Stortinget - Møte fredag den 7. desember 2007 kl. 10

Dato: 07.12.2007
President: Thorbjørn Jagland

Dagsorden

  • Formalia

  • Sak nr. 1

    Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 vedkommende Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet (rammeområde 12 og 13) ( (Budsjett-innst. S. nr. 9 (2007-2008), jf. St.prp. nr.1 (2007-2008)))

  • Sak nr. 2

    Interpellasjon fra representanten Ketil Solvik-Olsen til olje- og energiministeren:
    «Da Stortinget enstemmig vedtok CO2-teknologiprosjektet på Mongstad, anmodet en samlet energi- og miljøkomite Regjeringen om å legge vekt på norsk teknologiutvikling. Norske selskap som Aker Kværner og Sargas har flere ganger bekreftet at de ønsker å delta med teknologiutvikling, men Regjeringens prosjektplan ser ikke ut til å gjøre dette mulig. Både på Kårstø og på Mongstad er det nå utenlandske selskap som drar fordelen av å få testet ut sin teknologi, finansiert av norske skattebetalere. Dette vil i så fall være en konkurransemessig ulempe for norske teknologier. Den store månelandingen ligger an til å bli med utenlandsk romskip og mannskap. Noen justeringer av prosjektene, slik at man blant annet kan bygge pilotanlegg på Kårstø fremfor kun å se på fullskala anlegg, kan sikre norske selskaper i hovedsetet.
    Hva vil statsråden gjøre for å sikre at komiteens anmodning følges opp, og derved sikre at norsk teknologi blir sentral i prosjektene?»

  • Sak nr. 3

    Interpellasjon fra representanten Ketil Solvik-Olsen til miljøvern- og utviklingsministeren:
    «Klimakvoteloven, vedtatt 19. juni 2007, stiller norsk næringsliv overfor noen svært strenge og særnorske krav. Det tildeles ikke vederlagsfrie kvoter til industri etablert/utvidet etter 2001. Daværende miljøvernminister Bjørnøy anslo industriens årlige ekstrakostnad til 565 mill. kr. Fra rød-grønn side ble det understreket at det særnorske regelverket skulle oppveies ved at industrien kunne kjøpe billige kvoter gjennom de prosjektbaserte mekanismene, felles gjennomføring og Den grønne utviklingsmekanismen. I etterkant ble denne muligheten kraftig innsnevret av EU. En viktig forutsetning for rammevilkårene for ny norsk industri er dermed ikke realisert. Konsekvensene av loven er dermed langt verre for ny norsk industri enn forutsatt av Stortinget i juni.
    Vil statsråden sikre en ny gjennomgang av klimakvotelovens prinsipp om ikke å tildele gratis kvoter til ny virksomhet, med sikte på å likebehandle norsk industri?»

  • Voteringer

  • Referatsaker

Møtet hevet 15.38.