Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Robert Eriksson (FrP) [14:06:43]: (ordfører for saken): Drøftingene om årets trygdeoppgjør mellom Regjeringen og organisasjonene ble gjennomført 21. og 22. mai i år. Regjeringen og organisasjonene ble enige om å øke grunnbeløpet i folketrygden med 3 920 kr fra 1. mai i år. Dette innebærer at det gjennomsnittlige grunnbeløpet øker med 5,38 pst. fra 2006 til 2007.

Organisasjonene fremmet også krav om et tillegg på 0,25 pst. utover Regjeringens anslag til lønnsvekst som skulle øremerkes en økning av særtillegget for minstepensjonistene. De fremmet dessuten krav om en økning av unge uføres tilleggspensjon med 1 pensjonspoeng, fra dagens nivå på 3,30 til 4,30.

Partene ble enige om en protokolltilførsel når det gjelder minstepensjonistene og de unge uføre.

Med dette anbefaler jeg komiteens tilrådning.

I festtalene fra regjeringspartiene har vi ofte hørt at de eldre er en ressurs, at det er de som har bygd opp landet og utviklet samfunnet, slik at vi som er unge i dag, kan kjøre fort fram der de eldre gikk foran og brøytet vei. Dessverre følges slike taler sjelden opp i form av handling. Da er man plutselig over i en helt annen verden. Årets trygdeoppgjør er nok et bevis på dette.

Regjeringen har i snart to år snakket varmt om å bekjempe fattigdommen. Ja, de har faktisk gått så langt at de har uttalt at de skal avskaffe all fattigdom. Men fortsatt velger altså disse partiene å holde ca. 240 000 minstepensjonister og 60 000 uførepensjonister under EUs fattigdomsgrense.

En økning i minstepensjonistenes inntekt er mer et moralsk spørsmål enn et økonomisk spørsmål. Det er etter Fremskrittspartiets syn direkte umoralsk å holde inntektene til våre minstepensjonister så lave at de av EU er vurdert som å ligge under fattigdomsgrensen. De dette gjelder, har gjennom et langt liv med lange arbeidsdager og stor innsats bygd opp den velferdsstaten vi andre i dag nyter godt av. Jeg tviler på at disse samfunnsbyggerne, som nå er minstepensjonister, hadde forventet at det samfunnet de bygde opp i slit og nøysomhet, skulle gi dem en alderdom i fattigdom.

Mange vil sikkert si at jeg overdriver, men jeg gjør dessverre ikke det. Jeg har fått flere henvendelser fra minstepensjonister som sier de spiser grøt tre dager i uka, og at de om vinteren for å spare strøm må gå fullt påkledd i sin egen leilighet for å holde varmen. Dette gjør de nettopp på grunn av økonomien og for å få endene til å møtes. Andre har ikke råd til å hente ut forskrevne medisiner på apoteket eller å dra på ferie – altså å være en naturlig del av vårt samfunns- og kulturliv. Jeg har også truffet minstepensjonister som sier at de rett og slett ikke orker å dra i gebursdagsselskap til barn og barnebarn, nettopp fordi de ikke har råd til å komme med gaver.

Fremskrittspartiet er opptatt av at landets minstepensjonister skal ha mulighet til en verdig tilværelse. De skal ha mulighet til å ta vare på sin helse, til å få behandling og medisiner på linje med andre borgere i dette landet. Vi godtar rett og slett ikke at minstepensjonistene skal ha et livsgrunnlag som ligger under det EU karakteriserer som fattigdomsgrensen. Derfor fremmer Fremskrittspartiet i forbindelse med årets trygdeoppgjør konkrete forslag om å heve minstepensjonen til 2 G. Dette ville ha ført til at nesten 300 000 minstepensjonister og uførepensjonister ville ha kommet over EUs fattigdomsgrense. En enslig minstepensjonist ville med dette forslaget fått økt sin inntekt med 20 836 kr pr. år, fra dagens 112 788 kr til kr 133 624 kr. For ektepar der begge er minstepensjonister, ville pensjonen ha økt med til sammen 47 172 kr til 253 884 kr pr. år.

I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å øke tilleggspensjonen for unge uføre fra dagens nivå på 3,30 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng – altså det som organisasjonene krever. Fremskrittspartiet foreslår også at man innen 2009 skal ha fjernet all avkorting for gifte og samboende pensjonister.

Regjeringspartiene kunne i dag ha støttet Fremskrittspartiets forslag og på den måten sørget for flertall i denne sal for å løfte om lag 300 000 kvinner og menn ut av fattigdommen. Men dessverre har regjeringspartiene valgt å la dem forbli fattige og heller støtte seg til festtalere.

Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag, som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sverre Myrli (A) [14:12:06]: Ofte i debatter i Stortinget gir medrepresentanter ros til saksordfører for ryddig arbeid og ryddig presentasjon. Det er dessverre ikke mulig å gjøre i denne saken, for saksordføreren, som vi nettopp hørte, pratet stort sett om noe helt annet enn det saken i dag dreier seg om.

Folketrygden er et unikt system, et solidarisk system, der vi stiller opp for hverandre i ulike faser av livet. Men folketrygden har noen svakheter. Derfor ønsker stortingsflertallet å endre den. Vi ønsker å rydde opp i en del urimeligheter, særlig hva gjelder samordnings- og avkortingsregler. Fremskrittspartiet ønsker ikke å være med på denne oppryddinga, all den tid de har satt seg utenfor den nye pensjonsreformen. Når saksordføreren prater om så mye som ikke har med dagens sak å gjøre, måtte jeg også kommentere det innledningsvis.

Så til det saken i dag dreier seg om, trygdeoppgjøret for 2007. Stortinget fastsatte i 2003 regler for regulering av trygder og pensjoner. Disse reglene er fulgt ved årets trygdeoppgjør. Årets trygdeoppgjør er rekordhøyt. Folketrygdens grunnbeløp øker med 6,23 pst. Minstepensjonen for enslige blir nå 119 820 kr i året, 9 985 kr i måneden. Med årets trygderegulering sikres trygdede og pensjonister en klar økning i kjøpekrafta. Stortingsflertallet er godt fornøyd med årets trygdeoppgjør.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:14:37]: Trygdeoppgjøret er framforhandlet og anbefalt av partene innenfor de rammer som er lagt av Stortinget. En årslønnsvekst på 5,38 pst. er bra, men det er kronene vi lever av, og 7 000 kr i inntektsøkning for en enslig minstepensjonist er vesentlig mindre enn det som blir folk flest til del etter årets oppgjør.

I Senterpartiet vil vi derfor si oss spesielt tilfreds med protokollen partene i trygdeoppgjøret har samlet seg om. I samarbeid med organisasjonene vil staten kartlegge utviklingen i levekår og inntekt og vurdere mulige tiltak for disse gruppene som grunnlag for Regjeringens ordinære budsjettbehandling. Det vil være et nyttig og nødvendig arbeid.

Det er nå ti år siden Stortinget vedtok en opptrapping av minstepensjonistenes levekår gjennom en heving av særtillegget. For dem som ikke har mer å leve av enn minstepensjonen, er det trangt også nå. Årets oppgjør på 7 000 kr gir bedre prosentvis vekst enn for andre, som jeg nevnte, men er likevel 10 000 kr mindre enn den gjennomsnittlige lønnsvekst er beregnet til.

Fremskrittspartiet fremmer forslag som representerer svært store tilleggsbevilgninger, og som også endrer fordelingsprofilen i trygdeoppgjøret.

En økning av særtillegget for å sikre en merinntektsutvikling for minstepensjonistene er utvilsomt et grep som må vurderes. Jeg ser fram til det arbeidet som nå skal gjøres for å kartlegge utviklingen i levekår blant minstepensjonistene. Det er ikke sikkert vi når de vanskeligst stilte med de tiltakene Fremskrittspartiet foreslår, som å fjerne avkortningen mellom gifte og samboende pensjonister. Faktum er at det er enslige minstepensjonister som kommer dårligst ut, i hvert fall i de analyser vi har fått utarbeidet for Senterpartiets del. De viser at mens gifte minstepensjonister har økt sin inntekt fra 50 pst. av årslønnsinntekten for lønnsmottakere i 1990 til 63 pst. i 2004, har enslige minstepensjonister en langt svakere økning: De har fortsatt bare 35 pst. av årsinntekten for lønnstakere. Er det fattigdomsutvikling vi vil motvirke, kan det hende vi må gå inn med mer målrettede virkemidler enn det som ligger i mindretallsforslaget i dag. Så kan en ut fra andre vurderinger mene at dagens avkortingsregler er urimelige.

For Senterpartiet er bedring av minstepensjonistenes levekår et høyt prioritert område. Vi imøteser derfor det arbeidet som nå settes i gang, vi er glad for at Regjeringen har stilt seg bak dette, og mener det er viktig at vi i budsjettarbeidet framover viser evne til å følge opp med forslag for å bedre minstepensjonistenes levekår.

André N. Skjelstad (V) [14:17:43]: Trygdeoppgjøret er av stor betydning for nesten en fjerdedel av landets innbyggere, og dermed en av de viktigste forhandlingene om inntekt som er gjennomført i år. Venstre er glad for protokolltilførselen om at en foretar en gjennomgang av minstepensjonisters og unge uføres levekår. Pensjon er deres eneste inntekt, og de har svært begrenset mulighet til annen inntekt. Spesielt for unge uføre er det problematisk at de ikke kommer i inntektsgivende arbeid og får sjansen til å investere i bolig eller være med på den materielle velstandsutviklingen som tilfaller de fleste av oss. Man kan spørre seg om særlig de unge funksjonshemmede er født til fattigdom. Dette må vi som politikere finne en løsning på.

Det er viktig å understreke at minstepensjonistene ikke er en homogen gruppe. En del minstepensjonister i distriktene har relativt sett gode levekår fordi de gjennom livet har skaffet seg materielle verdier gjennom bolig og på annen måte. Men for en del av minstepensjonistene, spesielt de som bor i bynære områder, er situasjonen en annen. Det er viktig å se nærmere på deres levekår og helsetilstand. Det er på det grunnlaget Venstre ønsker å øke minstepensjonen til to ganger grunnløpet. Derfor har vi i komiteens innstilling fremmet et eget forslag hvor vi ber Regjeringen legge fram en forpliktende opptrappingsplan for minstepensjonen, opp til to ganger grunnbeløpet. Vi fremmer det forslaget, for i Venstre mener vi at skal vi klare å løse fattigdomsproblemet, må vi ha tiltak som retter seg mot dem som trenger det mest. Vi ønsker å se på dette i løpet av denne stortingsperioden, for å få et løft for de eldre som i dag lever av minstepensjon.

Avslutningsvis fremmer jeg Venstres forslag.

Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Martin Engeset (H) [14:19:45]: At Fremskrittspartiet ønsker å benytte denne anledningen til å gjøre minstepensjonistene som gruppe og deres økonomiske kår til en hovedsak, var vel ikke akkurat noen bombe. Jeg tror det er viktig å legge vekt på det også representanten Skjelstad var inne på, at i denne typen saker skal man være forsiktig med å generalisere. Minstepensjonistene er ingen homogen gruppe. Det er store variasjoner blant dem, ikke minst i forhold til hvilke boligkostnader man har, og hvilket område av landet man bor i, for vi vet at det er betydelige forskjeller i levekostnadene, avhengig av hvordan man bor.

Det har over tid vært fremmet en del påstander i den politiske debatten knyttet til dette temaet. I proposisjonen – og også i innstillingen – er det tatt inn en tabell som viser at for perioden 2001–2006 har minstepensjonistene hatt en økning i sin pensjon på 22,8 pst., mens lønnstakere har hatt en lønnsutvikling på 22,9 pst. Med årets oppgjør vil man altså for minstepensjonistenes del komme litt foran lønnsutviklingen. Sånn sett har man i hvert fall de siste syv–åtte årene hatt en regulering som er helt i tråd med det målet og den ambisjonen som Stortinget har satt for disse trygdeoppgjørene.

I forbindelse med behandlingen av trygdeoppgjøret i fjor stilte vi på vegne av Høyres gruppe et spørsmål til statsråden, hvor vi bad om en beregning av kostnadene knyttet til de tilleggsforslag som Fremskrittspartiet da fremmet, og også en vurdering av utviklingen for minstepensjonister i forhold til yrkesaktive. Da fikk vi som svar – og det var basert på beregninger fra Statistisk sentralbyrå og Det tekniske beregningsutvalget, opplyste departementet – at gjennomsnittlønnen for et normalårsverk for en yrkesaktiv i 2005 var 14,3 ganger høyere enn i 1967, da folketrygden ble innført, mens minstepensjonens utvikling fra 1967 og fram til 2005 var 20 ganger så høy. Så det er mange måter å regne på, og jeg er den første til å erkjenne at det er mange minstepensjonister som har det trangt, men årsakene til det er sammensatte. Det henger bl.a. sammen med hvilken skattepolitikk som føres av flertallet i denne forsamling, og det henger også sammen med hvilken boligbeskatning man legger opp til, både i forhold til skattelover og i forhold til kommunestyrenes eiendomsskattevedtak. Der er det en del minstepensjonister som virkelig har fått svi.

Hovedpoenget er vel hva man sitter tilbake med til å dekke sine levekostnader etter at skatter og avgifter er betalt.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:23:24]: Det er ingen tvil om at det er en viktig sak vi behandler i dag. Det er en sak som berører veldig mange.

Jeg skal ikke begynne å mimre, jeg skal ikke gå langt tilbake i historien, men i forrige stortingsperiode hadde vi faktisk, i hvert fall ved to anledninger, ganske kraftige oppgjør i denne salen knyttet til trygdeoppgjøret. Vi opplevde også i forrige stortingsperiode det historiske i at Stortinget valgte å stemme ned forslaget til trygdeoppgjør fra Regjeringen. Hele den prosessen i forrige stortingsperiode førte til at vi fikk de vedtakene som det er referert til i dag, altså at vi fikk veldig tydelige retningslinjer for hvordan trygdeoppgjøret skal gjennomføres. Jeg satt da selv som nestleder i sosialkomiteen og var, sammen med daværende leder i sosialkomiteen, John I. Alvheim, veldig aktivt med i utformingen av de retningslinjene.

Så ville historien det slik at jeg fra og med høsten 2005 fikk æren av å gjennomføre trygdeforhandlinger i tråd med de retningslinjene. Det som har vært veldig viktig for meg og for Regjeringen, er fullt ut å etterleve de retningslinjene som er der. Ikke minst har vi fått prøvd oss på det i år, for noe av grunnen til at trygdeoppgjøret er så pass stort i år, er at vi har et etterslep fra i fjor. Retningslinjene, slik de ble formulert av undertegnede og Alvheim den gangen i forrige periode, ble utformet slik at de nettopp skulle sørge for at vi fikk tak i etterslepet, og for at det skulle bli slutt på en debatt om det skulle betales, og hvordan det skulle beregnes. Det har vi nå tydelige retningslinjer på, og dem følger vi selvfølgelig inntil det eventuelt kommer nye retningslinjer vedtatt i denne sal.

For meg har det vært viktig å bidra til at vi følger retningslinjene, og jeg er selvfølgelig glad for at det bidrar til at vi får et godt trygdeoppgjør, i tråd med det faktum at det har vært en god lønnsutvikling. Det er jo også sammenhengen der som sørger for at vi får et godt trygdeoppgjør.

Så er jeg enig med dem som fra denne talerstol tar opp det faktum at blant minstepensjonister og blant unge uføre – og i og for seg også blant en del av pensjonistene med en liten tilleggspensjon – finnes det folk som har en vanskelig økonomisk situasjon. Og det kan ikke være sånn at vi fra Regjeringens side slår oss på brystet og sier at vi er svært fornøyd med den økonomiske situasjonen til alle minstepensjonister, unge uføre og altså folk med en liten tilleggspensjon. Derfor har det heller ikke vært vanskelig for organisasjonene å få oss i Regjeringen med på en protokolltilførsel som nettopp går på både å analysere situasjonen bedre og, ikke minst, evne å komme opp med en meny av mulige målrettede tiltak for å bedre de personenes økonomiske situasjon.

Jeg mener at hvis vi virkelig er opptatt av dem som har dårligst råd blant minstepensjonistene, er det bedre å fokusere på andre tiltak enn en generell heving av særtillegget. For da bruker vi svært mye penger, også overfor personer som i prinsippet ikke har dårlig råd, ikke har en vanskelig økonomisk situasjon. Så hvis vi først og fremst er opptatt av minstepensjonistene med en dårlig økonomisk situasjon, bør vi ta på oss arbeidet med å finne fram til målrettede tiltak som virker spesielt i retning av dem. Jeg erkjenner at det ikke behøver å være en helt enkel oppgave, men det er åpenbart at bostøtteordningen kan være et veldig godt virkemiddel i så måte. Det er også en av begrunnelsene for at vi nå gjennomgår bostøtteordningen.

Oppsummert føler jeg at vi følger retningslinjene, slik Stortinget har fastsatt dem. Jeg deler den analysen som går i retning av at det fortsatt er pensjonister som har en krevende økonomisk situasjon, og jeg deler analysen om at vi har en forpliktelse til å gjøre noe med den, men jeg er ikke enig i at vi her i dag skal bruke virkemiddelet særtillegget, og jeg er heller ikke overbevist om at særtillegget er det beste virkemiddelet for å nå målene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Robert Eriksson (FrP) [14:28:58]: Jeg forundrer meg litt over den uttalelsen statsråden kom med i Dagbladet i dag. Han sier:

«Det er svært mange minstepensjonister som ikke har dårlig råd. En minstepensjonist som er gift med en rik skipsmegler, og som aldri har jobbet en eneste dag, har det veldig godt med sin minstepensjon.»

Med respekt å melde tror jeg faktisk at antallet minstepensjonister som ikke har råd til varm mat hver dag, som ikke har råd til å hente ut medisiner eller gå til frisør, og som gruer seg til neste strømregning, er langt større enn antallet minstepensjonister som er gift med en rik skipsmegler.

Vi vet at 80 pst. av minstepensjonistene er enslige kvinner. Den eneste måten de kan klare å komme seg opp på en bedre inntekt på, er faktisk ved en økning i særtillegget, slik Fremskrittspartiet foreslår.

Mener virkelig statsråden, i en tid da det ser ut som om nasjonen vil gå med et overskudd på 338 milliarder kr, at vi ikke har råd til å bruke 2,5 milliarder kr til å løfte alle disse menneskene ut av fattigdomsproblematikken?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:30:15]: De forslagene som Fremskrittspartiet fremmer i dagens innstilling, har ikke en prislapp på 2,5 milliarder kr. Den samlede årsvirkningen av de forslagene som Fremskrittspartiet fremmer i dag, er på over 7 milliarder kr. I min verden – jeg er klar over at det ikke er Robert Erikssons verden – er det sånn at det utenfor enhver budsjettsammenheng å fremme forslag som har et samlet proveny på over 7 milliarder kr på årsbasis, det krever en annen behandlingsform enn det som Fremskrittspartiet legger opp til. Det gjør det.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [14:31:14]: Kristelig Folkeparti støtter trygdeoppgjøret, men vi er også opptatt av å legge bedre til rette for å kombinere pensjon og arbeid, sånn som hovedmålene i pensjonsreformen, velferdsmeldingen og seniormeldingen la til rette for. Kristelig Folkeparti har forståelse for at det kan være vanskelig å gjennomføre dette for dem som er over 67 år i dag, parallelt med implementeringen av pensjonsreform og andre store velferdsreformer, og har derfor akseptert at avkortingen først fjernes fra 2010. Nå har imidlertid statsministeren uttalt til Pensjonistforbundet at avkorting er en uting, den skal bort så fort som mulig. Jeg vil derfor spørre statsråden om det er sånn at Stortinget er blitt forledet til å tro at det ikke fins kapasitet til å fjerne avkortingen allerede fra neste år. Eller er det kanskje Pensjonistforbundet som er forledet?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:32:10]: Sånn som jeg har forstått statsministerens uttalelser, ønsker han med det å gi uttrykk for at man fra 1. januar 2010 skal fjerne avkortingen. Men så mener jeg veldig bestemt at jeg har sagt klart i denne sal at vi har det spørsmålet også til vurdering opp mot de budsjettene vi skal lage fram til 1. januar 2010. Jeg kan verken love eller utelukke at Regjeringen vil komme til å fremme dette forslaget som en del av budsjettet før 1. januar 2010. Men fra 1. januar 2010 vil systemet legges om slik at vi ikke får noen avkorting mellom arbeidsinntekt og pensjonsinntekt.

André N. Skjelstad (V) [14:33:15]: Flertallet, inkludert Venstre, viser til protokolltilførselen, som også statsråden har vært inne på tidligere. Jeg mener at bostøtte er mer målrettet. Men i forbindelse med den evalueringen som vil skje, kan det tenkes at et av virkemidlene kan være likt det som står i Venstres forslag om en opptrappingsplan. Når jeg og statsråden er enige om at minstepensjonister slett ikke er en homogen gruppe, som jeg tidligere har sagt, kan vel det også være et av virkemidlene. Ser statsråden det?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:34:01]: Jeg har ikke noe behov for nå å starte utelukkingen av tiltak. Vi tar protokolltilførselen i trygdeavtalen veldig på alvor, fordi jeg, som jeg sa i hovedinnlegget mitt, erkjenner at det er utfordringer på dette feltet. Derfor trenger vi en meny av forslag som vi kan vurdere effekten av og kostnadene ved, både i budsjettarbeidet nå i høst og også senere.

Vi skal gjøre denne jobben på en ordentlig og grundig måte i samarbeid med organisasjonene. Og det er på mange måter det nye her: Vi har så langt fått noen innspill, men vi har ikke sittet i et forum der vi har samarbeidet om å kartlegge mulige virkemidler overfor de gruppene som vi er opptatt av å hjelpe.

Carl I. Hagen (FrP) [14:35:04]: Senterpartiets Dagfinn Sundsbø sa meget korrekt og klokt at pensjonister lever ikke av prosenter, men av kroner. Det er mye av prosentregningen som er slik at selv om man har en bra prosentøkning, blir kroneantallet for minstepensjonistene mye, mye mindre, som også Sundsbø påpekte, enn det gjør for dem som er i inntektsgivende arbeid, som har langt høyere inntekter. Jeg lurer på om statsråden er enig i at det er kroner minstepensjonistene må betale regningene sine med. De kan heller ikke betale regningene med protokolltilførsler, som man skulle tro hr. Sundsbø mente da han viste til protokolltilførselen i trygdeoppgjøret. Er det noen andre måter å styrke økonomien til minstepensjonistene på enn faktisk å øke minstepensjonen? Og er det noen andre måter å øke minstepensjonen på enn å øke særtillegget?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:36:06]: Minstepensjonister, som alle andre, lever av kroner. Derfor er det veldig gledelig at Stortinget i dag vedtar et trygdeoppgjør som gir en klar reallønnsforbedring for pensjonistene, også for minstepensjonistene. Etter dette vil minstepensjonistene få flere kroner i pungen til å betale regninger med, og de får større vekst i antall kroner enn i størrelsen på regningene. Så dette er et godt oppgjør som styrker reallønnen også til minstepensjonistene.

Det finnes andre måter å tilføre kroner på i pengeboka til minstepensjonister enn å øke særtillegget, f.eks. å heve bostøtten. Det står ikke merkelapp på disse pengene, så om pengene kommer i form av økt bostøtte, vil det gi samme positive effekt i pengeboka til en minstepensjonist som om man eventuelt får dem via særtillegget i pensjonen.

Carl I. Hagen (FrP) [14:37:06]: Det er helt riktig som statsråden sier, men hvis man ønsker å bedre minstepensjonene til alle minstepensjonister, kan man ikke bruke bostøtten, for jeg er fullt klar over at det ikke er alle som har bostøtte, av ulike årsaker. Statsråden husker vel også at i trygdeoppgjøret anmodet faktisk organisasjonene om en ekstrapott på 0,25 pst., som man skulle bruke til å øke særtillegget. Det er akkurat nøyaktig det samme som Fremskrittspartiet i dag foreslår, vi foreslår altså opp til 2 G, og vi bevilger midlene. Vi har også foreslått en annen ting som organisasjonene var opptatt av. Kan statsråden gå lenger når det gjelder å love minstepensjonistene og organisasjonene at de to kravene som gjelder unge uføre, og som gjelder minstepensjonen, vil bli oppfylt i statsbudsjettforslaget for 2008?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:38:07]: I min verden – og jeg er litt i tvil om det er Carl I. Hagens verden – har vi en ramme å forholde oss til. Og hvis jeg ønsker å styrke situasjonen til de minstepensjonistene som har dårligst råd, vil det være en fordel å bruke begrensede ressurser mer målrettet enn bare å heve særtillegget for alle, for da vil vi også bruke en betydelig pengesum på pensjonister, minstepensjonister, som ikke har dårlig råd. Så hvis bekymringen er pensjonistene med dårligst råd, vil en få mer igjen for pengene ved å bruke dem mer målrettet enn ved å heve særtillegget. Det er det sporet vi nå følger, etter avtale med pensjonistorganisasjonene.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Robert Eriksson (FrP) [14:39:17]: Jeg blir litt forundret over de svarene som statsråden gir. Han sier han er opptatt av å bedre situasjonen for de minstepensjonistene som har dårligst råd. Som jeg prøvde å si i replikken, 80 pst. av dagens minstepensjonister er enslige kvinner som lever langt under fattigdomsgrensen til EU. Men det er tydelig at statsråden synes det er greit at vi skal ha så mange tusen mennesker som lever under fattigdomsgrensen som EU har satt. Det tillegget Regjeringen kommer med, og som blir vedtatt i Stortinget i dag, er 19 kr – 19 kr for en minstepensjonist som allerede ikke har råd til å gå og kjøpe varm mat hver dag. Det vil si det samme som at den minstepensjonisten ikke har råd til å gå på Rimi og kjøpe det billigste Fjordland-produktet, som er fiskesuppe, for de 19 kronene. Det er det tillegget som kommer fra Regjeringen, og som skal være med og begrense fattigdommen. Jeg synes dette på mange måter er veldig, veldig skuffende.

Og så til Sundsbø, som sier i sitt innlegg at han også er opptatt av de minstepensjonistene som har det vanskelig. Men Fremskrittspartiet gjør ikke noe med det, sier han, og viser til at vi foreslår å fjerne avkortingen for gifte og samboende pensjonister. Ja, vi foreslår å fjerne avkortingen for gifte og samboende pensjonister, men så bør også Sundsbø lese innstillingen, for vi foreslår å øke særtillegget for alle minstepensjonister, som faktisk gjør at de minstepensjonistene som har det vanskeligst, blir løftet opp over fattigdomsgrensen og kan ha en langt mer verdig hverdag og en bedre økonomisk situasjon. De kan faktisk ha varm mat hver dag, de får råd til å gå til frisøren, og de får råd til å dra på gebursdag til sine barn og barnebarn. Men det er tydelig at flertallet i denne salen ikke unner den generasjonen som har bygd opp dette landet, å ha en slik hverdag. Med respekt å melde, jeg er svært skuffet over de holdningene. Jeg er ung i dag, jeg er en ungdom som kan gå rundt og meske meg i det velferdssamfunnet som den generasjonen har bygd opp. Men hva gir vi dem tilbake? Jo, vi gir dem, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, et liv og en alderdom i fattigdom. Jeg synes dette er direkte umoralsk av stortingsflertallet, og jeg skulle så gjerne ha sett at flertallet i denne salen hadde støttet vårt forslag. Men i stedet ønsker man fortsatt å bruke særskilte ordninger og støtteordninger som gjør at pensjonistene også i framtiden må komme til staten med lua i hånda for å få til livsopphold.

Martin Engeset (H) [14:42:36]: Det har vært fremholdt i debatten at pensjonistene ikke lever av prosenter, men av kroner. Det tror jeg pensjonistene har til felles med de fleste. Med det som utgangspunkt var jeg litt nysgjerrig på Fremskrittspartiets forslag, for det er klart at intensjonen er den beste. Jeg var litt nysgjerrig på hvor mye dette faktisk kostet, og på hvilken måte de behandlet det budsjettmessig.

I denne saken fremmes det forslag som fra 1. mai gir en økt kostnad på 4 132 000 000 kr. På årsvirkningen utgjør det nok, som statsråden sier, om lag 7 milliarder kr, eller litt i overkant. Da var jeg litt nysgjerrig på hvordan Fremskrittspartiet i sitt reviderte nasjonalbudsjett hadde behandlet dette spørsmålet, og der har jeg ikke funnet at de har lagt inn en eneste krone til økte pensjoner. Men hvordan forholdt det seg da med Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007? Jo, der hadde de riktignok lagt inn noe i økte pensjoner, til sammen ca. 2 milliarder kr – altså bare 2 milliarder kr av en økning som de nå foreslår på 7 milliarder kr. De dekker altså ikke med sine alternative forslag mer enn 30 pst. av kostnadene med sine egne forslag. 70 pst. av denne økningen er det da ikke budsjettmessig dekning for, ei heller forslag om bevilgninger til, og jeg synes det blir litt spesielt med det skuespillet vi ser her nå, hvor man forsøker å fremstille seg selv som minstepensjonistenes beste venn, når man ikke engang evner i sine egne statsbudsjettforslag å foreslå økninger som kunne finansiert dette. For minstepensjonistene kan heller ikke leve av demonstrasjonsforslag i Stortinget uten budsjettmessig dekning.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:44:49]: Det jeg går ut fra vi er enige om, er at det blant minstepensjonistene er grupper som tilhører de fattigste i dette landet, som det er viktig å sette inn målrettede tiltak for dersom vi ønsker å oppnå våre mål om å avskaffe fattigdom. Og det ønsker vi.

Så er spørsmålet om det er det Framskrittspartiet er ute etter i sitt forslag. De sier at det er de ute etter, på den ene siden. På den andre siden lager de en sjablongmessig økning som representerer 7 milliarder kr i kostnader, antakelig langt mer enn det som er nødvendig for med målrettede tiltak å heve de fattigstes mulighet for å komme opp på et inntektsnivå som er på nivå med i hvert fall EUs fattigdomsgrense.

Man bestemmer seg ikke for hva man egentlig vil. Det er helt all right at Fremskrittspartiet mener det er å riktig å bruke 7 milliarder kr på overtid – for å si det slik – som det ikke er dekning for i noen av disse andre budsjetter, til å øke pensjonene, men de må ikke samtidig si at dette er det samme som at hver og en av dem er de som i dag lever under den fattigdomsgrensen de definerer. Det er rett og slett ikke tilfellet, og derfor er det bra at Regjeringen har fått organisasjonene med på en protokolltilførsel, hvor man går gjennom dette, får dokumentasjon på dette, og er villig til å sette inn målrettede tiltak for å oppnå det man vil. Det var mitt poeng, og det bør være sakens hovedsak.

Carl I. Hagen (FrP) [14:46:38]: Først til Martin Engeset.

Så vidt jeg kan se, har Fremskrittspartiet gjort nøyaktig det samme som flertallet i komiteen. Vi har fremmet forslag med de bevilgningsmessige forhold som vårt forslag nødvendiggjør, og det samme er gjort når det gjelder virkningene av økningen av grunnbeløpet fra flertallets side. Ingen av disse er, så vidt jeg vet, med i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, verken flertallets eller mindretallets, i tråd med det som er vanlig praksis.

Så må jeg få lov til å si at jeg håper at de fleste representanter vil være korrekte når vi kommer ut i valgkamp. Jeg har sett et par steder at Venstre har hevdet at de har fremmet forslag om å heve minstepensjonen til 2 G. Det er det altså bare Fremskrittspartiet som har forslag om i dag. Det å be Regjeringen i et anmodningsforslag om å komme med en plan for opptrapping er noe helt annet, det er bare å be Regjeringen vurdere noe i forbindelse med budsjettene til høsten. Det har ingen konsekvenser. Så jeg håper at Venstre ikke vil gå rundt og si at de har fremmet forslag om å heve minstepensjonen til 2 G – hvis de da ikke stemmer for Fremskrittspartiets forslag i dag. For det er i dag det er til behandling.

Det er det samme når man har snakket om å fjerne avkortningen av pensjonen for pensjonister som er 67 år, og som tjener mer enn 2 G. Der har statsministeren vel varslet at det skal man gjøre i 2010. Og det respekterer jeg er Arbeiderpartiets holdning, at den avkortningen skal man gjøre noe med om noen år. Noen andre partier har hevdet at de gjerne vil gjøre det tidligere. Det bør de heller ikke gå rundt og si. For det å fjerne den avkortningen er en lovsak. Det gjøres ingen endring ved å si «Stortinget ber Regjeringen», og komme med anmodningsforslag som Regjeringen omtrent står fritt til å vurdere om den vil følge eller ikke. Det er en endring av folketrygdloven som må gjøres for å fjerne den avkortningen for gruppen mellom 67 og 70 år, og det var bare Fremskrittspartiet som stemte for den nødvendige lovendring da det ble behandlet i Odelstinget i går. Alle andre partier, som også i den offentlige debatt har presentert sitt standpunkt som om de ønsker å gjøre dette med én gang – bl.a. Høyre – stemte altså imot å gjøre den nødvendige lovendring som fjernet avkortningen. Så jeg håper at vi i valgkampsammenheng blir spart for dem som prøver å påstå at de står for noe, når de selv nettopp har stemt imot de tingene i Stortinget – i går og i dag.

Presidenten: Martin Engeset har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Martin Engeset (H) [14:50:05]: Det siste innlegget gjorde det nødvendig.

Når det gjelder avkortningen for gruppen 67–70-åringer, har Høyre fremmet forslag en rekke ganger, og kommer til å ta opp saken også under morgendagens behandling av revidert nasjonalbudsjett. Men i motsetning til Fremskrittspartiet er vi faktisk ganske opptatt av at de lovendringer som det gjøres vedtak om, også skal ha en reell økonomisk dekning. Det forsøket representanten Hagen gjorde på å innbille folk at de hadde dekning for de milliardøkninger de har lagt inn i komiteens innstilling, var et veldig dårlig forsøk. For det finnes altså ikke én krone ekstra i Fremskrittspartiets reviderte nasjonalbudsjett til de milliardøkningene de nå foreslår i pensjoner. I sitt alternative statsbudsjett i desember 2006 har de lagt inn bare 2 milliarder kr i økte pensjoner, mens de her foreslår økte utgifter på 7 milliarder kr. Så pensjonistene hadde nok blitt fryktelig skuffet hvis de først hadde fått et vedtak som de etterpå oppdaget at det ikke var penger til. Så dette er å føre folk bak lyset.

Carl I. Hagen (FrP) [14:51:25]: Bevilgningene til de formålene vi nå diskuterer, er overslagsbevilgninger. Det betyr at det er lovendringer og satsendringer som styrer bevilgningene. Meg bekjent har vi gjort nøyaktig det samme som Regjeringen når det gjelder revidert nasjonalbudsjett. Vi har i dag foreslått å bevilge pengene. Når man setter opp et statsbudsjett på slutten av året, er det som da blir resultatet, ut fra det som er skjedd, og det gjøres endringer i forhold til vedtatte budsjetter og de salderingsendringene man gjør om høsten, på ofte 10 milliarder kr.

Jeg vil gjerne også si til Martin Engeset: Høyre sier at de har fremmet forslag om å fjerne avkortningen. Den tekniske måten å gjøre det på er å endre folketrygdloven, og da vil automatisk resultatet påvirke overslagsbevilgningene ved at det er mindre avkortning. Det kan faktisk også bli større inntekt til det offentlige hvis vi fjerner avkortningen, for det er nok en del nå som ville ha jobbet mye mer og derved betalt inn mer i trygdepremie og skatt, hvis de jobbet etter at de fikk pensjon 67 år gamle.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.