Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Presidenten vil bemerke at saksordføreren for denne saken, Heidi Sørensen, har trådt ut av Stortinget, og første innlegg holdes derfor av Tore Nordtun.

Tore Nordtun (A) [12:16:30]:La meg først starte med å si at jeg setter pris på dette forslaget fra Venstre, bl.a. fra representanten Kvassheim, og at vi får dette opp på den politiske dagsordenen via denne kanalen. Vi er enig med forslagsstillerne i at det er både viktig og riktig at vi nå får engasjement for vindmøller til havs.

Energietterspørselen øker ifølge IEA med 50 pst. innen 2030, og vi har også store utfordringer når det gjelder klimautslippene.

Norge har store kunnskaper offshore, kunnskaper som i all hovedsak blir nyttet i den maritime næring, men ikke minst i olje- og gassvirksomheten. Denne kunnskapen må og bør vi videreutvikle når det gjelder vindmøller og energiproduksjon til havs. Her kan det i dag se ut som om vi har et enormt potensial for framtidig ny fornybar energiproduksjon. Denne energien kan nyttes som viktig bidragsyter til elektrifiseringen av sokkelen. Og ikke minst: I tillegg kan vindmøller til havs i framtiden produsere strøm i store mengder også til fastlandet, hvis vi gjør det på den riktige måten.

Men, som jeg sa, det er utfordringer. Disse havvindmøllene er ikke pr. i dag hyllevare, som en kan få inntrykk av gjennom debattene. Disse møllene eksisterer foreløpig ikke. Derfor må vi være villige til, sammen med private aktører, å nytte en god del penger i framtiden på forskning og utvikling av havvindmøller. Dette har Regjeringen sagt seg villig til. Norge har, som jeg tidligere har vært inne på, store offshorekunnskaper. Derfor er jeg også helt overbevist om at vi skal klare å få framtidig teknologi for vindmøller til havs. Dette skal vi greie, også for miljøets del.

Så blir det stilt spørsmål om hvorfor regjeringspartiene ikke støtter framlegget i innstillingen. Svaret her er todelt. Vi mener at framlegget fra Venstre er godt ivaretatt i allerede vedtatte strategier, jf. klimaplanen. Vi trenger ikke dobbelt opp av planer og av byråkrater. Vi trenger mer fornybar energi – det er det vi trenger.

Det andre punktet er at Regjeringen har vedtatt å bruke dobbelt så mye penger allerede neste år som det den forrige regjeringen brukte på sitt meste på nettopp fornybar energi. Vi har store ambisiøse målsettinger innenfor satsingen på fornybar energi, nemlig 30 TWh innen 2016. Vi har støtteordninger på plass innenfor vind, vann og varme.

Jeg føler meg overbevist om at vi gjennom Enova vil støtte forskning, utvikling og demonstrasjon av vindmøller til havs. Formålet må være at vi i framtiden kan kommersialisere denne nye teknologien.

La meg til slutt uttrykke min glede over at Stortinget gjennom bl.a. denne debatten utviser et så stort engasjement for satsing på fornybar energi. Dette er ikke bare viktig for utvikling og produksjon av framtidig miljøvennlig energi, men det er også meget gledelig for Arbeiderpartiets og Regjeringens store klimasatsing.

Jeg tolker dagens debatt slik at også opposisjonen støtter Regjeringens store satsing på fornybar energi.

Jeg vil nevne at neste år ønsker Regjeringen, slik det er framlagt i budsjettforslaget, å bruke 76,8 pst. mer på fornybar energi enn tidligere. Det er bra for både klima og miljø at Regjeringen nå ser ut til å samle bred tilslutning til denne satsingen. Det ser veldig bra ut, må jeg si, for Stortingets videre arbeid med Regjeringens klimamelding, som nå ligger i komiteen.

Torbjørn Andersen (FrP) [12:21:00]:Utbygging av vindkraftproduksjon basert på flytende offshore havmøller er interessant for framtiden, slik Fremskrittspartiet ser det. Spesielt her i Norge, hvor vi altså har meget store vindkraftressurser både langs kysten og ikke minst ute på våre store havområder, er offshore vindkraftproduksjon så absolutt verd å se atskillig nærmere på framover.

For vi vet at i framtiden vil vi trenge til dels betydelig økt energiproduksjon også i Norge, selv om den helt store veksten i det globale energiforbruket vil skje i helt andre land i denne verden.

Sett i lys av den usikre klimautvikling vil vi trenge energiformer som ikke bidrar til økt utslipp av klimagasser, som f.eks. CO₂. Her representerer vindkraftproduksjon en nærmest perfekt løsning. Man kombinerer kraftproduksjon med ikke utslipp av klimagasser. I tillegg vil vindmøller plassert ute i havet i vesentlig grad eliminere de uheldige visuelle virkningene som enkelte av dagens vindmølleparker på land ofte viser seg å ha.

Når vi så vet at det er svært mye energi i vind som vi kan utnytte til energiformål, bør det bare være et tidsspørsmål før vi blir langt bedre til å utnytte det meget store vindkraftpotensialet Norge råder over både offshore og onshore. Bedre utnyttelse av vindkraftpotensialet må vi klare å realisere i en betydelig større skala enn hittil i Norge i løpet av de neste 10–20 årene. Norge er faktisk i dag en sinke når det gjelder vindkraft.

Det er beregnet at en offshore havmøllepark plassert på et område på bare rundt 100 km ² vil kunne ha en installert kapasitet på rundt 1 000 MW. Med gode og stabile vindforhold offshore kan denne parken derfor – hvis den produserer for fullt i halvparten av årets timer – ha en årsproduksjon på formidable 4,5 TWh. Det er en elektrisk energimengde som tilsvarer noe sånt som syv–åtte Alta-kraftverk. Det er imponerende. Offshore vindkraftressurser representerer altså et energipotensial som vi må bestrebe oss på å ta bedre i bruk i den nærmeste framtid.

Havmøller offshore, spesielt flytende, krever imidlertid fortsatt en ikke ubetydelig teknologiutvikling. Erfaring så langt viser at de få offshore vindmøller som finnes, ikke tåler de enorme påkjenningene som vær og vind innebærer til havs. Så ønsket om å sette et stort antall vindmølleparker ut fra land i havet er slett ikke uproblematisk med dagens teknologi, men med ny og forbedret teknologi kan vi skape en ny generasjon havvindmøller som sannsynligvis kan tåle naturkreftene offshore mye bedre enn med dagens teknologi.

Vi ser at energiselskap som Statkraft, Lyse Energi og Hydro nå ønsker å satse på å utnytte vindkraften til havs. Man regner her med at allerede om 20 år kan offshore vindparker dekke 20 pst. av dagens vannkraftproduksjon i Norge. Dette tilsvarer, etter hva jeg kan regne ut, ca. 25 TWh, så dette har vi altså ikke råd til å ikke prøve å få til framover.

Samtlige partier på Stortinget er enige om å satse på dette, så vidt jeg har registrert. Men det er kanskje litt skuffende at Regjeringen likevel ikke synes å ville satse nok og like målrettet og framtidsrettet som opposisjonen vil, på havmøller i denne saken. Det er i så fall svært synd, for om vi skal klare å realisere økt bruk av dette store og nærmest helt uutnyttede vindkraftpotensialet vi har, både langs og utenfor vår langstrakte kyst i Norge, er altså tiden inne for å satse målbevisst på dette nå.

Tempoet i teknologiutviklingen av offshore vindkraftmøller avhenger imidlertid av satsing på forskning og utvikling av nye og mer robuste generasjoner vindmøller som tåler ekstreme værpåkjenninger ute i det åpne havet. Her bør også staten om nødvendig kunne bidra med viktige midler til økt satsing på forskning og utvikling for å skape den nødvendige nye teknologiutviklingen slik at vi kan utvikle havmøller som kan anvendes til de formål som dette dokument omtaler.

Så helt til slutt: Flytende offshore havmøller vil være et langt og viktig steg for å øke produksjonen av miljøvennlig energi i Norge – og forhåpentligvis også i verden.

Jeg tar herved opp forslaget i innstillingen.

Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Børge Brende (H) [12:26:41]: 80 pst. av verdens energiforbruk kommer i dag fra fossile brensler – kull, olje og gass. Det som blir den store utfordringen fremover, blir å redusere denne andelen, samtidig som mange mennesker som ikke har tilgang på strøm i dag, får tilgang.

Som representanten Nordtun var inne på, vil man ifølge Det internasjonale energibyrået ha en vekst i energietterspørselen globalt på 50 pst. innen 2030. Det er også innenfor området med fossile brensler. Det er da IEA sier at den store utfordringen er å skape en bro mellom det samfunnet som baserer seg på fossile brensler, over til et samfunn som baserer seg på fornybar energi, og det blir så avgjørende. Der har vi gass, naturgass, som slipper ut halvparten så mye som kull, noe som er en viktig opsjon globalt.

Så har vi visjonen om at man kan ta ut CO₂ fra prosesser knyttet til kull og gass og deponere det. Det er også IEA helt enig i, og det vil spille en vesentlig rolle fremover.

Så har man fornybar energi, som har et stort potensial, men utfordringene knyttet til det er at prisen i dag er for høy. Det er nok sol. Det er ti tusen ganger så mye solenergi som sendes til kloden hver dag sammenlignet med hva vi bruker. Når det gjelder vind utenfor kysten vår, kan man iallfall produsere 700 TWh, ifølge NVE, de nærmeste årene ut til 50 meter ved å sette opp vindmøllene. Der har vi et kjempestort potensial.

Derfor ble jeg glad da jeg så at olje- og energiminister Åslaug Haga over to sider i Dagbladet 22. oktober sa: «Haga satser på havet», og på gigantiske vindmøller. Men det som har kjennetegnet denne regjeringen, og som jeg håpet vi kanskje slapp med den nye statsråden, er at store ord gjennom luften går, og at man ikke leverer resultatene. Der har vi slitt med den forrige statsråden. Vi var f.eks. lovet en handlingsplan for å unngå strømkrise i Midt-Norge. Den har vi ventet på i to år. Vi var også lovet et bedre støtteregime for å utløse fornybar energi. Ni av ti vindkraftprosjekter i Norge blir ikke utbygd i dag på grunn av at støtteregimet er for dårlig. Men med basis i Hagas uttalelser i går var jeg helt sikker på at regjeringspartiene iallfall ville stemme for det forslaget som Venstre har fremmet og tatt initiativet til. Jeg vil berømme Venstre for å ha tatt fatt i denne saken, hvor man ber Regjeringen fremlegge en nasjonal strategi for utvikling av vindkraftproduksjon basert på havmøller.

Forstår jeg det riktig, har man tenkt å stemme ned forslaget om en slik handlingsplan, selv om statsråden går ut og sier over to sider i Dagbladet at man skal satse på havet. Det er jo rett og slett å holde folk for narr, det. Så jeg ber innstendig om at regjeringspartiene tar en samtale med sin statsråd i dag, og så får man stemme riktig i Stortinget slik at man følger opp de store ordene med viktige voteringssignaler.

Ellers våknet jeg i dag tidlig – ja, jeg hadde vært våken en stund, da – og hørte på en debatt fra morgenen av mellom Tore Nordtun og et par andre i komiteen. Der slo Nordtun fast, som han også gjorde i sitt innlegg nå, at han støtter Regjeringens store satsing på fornybar energi. Den var mye større enn den forrige regjeringens. Da stikker han under stol at den forrige regjeringen sendte ut en lovproposisjon med introduksjon av grønne sertifikater. Hele næringen, alle aktørene, er enige om at grønne sertifikater ville gitt et helt annet støttenivå knyttet til fornybar energi enn det vi har i dag. Hvis man ikke har tatt det inn over seg, er det veldig vanskelig å se hvordan man kan komme videre og få et mer offensivt regime.

Jeg ser at den nye statsråden – som foreløpig kun har vært offensiv i media og ikke i politikken som er levert, men det antar jeg også kommer – i Aftenposten i går sa: «For dårlig på klima. Tar selvkritikk. Regjeringens klimasatsing har ikke vært god nok. Det innrømmer Sp-leder Åslaug Haga.» Hun henviser også til den fornybare energisatsingen, og da lurer jeg på: Det kan jo ikke være sånn at Tore Nordtun har rett i at det er en historisk satsing, når ni av ti prosjekter innenfor enkelte områder blir droppet, samtidig som det er for dårlig det som ligger der?

Det er for dårlig det vi gjør med hensyn til fornybar energi, og det er for dårlig det vi gjør med hensyn til havmøller. Det vil nok i forbindelse med forhandlingene om et klimaforlik i Stortinget komme klare krav til hvordan man skal utforme et støttenivå for å utløse havvindmøller i fremtiden.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:32:04]: Målinger langs norskekysten viser at vi har meget gode vindforhold. 4 500 timers brukstid for vindkraftverk er det målt at det er mulig å få til å bli 3 000 timer på land. Vi har store havområder, og man tror, iallfall så langt, at det vil bli få konflikter med disse havmøllene, selv om vi nok vil få noen konflikter.

Offshore vindkraft har så langt vært installert på grunt vann nær land. Potensialet er mye større på dypt vann, bare vi klarer å få redusert kostnadene. Men vi har positive prosjekter på dette området. Hydro har ambisiøse planer i forhold til Hywind. De har testet i havbasseng med lovende resultater, og de ønsker nå å gå videre og bygge demonstrasjonsanlegg som de håper kan være ferdig i løpet av ett til to år. De har fått konsesjonen fra NVE for et pilotprosjekt utenfor Karmøy, eller som alternativ å tilslutte seg en vindturbin på en oljeplattform. Det er veldig spennende. Får vi en offshore vindpark i nærheten av en oljeplattform, vil vi klare å gjøre to ting: Vi vil klare å redusere CO₂-utslippene fra disse dårlige og forurensende gasskraftverkene som vi har på plattformene, og vi vil samtidig være med på å utvikle teknologi.

Dette er spennende, og dette må vi legge til rette for. Vi har i Norge en del fortrinn. Vi har fortrinn når det gjelder vindforhold. Vi har fortrinn i forhold til teknologi, fordi vi lenge har drevet offshore. Vi har økonomi. Ja, vi har mulighet til å være med og løse de globale miljøutfordringene som vi står overfor.

Lavutslippsutvalgets innstilling er klar på at vi skal bruke de fortrinnene vi har. Og når det gjelder havmøller, har vi et fortrinn: Vi kan bli storeksportør av ny fornybar energi, og det bør vi ta mål av oss til å bli. Men det trengs politisk mot, og det trengs politisk handlekraft.

Derfor ønsker Kristelig Folkeparti en nasjonal strategi for utvikling av vindkraftprosjekter basert på havmøller. Det er spesielt at det i dag ikke er en samlet komite som kan gå inn for dette. Realitetene er slik at vi må bruke de mulighetene vi har. 700 TWh, sier NVE, altså fem til seks ganger energibruken vi har pr. i dag, men dette blir ikke utløst hvis vi skal ha det dårligste støttenivået i Europa også på denne type teknologi. 10 øre pr. kWh for umoden teknologi er for dårlig.

Kristelig Folkeparti har sagt at et mål bør være at vi i 2014 skal ha 30 TWh ny fornybar energi, og at vi skal ha støttesatser som ligger på et slikt nivå at de utløser 30 TWh.

Vi kan i gårsdagens Aftenposten lese at vi har en urolig statsråd i forhold til at ny fornybarsatsing skjer utenfor Norge. Ja vel! Da må vi ta tak idet. Da må vi gjøre noe bl.a. for havvindmøller, og vi må gjøre noe med støttesystemet for ny fornybar energi. Vi kan også lese i en NTB-melding at Regjeringen vil bidra til å få teknologien på plass i forhold til havmøllene. Det er bra. Men hvis vi leser Regjeringens budsjettforslag for neste år, ligger det helt flatt på ren energi. 2007–2008 er flatt.

Jeg håper med det innspill som er kommet både fra olje- og energiministeren og fra den nye miljøvernministeren, at vi nå vil gå fra ord til handling, og at vi også vil få se det i denne konkrete saken som vi i dag behandler, i budsjettbehandlingen vi skal inn i, og i det store klimaforliket som vi skal prøve å få i havn.

Erling Sande (Sp) [12:37:06]: Det internasjonale energibyrået anslår at den globale energietterspørselen vil auke med 50 pst. fram mot 2030. 80 pst. av denne auken reknar ein med vil kome frå fossilt brensel. Dette saman med den alvorlege klimatrusselen dannar bakteppet for denne debatten og for fleire debattar som denne komiteen kjem til å ha i tida som kjem.

Klimatrusselen og arbeidet med å sikre verda ny fornybar energi gjer at naturverninteresser og miljøverninteresser stadig oftare ikkje er samsvarande. Dette kjem t.d. til uttrykk i debattar om produksjon av ny fornybar energi, kanskje særskilt i debattar om produksjon av vasskraft og vindkraft.

Senterpartiet er eit miljøparti. Vi er opptekne av ei berekraftig og god naturforvaltning og eit sterkt miljøvern.

Offshore vindkraft er kanskje ei av dei energiproduksjonsløysingane som i størst grad ser ut til å ta omsyn til både miljø og naturvern. Difor er Senterpartiet sterkt oppteke av å styrkje forsking og utvikling på dette feltet for å stimulere til utvikling av denne typen teknologi og energiproduksjon.

Eg er glad for at statsråden har varsla at ho ynskjer at dette skal vere eit satsingsområde i tida som kjem, og at ambisjonen er at Noreg skal vere førande når det gjeld utviklinga av slik teknologi. Dette er ikkje tilfeldig. Vi har ei eineståande moglegheit, fordi vi gjennom mange år har vore blant dei leiande nasjonane når det gjeld offshoreteknologi, og fordi vi har lang erfaring med offshoreaktivitet.

I brev til komiteen viser statsråden til at satsinga på offshore vindkraft vil bli ivareteken og organisert i det heilskaplege programmet for forsking og teknologiutvikling innanfor energisektoren, Energi21. Strategien skal etablerast gjennom eit nært samarbeid mellom styresmakter, forskingsinstitusjonar og energinæringa. Dette er vi frå Senterpartiet si side nøgde med. Vi trur faktisk at ein gjennom ei slik heilskapleg satsing oppnår nettopp det som òg er forslagsstillarane sin ambisjon, nemleg god koordinasjon av arbeidet med ny teknologi for fornybar energi, for det er ikkje slik at suksess på dette området kan målast i talet på statlege strategiar eller talet på program. Det viktigaste må vere kva som er dei konkrete resultata av programma og tiltaka.

Ein kunne kommentere representanten Børge Brende sitt innlegg på mange måtar, men eg klarar ikkje å hisse meg opp av dei påstandane som kjem fram der. Faktisk meiner vi i Senterpartiet at ingenting er betre enn at eit opposisjonsparti er utolmodig etter å nå dei måla som Regjeringa har sett seg i si regjeringserklæring.

Vi har store havområde og dermed mange moglegheiter til å teste ut energiproduksjon med vindmøller på havet. Viktig er det likevel å sikre at ein eventuell slik produksjon kan utnytte areal der det ikkje kjem i konflikt med andre næringsinteresser. Fiske, transport og petroleumsnæring er døme på slike. Eit av dei ferskaste skota på stammen når det gjeld vindkraftprosjekt på havet, er Vestavind Kraft sine planar om eit anlegg på Stadhavet. Selskapet har vore i samtale med både fiskeriinteresser og andre for å finne ei lokalisering som i minst mogleg grad kjem i konflikt med andre interesser. Dette er eit eksempel til etterfølging.

Det er likevel turvande med eit overordna statleg koordineringsarbeid på området. Departementet har sett i gang ei vurdering av dei rettslege konsekvensane ved bruk av havareal til fornybar elektrisitetsproduksjon og av korleis ei eventuell utbygging i stor skala bør tilretteleggjast. Det er eit viktig grep.

Til slutt: Produksjon av energi ved hjelp av vindmøller til havs kan bety mykje for framtida. Det kan representere store moglegheiter for Noreg, fordi det er ynskjeleg med både meir fornybar energi og utvikling av ein teknologi for rein energiproduksjon. Det kan bety mykje, fordi det her kan vere arbeidsplassar å hente. Men det kjem ikkje til å skje i år, og det kjem heller ikkje til å skje neste år. Kanskje kan det gå 15–20 år før dette er i gang i stor skala. Det er store teknologiske utfordringar i samband med det. Difor er det slik at vi ikkje berre kan setje oss ned og vente på at teknologien skal bli klar, og kvar gong konfliktane ved etablering av andre typar fornybar energi kjem opp, takkar nei i påvente av offshore vindkraft. Nei, vi må parallelt halde fram arbeidet med å leggje til rette for produksjon av mikro- og minikraftverk, vindenergi på land, biovarme og bioelektrisitetsproduksjon samt meir forsking på bølgje og sol som energikjelder, for offshore vindkraft er ikkje heile løysinga på den framtidige energiproduksjonen i verda, men det kan vere ein viktig del av løysinga.

Gunnar Kvassheim (V) [12:42:00]: (komiteens leder): La meg starte med å si at jeg som komiteleder og som Venstres energipolitiske talsperson ser fram til et godt samarbeid med den nye statsråden.

Jeg har nå i fem uker vært i USA, delvis som observatør til FN, og har ikke møtt statsråden tidligere. Men jeg har registrert at hun har vært meget ambisiøs når det gjelder satsing på fornybare energikilder, og har kritisert Regjeringens satsing så langt. Jeg har også registrert at hun har sagt at Regjeringens klimapolitikk ikke er god nok, og at det må lages et mer ambisiøst opplegg. Jeg og Venstre har blitt betegnet som Regjeringens fremste opponenter når det gjelder satsing på fornybar energipolitikk. Jeg registrerer at i mitt fravær har Haga vikariert i den rollen.

Satsing på havmøller er en viktig del av innstillingen til Lavutslippsutvalget. Da Venstre fremmet sitt forslag i april, var ikke dette temaet på den politiske dagsordenen. Etter hvert har det blitt mange nyfrelste. Det er positivt at Venstres forslag om en nasjonal strategi for å satse på havmøller har bidratt til å sette dette viktige spørsmålet på den politiske dagsordenen. Men det vi definitivt ikke trenger, er nok et område i energipolitikken med tilsynelatende full enighet og store ambisjoner, uten den politikken som trengs for å utløse de tiltakene som er nødvendige.

I debatten i dag har det blitt dokumentert at havmøller har et enormt potensial, som kan gi store mengder ren energi, og som også kan knyttes opp til elektrifisering offshore og dermed bidra til betydelig reduksjon av klimagassutslippene, ikke bare indirekte, men også direkte. Det er også svært spennende at det til havmølleproduksjon er knyttet store industrielle muligheter for en nasjon med en industri som har lang og god erfaring knyttet til offshoreinstallasjoner. Det er nødvendig å komme i gang med tyngde og med samordnet innsats når det gjelder havmøller. Det er derfor en nasjonal strategi er nødvendig. Jeg er skuffet over at regjeringspartiene ikke vil være med på det forslaget Venstre har fremmet, som får tilslutning fra en samlet opposisjon.

Jeg registrerer at en samlet komite imøteser en nasjonal strategi. Jeg håper at statsråden i dag kan bekrefte at det vil komme en slik strategi, og at hun kan si noe om når den vil komme, og hva den bør inneholde.

Etter Venstres mening bør en nasjonal strategi inneholde klare, forpliktende mål. Den bør inneholde løfter om støtte til pilotprosjekter, vesenlig bedre produksjonsstøtte enn det som i dag ligger i Regjeringens opplegg, en utkrystallisering av testområder, økt forskningsinnsats, osv. Det må komme i gang en snarlig dialog med aktørene for å få kartlagt hva hver av dem som bidrar her, skal bidra med.

Jeg vil også henlede oppmerksomheten på at det foreligger søknad fra Karmøy kommune om midler til et testsenter for marin energiproduksjon på Karmøy, som kan kobles opp mot de pilotprosjektene som nå er meldt offshore i områdene utenfor Karmøy.

Det er viktig å tenke stort for å nå de klimamålene vi har satt oss. Norge, som har tjent seg søkkrikt på å eksportere fossile energikilder, har en klar forpliktelse til å bidra på dette området. Havmøller er et område hvor vi kan bidra.

Jeg registrerer at statsråden sier at Norge skal bli verdensledende på dette området. I innspillet departementet har gitt til komiteen, er en langt mer forbeholden. Der sier en at en også vil kartlegge potensialet ved en eventuell satsing på havmøller. Havmøller kan bli viktige på lang sikt, og det er én av mange muligheter. Jeg er spent på om statsråden i dag vil framstå i sin nyfrelste utgave eller i den mer forbeholdne departementale utgaven som så langt har kjennetegnet Regjeringens politikk på dette området, inkludert det som er lagt fram i statsbudsjettet og klimameldingen, som nylig har blitt lagt fram, der det ikke gis signaler om at havmøller er et område en vil satse storstilt på.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Heikki Holmås (SV) [12:47:36]: Dette er en kjempespennende sak. Slik vi fra SV ser det, mener vi at havmøller kan lede oss inn i den tredje energiepoken til Norge.

Den første energiepoken var vannkraften. Kloke mennesker i denne sal sørget for at det ikke bare ble til privat gagn, men også kom hele fellesskapet til gode og var med på å bygge landet.

Den andre svære industri- og energiepoken er den vi er inne i nå. Det er epoken med olje- og gassutvikling.

Den tredje epoken kan bli offshore vindmølleepoken hvis vi er kloke og klarer å lede an politisk og klarer å bygge opp under de kreftene som allerede i dag driver slik virksomhet, som SWAY, og StatoilHydro gjennom sitt Hywind-prosjekt, og gripe fatt i den kompetansen som bl.a. forskningsmiljøene i Trondheimsområdet faktisk besitter i dag.

Vi har to gode forutsetninger som tilsier at Norge bør bli ledende. Den ene er at vi har en av Europas og også verdens beste vinder for havvindmøller. Jo lenger til havs de plasseres, desto sterkere og mer stabil er vinden. Vinden gir oss et klart konkurransefortrinn fordi det hos oss kan produseres størst mengde strøm for en gitt investering. Hvis en skal velge mellom å bygge en kjempesvær vindmølle midt inne i Tyskland eller ute i det norske havet, så sier det seg selv at en får mer penger igjen for hver investert krone ved å bygge den ute i havet.

For det andre kan vi mye om marine installasjoner på grunn av oljeindustrien. De sterke elektro- og industrimiljøene vi har, bidrar på den annen side til en slik kompetanse.

Dette er, sammen med de landbaserte vindkraftprodusentene, en god base for utvikling av havmøller. Hvis vi griper sjansen, kan dette bli en velsignelse for landet både på den måten at vi klarer å skape energi, men også fordi vi kan bygge opp forskning. Vi kan ta en ledende rolle i utviklingen av dette, og vi kan på lang sikt bygge opp en leverandørindustri for produksjon av vindmøller. Vi kan sørge for at dette gir stabil kraftproduksjon. Noen av disse teknologiledende produsentene skal man alltid være skeptisk til og ta det med en klype salt når de sier at man kan komme ned i priser som ligger godt under det som er prisnivået på de langsiktige kontraktene på kraftbørsen Nord Pool.

Dette har et enormt klimapotensial. Energi er selve grunnlaget for vekst. Hvis de skal ha energi i de delene av verden som ikke har det i dag, og hvis vi skal skape vekst der, så trenger de energi. I Kina, i India og andre deler av verden der de har vind, vil dette kunne være et viktig klimatiltak for hele verden.

I tillegg vil det kunne være viktig for Norge, fordi vi har muligheten til å elektrifisere sokkelen, og vi har muligheten til å erstatte flere og flere former for fossile brenselsteknologier med miljøvennlig teknologi.

Så er det én ting som det er viktig å huske, og som jeg synes er veldig viktig at bl.a. StatoilHydros Alexandra Bech Gjørv ved sine diskusjoner og innlegg i aviser har påpekt, og det er at vi kan ikke gripe fatt i havmøller og si at dette skal være svaret på våre utfordringer i dag. Det mener jeg at den forskningsstudien, den foresightundersøkelsen, som Forskningsrådet har presentert, er veldig klar på. De sier at her er det behov for å tenke at det skal utarbeides en helhetlig energiplan for norsk sokkel. De er veldig klar på at dette bør ses i en helhet. Miljøbevegelsen er veldig klar og sier at man kan ikke vente på havvindmøller for å elektrifisere sokkelen. Man er nødt til å bygge ut infrastruktur, plassere ut vindkraft på land for å klare å få til dette. Kraftmangelen og kraftknappheten i Midt-Norge kan ikke løses ved havvindmøller på kort sikt. En må få fart på vindmølleutbyggingen nå. Dette er noe som ligger et stykke fram i tid, og man er nødt til å ta grep for de kortsiktige behovene også.

Vi har behov for å styrke forskningsinnsatsen, og vi har behov for å få avklart det juridiske grunnlaget når det gjelder å utplassere disse vindmøllene på norsk sokkel. I første omgang er kanskje det aller viktigste vi gjør, å bakke opp med ren prototypstøtte til de installasjonene som de forskjellige selskapene nå holder på å bygge.

Statsråd Åslaug Haga [12:53:12]: Jeg er glad for engasjementet for havvindmøller fra et samlet storting. Det er et godt utgangspunkt for å jobbe videre med dette. Jeg er sjøl en stor entusiast, og jeg er jo da så heldig at jeg skal få lov til å være med på å tilrettelegge for en offensiv satsing. Det er det Regjeringa ønsker seg, og det er det som er nedfelt i klimameldinga.

Satsinga på havvindmøller er en del av den skarpe kursomlegginga som denne regjeringa representerer når det gjelder fornybar energi. Det er jo fristende når man hører innleggene her i dag å minne om at det lå ingen planer klare på fornybarfeltet da vi overtok for to år siden. Nå er vi godt i gang med ei satsing, men jeg mener faktisk at ingen bør være stolt av det vi totalt sett har fått til i Norge på fornybarsida over år utover det vi sjølsagt har når det gjelder vannkraft, som vi skal glede oss over. Men vi trenger et større mangfold av energiformer på fornybarområdet, og der legges det nå inn et stort arbeid for å få det til. Jeg vil minne representanten Gunnar Kvassheim og andre om at når jeg snakker om at jeg ikke syns vi har gjort alt vi burde gjort på dette området fra denne regjeringas side, så sier jeg også helt klart og tydelig at jeg syns heller ikke at den forrige regjeringa gjorde jobben sin. Vi kunne hatt et annet utgangspunkt når vi nå skal jobbe med fornybar energi.

Denne uka vil jeg få overlevert en rapport fra Enova, som de har bestilt, om potensialet for havvindmøller. Denne rapporten vil vise at potensialet for å utnytte vinden til havs er enormt og langt større enn det representanten Børge Brende var inne på i sitt innlegg. Sammenliknet med vindforholdene på land er vindforholdene bedre og mer stabile til havs. Jeg sier ikke at det er uten konflikter å ha havvindmølleparker, men det er helt opplagt at konfliktnivået vil være lavere enn det vi ser til lands.

Offshore vindkraft er et godt stykke fra et kommersielt lønnsomt nivå i dag, og betydelige kostnadsreduksjoner kreves. Det kan oppnås gjennom teknologiutvikling i en kombinasjon av forskning og utvikling og demonstrasjonsaktivitet.

En vellykket realisering av havenergi vil kreve innsats fra et samlet norsk aktørbilde. Det må til en betydelig innsats på forskning og utvikling. Industrien må stille opp, regulerende myndighet må gjøre jobben sin, og vi må definitivt ha virkemiddelapparatet i sving.

Jeg er opptatt av at Norge med sitt sterke teknologiske offshoremiljø har gode forutsetninger for å ligge i front i utviklingen av vindmøller til havs. Det som vil være gleden ved dette, er både at vi kan få elektrifisert sokkelen, og at vi kan få produsert store mengder energi for oss sjøl, eller for eksport i framtida.

Vi skal komme videre med dette arbeidet og legger da til rette for innsats på tre områder: forskning og utvikling, demonstrasjonsprosjekter og produksjonsstøtte.

Hywind-prosjektet og SWAY-prosjektet har vært omtalt. Det ligger søknader inne hos Enova nå, og hvis disse prosjektene er så gode som de blir framstilt som, bør det ligge til rette for betydelig støtte fra Enovas side. Vi snakker da om en størrelsesorden på flere titalls millioner kroner.

Det jobbes med en total strategi på forskning og utvikling knyttet til fornybar energi som vi omtaler som Energi21. I arbeidet med Energi21 er det lagt til grunn at havvindmøller skal være sentralt. Med andre ord: Planene i forhold til forskning og utvikling er på gang, og i tillegg vet vi da at demonstrasjonsprosjektene er rett rundt hjørnet i og med at alt tyder på at det vil være bevilgninger fra Enova til spesielle prosjekter som blir kjent innen meget kort tid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Andersen (FrP) [12:58:50]: Statsråden uttaler at vi ikke har gjort nok. Denne regjeringen lovet jo tidligere tidenes største satsing på fornybar energi. Det hele kokte vel imidlertid mer eller mindre bort og ble en stor skuffelse for aktørene.

Vindmøllebyggingen har stoppet opp på grunn av elendige rammevilkår. Småkraftutbyggingen vil nå bli hemmet av nye skatteregler. Grønne sertifikater som virkelig kunne betydd noe for satsing på ny fornybar energi, er altså vraket av Regjeringen, og i stedet skulle det komme en ordning som var bedre, het det først, og etter hvert minst like god som ordningen med grønne sertifikater ville vært.

Når regjeringens forslag til nye støtteordninger for ny fornybar energi noe forsinket kom, ble det en gedigen skuffelse for alle aktører. Alle følte seg lurt trill rundt av Regjeringens fagre løfter om tidenes satsing på fornybar energi.

Så mitt spørsmål er: Vil denne statsråden se på støtteordninger for ny fornybar energi med nye øyne, eller vil forgjengerens mangelfulle støtteordninger ligge fast de neste to årene på dette området?

Statsråd Åslaug Haga [13:00:05]: Denne regjeringa står for en skarp kursendring når det gjelder satsing på fornybar energi. Det har aldri vært bevilget noe i nærheten av så mye penger til fornybar energi. Når det gjelder 2008, er jeg sikker på at representanten er kjent med at innsatsen vil bli bortimot doblet.

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i beskrivelsen av at alle aktører føler seg lurt i forbindelse med satsinga på fornybar energi. Det er slett ikke riktig. Jeg snakker med representanter for fornybarfeltet hver eneste dag. De er godt fornøyd med en rekke av de satsingene som ligger inne.

Så er det områder vi sliter med. Innenfor vindkraft er det et faktum at kostnadsnivået har økt dramatisk i den seinere tida. Men beskrivelsen som representanten gir, er ganske enkelt ikke riktig.

Børge Brende (H) [13:01:25]: Statsråden har en pedagogisk utfordring når hun starter med å si at vi ikke har vært gode nok i forhold til fornybar energi, samtidig som hun hevder at det er gjennomført en skarp kursendring når det gjelder denne satsingen.

Jeg må si at det er noen som ikke har gjort jobben sin med å brife statsråden om hva som faktisk lå der da de rød-grønne overtok. Det forelå altså planer. Det er ikke slik som statsråden hevdet, at det ikke var noen planer for fornybar energi. Det var sendt ut et lovutkast som innebar at vi skulle få et system med grønne sertifikater. Det ville ha gitt dobbelt så høye satser for å utløse fornybar energi i forhold til det vi har i dag. Dette var bl.a. et system som Senterpartiet selv bad om. Da kan man ikke stå på Stortingets talerstol og si at det ikke lå noe der. Det lå noe som var mye bedre. Derfor må Regjeringen nå skjerpe seg. Derfor har man heller ikke fått utløst ni av ti fornybarprosjekter – som nå droppes.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når statsråden hevder at man skal være så offensiv, hvorfor sendte hun etter to uker i stolen ut nye forskrifter knyttet til fornybar energi som la seg på et støttebeløp som ikke var tilstrekkelig? Det var altså etter 14 dager.

Statsråd Åslaug Haga [13:02:39]: Her var det mange elementer. Jeg tror nok at representanten Brende også har noen pedagogiske utfordringer når han skal beskrive den offensive satsinga til den forrige regjeringa.

Det er riktig at også Senterpartiet hadde ambisjoner om å få til et elsertifikatmarked med Sverige. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde fått det til. Men det var det rett og slett ikke mulig å forhandle seg fram til. Grønne sertifikat var det eneste som lå som en idé fra den forrige regjeringa. Det var ikke gjennomførbart.

Når det gjelder den nye elstøtteordninga, er jeg opptatt av at vi skal få den på plass, og at vi skal få den plass raskt. I de forskriftene som er sendt ut på høring, har jeg ganske enkelt lagt Stortingets vedtak til grunn.

Samtidig har jeg sagt at jeg mener det er behov for å gå gjennom alle støtteordningene våre på fornybarfeltet. Det er opplagt at vi har utfordringer på noen områder. Jeg er åpen for å se på om det skal gjøres endringer. Men nå må vi altså greie å pare beina på en slik måte at vi faktisk får et system opp å stå, slik at vi får fornybarsatsinga vår på skinner.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:04:03]: Statsråden snakket om at vi kunne se en skarp kursendring i forhold til satsing på ny fornybar energi. Statsråden bør iallfall være ærlig i forhold til det hun selv skriver i budsjettproposisjonen:

«Regjeringen tar sikte på å innføre den nye støtteordningen for (…) fornybare energikilder fra 1. januar 2008.»

La oss iallfall komme til 2. januar. Da vil vi se om ESA har godkjent dette. Da vil vi se om det Regjeringen har klart å få til, er en skarp omlegging.

Jeg har lyst til å henlede oppmerksomheten på Energi21, som statsråden avsluttet sitt innlegg med. Man skal få mer kunnskap, og man skal følge opp strategien i 2008, sier man i proposisjonen – men bevilgningen er flat. Nye ting skal inn i Energi21 og RENERGI – men bevilgningen er flat. Hvordan skal statsråden løse denne skarpe omleggingen når bevilgningen er flat, og mer skal inn i disse ulike programmene?

Statsråd Åslaug Haga [13:05:12]: Det er en skarp kursendring når man dobler innsatsen til fornybar energi. Vi bortimot dobler innsatsen bare fra 2007 til 2008. I tillegg kommer det vi gjorde fra vi overtok, og fram til 2007. Det er en skarp kursomlegging av satsinga på fornybar energi i forhold til det det forrige regjeringa stod for. Derom hersker det overhodet ingen tvil. Så kan vi gjerne diskutere om det er nok, men det er en helt annen diskusjon.

Når det gjelder elstøtteordning, er det riktig som det ble sagt fra representantens side, at vi har noen utfordringer i forhold til ESA. Det beklager jeg. Jeg har derimot god tro på at vi skal greie å få systemet på plass, slik at det blir operativt så raskt som overhodet mulig. Vår ambisjon er fortsatt at det skal være fra 1. januar. Men det er ikke oss det står på. Det er ESA.

Vi må få til en satsing på havvindmøller i kombinasjon med det vi skal gjøre fra statens side, og det industrien skal gjøre. Demonstrasjonsprosjektene er heldigvis nå snart underveis. Det gleder jeg meg til at vi skal komme i gang med.

Gunnar Kvassheim (V) [13:06:39]: Selv om det ikke er flertall i innstillingen for å vedta at man skal be om en nasjonal strategi for satsing på havmøller, sier en enstemmig komite at man imøteser en slik nasjonal strategi. Kan statsråden bekrefte at den vil komme? Og kan hun si noe om når den vil komme, og i hvilken form den vil bli lagt fram for Stortinget?

Det er ikke slik at det statsråden har gjort, er å kritisere noe som ligger langt tilbake i tid. Hun har hatt et meget kritisk blikk på klimameldingen, som ble lagt fram i juni. SV har sagt at hadde de vært alene i regjering, ville denne meldingen ha vært mye mer ambisiøs. Senterpartiet har sagt at de ville ha gått mye lenger. Kan statsråden bekrefte at det altså er Arbeiderpartiet som er problemet i forhold til klimameldingens manglende ambisjoner, i og med at både Senterpartiet og SV ville gå så mye lenger?

Statsråd Åslaug Haga [13:07:34]:Jeg står helt og fullt bak den klimameldingen som ble presentert for Stortinget i juni. Mitt poeng er at ingen regjering har gjort nok i forhold til klima. Ingen regjering har tidligere gjort nok i forhold til fornybar energi. Hadde det vært tilfellet, hadde vi ikke vært der vi er i dag, hvor det er behov for å ta de store takene som det nå er nødvendig at vi gjør.

Når det gjelder strategi på havvindmøller, vil dette inngå i den store strategien som vil hete Energi21, som vi vil få et utkast til 5. februar, og som deretter skal bearbeides politisk. Men i tillegg til strategien på forskning og utvikling skal vi ha demonstrasjonsprosjekter opp å stå, og alt tyder på at bevilgningene til de første demonstrasjonsprosjektene er rett rundt hjørnet. Ingenting gleder meg mer. Realiteten er at strategien er på plass i den forstand at det praktiske arbeidet foregår, demonstrasjonsprosjektene er underveis, forskningsplanen er i kjømda og kommer relativt raskt utpå nyåret. Vindkraft, vindmøller til havs er en del av den strategien.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:09:06]: Statsråden har flere ganger påstått at det er kommet en betydelig kursomlegging med denne regjeringen. Den eneste kursomleggingen som i realiteten skjedde, var at en gikk veldig langt bort fra grønne sertifikat, som et samlet storting i fire år krevde skulle komme, og som en faktisk forventet skulle bli sluttført under den rød-grønne regjeringen, men som da ble lagt på is.

Statsråden har i hvert fall vært befriende ærlig på ett punkt, og det er at den forrige statsråden, energiministeren fra Senterpartiet, ikke leverte det han lovte. I to år hørte vi i denne sal at denne regjeringen hadde lagt fram en så god fornybarpolitikk som mulig. Nå skal statsråden forbedre den ytterligere, og det viser jo at Enoksen ikke var helt ærlig da han snakket til Stortinget.

Men det som forslaget her gjelder, er en helhetlig tilnærming til vindkraft offshore. Opposisjonen har fremmet forslag om at det skulle lages en melding om rikets energitilstand, altså en helhetlig tilnærming til energipolitikken i Norge. Det ble nedstemt. Vi la fram et forslag om en helhetlig tilnærming til Trøndelag og kraftprisen der. Det ble nedstemt. Hva er problemet siden regjeringspartiene ikke kan være med og støtte at det skal formuleres noen helhetlige strategier som er energirelatert?

Statsråd Åslaug Haga [13:10:19]: Det er et eller annet som er pussig med at opposisjonen ikke greier å komme opp med mer kreative grep enn grønne sertifikat. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde fått på plass grønne sertifikat, det har jeg jobbet for i årevis. Men det var altså ikke mulig å få til en forhandlingsløsning med Sverige. Det er trist, men det er realiteten. Og da er jeg opptatt av at vi skal komme videre, ta konkrete, praktiske grep, som vi nå gjør knyttet til f.eks. demonstrasjonsprosjektene med havvindmøller. Energi21 er en helhetlig tilnærming til hvordan vi skal jobbe framover med å drive fram alternativ fornybar energi. Det er en helhetlig sammenstilling av innsatsen som skal komme innenfor de ulike områdene. Det vitner om at vi har en offensiv tilnærming til totaliteten på fornybarfeltet. Stortinget er akkurat i dette øyeblikk opptatt av havvindmøller. Jeg mener vi skal være opptatt av det, men vi skal også være opptatt av at vi i Norge skal ha et bredt spekter av energibærere på fornybarfeltet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil tre minutter.

Vera Lysklætt (V) [13:11:58]: Det er veldig positivt å høre at det er stor velvilje i denne salen med hensyn til å satse på løsninger innen fornybar energi. Skal vi være med på å løse de klimautfordringene verden står overfor, er dette et selvsagt og viktig område, som krever betydelig oppmerksomhet og satsing framover.

Jeg stiller meg bak alle dem som har trukket fram hvor viktig det er å satse på nye og bedre løsninger innenfor fornybar energi og utvikling av havmøller spesielt.

For å redusere klimagassutslippene og skape nye næringsveier og nye arbeidsplasser i framtiden kan det ligge store muligheter innenfor havgående vindmøller. Det er åpenbart at det både i Norge og andre land vil være begrenset hvor mye fornybar energi det er mulig å bygge ut uten at det oppstår store interessekonflikter. Det er f.eks. stor motstand innen reindriftsnæringen i Nord-Norge i forhold til store arealkrevende vindmølleparker på land. Dersom vi klarer å utvikle nye løsninger basert på vindmøller langt til havs, kan dette være med på å løse mange av de konfliktene som vil oppstå som en konsekvens av en nødvendig overgang fra ikke fornybare energikilder og over på fornybare energikilder. Derfor er det viktig at vi kommer i gang med dette arbeidet så raskt som mulig. Vi har dessverre sett en rekke eksempler på at gode pilotprosjekter innen fornybar energi flyttes til utlandet fordi det ikke fins et støtteapparat for å løfte denne typen prosjekter i Norge. Tidevannskraftverket til Hammerfest Strøm i Kvalsundet og Fred Olsens bølgekraftprosjekt er eksempler på dette. Jeg frykter at det samme kan skje med de konseptene vi har innen havmøller, dersom vi ikke satser på dette nå.

For å få stanset denne flyttestrømmen av pilotprosjekter innen fornybar energi vil jeg understreke betydningen av og behovet for at regjeringspartiene kommer på banen og bidrar til å opprette en raus ordning med investeringsstøtte til slike prosjekt. Jeg håper derfor at det engasjementet vi har sett i saken i dag, kan utløse en slik ordning i forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget, slik at vi kommer videre i arbeidet på dette viktige området.

Når vi har et land som geografisk ser ut slik det faktisk gjør, med en uendelig lang kyst med stabile vindforhold, er potensialet for produksjon av vindkraft ved bruk av havmøller langt til havs enormt. Havmøller er ikke arealkrevende og dermed heller ikke konfliktskapende i forhold til bl.a. reiseliv, friluftsliv, reindrift og annet sårbart dyreliv. Derfor er det også utrolig viktig at vi tar tak og satser på å utarbeide en nasjonal strategi på dette området nå.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:14:59]: Statsråden sa at nå var Stortinget opptatt av havvindmøller, men hun ønsket at en skulle være opptatt av alle typer fornybar energi. Da vil jeg bare ønske statsråden velkommen til energidebatten. Den har pågått i to år. Det er gjerne tilfeldig at det er havvindmøller som er tema i dag, men fornybar energi generelt, thorium, gasskraft, alt dette er blitt diskutert mye i komiteen og på Stortinget. Og det er jo nettopp det som er grunnen til at forslaget fremmes: Til tross for to års debatt og utallige løfter fra statsrådens forgjenger er det veldig lite som er blitt konkretisert.

Det er interessant å se at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet skriver i merknadene at forslaget er relevant. Forslaget er relevant – men det er åpenbart ikke relevant nok til at en skal stemme for det. Det er kun relevant nok til at en skal kommentere det.

Forslaget er helt uproblematisk formulert. Det gir ingen bindinger til Regjeringen om hva en strategi skal innebære utover at vi ønsker å få på plass en strategi som formulerer hva en ønsker, og at en setter politisk fingerprint på dette og ikke bare henviser til at det er Forskningsrådet og Enova, altså byråkratiet, som skal jobbe med dette.

Hvor er den politiske styringen om vi sier at vi skal satse på noe? Der er ikke Regjeringen villig til å forplikte seg, og det er veldig trist. Representanten Nordtun sa at tidspunktet her er unødvendig, for dette står jo formulert i klimameldingen. Da denne innstillingen ble avgitt, var ikke klimameldingen framlagt for Stortinget. Opposisjonen hadde ingen peiling på om det stod noe om havvindmøller, men regjeringspartiene mente åpenbart at havvindmøller ikke var så viktig at en trengte å konkretisere det i en strategi.

Så har vi hørt veldig mye selvskryt fra Regjeringen om fornybar energi. Det er jo ingen partier som har kjempet imot satsing på fornybar energi. Jeg forstår ikke det selvskrytet. Det en derimot har hørt fra opposisjonen, er en systemkritikk, en kritikk på at en ikke går langt nok, at støtteordningene blir for små i forhold til ambisjonene en har uttalt.

Representanten Sande sa at vi skal måles på resultatene. Ja, det er jo nettopp derfor kritikken kommer – fordi alle ventet en satsing som gjorde at en fikk realisert prosjekter. Vi ser istedenfor en satsing som er så liten at prosjekter blir lagt på is.

Så registrerer jeg at statsråden tar opp grønne sertifikat og sier at det ikke var mulig å få til en avtale med Sverige. Forrige statsråd sa at det var mulig å få en avtale, men den ville ikke bli god nok for Norge, for investeringene ville komme i Sverige. Så her er det litt ulik historiebeskrivelse. Jeg registrerer også at svenskene sa at de var veldig interessert i å få til en avtale, men det virket ikke som om nordmennene hadde lyst. Og vi vet jo hva slags uenighet som eksisterer mellom Senterpartiet og SV om vannkraft. Svenskene ville tillate mye vannkraft. Det ønsket ikke SV, og dermed ville en svensk ordning i Norge være umulig.

Hvorfor dette forslaget? Jo, det er viktig å få et konkret vedtak i Stortinget nettopp fordi den tidligere statsråden har lovt og lovt og lovt – på fornybar satsing, på industrikraftregime, på hjemfallsregime, på tiltaksplan for Midt-Norge, og vi har aldri sett noe til det i Stortinget. Derfor må Stortinget nå vise vei og stemme for forslaget som ligger til behandling.

Anne Margrethe Larsen (V) [13:18:18]: Jeg stiller meg bak alle dem som har trukket fram hvor viktig det nå er å satse på nye og bedre løsninger innenfor fornybar energi, og spesielt utvikling av havmøller. Det er åpenbart at hvis vi lykkes på dette området, vil vi kunne realisere store energimengder, nye næringsveier og flere arbeidsplasser i framtiden. Norge har også gode forutsetninger for å komme i mål med dette. Norske miljøer har åpenbart på grunn av sin erfaring med offshore petroleumsvirksomhet særlige forutsetninger for å utvikle og modne løsninger innen havgående vindmøller. På samme måte som danskene har lyktes med å bygge opp en næring rundt landbasert vindkraft, kan vi i Norge gjøre det med havgående løsninger. Derfor synes jeg det er svært positivt at partier på Stortinget stiller seg bak forslaget fra Venstre om en nasjonal strategi for vindkraftproduksjon basert på havmøller. Skal vi lykkes, krever det at vi kommer raskt i gang med arbeidet. Jeg håper derfor regjeringspartiene kan være mer konkrete og slutte seg til de forslagene til tiltak som er fremmet i innstillingen.

Jeg må også få peke på noen andre forhold som vil være av betydning for en satsing på havmøller. Det er viktig at vi tar med oss de erfaringene vi har gjort oss når det gjelder dagens løsninger innen vindenergi. Jeg vil i den forbindelsen trekke fram planene om utbygging av en tradisjonell offshore vindpark på Siregrunnen utenfor Rogaland /Agder, som faktisk er et viktig gyte- og fiskeområde. Prosjektet har møtt stor motstand blant fiskere, som frykter at prosjektet bl.a. vil gå ut over fiskebestanden.

Det er svært viktig med konsekvensutredninger og god dialog i forhold til interessekonflikter, som fiskerier, næring og det maritime miljøet. Det er derfor nødvendig å lage en plan for hvor man kan benytte havmøller. Det er åpenbart at en økt satsing på fornybare energikilder kan føre til flere interessekonflikter. Derfor er det viktig at Regjeringen nå starter arbeidet med å utarbeide en nasjonal strategi innenfor havmøller. Så må gode vurderinger omkring mulige effekter på fiskeriene, andre næringer og det maritime miljøet ligge til grunn. Skal vi løse de klimautfordringene vi står overfor, er vi avhengige av et godt samspill mellom myndighetene og næringene, samtidig som vi tar hensyn til det marine miljøet.

Til slutt: Havmøller må også ses i en større, global sammenheng, som et viktig bidrag til fornybar energi i verden.

Terje Aasland (A) [13:21:27]: Det kjennetegner kanskje dette stortinget at en ønsker å diskutere inngående noe en i utgangspunktet er enig om. For det er faktisk sånn at det er et samlet storting som har tro på elektrisitetsproduksjon offshore. Vi er enige om at potensialet slik det nå framkommer, er stort, og at det vil være uklokt å ikke på en måte gå langs en linje hvor en prøver å få utnyttet det potensialet en kan se konturene av.

Offshore vindkraft – og det er en enig om – eliminerer også en del av de problemstillingene som kanskje ligger i kjølvannet av landbasert vindkraft. En foresight-rapport fra Forskningsådet avlevert i september 2007 antyder 25 TWh i 2027. Den antyder en reduksjon på 18 mill. tonn utsluppet CO₂ og ikke minst at det vil være en omsetning i norske bedrifter på 10 milliarder kr som følge av offshore-satsingen fram mot 2027 – altså betydelige potensialer. Mest sannsynlig kan realiteten vise seg å være at mulighetene er enda større enn det som framkommer i rapporten.

Men den antyder mer enn bare mulighetene. Den analyserer også litt omkring utfordringene knyttet til levetid opp mot investeringskostnader, den tar for seg kostnadsbildet i en helhet, den problematiserer litt rundt nettilknytningen, og den problematiserer litt rundt lovverket. Dette til tross er det altså et samlet storting som vil at vi tar fatt på utfordringene, og mener at det er riktig å satse på nå å få et godt grep om det potensialet som ligger på offshore vindkraft, eller havmøller. En samlet komite understreker at en «imøteser en nasjonal strategi for satsing på offshore vindkraft». Derfor kunne det forslaget som opposisjonen nå velger å kjøre retorisk fram, like gjerne vært oversendt, fordi det i Stortinget er enighet om å følge de linjene, som også statsråden har vært inne på.

Så helt til slutt: De som nå ønsker – nok en gang – å bringe også denne debatten inn på det som har med støtteordningene å gjøre knyttet til ny fornybar energi, bommer veldig, etter mitt skjønn. For det første handler ikke dette om støtteordninger for ny fornybar energi. Dette handler om hvordan vi skal bringe en umoden teknologi over i en moden fase hvor den kan kommersialiseres, og hvor vi kan utnytte dette potensialet. Det må altså frikobles fra støtteordningsdebatten, som blir egentlig litt fordummende i forhold til mulighetene som ligger i offshore vindkraft. Det er en utfordring, og den utfordringen synes jeg statsråden på en glimrende måte har tatt. Dette er muligheter vi skal bruke og gjøre tydelige, hvis ikke opposisjonen selv klarer å tildekke den muligheten som faktisk er der, gjennom sine retoriske øvelser.

Ivar Kristiansen (H) [13:24:51]: Jeg vet ikke hva som er fordummende i denne debatten. Det er i hvert fall ikke noe mesterskap i retoriske øvelser. Er det noen som ønsker å gå over fra ord til handling, burde man faktisk i regjeringsår tre ha forstått at tiden nå snart var inne til å gjøre det. Faktum er også i denne saken at vi på tross av stor vilje retorisk ser en gedigen beslutningsvegring, som har preget denne regjeringen fra dag én på miljø- og energisektoren.

Svaret for fremtiden på vår klodes største utfordring ligger i hvert fall ikke i hva den forrige regjering gjorde. Svaret ligger ikke i hva Enova skal gjøre, eller i hva Forskningsrådet skal gjøre. Svaret må jo være å prøve å få konsensus og beslutninger rundt disse spørsmålene, som vi diskuterer på nytt igjen i dag, og – i parentes sagt – som sågar også Den Norske Nobelkomite har tatt inn over seg for å illustrere betydningen og viktigheten av å bygge bro mellom det fossile samfunn og det fornybare.

Så bruker regjeringspartiene også i dagens debatt det bildet at de gjør dobbelt så mye som den forrige regjeringen gjorde. Man går altså tilbake til 2001–2005, vel vitende om at man har økonomiske muskler og 120 milliarder kr mer til disposisjon i budsjettåret 2008 enn hva den forrige regjering hadde i sitt sluttår, og også vel vitende om den enorme fokuseringen som er på disse spørsmålene i dag kontra hva som var tilfellet bare få år tilbake.

Det er ikke den forrige regjering som er målestokken i dagens debatt. Målestokken går på de vilkår innenfor utviklingen av fornybar energi som en har utenfor landets grenser. Man burde allerede ha oppdaget at denne utvikling delvis har stanset opp i vårt fedreland. Når rammevilkårene for å utvikle ny fornybar energi på dette området eksempelvis er tre ganger bedre i utlandet i dag, kan vi ikke simulere overrasket over at det ene prosjekt etter det andre blir lagt på is, eller at norsk utvikling heller skjer i utlandet enn i Norge.

Hvor er viljen til samarbeid med opposisjonen i disse spørsmålene? Når vi ser fremover mot den enda større oppgaven det er å få på plass et klimapolitisk forlik i Stortinget, er signalet ved å stemme ned dette forslaget etter mitt syn bedrøvelig med tanke på hvor det klimapolitiske forliket kan komme til å ende.

Leif Helge Kongshaug (V) [13:28:19]: Det har vært mye god argumentasjon til støtte for forslaget fra mindretallet i komiteen. Jeg må bare innrømme at jeg ikke har noen overdreven tro på at min argumentasjon fører til at regjeringspartiene snur i denne saken, og det synes jeg virkelig er synd.

Det foreligger mange planer for vindmølleparker på land og i landnære områder like utenfor kysten vår. De fleste er lagt på is på grunn av støttenivået. Dette må det gjøres noe med hvis vi mener alvor med satsing på fornybar energi.

Det som kjennetegner diskusjonen om vindmølleparker på land og i nærheten av land, er det store konfliktnivået. Dette kommer ofte i konflikt med friluftsliv og ikke minst reiseliv og også fiskeriinteresser. Derfor er det en unik sjanse til å kunne gjøre noe på fornybarenergiområdet å bygge havmøller, slik som det er fremmet i forslaget, og da må en starte med en nasjonal strategi for å få aksept i befolkningen og likeså å få en prosess på det. Det er en betydelig gevinst når det gjelder elektrifisering på sokkelen. Det er selskaper som utreder dette som mener at det ikke lønner seg, men det er ut fra gitte forutsetninger, og ting endrer seg fort. I vår tid, hvor hovedutfordringen er klima, er det viktig å være i forkant med satsing på fornybar energi, slik at vi kan se våre barn og barnebarn i øynene og ikke måtte kaste blikket ned i bakken når vi møter dem i framtiden. Da er det, som mange talere har vært inne på, viktig å komme over fra ord til handling. Jeg er enig med representanten Ivar Kristiansen i at nå er det på tide å slutte å snakke om hva den forrige regjeringen gjorde og ikke gjorde. Nå går vi inn i det tredje året med denne regjeringen, og nå må denne regjeringen måles ut fra hva den selv gjør, og ikke sammenligne med det som skjedde for mange år tilbake. Ting endrer seg – handlefriheten er også en helt annen enn den var da.

Det er et aktivt og framtidsrettet forslag som foreligger fra mindretallet når det gjelder vindkraftproduksjon basert på havmøller. Jeg oppfordrer i likhet med mange andre regjeringspartiene til å støtte forslaget. Vi har en maritim industri som bare går og venter på et klart signal, vi har kompetanse, og vi har også investeringsmiljøer som er villige til å satse, men da må det gis et klart signal fra Stortinget. Det er det mindretallsforslaget som kan gi, og ikke at forslaget blir lagt ved protokollen. Det er et dårlig signal fra Stortinget.

Børge Brende (H) [13:31:50]: Statsråd Åslaug Haga kom inn som en frisk vind i Olje- og energidepartementet. I to år har det ikke vært noen tvil om at vi i opposisjonen, når vi har tatt opp økt satsing på fornybar energi, har følt oss hensatt til Don Quijotes kamp mot vindmøller med våre initiativ, og jeg synes at statsråden startet veldig offensivt. Men i dag har åpenbart vinden løyet. Utgangspunktet til statsråden i Aftenposten i går var: «Sp-leder Åslaug Haga innrømmer at Regjeringens klimasatsing ikke har vært god nok. Haga vil ha (…) en dramatisk økning i satsingen på fornybar energi.» Samtidig sier hun her at det har vært en kraftig kursendring med denne regjeringen. Men hvis man trenger «en dramatisk økning i satsingen på fornybar energi», sier det vel også noe om hva som er situasjonen etter to år med rød-grønn politikk.

Man kommer ikke bort fra at da man droppet de grønne sertifikatene, lovte man i Stortinget at man skulle komme opp med et system som var minst like bra. Når det systemet, og de pengene man bevilger, bare betyr en støtte som utgjør halvparten av hva de grønne sertifikatene ville ha gjort, er det ikke greit å droppe den markedsstyrte grønne sertifikatordningen, for da er situasjonen den at ni av ti vindkraftprosjekter i Norge droppes på grunn av at Norge har Europas bortimot dårligste ordning. Og da har jo statsråden rett i at Regjeringen ikke har gjort jobben sin på dette området, og at man trenger en dramatisk økning. Bortimot 1 TWh med vindkraft i det utsatte Midt-Norge i forhold til kraftkrise blir droppet av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk ute på Vikna. Vi ser også at Hammerfest Energi har flagget ut til Skottland, og vi ser at Fred. Olsens bølgeprosjekt også er i ferd med å flagge ut til Skottland. Det vi diskuterer i dag, har faktisk også noe med havvindmøller å gjøre, for det støtteregimet som Regjeringen har lagt opp til, som det står i det vedlagte skriv til komiteen, innebærer at umodne teknologier får 10 øre pr. kWh i produksjonsstøtte de neste 15 årene. 10 øre – det er knapt nok til å utløse de konvensjonelle vindanleggene. Så dette er rett og slett ikke bra nok.

Jeg tror at man må starte med å erkjenne at man aldri kom opp med et system som var godt nok til å erstatte de grønne sertifikatene, og være ærlige på det. Så skal vi få til en ordning nå i forbindelse med klimaforliket som gjør Norge konkurransedyktig her, og da snakker vi om en dramatisk og kraftig kursendring. Det har vært en kraftig kursendring i en verre retning. Det minner meg litt om at Djupedal brukte to år på å si at det ikke var kutt i høyere utdanning og forskning, og da han gikk av, kritiserte han Regjeringen for å ha pålagt ham dette – han var imot det hele tiden. Vi får håpe at Åslaug Haga slipper å komme til sannhetens øyeblikk på et senere tidspunkt, men nå rett og slett gjennomfører den politikken som er nødvendig. Det må også være utgangspunktet for diskusjonen i Stortinget.

Heikki Holmås (SV) [13:35:18]: Jeg merker meg jo at Børge Brende er full av retorikk, men det er også det eneste han er full av. For når han bruker tre minutter på å snakke om grønne sertifikater, enda han vet at grønne sertifikater ikke ville hjulpet en eneste havmølle en eneste kilometer lenger ut til havs, blir det litt tomt.

Det næringen har sagt i forhold til havmøller, er følgende: Det viktigste grepet som må tas, er å sørge for å øke støtten til prototyper – det er det første nå. Hywind har søkt, senere kommer også etter all sannsynlighet SWAY til å søke. Det er klart at den ekstra påfyllingen av Energifondet som vår regjering har lagt opp til, har betydning for hvor mye penger som finnes til å hjelpe havmøllene et skritt videre i denne oppstartingsfasen. Det andre viktige de har sagt, er at vi må få på plass det juridiske arbeidet for å sikre at det blir mulig å plassere ut havmøller på norsk kontinentalsokkel innenfor vår økonomiske sone. For vi har en god del rundt oljeinstallasjoner, men vi har ikke mye regelverk internasjonalt på havmøller. Hvis vi gjør den jobben, griper fatt i det – og det har Åslaug Haga sagt at det gjør vi, dette har vi grepet fatt i, dette jobber vi med nå, og Enova skal innen en uke eller noe slikt behandle søknaden fra Hywind – tar vi altså det første skrittet, som er helt nødvendig.

Det andre skrittet går jo på det som opposisjonen har fremmet forslag om, og som det ganske riktig ble påpekt her fra Arbeiderpartiet i sted, er hele komiteen enige om at man imøteser en nasjonal strategi på offshore vindkraft. Så er det opposisjonens privilegium å få lov til å fremme akkurat det samme i et forslag og få det nedstemt og si at Regjeringen gjør ingenting. Men husk at etter at innstillingen fra komiteen kom, er det én ting som har skjedd, og det er at Forskningsrådet gjennomfører en foresightsstudie, og der sies en ting: De sier at det man trenger, er en helhetlig energiplan for norsk sokkel. Den skal ikke bare handle om offshore vindmøller. Den må også handle om helheten i elektrifiseringen av olje- og gasskraftverk. Den handler om tilkobling til land, forbindelser til utlandet, hensynet til miljø og skipsruter. Den handler ikke bare om en nasjonal strategi for offshore vindmøller, men om å se helheten i disse tingene.

Der har Åslaug Haga sagt at dette er noe vi jobber med. Vi skal komme tilbake med det arbeidet som gjøres helhetlig på energisiden. Det kommer. Det legges fram i februar, og så skal vi jobbe videre med disse tingene. Jeg håpet på en bred debatt om havmøller. I stedet fikk vi først og fremst en debatt fra opposisjonen om grønne sertifikater, og det – vel, det er sånn det er.

Gunnar Kvassheim (V) [13:38:36]: Jeg har tenkt en del på Odd Roger Enoksen i de siste ukene. Regjeringens ledelse, ikke minst underutvalget som legger opp rammene i statsbudsjettet og avsluttet arbeidet med klimameldingen, la rammene for det arbeidet han skulle møte Stortinget med, som han forsvarte og sa at de støtteordningene vi har, er historisk gode og tilstrekkelige. Klimameldingen er historisk god og tilstrekkelig. Så kom en av de politikerne som har vært sentral i å legge rammene for Odd Roger Enoksen da han var i posisjon, og sier at støtteordningene for fornybar energi er altfor dårlige, og at klimapolitikken er altfor dårlig.

Men de som trodde at det kom en ny tid med ny statsråd, har i dag fått bekreftet at en er på full vei tilbake til de gamle posisjonene. Det var noen som sa at når en samlet komite sier at en imøteser en strategi for havmøller, vil den komme. Nå har statsråden sagt at dette vil bli bakt inn som en del av et større prosjekt, ja, i bunn og grunn er en der allerede, fordi det skal gis støtte fra Enova til et pilotprosjekt.

Det som er opposisjonens poeng, er at vi her snakker om et stort prosjekt som har med både ny produksjon og kutt av utslipp å gjøre. Da ønsker en å ha dette som en helhet presentert i en nasjonal strategi. Jeg hadde ventet at SVs representant som sa at dette var inngangen til en ny historisk epoke, kunne forstå betydningen av at Stortinget ville ha seg forelagt dette på en eller annen måte så raskt som mulig.

Jeg er bekymret for framtiden til havmøllesatsingen i Norge. Vi har opplevd at tidevannsprosjekt går ut av landet. 100 mill. kronerssatsing på bølgekraft er i ferd med å gå ut av landet. Jeg har lyst til å stille statsråden et spørsmål. Ser hun på det testanlegget for marin energiproduksjon som planlegges på Karmøy, og som det er søkt departementet om støtte til, som en naturlig del av den infrastrukturen som en trenger for å kunne realisere havmøllesatsingen? Så har jeg nok en gang lyst til å utfordre statsråden på dette med nasjonal strategi. Hvordan oppfatter hun komiteens samlede forventning om at det kommer en nasjonal strategi fra Regjeringens side? Kan vi forvente at den vil bli lagt fram med de elementene som opposisjonen her har stilt til utsikt, og som en mener bør høre med i en slik satsing?

Tore Nordtun (A) [13:41:40]: Når det nå lakker og lir mot slutten av denne debatten, og en tar en liten oppsummering, ser jeg at de fleste som har hatt ordet i dag, støtter fullt opp om de mulighetene som man har når det gjelder havvindmøller, utviklingen og potensialet som ligger der osv. Min anmodning til forslagsstillerne er: Hvorfor ikke oversende forslaget i stedet for at det nå blir vedlagt protokollen? Det ville vært et godt bidrag, synes jeg, slik at vi kunne samles om det for å få en felles strategi for dette, og slik at også opposisjonen får være med på tilretteleggingen.

Så blir det sagt at man ikke har en strategi. Vi har klimameldingen til behandling i komiteen nå. Klimameldingen omtaler også dette og gir føringer på dette området. Her får forslagsstillerne full mulighet til å engasjere seg med full tyngde, og jeg regner med at komiteen er ferdig med sin innstilling til den før jul.

Så sier statsråden at vi er i ferd med å tilrettelegge for offshore satsing, både når det gjelder forskning, demonstrasjon og produksjonsstøtte. Statsråden sa sågar på Stortingets talerstol for kort tid siden at flere titalls millioner kroner er på vei til nettopp dette.

Dette arbeidet ligger ikke i dvale, som enkelte fra opposisjonspartiene vil ha det til. Det ligger også innbakt i en total strategi, Energi21, som kommer rett over nyåret, hvor havmøller inngår. Praktisk arbeid foregår også, ja, jeg synes det gjøres en god del på dette området. Statsråden sier til og med i løpet av denne uken, og da synes jeg det er for galt at forslaget fra bl.a. Venstre bare skal bli vedlagt protokollen. Vi står på det, men min anmodning og min henstilling er at forslagsstillerne ber om å få det oversendt, og så skal vi selvfølgelig støtte det fullt ut. Da inngår det som en helhet, og hele Stortinget vil da se på forslaget i forbindelse med det videre arbeidet.

Statsråd Åslaug Haga [13:44:26]: Jeg tar i utgangspunktet ordet for å svare på spørsmål fra representanten Kvassheim som gjelder et spesielt prosjekt. Til det må jeg bare svare at enkeltprosjekter ikke kan saksbehandles i Stortinget.

Ellers må jeg si at dette har vært en debatt som jeg opplever som litt spesiell i den forstand at her er alle partiene entusiastisk for havvindmøller. Det syns jeg er strålende. Når man hører på debatten, kan man imidlertid nærmest få inntrykk av at opposisjonen er lei seg for at det er en brei og konkret satsing fra Regjeringas side. Vi må med respekt å melde kunne si at her slår opposisjonen inn åpne dører, for planene er på gang. Det jobbes med å ta helhetlige grep omkring forsknings- og utviklingsarbeidet, hvor havvindmøller utgjør en vesentlig del. Dette ligger inne i arbeidet med Energi21. Et forslag fra de aktørene som nå jobber med det, kommer 5. februar. Så skal planen behandles politisk, og vi skal sjølsagt gå ut med det helt konkrete innholdet i det. Alt dette arbeidet skal gjøres i tett samarbeid med forskningsinstitusjonene, men sjølsagt også med industrien, som til sjuende og sist må være et avgjørende innslag i disse prosessene.

Ved siden av arbeidet som går på forskning og utvikling, er vi opptatt av å få demonstrasjonsprosjektene i gang så raskt som råd er. Og da er det riktig som det har vært sagt fra flere her, at alt tyder på at vi i løpet av veldig kort tid vil ha bevilget midler som vil gjøre det mulig å komme i gang med demonstrasjonsprosjektene.

Jeg har hatt gleden av å snakke med ulike aktører innenfor dette området i de siste ukene. Entusiasmen er stor, konkretiseringen er stor og pengene kommer. Derfor ligger det godt til rette for at vi skal få dette store og viktige prosjektet opp og stå. Men la det nå være klart at dette ikke er kommersielt i dag. Vi må ta grep for å få teknologien kommersiell, og i den sammenhengen er det innsatsen inn mot forskning og utvikling og innsatsen inn mot demonstrasjonsprosjektene som vil være helt avgjørende.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:47:55]: Jeg tror alle i salen er fornøyd med å høre statsråden snakke om en bred satsing på havvindmøller. Grunnen til at dette har blitt en debatt, er at vi hørte fryktelig lite om det under forrige statsråd. Og det var jo derfor Stortinget og opposisjonen – all ære til Venstre som fremmet forslaget – så det nødvendig faktisk å ta opp dette temaet på et høyere nivå.

Grunnen til at jeg ikke lar meg overbevise om at vi bør trekke forslaget, er at jeg i to år har hørt akkurat den samme offensive retorikken som den denne statsråden nå presenterer. Det er ikke nytt for denne komiteen. Den har blitt lovt stor satsing på det aller meste og tiltaksplaner i øst og vest, men lite har kommet til Stortinget. Og det er jo derfor Stortinget i denne debatten gjør et vedtak, slik at vi ikke ender opp i samme situasjon som da vi diskuterte kraftsituasjonen i Midt-Norge for halvannet år siden, da Høyre fremmet forslag og ville ha en tiltaksplan. Da hørte vi fra alle de rød-grønne politikerne: Jo, vi er enige om at vi skal gjøre tiltak i Midt-Norge, for situasjonen er ikke holdbar. Men kom det noen tiltaksplan til Stortinget? Nei. Og da vi begynte å etterlyse den, etter å ha trukket forslaget, var svaret at den aldri var ment å fremlegges for Stortinget. Den skulle bare være en intern handlingsplan i Regjeringen. Men det var ikke det opposisjonen bad om. Og det er heller ikke det opposisjonen ber om nå. Vi ber om å få en strategi som har et politisk fingeravtrykk, som har en utdypning som gjør at det går an å forholde seg til det, og ikke bare måtte lese i Dagbladet og Nationen at nå skal statsråden gå ut og være offensiv på dette området. Og så er det ingenting som vi kan ansvarliggjøre statsråden for i etterkant.

Det er det som har manglet her. Det er derfor denne fornybarmeldingen som skulle være tidenes største, og som skulle overgå grønne sertifikater, endte opp som en stortingsmelding på fire sider. Fire sider er knapt nok innholdsregisteret i en vanlig stortingsmelding. Det var altså tidenes satsing. Det er nettopp derfor Stortinget nå må begynne å gjøre vedtak, slik at vi ansvarliggjør statsråden og sørger for at statsråden leverer og rapporterer til Stortinget, og ikke fungerer som en uavhengig politisk kommentator i media som får masse mikrofoner opp i ansiktet, men aldri noen kritiske spørsmål.

Det er grunn til å vise til at denne regjeringen har vært veldig lite villig til å konkretisere sin energipolitikk – sannsynligvis fordi det har vært store interne stridigheter. Cirka 24 timer etter at Soria Moria-erklæringen var vedtatt, var Magnhild Meltveit Kleppa og Hallgeir Langeland ute i lokalavisene i Rogaland og kranglet om hvorvidt småkraftverk var positivt eller negativt. Ja, det er ikke rart at man ikke får til en ordning med grønne sertifikater når vannkraft er så sentralt i den ordningen. Og nå sist: Tidligere energipolitisk talsmann i Senterpartiet går ut og tar et kraftig oppgjør med skattereglene for småkraftverk. Samtidig som denne regjeringen skal ha en støtteordning for satsing på små vannkraftverk, har de altså en skattesats som er dobbelt så høy som støtteordningen. Det er den type utydeligheter vi vil ha vekk ved faktisk å gjøre vedtak.

Presidenten: Børge Brende har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad.

Børge Brende (H) [13:51:18]: Da jeg leste Dagbladet i går, over to sider, om at Haga satser på havet, Haga varsler en storstilt satsing for å få Norge til å bli best på gigantiske vindmøller til havs, hadde jeg ikke drømt om at regjeringspartiene i dag kunne finne på å stemme ned et forslag som Venstre har fremmet, og som opposisjonen har sluttet seg til, om at man skal utarbeide en nasjonal strategi for utvikling av vannkraftproduksjon. Hvorfor stemmer man imot det når statsråden med brask og bram har gått inn for den gigantiske satsingen i år? Er det fordi man ikke har tenkt å følge opp og derfor er redd for at et stortingsvedtak kan være konstitusjonelt bindende, som også Ketil Solvik-Olsen var inne på?

Vi har faktisk blandet erfaring med denne regjeringen når vi blir overtalt i denne salen til ikke å fremme forslag, Regjeringen skal komme med det. Vi ble lovt en energiplan for Midt-Norge. Vi måtte ikke votere over det, de sa den skulle komme. Nå har vi ventet i to år. Vi ble lovt at Regjeringen skulle informere oss om et industrikraftregime som de selv har lovt. Vi har ikke sett noe til det. Vi ble lovt at det ikke skulle være høyere strømpriser i Midt-Norge enn i resten av landet. I sommer har det vært det (presidenten klubber). Så det er en grunn.

Presidenten: Gunnar Kvassheim har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Gunnar Kvassheim (V) [13:52:42]: Jeg kommer ikke til å imøtekomme anmodningen om å trekke dette forslaget. Tvert imot registrerer jeg at dette er en dårlig opptakt til videre samarbeid om energi- og klimaspørsmål, og jeg synes også dette er et dårlig uttrykk for Regjeringens uttrykte ønske om å komme opposisjonen i møte og være positiv til å bygge gode løsninger i Stortinget.

Statsråden har også framstilt det som forunderlig at det kan være en såpass krass debatt på et område hvor alle sier de er enige. Det er jo nettopp det som er vårt hovedpoeng, at det innenfor fornybar energiproduksjon i mange år har vært enighet om at en må gjøre noe, ikke minst har dette vært uttrykt de to siste årene, men en har ikke kommet til den handling som utløser prosjekter. Det ønsker vi å gjøre noe med ved å få en mer forpliktende satsing på dette området og det kunne bygge på en nasjonal strategi, som altså statsråden har sagt nei til å legge fram.

Så har jeg lyst til å replisere til statsråden at når det gjelder testanlegget på Karmøy, ønsket jeg ikke at hun skulle svare på dette med støttebeløp, men jeg ville vite om hun så på det som en viktig del av den infrastruktur som må til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, se side 256)