når det derimot kjem til sysselsetjinga, er utteljinga for Sogn og Fjordane svært svak. Berre 1 pst. av dei som arbeider innanfor petroleumssektoren, høyrer heime i dette fylket. Vi kan derfor slå fast at det er eit sterkt misforhold mellom ressurs- og aktivitetsdelinga.

Petroleumslova slår fast at det òg skal takast distriktsomsyn ved utbygging av olje- og gassfelt i Noreg. I erklæringa som ligg til grunn for Regjeringa sitt arbeid, blir det poengtert at

«det vedtatte mønsteret for drifts- og basestruktur i oljesektoren skal ligge fast og brukes aktivt i forbindelse med nye utbygginger på sokkelen».

Utbygging og drift av Gjøa- og Vega-felta handlar òg om korleis ringverknadene blir for det området som ligg nærmast desse petroleumsressursane. Eg registrerer at energi- og miljøkomiteen har gjort eit viktig arbeid med denne saka. Det er gjort klare forbetringar på fleire område i forhold til opplegget som er skissert i proposisjonen. Det vil eg gi honnør for, og det var absolutt nødvendig.

Utbyggingsoperatøren Statoil har lagt opp til at tilførsel av elektrisk energi skal skje frå Mongstad. Operatøren skal no greie ut eit alternativ med energiforsyning frå Lutelandet i Fjaler kommune. Meldinga frå fleirtalet i komiteen og i Stortinget er følgjande: Elforsyninga skal skje frå Lutelandet dersom det er teknisk mogleg og miljømessig forsvarleg. Eg legg til grunn at olje- og energiministeren lojalt følgjer opp saka i samsvar med forventningane i Stortinget.

Når det gjeld forsyningar til utbyggingane, slår komiteen fast at planlagde forsyningar i all hovudsak skal skje frå Florø. Det skal gjelde både for Gjøa- og Vega-utbygginga. Det er ein annan realitet enn utbyggingsoperatørane har lagt opp til.

All transport av personell med helikopter burde ha skjedd frå Florø både i drifts- og utbyggingsfasen. Fleirtalet i komiteen meiner det er kurant å auke kapasiteten i Florø, slik at all planlagd transport av personell kan skje derfrå også i utbyggingsfasen. Eg tolkar det slik at dette synspunktet omfattar begge utbyggingane. Eksponeringstida i helikopter må reduserast. Det var ein berande konklusjon i samband med Norne-ulykka. Den føresetnaden blir uomtvisteleg best teken vare på ved utflyging frå Florø.

Driftsorganisasjonen har ein nøkkelfunksjon under utbygging og drift av olje- og gassfelt. Komiteen poengterer at det er gode grunnar til at både logistikk og teknisk leiing av driftsorganisasjonen bør plasserast i Florø. Utbyggingsoperatøren skal leggje til rette for dette så langt som mogleg. Også på dette området går komiteen klart lenger enn proposisjonen legg opp til.

Eg baserer meg på at olje- og energiministeren følgjer aktivt og lojalt opp forventningane til og føringane frå fleirtalet i Stortinget. Eg lovar at eg òg i tida som kjem, vil ha stort engasjement i saka.

Erling Sande (Sp) [00:17:15]: Vi har eit mål om at aktiviteten på sokkelen skal gje ringverknader i form av kompetanse og arbeidsplassar på land.

Det fylket som eg representerer, har store delar av petroleumsressursane rett utanfor kysten. Likevel har ein berre ein forsvinnande liten del av arbeidsplassane i næringa.

Vi veit at det i Sogn og Fjordane var eit stort ynske om ilandføring av gass til fylket. Det er eit ynske eg deler, men når andre løysingar her er valde, er det sentralt at utbygginga gjev andre ringverknader til fylket. Regjeringa har lagt fram ein grundig proposisjon som komiteen har supplert med viktige merknader og presiseringar.

Det er tydeleg slått fast at Florø skal vere utgangspunktet for basar for forsyning, driftsinnkjøp, transport av personell og lager/verkstad i både utbyggings- og driftsfasen både til Gjøa, Vega og Vega sør.

Vidare er det viktig at eit stort fleirtal i komiteen legg til grunn at straumen til Gjøa skal hentast frå Lutelandet, så sant dette er teknisk mogleg. Det er ikkje berre ei fornuftig energipolitisk avgjerd. Det opnar i tillegg for vidare utvikling av eit spennande industriområde. Dette er ein bonus som vi må gle oss over.

Statsråden har tidlegare lagt til rette for eit påkoplingspunkt på gassrørleidninga som skal gå til Mongstad, i tillegg til ein dimensjon på leidninga som gjer at det kan førast gass òg til Sogn og Fjordane. Det er òg med på å styrkje sjansane for utvikling på Lutelandet, og det skal statsråden ha ros for.

Så blir det slått fast at logistikkdelen av driftsorganisasjonen til Gaz de France skal ligge i Florø, og selskapet har signalisert at dei vil krevje at driftsstøtteoperatør blir samlokalisert med logistikkorganisasjonen til Gaz de France i Florø. Dette har komiteen understreka. Særleg interessant er det at komiteen slår fast at operatøren òg skal leggje til rette for at den tekniske delen av driftsorganisasjonen blir lagd til Florø, og på sikt endå større delar av driftsorganisasjonen. Dette er gledeleg og vil styrkje den kompetansen som er på drift i Florø i dag.

Ola Borten Moe (Sp) [00:19:50]: Jeg må få kommentere noe av det Solvik-Olsen tok opp i sitt innlegg. Blant annet problematiserte han dette med kraftunderskudd i BKK-området.

Hvis man hadde gått inn og lest de brevene vi har fått, ville man ha sett at det er ingen som er uenig i at BKK-området som sådant har et stort og etter hvert dramatisk kraftunderskudd. Men det er riktig at det er kraftunderskudd/kraftoverskudd bak såkalte snitt.

Hvis man så leser resten av brevet, ser man at de snittene er planlagt utbedret, ikke minst den strekningen som heter Mongstad–Kolsnes. Den vil gjøre at det ikke lenger er et overskudd av kraft på Mongstad, og dette er planlagt ferdig i 2011. All den tid Gjøa skal være i drift i oktober 2010, er det altså snakk om tre måneder med en slik teoretisk situasjon. Ellers ville det vært en betydelig svekkelse av forsyningssikkerheten i BKK-området, samtidig som man ikke får tatt ut den kraften man har for mye av i Sogn og Fjordane.

Det er derfor slik, i hvert fall når man kommer fra Trøndelag og nå får erfare hva dårlig planlegging på kraftsiden har å si når Ormen starter uten at ny produksjon er inne, at vi i alle fall må sørge for at vi ikke gjør de samme tabbene her. Det virker det som om Fremskrittspartiet har et ønske om å gjøre.

Så drar Solvik-Olsen noen resonnement knyttet til elektrifisering av sokkelen, og sier at Fremskrittspartiet er for elektrifisering av sokkelen fordi det i gitte tilfeller kan være fornuftig. Jeg er usikker på hvor mye Fremskrittspartiet mener at man ønsker å elektrifisere norsk sokkel. Man har i alle fall ikke vært spesielt progressive på det området tidligere. Man har ikke villet bruke de virkemidlene som har vært nødvendige, verken når det har vært snakk om CO₂-avgift eller kvoteplikt. Jeg er helt sikker på at skal man lykkes med å elektrifisere sokkelen på en fornuftig måte, er man nødt til å ville det, og man er nødt til å gi signaler fra dette huset for at så skal skje. Derfor er jeg glad for at det er et så bredt flertall som er glad for det arbeidet som Statoil og andre har lagt ned.

Når det gjelder kablingsproblematikken, synes jeg man snakker med to tunger. Der sier man på den ene siden at man trenger en gjennomgang av regelverket, og på den andre siden sier man at man er nødt til å tenke over de økonomiske konsekvensene. Det er i grunnen det som er dagens politikk, og man har mulighet til å legge alle høyspentlinjer i Norge i kabel. Det er selvsagt teknisk mulig. Det er et spørsmål om kostnader, som Solvik-Olsen så vakkert uttrykte det. Da er det kanskje ærligere om man sier hvilke strekninger man vil kable, og hvilke strekninger man ikke vil kable.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [00:23:16]: Av og til virker det som om representanten Borten Moe gjørs på å misforstå for å kunne skape debatt, og jeg er som regel dum nok til å bite på.

La meg først reflektere litt over hva statsråden har sagt. Statsråden har altså gått med på det som er Fremskrittspartiets merknad i denne saken. Han skal ta hensyn til ikke bare det tekniske og miljømessige, men også til økonomi og framdrift. Det er veldig hyggelig. Det viser at statsråden handler forsvarlig og tenker gjennom det han gjør, i stedet for flertallet i komiteen, som skriver noe som åpenbart ikke er godt fundert.

Nå ser jeg fram til NVEs arbeid. Jeg ser fram til å få en god rapport og får håpe og krysse fingrene for Lutelandet og for at vi kan få etablert noe der. Så får en også håpe at den klimakvoteloven som Stortinget skal vedta neste uke, ikke blir så streng som Regjeringen har lagt opp til, slik at samtlige bedrifter som kunne tenke seg å etablere seg på Lutelandet, ikke får en eneste klimakvote og dermed heller ikke vil finne det økonomisk å starte opp.

Så til elektrifisering. Fremskrittspartiet har vært positiv til elektrifisering. Jeg forstår ikke hvorfor representanten Borten Moe later som det motsatte. Det vi har sagt, og som er i tråd med flertallets syn, er at vi må gjøre det når det er fornuftig, og ikke sånn som representanten Langeland, som later som om du kan gjøre det når det passer deg, bare fordi det er symbolsk viktig, uavhengig av kostnad, uavhengig av feltets gjenværende levetid, og uavhengig av om det er teknisk mulig på kort sikt. Jeg viser her til Fremskrittspartiets Dokument nr. 8-forslag om tiltak for å innfri Kyoto-avtalen, der elektrifisering av sokkelen er nevnt.

Så til høyspentpolitikk. Hvis det er sånn at Borten Moe er så fornøyd med dagens høyspentpolitikk, hvorfor trengte da Senterpartiet en lang resolusjon om temaet nettopp for å påpeke at her var det mange forhold som man måtte legge vekt på? Hvis det er sånn at politikken faktisk fungerer, er det vel ikke noen vits i å ha en resolusjon på et landsmøte, faktisk ikke på to eller tre regjeringspartiers landsmøter heller, hvis politikken fungerer. En pleier vel å ta opp i resolusjoner politikk og situasjoner som en ikke er så fornøyd med. Det er jo nettopp derfor Fremskrittspartiet og resten av opposisjonen har sett på muligheten for å gjennomføre en evaluering, slik at Senterpartiets landsmøtes røst blir hørt og ikke bare ignorert, sånn som representanten Borten Moe gjør her.

Helt til slutt en liten visitt til representanten Langeland. Det er mulig han slapp en nyhet som ingen andre enn han selv kjente til, om at nå er det bare Fremskrittspartiet som ikke ønsker to tredjedels kutt. Men faktum er at inntil Arbeiderpartiet snur, er det et stort flertall i denne sal for å gjennomføre et CO₂-kutt der en får mest nytte av det. Det er et stort mindretall som mener at det er geografiske grenser som skal gjelde for kuttene. Så en bør ta hensyn til hvem som utgjør flertallet i akkurat den saken.

Presidenten: Neste taler er representanten Ola Borten Moe.

Mens Borten Moe beveger seg mot talerstolen, vil presidenten nok en gang minne om tiden. Vi har minst en halv times votering etter at sakskartet er avsluttet, og presidenten anser det ikke å være spesielt demokratisk når det er altfor mange debatter og voteringer midt på natten.

Ola Borten Moe (Sp) [00:26:35]: Jeg skal være veldig kort.

Når det gjelder kabling, åpner gjeldende politikk for kabling der spesielle miljøhensyn taler for det. Det er ikke sånn at man trenger å gjøre om på en instruks eller på en politikk. Det Senterpartiets landsmøte bad om, var at disse vurderingene ble gjort i hvert enkelt tilfelle, og så gav vi et signal om at vi ville vektlegge de miljømessige konsekvensene noe tyngre. Så opplever vi at Fremskrittspartiet trekker fram dette og sier at man skal utrede en ny politikk. Så sier man på den annen side at man er nødt til å ta kostnadene med i betraktningen. Mitt poeng er at da må man heller være ærlig og si hvor man ønsker at det skal være kabling, og hvor man ønsker at linjene skal gå i luften, slik de gjør i dag.

Når det gjelder Lutelandet, står det i flertallsmerknaden at det kan bli valgt såfremt det er «teknisk mulig og miljømessig forsvarlig». Det er definert til å gå på tid. Det er den tydelige bestillingen som ligger fra Stortinget til statsråden, og som statsråden selvsagt forventes å følge opp.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 31.

(Votering, se side 3722)