Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Martin Engeset (H) [10:40:39]:Jakt på hjortevilt har lange tradisjoner her i landet. I tidligere tider var jakt viktig som matauk, men i dag er det nok først og fremst som rekreasjon vi driver jakt.

Men det er fortsatt slik at jakt har en viktig økonomisk verdi. Utleie av jaktrettigheter er en viktig inntektskilde for mange grunneiere i distriktene. Hjorteviltjakt gir en mulighet til verdiskaping og aktivitet i distriktene som går langt utover selve kjøttverdien.

Det største hinderet for en slik utvikling er stramme jakttider og kort sesong. I en tid med stor rovviltbelastning i mange områder vil en også kunne oppleve kortere perioder da enkelte områder er tomme for hjortevilt, fordi rovvilt er i terrenget. Det tilsier at man bør kunne forlenge jakttiden for å utjevne slike utslag. I tillegg har Sverige vesentlig lengre jakttider enn Norge, noe som skaper en konkurransevridning landene imellom. Til sist vil en forlenget jaktperiode redusere et potensielt stress hos jegerne til å få ut kvoten. Dette vil igjen redusere risiko for skadeskyting.

Mange hadde derfor forventet at Direktoratet for naturforvaltning da de tidligere i år skulle fastsette nye jakttider i Norge som skal gjelde i perioden 1. april 2007–31. mars 2012, ville ha forlenget jaktperioden utover høsten. Dette skjedde dessverre ikke. Derfor fremmet Høyre forslag om å be «Regjeringen instruere Direktoratet for naturforvaltning til å forlenge de generelle jakttidene for hjortevilt til perioden 15. september til 23. desember».

Det er overhodet intet biologisk grunnlag for et så stramt regelverk som direktoratet fortsatt opprettholder. Her kan man velge å styre strengt for å stresse jegere og uttak mest mulig, eller man kan overlate til rettighetshavere selv å bestemme når uttaket skal skje. Forutsetningen må være at det skal være samjakt når det gjelder småvilt og hjortevilt.

Det er først og fremst hjort og elg forslagsstillerne har tenkt på når det gjelder utvidelse av jakttidene. I svaret fra miljø- og utviklingsministeren er det pekt på en del konsekvenser for andre hjorteviltarter, som villrein og rådyr. La meg presisere at det var overhodet ikke intensjonen i det forslaget vi fremmet. Poenget var en utvidelse av jakttiden, ikke en innskrenkning i forkant.

I svaret fra statsråden blir det også pekt på en utilsiktet konsekvens av forslaget slik det opprinnelig var fremmet, at det ville bety en innstramning med hensyn til når jakten på hjort kunne starte. Dette var heller ikke intensjonen med forslaget. Intensjonen med forslaget er, som jeg har pekt på, en utvidelse av jakttidene slik at rettighetshaverne selv i større grad kan bestemme når uttaket av viltet skal skje.

Høyre vil derfor fremme et noe justert forslag som tar høyde for noen av de utilsiktede konsekvensene statsråden har pekt på i sitt svarbrev, hvor vi konsentrerer forslaget om elg og hjort, og hvor vi presiserer at det er en utvidelse av jakttidene for både elg og hjort vi foreslår.

Jeg tar herved opp Høyres mindretallsforslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Martin Engeset har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torny Pedersen (A) [10:44:36]:Jeg har merket meg at saksordføreren faktisk ikke er i salen, noe som jeg synes er beklagelig.

Dette representantforslaget fra Høyre handler om at Stortinget skal gå inn og endre jakttidene for hjortevilt. Historien sier at det i en rekke år har vært et ønske om å forlenge jakttiden for deler av hjorteviltet. Jeg tenker da spesielt på elg og hjort. Det kan være en rekke gode grunner for det. Opprinnelig var begrunnelsene en for raskt voksende bestand, som fordret betydelig økning i fellingskvotene og behov for å ta ut langt flere dyr for å kontrollere bestandsutviklingen. Etter hvert kom det ønske om større mulighet til næringsutvikling rundt jakten, spesielt i områder hvor elg- og hjortejakt står sterkt. Senere er også jakt som rekreasjon og turisme kommet til.

Direktoratet for naturforvaltning håndterer hvert femte år den praktiske gjennomføringen av jakttidsrevisjonene. De trekker med seg både fylkesmennene, kommunene, representanter fra grunneiere og rettighetshavere og flere ulike interesseorganisasjoner i prosessen rundt jakttidsrevisjonen. Dette er en løsning som har fungert bra, selv om ikke alle parter er like enige, spesielt når det gjelder samjakt, som også omfatter småviltjakt.

Jakttidene som er satt for årene 2007–2012, er de samme som for forrige femårsperiode. I tillegg kan fylkesmannen etter søknad forlenge jakttiden av hensyn til bestand, forvaltningsmessige forhold eller tilrettelegging for næringsmessig utnyttelse av elg- og hjortejakten. Slik kan man imøtekomme ønsket om forlengelse dersom en kommune ønsker det.

Flertallet, alle unntatt Høyre, mener at denne saken har en bedre løsning med dagens system enn med at Stortinget skal instruere Regjeringen til å foreta endringer – endringer som i forslagets utgangspunkt hadde fjernet hele jakttiden for rådyrbukk. Slik inngripen i en ellers brukbar arbeidsmetode har vært gjort bare én gang siden 1981. Det var da Børge Brende som daværende statsråd i 2002 grep inn og forkortet jakttiden på elg og hjort etter at høringen var avsluttet og Direktoratet for naturforvaltning hadde sitt forslag klart. Jeg vil bemerke at Børge Brende, en av forslagsstillerne i saken i dag, nå ønsker å forlenge jakttiden. Skal tro hva det neste blir fra den siden?

Jeg er glad for at alle, unntatt Høyre, mener at jakttidsrevisjonene bør være prosesser som foregår uten innblanding fra regjering og storting. Flertallet vil derfor ikke imøtekomme forslaget fra Høyre. Vi skal trekke de lange linjene og legge de overordnede rammene. Så får andre involverte gjør resten. For framtiden vil det være viktig at kommende prosesser kan forene hensynet til viltet, til næringsutvikling, til gode samjaktsordninger, til jaktmuligheter for alle og ikke minst til brukerne av utmarka.

Tord Lien (FrP) [10:48:48]:Hvis det hadde vært anledning til å bruke PowerPoint i stortingssalen, kunne det vært fristende å tatt fram en PowerPoint-presentasjon for å illustrere for Høyres stortingsgruppe forskjellen på en rådyrbukk og en elg. Det hadde Høyre i sitt opprinnelige forslag ikke tatt hensyn til. Det kunne derfor vært på sin plass med en oppklaring av de biologiske forhold rundt hjorteviltet i Norge.

Dette er på mange måter et underlig forslag, bl.a. av den årsak at Høyre i sitt opprinnelige forslag foreslo atskillig kortere jakttid på en rekke arter av hjortevilt. Rådyrbukk og villrein kunne man praktisk talt ikke lenger ha jaktet på i Norge dersom forslaget i sin opprinnelige form hadde blitt vedtatt. Jeg skal ikke gå så langt som til å antyde at det er gjort hastverksarbeid i Høyres stortingsgruppe, men noe rart må ha skjedd.

Så bruker man argumentasjonen om at lokaldemokratiet styrkes med dette. Det at man på Stortinget skal overstyre Direktoratet for naturforvaltning og tvinge lengre jakttid på lokalsamfunnene, klarer ikke jeg å se har noe med lokaldemokrati å gjøre.

Det at Høyre tok opp forslaget, har imidlertid ført med seg én bra ting, og det er det at en samlet komite viser til at

«det er en rekke gode grunner til å utvide jakttidene på hjortevilt. Norge er et av de europeiske landene med kortest jakttid på hjortevilt. En utvidelse kunne medføre en god del positive konsekvenser både for jakt som rekreasjon, matauk og grunnlag for turisme.»

Det står i innstillingen. Det er en enstemmig komite som står bak det, og jeg stoler på at statsråden tar med seg det signalet i sitt videre arbeid.

Fremskrittspartiet står sammen med flertallet i denne saken. Direktoratet for naturforvaltning gjør mye som Fremskrittspartiet er uenig i, og Fremskrittspartiet kunne egentlig ønsket seg en utvidet jakttid for hjort i Norge, men nå er det engang sånn at vi har en dialogbasert måte å gjøre dette på. Man har en god dialog med grunneierne rundt omkring, man har en god dialog med fylkesmennene, man har god dialog med jegere og fiskere og også med reiselivs- og næringslivsaktørene. Derfor mener Fremskrittspartiet at forslaget ikke bør tas til følge. Man bør avvise forslaget, på grunn av at dette faktisk fungerer meget bra.

En annen ting, som også forrige taler var inne på, er at Høyre nå egentlig fremmer forslag om å utvide jakttiden i begge retninger. Det er nå nøyaktig fem år siden – og det var første gang – en politiker involverte seg og overstyrte jakttidsbestemmelsene. Det har skjedd bare én gang. Da var det Børge Brende, som i dag er forslagsstiller, som forkortet jakttiden. Så hva som har skjedd på de fem årene, kunne det vært interessant å få vite.

Jeg vil si meg enig med Høyres taler i at jakt er mye mer enn elgkjøtt på middagsbordet til norske grunneiere. Jakt på hjort, rådyr og elg er i ferd med å bli en stor næring. Det må vi som stortingspolitikere ta på alvor og legge til rette for. Måten å gjøre det på er ikke å overstyre en god demokratisk prosess som alle involverte parter er veldig fornøyd med.

Erling Sande (Sp) [10:52:42]: Jakttidene har dei siste åra vore fastsette av Direktoratet for naturforvaltning etter opne og inkluderande høyringsprosessar der både grunneigarar, naturvitskaplege miljø, interesseorganisasjonar og lokale styresmakter vert høyrde. Det har vore viktig for å sikre ei god fagleg forvaltning av bestandane, men det har òg bidrege til å forankre avgjerdene i dei ulike miljøa.

Det har ikkje vore noko unisont krav – iallfall ikkje som Senterpartiet har kjennskap til – frå dei aktuelle partane om at denne praksisen for fastsetjing av jakttider bør opphøyre.

Det opphavlege representantframlegget vi handsamar i Stortinget i dag, er eit godt eksempel på kvifor det framleis bør vere denne praksisen. Som det blir peika på i merknadene, ville framlegget ha hatt særs uheldige konsekvensar for t.d. jakt på rådyrbukk og villrein. Og sjølv om det kan vere gode grunnar til å utvide jakttida på hjortevilt, er det viktig å ta inn over seg dei ulike omsyna og den ulike praksisen vi har for jakt på ulike artar. Det tyder faktisk på at forslagsstillarane ikkje har hatt nok kompetanse på dette området, og det er med på å understreke fleirtalet sitt poeng i saka.

Kanskje er det særskilt overraskande at partiet Høgre, som i sin retorikk ofte går til angrep på politisk regulering og detaljstyring, no ser ut til å vere villig til å gjere fastsetjing av jakttider til ei jamleg øving her i Stortinget.

Jakt er etter Senterpartiet sitt syn viktig både for matauk, rekreasjon, næring og turisme. Mange stader i landet er jakt òg kultur, det er samhald, og det er viktige møteplassar.

Senterpartiet støttar dagens modell for fastsetjing av jakttider, og understrekar viktigheita av den dialogen som skal vere mellom Direktoratet for naturforvaltning og dei aktuelle partane. Vi trur faktisk dei beste løysingane er å finne innanfor dagens system. Det er viktig at aktørane får gi innspel, og det er viktig at desse innspela blir tekne på alvor.

Vi er vidare svært opptekne av det høvet som Fylkesmannen har til å forlengje jakttidene i dei tilfella der det er føremålstenleg. Dette skapar ein viktig fleksibilitet i forvaltninga av bestandane, og det gjer at intensjonane som forslagsstillarane synest å ha, dei fleste plassane blir imøtekomne allereie i dag.

Vi støttar derfor ikkje mindretalet i saka, og ønskjer at fastsetjing av jakttider ikkje skal vere tema for jamleg debatt i denne salen.

Så er det jo slik at det vil vere eitt unntak der vi ser vi ikkje kan leggje avgrensingar, nemleg når det gjeld regjeringsjakt.

Statsråd Erik Solheim [10:55:40]: Det er et bredt flertall i Stortinget, alle partier unntatt Høyre, som stiller seg bak løsningen i denne saken. Det er selvfølgelig en betryggelse. Det hender at mindretallet har rett, men i en klok forsamling som Stortinget er det også ganske ofte at et så bredt flertall har rett.

Så vil jeg henvise til veldig gode innlegg, både av Torny Pedersen, av Erling Sande og av Tord Lien, i sakens anledning. Jeg merket meg, må jeg si, særlig innlegget til Tord Lien. Jeg tror Direktoratet for naturforvaltning ville sette stor pris på å få så mye skryt fra Fremskrittspartiet. At de får skryt fra SV, ville sikkert ikke sjokkere dem, men at de får det fra Fremskrittspartiet, er sannsynligvis et tegn på at man her er i ferd med å finne fram til løsninger som kan samle bredt i det norske samfunnet. Og på områder hvor det er en god del konflikter, er det alltid gunstig. Jeg setter også pris på den naturfagtimen som representanten Lien tilbød å holde. Hvis han får lov til å holde den for Høyres representanter, skal også jeg melde meg som deltaker. Vi kan sikkert alle nyte godt av den.

Men spøk til side: Direktoratet for naturforvaltning reviderer altså jaktforskriften hvert femte år. Den er da ute på en bred høring. Det er ikke lenge siden den ble revidert. Det er åpenbart bred støtte i Stortinget for at dette skal foregå på den måten, også for den måten direktoratet forvalter dette på. Ved direktoratets revidering av jaktforskriften fikk Fylkesmannen myndighet til å utvide jakttiden for elg og hjort. Vilkårene for en slik utvidelse er at det foreligger særlige bestandsmessige, forvaltningsmessige eller næringsmessige behov for utvidet jakttid. Jakttid for elg og hjort kan utvides helt fram til 23. desember.

La meg også si at dette har vært forvaltet på en inkluderende og – hva skal man si – liberal måte. Det er, ifølge de tallene jeg har, 83 kommuner som har fått en utvidet jakttid for elg, og 92 kommuner som har hatt en utvidet jakttid for hjort. Det viser vel også at man prøve å finne fornuftige lokale løsninger. Særlig er det knyttet til det som flere representanter har vært inne på, at jakt ikke bare er en rekreasjon, men også en næring for mange, og man må finne løsninger som gjør at det kan opprettholdes som en næring, og utvidet jakttid kan da være fornuftig.

Samtidig må vi heller ikke glemme at det er avveininger knyttet til dette. De høringsinstanser som har uttalt seg, har bredt advart mot å starte elgjakt på et tidligere tidspunkt. Det er friluftsinteresser knyttet til folk som ikke driver jakt, og som føler seg ekskludert fra friluftsliv i en jaktperiode, og det er interesser knyttet til andre jaktformer, småviltjakt, hvor det også er interessekonflikter som må avveies. Det er det direktoratet forsøker å gjøre på en mest mulig fornuftig måte, slik at man kan drive samjakt.

Bare for å konkludere: Som sagt er det et bredt flertall i Stortinget bak den løsning som her er valgt, og vi føler fra Regjeringens side at man her har funnet samlende løsninger som både ivaretar de hensyn som er i mange bygdesamfunn til å kunne bruke jakt som en næring, med de avveininger overfor andre interesser i friluftsliv og andre jaktformer som gjør at det er fornuftig å ha lokal avgjørelsesmyndighet for dette. Og den ivaretas på en god måte av landets fylkesmenn.

Det blir replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [10:59:28]: Når vi først er i gang med skryting, kan jeg skryte litt av statsråden også. Da kan jeg si at jeg setter stor pris på at statsråden legger vekt på utvikling av næringsperspektivet knyttet til jakt i Norge.

Så er det jo slik at den nye forskriften fungerer veldig bra i 18 av 19 fylker i Norge. Så kommer det signaler fra Nord-Trøndelag om at det ikke fungerer riktig like bra i Nord-Trøndelag som i de 18 andre fylkene i Norge, og at konfliktnivået mellom brukerinteressene og for så vidt også lokaldemokratiet, Fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning er noe høyere i Nord-Trøndelag.

Vil statsråden ta initiativ til å sette seg inn i hva problemet er i Nord-Trøndelag, og eventuelt gjøre de nødvendige korrigerende grep for å senke konfliktnivået i Nord-Trøndelag?

Statsråd Erik Solheim [11:00:19]: Jeg er ikke kjent med den problemstillingen som Tord Lien her tar opp om at det eventuelt skulle være en annen praksis i Nord-Trøndelag og et annet konfliktnivå der. Men jeg vil tro at i første omgang vil det som sies her i Stortinget fra Tord Liens side, være noe som man vil merke seg – både i Nord-Trøndelag og i Direktoratet for naturforvaltning. Jeg har full tillit til at de vil finne de riktige og gode løsningene uten direktiv fra meg.

Men når et slikt spørsmål tas opp i Stortinget, er det alltid for disse instansene verdt å merke seg at dette er noe som landets nasjonalforsamling, som landets øverste myndighet, har interesse for. De bør så se på om det tilsier at de bør bedre sin praksis.

Martin Engeset (H) [11:01:20]: Som det fremgår av innstillingen, er det en enstemmig komite som peker på at det er en rekke gode grunner til å utvide jakttidene for hjortevilt, og at Norge er et av de europeiske landene med kortest jakttid for hjortevilt. Jeg synes, som det også er påpekt tidligere i debatten, at det er et lyspunkt i denne saken at en enstemmig komite slutter opp om dette.

Ser også statsråden at det er en rekke positive effekter av og gode grunner til å utvide jakttidene for hjortevilt?

Statsråd Erik Solheim [11:02:04]: For det første forholder Regjeringen seg til det Stortinget bestemmer. Når Stortingets flertall skriver dette, er det Regjeringens lov. Slik fungerer det alltid. I tillegg til det ser jeg selvfølgelig en rekke gode grunner til det rent personlig. Men jeg vil si at det er jo også det som faktisk følges opp i praksis.

Når det ifølge de tallene jeg har – som jeg håper er à jour – for 83 kommuners vedkommende har vært en utvidelse av jakttiden for elg og i 92 kommuner for hjort, er vel det et indisium på at den lokale beslutningsmyndighet faktisk fungerer. Den fungerer slik at tiden blir utvidet der det er et reelt behov for det – og på basis av den nødvendige avveining av dette viktige hensynet opp mot andre viktige hensyn som friluftsinteresser for dem som ikke driver jakt, og for dem som driver annen form for jakt.

Presidenten: Flere har bedt om ordet til replikk. Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.