Trine Skei Grande (V) [21:12:16]: Jeg vet at det for mange har vært lange og slitsomme debatter i dag, men jeg syns likevel at dette er en så viktig sak at den må nevnes fra talerstolen.

Regjeringa sa i sin regjeringserklæring at den vil ha fokus på og sikre at personvernet ikke svekkes. Likevel ser vi at vi er i en tid der personvernet stadig vekk trues.

Noen av oss hadde George Orwells bok «1984» som pensum da vi gikk på skolen. Grunnen til at den bare ble sett på som en utopi da vi leste den i 1984, var at man tenkte at så store mengder med informasjon er det faktisk ikke mulig for noen å samle. Det er nå helt forandret. Med dagens teknologi har vi enorme muligheter til å samle informasjon, og vi har enorme muligheter til å sammenstille informasjon. Og det vi stadig vekk ser, er at teknologien er sjølve drivkraften bak det å iverksette ting. Det er som debatten vi hadde her om nye maskiner på Gardermoen. Det viste seg at det ikke var snakk om noen sikkerhetsmessig vurdering av bruken av dem, det var ikke snakk om hastighet eller bekvemmelighet – men man beveget seg inn i folks personlige sfære fordi det var en interessant og spennende ny teknologi, som man hadde veldig lyst til å bruke.

Dette ser vi på en rekke områder. Vi ser at det i helsesektoren blir veldig fristende å bruke ny teknologi og nye sammenstillinger av informasjon. Vi ser det innenfor samferdsel, der det blir veldig spennende å se hvordan man klarer å sette grenser for ny sammenstilling og samling av informasjon. Vi ser det selvfølgelig på justissektoren, sjøl om det for meg, som liberaler, er ganske oppsiktsvekkende at de gamle personvernområdene som vi var så opptatt av, som handlet om statens overvåking av individet, nå holder på å bli mindre og mindre viktig sammenlignet med den private overvåkingen av individet i samfunnet. Og vi ser stadig vekk en tjenestebransje, som f.eks. forsikringsindustrien, som tilbyr folk andre vilkår hvis man er villig til å la seg overvåke, hvis man er villig til å henge en liten «duppeditt» på båten eller i bilen som forteller hvor du hele tiden er.

Dette betyr at det er enormt viktig at Datatilsynet og de andre organene som vi har i samfunnet til å ta vare på personvernet, faktisk gjøres i stand til å gjøre det. Jeg er oppmerksom på at det er plusset på 1 mill. kr i forhold til Regjeringen, men vi i Venstre har villet plusse på 2 mill. kr oppå det igjen. Det er et enormt arbeidspress som ligger på Datatilsynet, og de har en jobb som de gjerne skulle ha gjort på skikkelig vis. Men vi burde kanskje, vil jeg si fra Venstres ståsted, ha desentralisert mer av makta og godkjenninga for å få en debatt nærmere folk når det gjelder personvernutfordringene.

Det er fremmet en rekke forslag fra Venstre på området personvern. Det kommer til å komme en debatt knyttet til kommisjonen. Men det er viktig at Datatilsynet ikke svekkes i jobben sin, og at de blir gjort i stand til å gjøre den viktige jobben de har, for faktisk å være med og svare på hvordan vi som individer skal kunne beholde vår integritet i et samfunn der teknologien stadig driver oss til nye skanser.

Rolf Reikvam (SV) [21:16:31]: Datatilsynets primæroppgave er å beskytte den enkelte mot at personverninteressene krenkes. Det kan ikke være noen tvil om at en de senere år, både nasjonalt og internasjonalt, har sett en utvikling der den enkeltes personvern og integritet er utsatt for press. Kampen mot internasjonal terror har i mange sammenhenger og land flyttet oppmerksomheten bort fra enkeltpersoners behov for å verne om integritet og privatlivets fred over til behovet for å sikre samfunnet mot terror.

Dette er alvorlig fordi det grunnleggende sett dreier seg om hvilke verdier vi tror på. I sin ytterste konsekvens handler det om hva slags samfunn vi vil ha. Blir det lettere å få aksept for at personvernet må vike til fordel for andre politiske krav, er det våre demokratiske idealer som står på spill. Det er vanskelig å tenke seg et velfungerende demokrati der grensene for personvern er flyttet, og der opplysninger om den enkelte er lett tilgjengelige og kan brukes til andre formål enn de var tenkt til. Kafka er den som på den mest treffende, skremmende og ubehagelige måten har vist hva som kan skje når en ikke forstår hva som hender med en.

Ny teknologi gjør oss enda mer utsatt for misbruk av personopplysninger. I årsberetningen skriver Datatilsynet at personvernet er under press på nær sagt alle områder hvor det er gjennomført tilsyn. Når en beslutningstaker står overfor et dilemma hvor personvernet enten hindrer en i det en ønsker å gjøre, eller krever at en endrer planene, går beslutningene oftest i personvernets disfavør. Det er bare gunstige tilfeldigheter som gjør at personopplysninger ikke kommer ut av kontroll. Klarere og tydeligere kan det knapt uttrykkes.

Det er helt nødvendig at vi har et oppegående og aktivt datatilsyn, for å føre tilsyn og ikke minst for å holde ved like og utvikle en levende debatt i det åpne rom om personvernets stilling. Tilsynet har valgt ut visse næringer og bransjer der tilsynsarbeidet er prioritert. Det er en riktig strategi. Det skjer helt sikkert ofte at personvernet blir krenket uten at det blir stilt under et kritisk lys. Tilsynet beskriver en situasjon i finanssektoren der det er avdekket en liberal praksis med tilgang til opplysninger for utenforstående som kan innebære betydelige integritetskrenkelser for dem som rammes.

Respekten for bestemmelsen om sletting av personopplysninger er ifølge meldingen gjennomgående liten. Samtidig er det en tendens til at det genereres en mengde overskuddsinformasjon. Dette kan skyldes flere forhold. Opplysninger blir tatt vare på fordi de kan være nyttige en gang i framtiden. Det er ubehagelig å vite at opplysninger som er hentet inn på lovlig vis i en bestemt sammenheng, blir lagret og kan komme igjen i en helt annen sammenheng. Dessuten avdekker dette mangel på kunnskap om dagens lovgivning på området. Det er derfor, på denne bakgrunnen, en riktig strategi å satse på informasjon.

Personvernundersøkelsen fra 2005 viser at befolkningen har liten kunnskap om egne rettigheter med hensyn til personvern, men stor tillit til at alle som behandler opplysningene, etterlever lovgivningen. Å velge barn og unge som målgruppe for et omfattende informasjonsopplegg er derfor klokt. Kommunalkomiteen har behandlet budsjettet for 2008. Flertallet har lagt inn en styrking av Datatilsynet med 1 mill. kr. I merknaden begrunner vi styrkingen bl.a. med behovet for økt satsing på informasjon om personvernet, og at barn og unge får spesiell oppmerksomhet.

La meg slutte med en bekymring. Jeg kjenner meg ikke trygg på at vi har nok oppmerksomhet rundt disse store utfordringene. Det er ikke nok at Datatilsynet forvalter et lovverk og gjør det på en god måte. I en tid da vi seriøst diskuterer om vi skal måtte kle oss mer eller mindre nakne ved flyplasskontroller, har vi gått langt over streken for integritetskrenking. Som politikere har vi et spesielt ansvar for å holde debatten om disse spørsmålene levende. Vi kan ikke dekke oss bak at det er andre, eksempelvis Datatilsynet, som tar ansvaret. Det er hele tiden vårt ansvar å påse at de nødvendige forutsetningene for et levende demokrati blir vernet om.

Statsråd Heidi Grande Røys [21:22:01]: No skal eg ikkje prøve å forlengje debatten, men eg er einig med Trine Skei Grande i at dette temaet er så viktig at det fortener ein debatt, sjølv om det begynner å verte noko seint på kvelden.

Lat meg starte med noko av det representanten Trine Skei Grande avslutta med, nemleg at ein på ein måte har desentralisert temaet rundt personvernspørsmåla og flytta det nærare folk. Det er heile grunnlaget for den styrkinga som Datatilsynet har fått dei siste to åra på prosjektbasis, dei 2 mill. kr som dei fekk til Du bestemmer-kampanjen – ein veldig vellykka kampanje retta mot barn og unge, som var utarbeidd i samarbeid med Teknologirådet og Utdanningsdirektoratet. Så seint som i dag har faktisk Du bestemmer-kampanjen vore nominert til ein europeisk personvernpris. Prisutdelinga var i dag. Dessverre vann dei ikkje, men dei vart trekte fram som eitt av to prosjekt som fortente særleg omtale i Europa. Det betyr at det arbeidet som vert gjort i Datatilsynet, vert lagt merke til. Det er sjølvsagt grunnen til at vi har funne å ville støtte det med 2 mill. kr, og fortset å støtte det med 2 mill. kr.

Og ikkje berre det – for inneverande år har vi løyvt til to sjølvstendige prosjekt. No vert nok den løyvinga flytta over til 2008, for det kom litt seint i gong. Datatilsynet går no i gong med både ein kunstkampanje og ein filmkampanje, der spesielt filmkampanjen er i forlenginga av nettstaden dubestemmer.no, der ungdomane sjølve er med på å utarbeide det materialet som skal gjere dei merksame på utfordringane med personvern. Ungdom møter dei veldig eksponert, spesielt i møte med Internett.

Lat meg ta litt om det. Det er litt det same som representanten Trine Skei Grande òg var inne på – dette med bruk av Internett i alle verdas daglege gjeremål. Både i jobbsamanheng, fritidssamanheng og kor det er, er Internett stadig vanlegare. Vi har fått desse nye nettfenomena, nettsamfunn som Facebook, YouTube og MySpace, der brukarane deler enorme mengder informasjon om seg sjølve med andre – utan å vere nok klar over det, vil eg seie.

Eit anna eksempel på ein nettstad som samlar store mengder personopplysningar, er Google – søketenesta. Google registrerer og loggar ei mengd opplysningar om brukarane. Opplysningane vert sende til USA, og dei vert lagra i 18 månader, jf. den debatten eg veit vi skal ha om datalagringsdirektivet om ikkje så lenge. Opplysningane på Google vert altså lagra i 18 månader. Dette er det viktig å vere merksam på, ikkje berre fordi det vert lagra i 18 månader, men fordi personvernreguleringar i USA ikkje er tufta på dei same prinsippa som EU-reguleringar og det som norsk rett byggjer på, og fordi det er vanskelegare for brukarane å forstå kva opplysningane vert nytta til. Difor jobbar Datatilsynet kontinuerleg med ulike spørsmål knytte til personvern på nett, og vi er sjølvsagt avhengige av at vi òg er til stades i internasjonale fora, der dette er eit tema. Eg veit òg at Forbrukarombodet og Forbrukarrådet har arbeidd med nokon av dei same utfordringane, kanskje spesielt retta mot reklame mot barn.

Det er altså grunn til bekymring, som både representanten Reikvam og representanten Skei Grande var inne på, når veldig få faktisk er klår over kva spor ein legg att etter seg når ein nyttar ulike nettenester – ikkje minst kva dei ulike elektroniske spora vert nytta til. Fleire nettstader og nettsamfunn vender seg mot ungar som i endå mindre grad enn vi som er vaksne, forstår konsekvensane av det dei gjer på nett. Registrering og bruk av personopplysningar om ungar gir særleg grunn til merksemd, meiner vi, ikkje minst fordi det faktisk vert nytta i reklamesamanheng.

Det er ei utfordring at mange av aktivitetane til norske innbyggjarar på nettet medfører registrering og bruk av personopplysningar heilt andre stader i verda enn hos oss sjølve. Eg trur ikkje alle er klar over det, tvert om viser den personvernundersøkinga som Rolf Reikvam var inne på, at vi er noko naive, vi har ein grenselaus tillit. Det er i utgangspunktet bra at vi har ein grenselaus tillit til offentlege og private verksemder, men det er nok litt for naivt i forhold til at nokon kan misbruke opplysningane. Vi treng ein debatt. Vi har oppretta ein personvernkommisjon som har vorte etablert i haust, og som over nyttår vert meir synleg, òg ute i den offentlege debatten. Vi treng fleire aktørar på banen som reiser problemstillingar rundt personvern – i debattar i Stortinget og i debattar utanfor Stortinget – slik at merksemda rundt desse spørsmåla aukar. Eg trur nok svaret på desse spørsmåla er høgst ulike – det får vi kome tilbake til ein annan gong. Det som er viktig, er at både komiteen og Regjeringa samla sett har auka løyvingane til personvernspørsmål monaleg dei siste to åra.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.