Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter på hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [15:30:34]: (ordfører for saken): Forslagsstillerne i denne saken er bekymret over at barn og unge under den kriminelle lavalder begår til dels alvorlige forbrytelser. Dette er en bekymring som mindretallet deler med forslagsstillerne. I den sammenheng har forslagsstillerne tatt opp åtte punkter som de mener vil være med på å bidra til å bedre det forebyggende arbeidet overfor ungdom som er i risikosonen.
Mindretallet i komiteen støtter de forslagene og er med på dem, og ser viktigheten av at det gjøres et godt forebyggende arbeid for barn og unge. Barn og unge har behov for trygghet og voksenkontakt. Det får de gjennom sine foreldre og gjennom skolen. Hvis denne voksenkontakten og tryggheten uteblir, vil ungene og ungdommene komme opp i problemer som kan bli større senere i livet.
Mindretallet mener at det bør komme fortgang i arbeidet med bl.a. etablering av politiråd i alle kommuner, og at dette bør skje innen utgangen av 2008. Mindretallet er òg opptatt av at det skal legges til rette for etablering av et forpliktende SLT-sammarbeid i samtlige kommuner, og ber om at arbeidet med å få gjort dette blir intensivert.
Det som òg er viktig når det gjelder forebyggende arbeid, og som kanskje er en stor og vanskelig utfordring, er hvordan en måler resultatet innenfor det forebyggende arbeidet. Dette ønsker vi å få på plass. Vi ønsker at det blir utarbeidet målekriterier som gjør at vi kan si at nå har vi gjort en god jobb, nå virker det forebyggende arbeidet.
Mindretallet ber òg Regjeringen om å legge til rette for at hver eneste skole har en politikontakt. Mindretallet ser det som utrolig viktig at barn og unge blir kjent med politiet på en positiv måte, at barn og unge kan forholde seg til politiet på en positiv måte, og at den kontakten kan være med på å bidra til at de senere i livet ikke kommer i en uheldig kontakt med politiet.
Forslagene som mindretallet legger fram, blir av flertallet kommentert med at her gjøres det en stor satsing. Saksordfører er faktisk enig i at det satses på dette, men som mindretallet påpeker i notatet, synes vi at det kanskje går litt sakte, og at det satses for lite. Mindretallet fremmer sine forslag for å få fortgang i saken, for de ser at dette arbeidet er så viktig at her må noe gjøres – og det må gjøres fort. Det nytter ikke å vente på alle mulige utredninger som tar måneder og år. Det er viktig for ungdommen og for barna at det skjer noe, at det settes i gang forebyggende arbeid som virkelig virker, før det drar ut for lenge i tid.
Med det fremmer jeg mindretallets forslag.
Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen har tatt opp de forslag han refererte til.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [15:34:30]: Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen satser på tiltak for å hindre at barn og unge starter en kriminell løpebane. Regjeringen har en bred satsing mot barne- og ungdomskriminalitet som tar opp i seg de åtte forslagene til tiltak som forslagsstillerne kommer med.
Jeg vil bl.a. vise til St.meld. nr. 20 for 2005-2006. Som oppfølging av Stortingets behandling av denne meldingen om alternative straffereaksjoner for unge lovbrytere i desember 2006, ble det i mai 2007 nedsatt et offentlig utvalg. Utvalget skal utarbeide en rapport til 1. oktober 2008. De endelige konklusjonene når det gjelder enkelte av forslagene som er framsatt i dette representantforslaget, hører naturlig med i behandlingen av rapporten fra nevnte utvalg. Når rapporten er framlagt fra det offentlige utvalget, vil vi ha et langt bedre grunnlag for vurdering av en del av spørsmålene som nå er reist, enn det vi har i dag.
Foruten de områdene utvalget er bedt om å utrede, vil Arbeiderpartiet vise til at St.meld. nr. 20 inneholder en rekke forslag som det ligger til forvaltningen å følge opp. Gruppen skulle bl.a. se på hvordan samfunnet skal eller bør møte barn under 18 år som begår alvorlig kriminalitet og plasseres i fengsel. Gruppens rapport var ferdig april 2007.
Jeg kan ikke i dette innlegget komme inn på alle tiltakene som er med i St.meld. nr. 20, men jeg velger å framheve noen. Jeg vil her nevne KrAmi-prosjektet i Årdal, som er et pilotprosjekt. Programmet retter seg mot unge friomsorgsklienter som trenger hjelp til å komme inn på arbeidsmarkedet igjen. Jeg vil også nevne at det skal vurderes å endre barneloven slik at barnevernet kan pålegges en plikt til å oppnevne en mentor for barnet eller ungdommen. Det skal også etableres ansvarsgrupper så raskt som mulig etter innsettelse for å legge til rette for gode og varige tiltak etter løslatelsen.
Jeg ser det også som viktig at politiet blir målt på forebyggende arbeid og ikke bare på oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Her kan politiet bl.a. registrere hvor mange førstegangskriminelle mellom 15 og 18 år de har, og hvor mange gjengangere de har i samme aldersgruppe. Vi ønsker også mer bruk av konfliktråd. Jeg er også enig med saksordfører, som nevner politiråd som et viktig tiltak i det forebyggende arbeidet i kommunene.
Jeg viser til svarbrev fra statsråd Storberget av 20. november 2007 som grundig går inn på hvert av de enkelte forslagene fra forslagsstillerne. Brevet følger vedlagt denne innstillingen. Arbeiderpartiet støtter det som kommer fram der om Regjeringens arbeid på dette området.
Elisabeth Aspaker (H) [15:37:31]: Denne saken er et nytt, godt eksempel på hvordan fine ord i Soria Moria-erklæringen ikke omsettes i handling, men forsvinner i utvalg og utredninger. Regjeringspartiene viser nå til et utvalgsarbeid som ikke skal avsluttet på enda et år.
Høyre har i det framlagte representantforslaget tatt til orde for en rekke tiltak som har det til felles at de skal sette grenser og bremser for unge mennesker som opererer i grenseland for det som er lovlig.
I statsbudsjettet for 2008 gjentar Regjeringen sitt mål for kriminalpolitikken: forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Den som har studert Høyres representantforslag nøye, vil jo se at våre forslag og tiltak handler om bedre forebygging, raskere reaksjon og mer vekt på oppfølging av barn og unge som utfordrer lovens grenser. Derfor er det svært skuffende at regjeringspartiene nå har satt seg på gjerdet i denne runden og ikke vil være med på fornuftige tiltak som kan få unge lovbrytere ut av sirkulasjon, tilbake i klassen eller inn i andre sosiale sammenhenger uten kriminalitet og rus.
Hver dag får vi nye påminnelser om nødvendigheten av å rette økt oppmerksomhet mot yngre lovbryterne. Vi ser eksempler på at barn både over og under den kriminelle lavalder begår grove kriminelle handlinger, uten at dette blir tilstrekkelig fanget opp av hjelpeapparatet.
Barn og unge er framtiden, og hvordan vi lykkes med arbeidet blant disse, har derfor stor innvirkning på kriminalitetsutviklingen framover. Kriminell atferd er risikoatferd som vi må ta på alvor, og Høyre mener samfunnet til nå langt på vei har sviktet disse ungene.
Høyre har nå fremmet forslag i Stortinget om å åpne for at det skal gis straffeliknende reaksjoner også overfor barn under den kriminelle lavalderen. Det må tas grep for å sikre at det reageres tidlig nok mot de yngste lovbryterne, også dem som er under 15 år. Samfunnet setter grenser av hensyn til samfunnets behov for trygghet, men først og fremst av hensyn til det enkelte barn og den enkelte ungdom.
Når justisministeren får spørsmål om den alvorlige ressursmangelen politiet befinner seg i, er en del av svaret hans at Regjeringen er opptatt av å forebygge at kriminalitet skjer. Dette er i beste fall et desperat forsøk på å vri fokuseringen bort fra krisen i politiet, for vi har ikke sett et eneste forslag til tiltak overfor barn og ungdom som befinner seg i risikosonen for å utvikle kriminell atferd. Tvert imot uttrykker politiet fortvilelse over budsjettsituasjonen og sier det forebyggende arbeidet vil bli skadelidende når det verken er nok folk eller penger.
Bedre koordinering av det samlede forebyggende arbeidet, bedre samhandling mellom ulike offentlige hjelpeinstanser og ansvarliggjøring av både barn og ungdom og foreldrene er viktige forutsetninger for å sikre den enkelte som er i risikosonen, nødvendig hjelp til å unngå en framtidig kriminell løpebane.
Tidlig og tydelig grensesetting innebærer at man viser omtanke og respekt for barn og ungdom som beveger seg på kanten av loven. Likegyldighet og mangel på reaksjon er det motsatte.
Regjeringen er for lite ambisiøs når det gjelder det forebyggende arbeidet lokalt. Jeg opplever nå at man viker tilbake fra tidligere uttalelser om politiråd og er blitt opptatt av å omtale ordningen som frivillig. Dette svekker etter mitt skjønn ordningen og kan undergrave hele politirådsideen. Her føler jeg at justisministeren må holde trykket oppe og må rydde opp. Han må ikke bare i valgkampen i pamfletter si til Det kriminalitetsforebyggende råd at det er viktig med politiråd, men også mene det etter at valget er gjennomført.
SLT-samarbeidet er et viktig fundament for systematisk forebygging blant barn og unge. Hindringer i forhold til misforstått taushetsplikt må ryddes av veien én gang for alle. Stadig vekk dukker det opp som begrunnelse – man får det ikke til fordi taushetsplikten er til hinder for at ulike offentlige etater snakker sammen.
Konfliktrådenes evne og mulighet til å kunne følge opp flere, også gjennom stormøter, må bedres. Vi vet at denne metoden bl.a. kan være et godt redskap i alvorlige mobbesaker.
Videre må anti-mobbeinnsatsen i skolen følges opp for å sikre at alle elever har et godt og trygt læringsmiljø.
Det er snart jul, og jeg har et juleønske som jeg håper justisministeren nå vil låne øre til. Det kriminalitetsforebyggende råd gjør en viktig jobb i forhold til veiledning rundt SLT-metoden, og har også engasjert seg i politiråd. Hvis vi er enige om at forebygging er viktig, har jeg et ønske om at statsråden skal ta initiativ til at politiseniorer kan engasjeres i dette arbeidet. Jeg har også et konkret ønske om at en av de fristilte politimestrene gis forebygging som spesialoppdrag. Jeg tenker at vedkommende politimester i nært samarbeid med KRÅD kan bidra til å løfte forebygging, og derigjennom bidra til at enda flere kommuner etablerer SLT-samarbeid, og at enda flere politiråd ser dagens lys. Jeg er overbevist om at kloke og erfarne politifolk har svært mye å bidra med, og at kontinuitet i dette arbeidet er bud nr. 1. Forebyggende arbeid blir altfor ofte venstrehåndsarbeid, fordi andre saker går foran. Jeg håper derfor justisministeren kan gjøre noe med dette, og at han kan innfri mitt lille ønske nå før jul.
Hans Olav Syversen (KrF) [15:42:55]: Hvis vi hadde svaret på den siste utfordringen som ligger i representantforslaget, hadde vi gjort utrolig mye godt i forhold til arbeidet knyttet til å hindre barn og unge i risikosonen i å utvikle en kriminell løpebane. Det er jo her vi ofte finner starten, og den blir også ofte starten på en lang «karriere» hvor man går inn og ut av fengsler og i det hele tatt kommer på vidvanke – dessverre.
Jeg ser positivt på representantforslaget, i den forstand at man ønsker å støtte opp under det jeg egentlig oppfatter som et ganske tverrpolitisk ønske om å få til et mer konkret og tydelig samarbeid på tvers, ikke minst i kommunene, for å bidra til at barn og unge som er i risikosonen, avbryter sin kriminelle løpebane og kommer i et riktigere spor. La meg kommentere noen av forslagene fortløpende.
Når det gjelder politiråd, er jeg egentlig spent på å høre hva justisministeren sier til dette. Jeg oppfatter at det har gått en ganske utvetydig beskjed til alle landets kommuner om at et slikt politiråd skal opprettes. Jeg håper at det er tilfellet, også sett fra statsrådens side.
Når det gjelder SLT-samarbeidet, har vi mange eksempler på at det er meget godt. Jeg har selv sett resultatet av det som har vært gjort i Ski kommune og Spydeberg kommune, der man arbeider på tvers. Elisabeth Aspaker var inne på at taushetsplikten er et stengsel som hindrer at man får tak i en del ungdommer. På de stedene hvor man har tatt tak i dette, har man ikke sett taushetsplikten som noen uoverstigelig hindring, men brukt mulighetene som ligger der, uten at man dermed går på tvers av lovverket.
Da kommer man selvfølgelig også over til skole, til barnehage, til dem som fra starten av sliter med avvikende atferd. Men man må også se på barnevernet. Jeg må melde en bekymring med hensyn til det som er situasjonen rundt i Norge når det gjelder barnevernet. Vel har de også fått mer ressurser, men det hjelper lite når antall klienter øker. Ikke minst gjelder det de barna som trenger mest oppfølging. Det antallet øker i enda større grad.
Da kommer vi opp i den diskusjonen vi hadde før sommeren, knyttet til dem som begår kriminelle handlinger og som er mellom 15 og 18 år. Jeg vil gjerne utfordre statsråden med hensyn til status for arbeidet til det utvalget som skulle se på og finne passende reaksjoner for denne gruppen. Det er utrolig viktig at vi griper det an på en riktig måte.
Forebyggende arbeid og egne målekriterier foreslo Kristelig Folkeparti i et eget representantforslag for vel et år siden. Det sies i budsjettet at politiet har egne parametere for forebyggende arbeid. Men når man spør, er det vel egentlig ingen som kan svare på hvilke parametere man sikter til. Så hvis det kan utarbeides, tror jeg det vil være en stor fordel.
Vi støtter alle forslagene, unntatt forslag nr. 5, hvor forslagsstillerne ønsker å øke erstatningssatsen for foreldrenes ansvar fra 5 000 kr til 20 000 kr. Dette er da et objektivt ansvar. Når foreldrene kan klandres på en eller annen måte, er det jo ingen slik begrensning, og derfor støtter vi ikke forslag nr. 5, men forholder oss til det regelverket som er. Når det gjelder forslag nr. 8, som gir noen utfordringer angående personvernet – forslaget gjelder samtykkebasert rustesting på skoler – støtter vi det, men under den forutsetning at man finner en ordning hvor personvern og integritet, slik det er framstilt i forslaget, kan ivaretas på en betryggende måte. Mener man at man ikke kan få til det, vil vi være avventende.
Bare for å oppsummere: Vi støtter forslagene, med unntak av forslag nr. 5.
Odd Einar Dørum (V) [15:48:17]: Når Venstre støtter alle forslagene unntatt to – jeg kommer tilbake til det – er ikke det fordi vi ikke oppfatter at veldig mange, inkludert regjeringspartiene, er enig i hensikten her. Jeg skal gi en veldig tidsaktuell begrunnelse for hvorfor jeg nå stemmer for dette.
Jeg har med en viss undring, etter hvert med stigende undring og intensitet, observert det sentraliseringsforsøk som er planlagt i Follo politidistrikt. Jeg har også registrert politimesterens uttalelser om hva politifolk skal brukes til – underforstått hva de eventuelt ikke skal brukes til. Når det foregår en slik omfattende forsøksvirksomhet i et så stort politidistrikt, føler Venstre svært sterk grunn til å understreke det som vi oppfatter som forslagsstillernes hensikt, nemlig at det forebyggende arbeidet ikke skal glippe. Vi har oppfattet, både før og etter det nylig avholdte stortingsvalg, at dette har også regjeringspartiene ment. For å være helt sikker på at denne forsøksvirksomheten i politiet ikke skal komme «i miss» for dette, finner vi for vår del grunn til å stemme for hovedtyngden av disse forslagene. Vi oppfatter dem som fornuftige, fordi man ønsker å systematisere et godt lokalt samarbeid for å sørge for at barn og unge har en sjanse. Det framgår også i statsrådens svar til komiteen at det er en god del arbeid i gang med dette. Det vises bl.a. til en handlingsplan som er etablert under tidligere regimer, men som føres videre knyttet til arbeid i Trondheim, Kristiansand, Stavanger og Oslo – altså svært viktig arbeid.
Nettopp på grunn av de forsøkene som nå skjer i politisystemet, vil vi også understreke behovet for å finne en måte å måle det forebyggende arbeidet på eller å gi det status. Det er ikke alltid så lett å måle det forebyggende arbeidet, men å gi det status, å gi det posisjon, kan i hvert fall være et viktig svar i denne sammenheng.
Når det så gjelder de to forslagene vi ikke stemmer for, er det forslag nr. 5, med samme begrunnelse som representanten Syversen. Vi vil selvfølgelig åpent vurdere hva som skjer når departementet eventuelt foretar en endring av beløpsgrensen. Når det gjelder spørsmål nr. 8, vil Venstre ikke stemme for det. Jeg ber presidenten om at voteringen blir ordnet slik at vi kan få fram vårt syn. Vi stemmer altså mot forslag nr. 8. Vi synes at den begrunnelsen som er gitt fra Regjeringens side, også under henvisning til det som skjer i andre europeiske land, er til tung ettertanke.
Jeg vil for min del trekke et klart skille mellom så ytterliggående situasjoner som den vi hadde i denne byen for en tid tilbake, da politiet måtte ha en rassia på Sogn videregående skole etter oppfordring fra skolen. Det var en ytterliggående situasjon, det skjer dessverre noen ganger, men dette skjedde som force majeure, fordi man ikke ville ha det slik. Hvis man derimot skal ta det rusforebyggende arbeidet eller avvergearbeidet mot narkotika inn i skolen på den måten som man her vil gjøre, også ved bruk av helsepersonell, deler Venstre den oppfatningen som statsråden har gitt uttrykk for i sitt svar til komiteen. Vi tror at hensikten bak forslaget kan forstås, men vi tror ikke at virkningen fremmes med det virkemidlet som her er skissert. Det er også slik at det arbeidet som er gjort i andre europeiske land, gjør et visst inntrykk på meg.
Med disse ordene gjør jeg det klart at Venstre stemmer for seks av de åtte forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre. Vi synes at de har fått en tilspisset aktualitet gjennom det meget omfattende sentraliseringsforsøket i Follo politidistrikt.
Akhtar Chaudhry (SV) [15:52:04]: Det er et veldig viktig tema Stortinget nå debatterer. Barn og unge er det viktigste et samfunn har. Å trygge barn og unge er det aller viktigste.
Det er tre ting som jeg ser for meg er viktige for å holde barn og unge unna kriminalitet. Det er trygge foreldre, en trygg skolehverdag og gode fritidstilbud. Da gjelder det å styrke foreldrene. Det gjelder å styrke deres hverdag både psykisk, fysisk og ikke minst økonomisk. Denne regjeringen har en politikk som gjør at enda flere mennesker kommer i arbeid. Det gjør at foreldre blir trygge på seg selv og har en bedre økonomi. Det gir igjen barna et tryggere hjem som holder dem unna kriminalitet. Vi vet også at jo høyere utdannelse foreldrene har, jo tryggere hjem blir det for ungdom. Det kommer heller ikke uten at en har et arbeid å gå til og en god økonomi.
Så gjelder det å trygge skolen. Vi er nødt til å gjøre skolen enda mer spennende og enda mer utfordrende for vår ungdom. Regjeringen har nå lagt opp til at vi skal utvide timetallet i norsk skole fra 2008. Det betyr større utfordringer og noe mer å strekke seg etter for våre barn. Det gir dem en trygg skole.
Vi har forbedret foreldrenes økonomi også når det gjelder videregående skole. Fra i år av har Regjeringen bestemt at videregående skole skal bli gratis. Fra år til år vil ordningen med gratis læremidler bli videreført, og innen tre år vil videregående skole være gratis. Det betyr at flere unge vil være motivert til å ta høyere utdannelse. Motivasjon til høyere utdannelse og en bedre framtid holder ungdom unna kriminalitet. Det er små ting, men det gir gode resultater. For eksempel har Regjeringen nå innført frukt og grønt i skolen. Det gir ungdom en tryggere hverdag på skolen.
Så er det en liten ting, men den kan også være stor, og det er tilgangen til alkohol. Fremskrittspartiet, som har vært med på å fremme forslagene i denne innstillingen, har kuttet veldig mye i alkoholavgiftene. Det betyr at tilgangen til alkohol blir lettere også for ungdom, og det betyr igjen større risiko for å begå kriminelle handlinger.
Kommunene har ikke lovpålagte forebyggende oppgaver. Denne regjeringen har snudd kommuneøkonomien på hodet, helt siden vi overtok. Fra den tiden da Høyres kommunalminister kun hadde én løsning: minst mulig penger og effektivisering, har vi gitt kommunene veldig mange penger. Likevel klarer ikke kommunene, særlig de som styres av Høyre og Fremskrittspartiet – jeg kommer fra Oslo kommune og vet hvordan det er der, budsjettet ble behandlet i går, og bydelene klager – å gi gode fritidstilbud til vår ungdom. De må gjøre sin jobb. Regjeringen har gjort sin jobb. Da må kommunene bruke disse pengene på en ordentlig måte, og gi barn og unge fritidstilbud.
Til sist vil jeg komme inn på barn og unge med minoritetsbakgrunn. De har samme utfordringer, og det må samme tiltak til, som jeg nevnte her tidligere, men det er et par ekstra dimensjoner som disse ungdommene trenger for å bli trygge i sin hverdag. Det er å gjøre arbeidslivet inkluderende for dem, slik at de vet at de har et arbeid å gå til. Det vil motivere dem til å være på skolen, engasjere seg i sine studier og ta høyere utdannelse. De må gis håp om at de har en framtid i dette landet. De må ses på som noe positivt i dette samfunnet. Det hele tiden å snakke negativt om barn og ungdom med minoritetsbakgrunn er med på å bygge ned deres håp om framtiden. Disse tiltakene vil gi vår ungdom gode og trygge hjem og en trygg hverdag.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er snart over, og formiddagens møte heves. – Første taler på kveldsmøtet er statsråd Knut Storberget.
Behandlingen av sak nr. 9 fortsatte på kveldsmøtet.