Presidenten: På vegne av kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter det enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ola T. Lånke (KrF) [11:47:35]: (ordfører for saken): Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland – Norfund – har til formål å medvirke med egenkapital og annen risikokapital samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Norfund har vært operativt siden desember 1997. I 2004 ble det satt som mål at om lag en tredjedel av investeringene skulle foretas i de minst utviklede landene. Målet ble skjerpet ytterligere i 2005 til minst en tredjedel.

Gjennom de siste par årene har det vært mange negative medieoppslag om Norfund. Det har dreid seg både om Norfunds oppgaver og forretningsfilosofi, som utøver av norsk utviklingspolitikk, og forhold som har hatt med personmessige og ledelsesmessige problemer i organisasjonen å gjøre, herunder også en varslersak.

Riksrevisjonens undersøkelse har hatt som formål å belyse om driften og forvaltningen av Norfund er gjennomført i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen har bl.a. gjennomgått virksomhetens organisering og systemer for internkontroll og selskapsledelse, styrets rapportering, prosedyrer for investeringsbeslutninger og et utvalg av Norfunds investeringer.

Undersøkelsen konkluderer med at Norfund ikke har innfridd de geografiske prioriteringer som Stortinget har lagt til grunn for bevilgningene, og at det ikke har vært nok fokusering på de geografiske prioriteringer ved deltakelse i investerings- og låneprosjekter. Av de foretatte investeringer har 24 pst. blitt investert i de minst utviklede landene. Ved utløpet av 2006 hadde 17 pst. av investeringene vært foretatt i Afrika. Det er samtidig grunn til å merke seg at Utenriksdepartementet i sitt svar til Riksrevisjonen trekker fram at prosjekter vedtatt etter 2004 har vært på 30 pst. og over, men at dette ikke har vært nok til å nå 30 pst. i samlede investeringer.

Norfund har sammen med Statkraft etablert SN Power som investerer i kraftutbygging. Sammen med tilsvarende selskaper i Storbritannia og Nederland driver Norfund Aureos Capital Ltd. Investeringer gjennom disse selskapene har så langt bidratt til at andelen som er investert i de fattigste landene, har blitt ytterligere svekket.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at Norfund hele tiden setter målsettingen om primært å hjelpe de fattigste landene i fokus. Samtidig ser en jo at det er utfordrende både å finne gode prosjekter å investere i og partnere å investere sammen med. Gjennom SN Power økes mulighetene til et større engasjement for utvikling av ren energi både i de fattigste landene og i andre utviklingsland. Samarbeid land imellom, slik som i Aureos, åpner også for muligheter som Norfund ikke hadde hatt alene på egen kjøl.

Det er imidlertid viktig at departementet følger dette nøye, slik at investeringene gjennom Norfund kommer fattige land til gode og slik bidrar til å nå målsettingene på utviklingsområdet.

La meg så til sist kort si noen ord om de mer organisasjonsmessige forholdene i Norfund. Det er positivt at det etter at et nytt styre kom i sving høsten 2005, ble grepet mer aktivt fatt i arbeidsmiljøspørsmål. Det ble etablert verneombud og rutiner for varsling, noe som bidrog til at den medieomtalte varslingen kom opp. En kan jo undres over at slike ordninger ikke var etablert tidligere, og det er grunn til å understreke viktigheten av at det legges til rette for rutiner og systemer som gir ansatte muligheter til å komme fram med kritikk.

Jeg regner med at departementet framover vil ha et våkent øye både for de organisasjonsmessige sider av styringen av Norfund og for fattigdomsfokuseringen gjennom investeringene. Riksrevisjonens rapport og forslag må brukes aktivt i videreutviklingen av styrings- og kontrollsystemer for Norfund.

Statsråd Erik Solheim [11:52:46]: La meg først si at det er et betimelig tema Riksrevisjonen har satt søkelyset på, forholdet mellom Stortingets målsetting om en betydelig andel av investeringene fra Norfund til de minst utviklede landene og måloppnåelsen på dette punkt. Før jeg kommer til det, la meg også si at jeg, som saksordføreren, er veldig glad for den positive prosessen som har skjedd i Norfund, der kontrollkomiteen gjennom brevveksling med meg og på andre måter har spilt en veldig konstruktiv rolle. Jeg føler at dette nå har kommet inn i et godt spor. Norfund har fått et godt styre, ledet av Kristin Clemet. De har fått en ny daglig leder, som har tatt tak i utfordringene. Min følelse er at selve organisasjonen Norfund nå er inne på rett spor. Jeg skal selvsagt, som saksordføreren sa, holde et våkent øye med dette, og se til at det som jeg er enig i burde være en selvfølge, fortsetter å være på plass. Men det er all mulig grunn til å ha tillit nå både til styreleder og daglig leder for at de har tatt tak i utfordringene. De fortjener honnør, og jeg vil bruke denne anledningen til å gi dem det.

Vi er inne i en intensivert dialog med Norfund for å se på hvordan Norfund på en bedre måte kan følge opp Stortingets intensjon om at en større del av investeringene skal foretas i de minst utviklede landene. Det gjelder både investeringsfondet Aureos og satsingen på ren energi. Det er satt av ekstra ressurser til satsing på ren energi i Afrika i året som kommer. Vi håper at det kan bidra til å få opp andelen til de minst utviklede landene. Det er riktig at den andelen har økt i det siste, men den har ikke økt nok.

La meg til slutt påpeke de vanskelighetene vi står overfor på dette området. Jeg tror Stortinget her vil dele mitt syn. Det som er dilemmaet, er jo at Statkraft, som er den ene parten i SN Power, som kommersiell aktør, naturlig nok ser at det er lettere å investere i mellominntektslandene enn i de aller fattigste landene. Derfor har vi ikke bare sett direkte investeringer fra Statkraft, men også investeringer gjennom SN Power i land som Filippinene, Peru, Chile og andre. Nå skal vi ikke glemme at dette er land som hver for seg har mange flere fattige enn det store flertallet av land i Afrika. Det er veldig få land i Afrika som har så mange fattige som Filippinene. Det store flertallet av Afrikas land har heller ikke så mange fattige som Peru. Kommersielle investeringer som kan gi ren energi til land som Peru og Filippinene, må være et gode. Jeg antar at Stortinget er enig i det. Norfunds oppgave er selvsagt å bidra til å få en ekstra kraft i land som Mosambik eller Uganda, for å ta to eksempler. Dette er land som har et stort vannkraftpotensial, og ikke noe av det potensialet har blitt utløst i den senere tid. Min utfordring til både Norfund og Statkraft har vært: La oss se hvordan vi kan finne et system som kan utløse flest mulig kommersielle investeringer i lavinntektsland, som vil bringe ren energi til fattige mennesker, og et ekstra trykk i land som det er veldig mye vanskeligere å få til investeringer i, som Mosambik og Uganda. Det er nå en dialog mellom Statkraft og Norfund for å se om man kan få til så mye som mulig av begge deler. Jeg er også helt sikker på at Stortingets intensjon ikke er å gjøre noe som begrenser investeringene i mellominntektslandene. Det er nok til sjuende og sist – uten at jeg kan si tallet på strak arm – en større andel av verdens fattige som lever i mellominntektslandene, enn i de minst utviklede landene, så vi trenger investering i ren energi begge steder. Men vi skal selvfølgelig fullt ut følge opp Stortingets påpeking om mer Norfund-satsing i de minst utviklede landene.

Per-Kristian Foss (H) [11:56:47]: Det er til Riksrevisjonen å være relativt sterk kritikk som rettes mot selskapet i denne rapporten. Norfund har på mange måter sviktet gjennom lang tid og på flere viktige oppgaver. La meg si det på en annen måte: Hvis Norfund ikke klarer å øke sin fattigdomssatsing, er det ingen grunn til å ha selskapet.

Som statsråden nettopp bekreftet i sitt innlegg, er det i mange av mellominntektslandene slik at selskaper i den vestlige verden, deriblant Statkraft, investerer av seg selv fordi det er lønnsomt. Det hjelper selvfølgelig også de fattige på Filippinene. Jeg følger statsrådens resonnement på det punktet. Men det er ekstra tungt å drive forretningsvirksomhet i land som ikke har en fungerende markedsøkonomi, som f.eks. en del av de afrikanske landene, de land vi snakker om som MUL-gruppen, og noen til. Der kan det være behov for et statlig selskap. Men hvis dette statlige selskapet må drive vanlig forretningsvirksomhet og investere i handelsselskaper i Asia – for å ta et eksempel – for å finansiere dette, mener jeg at det er grunn til å stille spørsmål ved om det er verdt det i forhold til det man får igjen for pengene til fattigdomssatsing.

Jeg regner med at statsråden, selv om han ikke sa det i sitt innlegg, er innforstått med at investeringer som Norfund gjør, også må følge de etiske reglene som jeg antar gjelder for statlig virksomhet. Jeg regner med at de regler som gjelder for Statens pensjonsfond – Utland, også gjelder for Norfunds investeringer. Det å gå inn i forretningsvirksomhet i fremvoksende økonomier i Asia har sin risiko, særlig på det etiske området.

Komiteen peker også på at engasjementet gjennom Aureos, som også saksordføreren var inne på, kanskje er godt ment, men det har hittil hatt to effekter: mindre fattigdomskonsentrasjon og mindre tilgang til annen privat kapital. Hensikten med å gå inn var jo at man via disse selskapene kanskje skulle tiltrekke seg mer privat kapital. Det har man ikke lyktes med. Jeg håper at man lykkes med det.

Jeg deler statsrådens honnør til ny ledelse og nytt styre, i den forstand at jeg har forventninger til at det er grunnlag for en honnør. Det vet man ikke før man eventuelt ser en ny rapport, og før resultatene har vist seg.

Når det gjelder merknadene om regnskapspresentasjon og regnskapsrutiner i selskapet, regner jeg det som helt selvsagt og legger til grunn at ny ledelse og nytt styre selvfølgelig følger opp dette, for denne type kritikk kan ikke statsselskaper ha sittende på seg – jeg holdt på å si i det lang løp, president, men jeg tror jeg sier: i det hele tatt. Slikt bør ikke skje i statlige selskaper.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:59:58]: Norfunds formål er å medvirke med egenkapital og annen risikokapital for å yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Fondets formål skal oppnås ved å foreta lønnsomme investeringer i private virksomheter i utviklingsland og på den måten støtte næringsutvikling som ellers ikke ville bli igangsatt i disse landene som følge av høy risiko. Fondet skal balansere økonomiske mål og resultater i forhold til samfunnsmessige og miljømessige målsettinger, og Norfund må tilpasse sin virksomhet til internasjonale, nasjonale og institusjonelle rammevilkår.

Jeg vil tillate meg å nevne i den forbindelse at i utenrikskomiteen hadde vi besøk av noen bekymrede representanter som gjorde oppmerksom på Statkrafts investering i et stort damanlegg i Laos, hvor nettopp de miljømessige målsettingene, som var rimelig klare, ikke var blitt oppfylt på en tilfredsstillende måte. Jeg håper at det er mulig å følge opp den delen gjennom dialog med Statkraft for å se til at dette ikke rammer lokalbefolkningen på en urimelig måte.

Videre vil jeg vise til at Riksrevisjonens undersøkelse konkluderer med at Norfund ikke har innfridd de geografiske prioriteringer Stortinget har lagt til grunn for bevilgningene, og at Norfund ikke har hatt tilstrekkelig fokus på de geografiske prioriteringer ved deltakelse i investerings- eller låneprosjekter. Også i samarbeidet med Aureos og SN Power er de geografiske prioriteringene blitt ytterligere svekket. Jeg er imidlertid glad for at ministeren sa at dette skulle man se på og se om det er muligheter for å komme i møte Stortingets klare prioritinger.

Komiteen understreker i sin innstilling viktigheten av at det fortsatt er fokus på bærekraftig næringsutvikling i de fattigste landene. Jeg vil vise til at Regjeringen i sin budsjettproposisjon for 2008 varsler at den ønsker å bidra ved økt import til Norge fra de fattigste landene, og at Regjeringen har foretatt en gjennomgang av den norske tollpreferanseordningen for utviklingsland, den såkalte GSP-ordningen, og legger opp til en forbedring av denne. Det ser ut til at tollpreferanser alene viser seg å være utilstrekkelig for de fattigste landene. Ordningen med toll og kvotefri markedsadgang for alle varer fra de minst utviklede land har hittil hatt liten effekt. Det er derfor behov for forskjellige tiltak for å bidra til iverksettelse av, kunnskap om og økt bruk av GSP-ordningen.

Statsråd Erik Solheim [12:03:30]: La meg bare kort kvittere ut et par av de tingene som er sagt. Det er en selvfølge, det representanten Per-Kristian Foss peker på, at Norfund skal ta alvorlig de påpekninger som kommer fra Riksrevisjonen angående regnskapsførsel. Det er en akkurat like stor selvfølge – men viktig å si det – at Norfund, på samme måte som jeg forutsetter at all annen norsk statlig virksomhet, og også privat virksomhet, følger de aller høyeste etiske standarder i sin næringsvirksomhet. Det gjelder nulltoleranse for korrupsjon og et godt forhold til fagforeninger. Det gjelder det å holde, selvsagt, lover og regler i de land man investerer i. Det gjelder høye miljøstandarder, og det gjelder et godt forhold til lokale og sentrale myndigheter i landene. Det er en rekke slike etiske standarder som det er en selvfølge at Norfund opprettholder, men det bør være en selvfølge også for både norsk privat og statlig kapital.

Jeg vet ikke om det var tenkt på noen bestemte prosjekter hvor det eventuelt skulle være tvil rundt dette. La meg bare nevne Laos, som Alf Inge Samuelsen var inne på. Jeg har ingen forutsetninger for å bedømme kritikken av det som har skjedd der, men vi skal i alle fall følge det opp. Det at det tas opp her, er en ytterligere foranledning til å følge opp og se på de prosjektene.

Jeg merket meg også en annonse i Aftenposten for en ukes tid siden hvor urbefolkningsrepresentanter i det sørlige Chile kom med kritiske merknader til SN Power’s investeringsprosjekt i vannkraft i det sørlige Chile. SN Power’s svar er at de vil ta denne kritikken på stort alvor og gå inn i dette på basis av eventuelt grundig konsultasjon med befolkning og myndigheter i Chile.

Dette er prosjekter vi vil følge opp, men selvsagt med den positive grunnholdningen at vi mener det er nødvendig med langt mer vannkraftinvestering i den fattige del av verden. Jeg har for min del i Norge bare gått i demonstrasjonstog mot vannkraft, aldri for, men det er mange deler av verden hvor jeg ville være villig til å gå i demonstrasjon for vannkraft, fordi alternativene miljømessig, sosialt og økonomisk er så mye dårligere. Vannkraft er selvfølgelig også til tider kontroversielt, og dette betyr ikke at all vannkraft skal bygges ut, men det trengs mye mer.

La meg til slutt si til representanten Per Kristian Foss at meg bekjent er det ikke bygd ut vannkraft i Afrika de siste 15–20 år. Det tror jeg det er en rekke grunner til. Det er dårlig fungerende markeder, som det sies her, og det er dårlig fungerende overføringssystemer for strøm, slik at man har et veldig lokalt marked for det man måtte bygge ut. Det er sviktende stater, men det er også Verdensbankens politikk – å tro at private kunne løse dette alene.

Og der er vi ved mitt avsluttende poeng: Jeg er i prinsippet fullt ut for private, lønnsomme investeringer i vannkraft, men mange steder er det å få bygd et vannkraftverk et så stort løft at bare hvis man klarer å sette sammen en pakke av private investorer, offentlig bistand, myndighetene i det enkelte land, kanskje også Verdensbanken og internasjonale finansieringsinstitusjoner og på toppen av det midler fra den grønne utviklingsmekanismen, kan man faktisk få til noe så vanskelig som store vannkraftutbygginger i land som Uganda og Mosambik.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.