Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke vil bli gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Berit Brørby (A) [11:20:30]: (ordfører for saken): Komiteen legger fram en enstemmig innstilling.

Riksrevisjonen har hatt to siktemål med sin undersøkelse, nemlig å avklare om det gjennomføres tilfredsstillende kontroll ved innvilging og utbetaling av kontantstøtte, og om kontantstøtteordningen forvaltes på en tilfredsstillende måte. Riksrevisjonen har derimot ikke gått inn på hvorvidt kontantstøtteordningen i sin helhet er hensiktsmessig, eller om den har andre uheldige sidevirkninger. Dette spørsmålet har heller ikke komiteen vurdert. Vi stiller altså ikke nå spørsmål om hensiktsmessigheten ved hele kontantstøtteordningen. Det hører hjemme i den generelle politiske debatten.

Resultatene fra Riksrevisjonens undersøkelse er på mange områder forstemmende. Den viser med all tydelighet at kommunene gir kontrollen med hvorvidt barn benytter barnehage eller får kontantstøtte, lav prioritet. Over 60 pst. av de 103 kommunene som besvarte Riksrevisjonens spørreundersøkelse, oppgir at det ikke er andre som tar over arbeidet med kontantstøtteregisteret dersom den som til vanlig utfører oppgaven, er borte. Når Riksrevisjonen kan vise til at et NAV-kontor som følge av fravær alene fikk 30 feilutbetalingssaker på én måned, viser det hvilket omfang det her kan være tale om. At verken Barne- og likestillingsdepartementet eller Arbeids- og velferdsdirektoratet så langt synes å ha vært opptatt av å følge opp ordningen, bidrar ikke til å bedre inntrykket. Allerede i 1999 vurderte Rikstrygdeverket antallet feilutbetalinger under kontantstøtteordningen som høyt. Riksrevisjonens undersøkelse viser imidlertid at antall feilutbetalinger fortsatt er på samme høye nivå sju år senere.

En samlet komite finner det store antallet feilutbetalinger foruroligende og forutsetter at departementet umiddelbart setter i verk tiltak for å minimere antall feilutbetalinger, og at det sørges for at rutiner for tilbakebetaling følges opp ved alle lokale NAV-kontorer. Neste rapport om dette bør vise betydelige forbedringer.

Riksrevisjonen slår videre fast at dokumentasjon av saksbehandling og intern kontroll med NAV-kontorene er mangelfull. Det mangler felles rutiner, og det er ikke stilt generelle krav til opplæring og skolering av personalet. Dette er forhold som jeg forventer at statsråden og departementet tar tak i.

Jeg har også merket meg at Barne- og likestillingsdepartementet så langt ikke har vist tilstrekkelig interesse for å etterspørre eller motta informasjon om de lokale resultater for kontantstøtteordningen. Det er, slik jeg ser det, alvorlig når f.eks. EØS-borgere mottar kontantstøtte uten at grunnlaget for å motta støtten er tilstrekkelig dokumentert, og uten at det er etablert tilfredsstillende kontrollordninger. Det er ikke tilfredsstillende når Riksrevisjonens gjennomgang av saksmapper for utenlandssaker avdekker at over halvparten av de gjennomgåtte sakene ikke inneholder tilstrekkelig dokumentasjon, og at regelverket ikke følges opp i et flertall av sakene. En samlet komite understreker derfor viktigheten av at det nå må etableres enda bedre og mer effektive kontrollsystemer knyttet til velferdsordningene.

Det er slett ikke hyggelig når Riksrevisjonen kan slå fast at feil og mangler med ordningen som har vært kjent siden 2000, fortsatt ikke er rettet opp. Det forventes nå, og jeg setter min lit til det, at ledelsen i Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet får fortgang i arbeidet med å etablere tilfredsstillende rutiner, og forutsetter at kontroll- og konstitusjonskomiteen holdes orientert om utviklingen på en egnet måte.

Ola T. Lånke (KrF) [11:25:20]: Jeg tillater meg å komme med noen bemerkninger, men slutter meg i stor grad til saksordførers innlegg. Jeg viser til – som saksordfører også gjorde – at undersøkelsen denne gang ikke gjelder kontantstøtteordningen som sådan, men altså hvordan ordningen skal bli forvaltet av offentlige myndigheter.

Det er urovekkende at verken departementet, Arbeids- og velferdsetaten eller kommunene ser ut til å ha vært så veldig opptatt av forvaltningen av ordningen. Det gjelder så vel styring som oppfølging og kontroll. Kommunenes rapporteringer er et svært viktig redskap for at NAV-kontorene skal kunne foreta korrekte utbetalinger. Det er kritikkverdig da at mange kommuner ikke prioriterer å registrere barnehagebarn i kontantstøttealder. Dette er en av årsakene til at det blir feilutbetalinger av kontantstøtte. Jeg regner nå med at dette blir det grepet fatt i av departementet.

Det skjer dessverre en del feilutbetalinger av alle trygdeytelser. Det kjenner vi jo til. Heldigvis er det også en del som blir tilbakebetalt. Noen feilutbetalinger må vi også alltid regne med fordi det i enkelte tilfeller vil være slik at årsaken til trygdeytelsen endrer seg på et tidspunkt da utbetaling allerede er underveis til mottaker. Det kan f.eks være at en plutselig etter lang ventetid får barnehageplass midt i en måned.

Det er imidlertid viktig at ikke mangel på registrering fra offentlig myndighet eller sen saksbehandling gjør at altfor mange feilutbetalinger skjer. Dette forventer vi blir tatt på alvor og gjort noe med.

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [11:27:43]: Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket mangler på ulike felter når det gjelder forvaltningen av kontantstøtteordningen. Jeg tar Riksrevisjonens rapport og komiteens merknader alvorlig. Departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har sammen startet arbeidet for å forbedre forvaltningen av ordningen, og alle de kritiske punktene fra revisjonen vil bli rettet opp.

Forvaltningsrevisjonen har vist at departementet og etaten må samarbeide tettere for å minimalisere feilutbetalingene. Dette gjøres gjennom styringsdialogen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har presentert ulike tiltak for å bedre forvaltningen av kontantstøtteordningen. Det finnes rutiner for saksbehandling og kontroll. Utfordringen er å få hele etaten til å etterleve disse. Direktoratet har presisert og innskjerpet rutinene overfor alle de lokale NAV-kontorene.

Riksrevisjonens gjennomgang viser at særlig i EØS-sakene er saksbehandlingen mangelfull. Departementet visste ved innføringen av kontantstøtten at det ville være vanskelig å kontrollere bruk av barnehage i utlandet, og kontantstøtten ble dermed ikke eksportert fra starten. EF-domstolen har imidlertid fastslått at denne type ytelse må eksporteres til EØS-området. Etaten har gjennom flere år fokusert på å bedre forvaltningen av EØS-saker, bl.a. er det tatt i bruk et særskilt verktøy i saksbehandlingen. Riksrevisjonens rapport viser at ettersom de lokale NAV-kontorene behandler få EØS-saker om kontantstøtte pr. år, er de ansatte usikre på rutiner og regelverk. Samling av kontantstøttesakene i større enheter er et tiltak for å bedre kvaliteten på saksbehandlingen. Det er innskjerpet at det aldri skal utbetales kontantstøtte uten at søker selv har opplyst om hvorvidt barnet bruker offentlig støttet barnehage, fordi det i utlandet ikke kan etableres register over barn i barnehage.

Jeg er enig i at antallet feilutbetalingssaker er for høyt. Feilutbetalinger skyldes i stor grad at NAV ikke får melding i tide om barnets bruk av barnehage. Foreldre har plikt til å melde fra til NAV om dette. Samtidig skal barnehagene og kommunene melde fra til NAV hver måned om barn i barnehage og deres oppholdstider. Departementet vil i løpet av desember sende ut et brev til alle kommuner og barnehager for å innskjerpe denne rapporteringsplikten.

Flere tiltak er allerede satt i verk for å bedre forvaltningen. Jeg kan forsikre om at departementet vil ha stort fokus på saken framover, og jeg vil informere Stortinget på egnet måte om tiltak som settes i verk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.