Se også behandlingen av sak nr. 9 på formiddagsmøtet.

Statsråd Knut Storberget [18:00:33]: Debatter om forebygging av kriminelle handlinger, særlig blant barn og unge, er interessante å høre på. Det er også interessante forslag som ligger på bordet. Men det rinner meg i hu at hvis man spør norsk ungdom om hva som er årsaken til at over 95 pst. av den oppvoksende slekt, de som er under 18 år, ikke blir siktet for straffbare handlinger i Norge, tror jeg vi ville få ganske andre svar enn dem som forslagsstillerne spør etter i forslaget sitt.

Jeg var i dag på Elverum ungdomsskole og hadde møte med de 700 elevene som går der, og som driver aktiv forebygging mot vold på egen skole. For å være helt ærlig var det ingen som spurte etter slike tiltak som lanseres fra forslagsstillerne. Det var ingen som etterlyste rustesting. De etterlyste heller ingen fast politimann. De etterlyste heller ikke flere obligatoriske ordninger eller strengere statlige direktiver om hvordan kommunene skal organisere det forebyggende arbeidet.

Jeg må si at jeg oppfatter at noe av hovedproblemet i forebyggingsdebatten – særlig når vi ser det forslaget fra Høyre som ligger på bordet i dag – er at man nettopp ikke ser på det som faktisk har virket gjennom mange, mange år i Norge, og som bidrar til at over 95 pst. av norsk ungdom faktisk ikke begår straffbare handlinger. Og mange av de forslagene som ligger her på bordet, jobbes det jo med, men jeg vil med all respekt si at mye av dette faktisk er på siden av det som må oppfattes som den gode primærforebyggingen i Norge.

Det er kanskje tre elementer vi blir konfrontert med når vi møter ungdom. Det er altså en 13-åring på Elverum, Håkon Gromstad, leder av elevrådet, som setter i gang med å forebygge kriminalitet og vold. Han trykker opp utstyr, materiell, markerer i skolemiljøet, etterlyser lokalpolitikere og sentralpolitikere. Men det er noen andre størrelser disse ungdommene etterlyser, og som jeg syns forslaget i veldig liten grad reflekterer over.

For det første oppfatter jeg det slik at de etterlyser en kommune og et nærmiljø som er i stand til å satse på de tilbudene som ungdom etterlyser. Et av de viktigste forebyggende tiltakene som er gjort i løpet av de siste årene, må jo være Regjeringens store satsing på å bedre kommuneøkonomien, slik at man har råd til å satse på det som ikke nødvendigvis er lovregulert og som kommer som direktiver – slik jeg forstår Høyre nå ber om, bl.a. når det gjelder politiråd. Det å satse på fritidstilbud, det å kunne gi ekstra incitamenter i forhold til frivilligheten lokalt, er helt avgjørende. Jeg holdt på å si – hvis vi glemmer det, kan vi risikere å måtte ta mange rustester i framtida.

Det andre som jeg opplever som veldig sentralt for skoleelever og dem som er under 18 år, er at de ber om at skolen blir et sted for alle, hvor man også kan måles på andre egenskaper enn det høyresida tradisjonelt har valgt å måle skoleelever etter – at man får en skole hvor man faktisk også får mulighet til å ta opp de problemer som elevrådsleder Håkon Gromstad på Elverum har brukt hverdagen sin de siste ukene på å ta opp. Det blir gitt en arena i forhold til det.

Det tredje som jeg har lyst til å påpeke, er det jeg syns Høyre og særlig Fremskrittspartiet svikter på når det gjelder forebygging. Hvis vi skulle følge Fremskrittspartiet og Høyre når det gjelder den liberaliseringen av ruspolitikken som de foreslår, og som både rusforskere og andre sier ville innebære en massiv økning av voldskriminalitet og vinningskriminalitet blant de yngre aldersgrupper, ja da ville det bli dyrt å drive kriminalpolitikk i byer og tettsteder.

Jeg vil også nevne at bare i statsbudsjettet nå foretar Fremskrittspartiet betydelige kutt i forhold til spørsmålet om integrering av våre nye landsmenn. Det gjelder også ungdom. Det gjelder ungdoms muligheter til å bli hørt, ikke bare hjemme, men i sitt eget nærmiljø. Det er spørsmål om viktige integreringstiltak, hva det vil koste hvis vi begynner å rive opp det. Da blir disse forslagene som nå ligger på bordet, egentlig bare krusninger i forhold til den store, store forebyggingen som man faktisk har stått rimelig samlet om.

Så har jeg lyst til å si til slutt: Når det gjelder spørsmålet om politiråd, er det altså slik at denne regjeringa i løpet av dette året har fått etablert over 50 politiråd. Jeg stusser voldsomt over at Høyre ikke har tatt grep om dette tidligere, hvis det nå haster så veldig og har vært så viktig å få det på plass. Man har jo hatt fire år til å organisere det. Det koster svært lite, og det er enkelt å gjøre det. Nå er vi på vei.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingrid Heggø (A) [18:05:51]: Det er viktig å setja søkjelyset på kva vi kan gjera med barn og unge som står i fare for å koma i startgropa til ei kriminell løpebane. Ein målretta og heilskapleg innsats, særleg overfor barn og unge, understrekar at vi raud-grøne ser alvorleg på denne situasjonen. Derfor er det sett i gang mange forskjellige prosjekt dei seinaste åra.

Den viktigaste meldinga vi har behandla i Stortinget i det siste vedrørande barn og unge, er St.meld. nr. 20 for 2005-2006. Her bad Stortinget Regjeringa om å setja ned eit utval for å gjennomdrøfta ulike tiltak for bl.a. førebygging av kriminalitet blant barn og unge.

Eg er litt i tvil om forslagsstillarane faktisk meiner at kommunane skal ha både politiråd og SLT, i og med at spørsmål 1 går på om vi skal laga retningsliner for politiråd, noko forslagsstillarane meiner alle kommunar skal ha i 2008, og spørsmål 2 gjeld forpliktande SLT-samarbeid i alle kommunar.

Ein er òg i gang med å få på plass eigna målekriterium for førebyggjande arbeid innanfor bl.a. politiet, noko vi diskuterte så seint som den 3. desember.

Så synest eg òg det er veldig trist at enkelte medlemmer av justiskomiteen ikkje har fått med seg det flotte og gode arbeidet som skjer rundt omkring på skulane – det samspelet som er mellom politi og skule. Som forelder har eg opplevd dette på nært hald, og det er bra.

Etablering av obligatoriske tilbod om konfliktrådsbehandling er ei av dei oppgåvene som det utvalet som vart sett ned etter behandlinga av St.meld. nr. 20, ser på. Det same gjeld mentorordninga. Då står vi att med heving av skadeerstatningsgrensa og samtykkebasert rustesting på skulane. Heving av foreldres objektive ansvar for skade valda av barn vil ikkje akkurat vera eit godt bidrag i kampen mot fattigdom. Det er foreldre som i dag har problem med å betala 5 000 kr, og det vert endå fleire som får problem med ein så pass stor auke som her er føreslegen, opp til 20 000 kr. Eg merkar meg at justisministeren ønskjer å sjå på dette beløpet. Det er rett at det har stått i ro lenge, likevel ber eg om at det vert vurdert nøye, og at ein òg tek omsyn til foreldra til barn som valdar skade.

Når det gjeld rustesting, har eg merka meg at ein internasjonalt har vurdert fordelar og ulemper ved testing av narkotikabruk blant skuleelevar, og at denne testinga ikkje har nokon positiv effekt for å hindra misbruk. Då er eg heilt samd med justisministeren, som peikar på fleire gode tiltak som vi alt har i dag.

Heilt til slutt har eg eit bitte lite hjartesukk. Eg skjønar iveren etter å få gjort noko og koma med private forslag til arbeid som alt er sett i gang. Det er ein sjølvsagt i sin fulle rett til å gjera. Men vi misser faktisk heilskapen når vi heile tida skal sjå på ting stykkevis og delt. Når det er sagt, mistenkjer eg ingen i denne salen for ikkje å vera oppteken av temaet som dette private framlegget tek opp.

André Oktay Dahl (H) [18:09:07]: Når det gjelder forslagets punkt 8, er ikke det tatt helt ut av luften, for dette har Stortinget diskutert før i forbindelse med en interpellasjon jeg hadde. Kunnskapsministeren har også til dels villedet Stortinget med et svar han gav til meg om rustesting, altså en samtykkebasert ordning. Han gav svar om en tvungen form for det.

Det ble tatt opp spørsmål om rassia. Det er en veldig inngripende måte å reagere på overfor elever, men det er lovregulert, og det er det adgang til. Hvis vi skal gå fra mer til mindre, nemlig en samtykkebasert rustesting, er det vesentlig mindre. Det gjennomføres faktisk samtykkebasert rustesting i noen skoler i Sør-Trøndelag i dag. Det dette forslaget dreier seg om, er å sørge for at det er lovregulert klart nok, sånn at de kan fortsette med det de har holdt på med i sju år. De kommunene som man har reist på konferanser og studieturer til, og hørt hvor godt det funker i pakt med elevenes ønske, skal få muligheten til å fortsette.

Tidligere statsråd Djupedal har i svar til meg sagt at dette er et godt tiltak som bør videreføres, men man overlater altså til en byråkrat hos fylkesmannen å bestemme at hele prosjektet skal gå i stå. Det er altså sånn at Regjeringen ikke synes det er noe galt i det som skjer i Sør-Trøndelag, men en byråkrat hos Fylkesmannen kan stoppe hele prosjektet fra å fungere, selv om Regjeringen synes det er positivt. Da synes jeg det er veldig passivt at man i det minste ikke sørger for klart å lovregulere at det ikke er lov. I stedet sier man at det er positivt det de gjør i Sør-Trøndelag, men man vil altså ikke la skolen få mulighet til å videreføre det på grunn av én byråkrat hos Fylkesmannen.

Ellers synes jeg innlegget til representanten Chaudhry bar preg av noe forvirring. Noe som var klart, var at folk med høyere utdanning visstnok var bedre foreldre. For å si det sånn: Både representanten Chaudhry og jeg kommer fra valgdistrikt med til dels møblerte hjem – Asker, Bærum, Oslo vest – men min erfaring er i hvert fall ikke at utdanningsnivået til foreldrene har noe å si for hvor gode foreldre de er. Det var en noe spesiell holdning fra Sosialistisk Venstreparti.

Så til slutt: Jeg er helt enig med representanten Heggø i at det fort blir litt stykkevis og delt når man behandler representantforslag. Da statsråden hadde sin lille avslutningsrunde mot Høyre og Fremskrittspartiet, så han tydeligvis bort fra at når det gjelder en skole hvor folk lærer å lese og skrive, er Høyre i front. Høyre er i front når det gjelder å etterlyse et barnevern som ikke bare fokuserer på pris. Høyre er også i front for å få en ventelistegaranti som fortrinnsvis er kortere enn tre måneder. Vi er ikke fornøyd med at barn og ungdom med psykiske lidelser må vente opptil tre måneder eller mer. Der har Regjeringen til nå vært meget passiv, hvis jeg kan få si det forsiktig, men jeg synes i hvert fall det er positivt at alle i denne salen er enige om at forebygging er viktig. Disse forslagene er ikke uttømmende, men det er gledelig å se at Kristelig Folkeparti og Venstre ser intensjonen bak, og ønsker å øke trykket på et arbeid som alle er enige om at det er viktig å gjennomføre.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [18:12:31]: I likhet med foregående taler merket jeg meg hva representanten Chaudhry sa, spesielt fordi det var en representant fra SV som sa at foreldre med lav utdanning ikke kan gi ungene sine den tryggheten de fortjener. Det er med respekt å melde særdeles sjokkerende at SV lager et klasseskille på den måten. Det jeg også merket meg, er at de fleste som har vært på talerstolen her, har bemerket at barn og ungdom må føle trygghet. De må ha en god voksenkontakt gjennom foreldre, gjennom lærere, og få den tryggheten som de fortjener. Det er når den tryggheten svikter, at det må settes inn tiltak slik at de får hjelp til å få tilbake den tryggheten de må ha for å få en god oppvekst. Dette vil være et klart forebyggende tiltak.

Statsråden var inne på rusforebygging, og at Fremskrittspartiet ønsker å liberalisere alkoholloven. Nå har Fremskrittspartiet sagt at vi ønsker å liberalisere, men vi har ikke sagt at vi vil selge alkohol til personer under 18 år. Det er disse dette dreier seg om.

Statsråden var også inne på at Fremskrittspartiet ønsker å kutte i integreringen. Det er helt feil, og det vet også statsråden. Vi ønsker å ta inn færre innvandrere og heller bruke mer penger på hver innvandrer.

Elisabeth Aspaker (H) [18:14:22]: Det var med undring jeg hørte statsrådens innlegg. Det var sjeldent harselerende. Dette gjelder altså forslag til tiltak som er i full bruk ute i den norske skolen i dag, som er i full bruk i enkelte politidistrikt, som han her bare underkjente enhver verdi av.

Jeg stiller meg også undrende til hans innfallsvinkel, at han tar 95 pst. lovlydige ungdommer som et sannhetsbevis på hva det er fornuftig å gjøre i forhold til aktiv forebygging. De er jo ikke på den gale siden av streken. De er vel ikke de nærmeste til å uttale seg om hva slags tiltak som er nødvendige for eventuelt å komme seg inn på det som skulle være den rette sti i så måte. Hvis man derimot ser på den nylig framlagte rapporten om ungdomskriminalitet i Oslo, vil en se at det i Oslo i fjor var 1 632 ungdommer under 18 år som begikk 2 945 kriminelle handlinger. Hvis det ikke er viktig å ha fokus på dem, skjønner ikke jeg, for det er dem vi skal greie å berge, det er dem vi skal greie å sette inn tiltak for, det er dem vi skal sørge for greier å fullføre skolegangen sin, det er dem vi skal sørge for greier å komme seg ut i arbeidslivet. Det er de som trenger vår oppmerksomhet. Å snakke med de 95 pst. som ikke har gjort noe galt, er ikke å hjelpe den gruppen som absolutt har et behov for oppfølging.

Vi har besøkt Brundalen videregående skole i Trondheim, og der hadde de et system med politikontakt. Begge parter, både politiet og den videregående skolen, kunne ikke lovprise det tiltaket nok. Det hadde senket terskelen, man kom tidlig inn, man kunne forebygge, man hadde en god dialog mellom skolen og politiet, og man greide altså å komme under vær med ting før det fikk bygd seg opp til å bli store problemer. Men jeg konstaterer at statsråden her sier at det er tiltak av null verdi, og han harselerte også med det tiltaket.

Men jeg har et spørsmål til statsråden. Selv om ikke statsråden er enig i de konkrete forslagene som Høyre har fremmet her, høres det i hvert fall ut som vi er enige om at vi skal forebygge bedre, for det har jo Regjeringen skrevet i statsbudsjettet for 2008. Da er det en erkjennelse, i hvert fall ute i politikretser, at det er det forebyggende arbeidet som dessverre må legges bort når tiden er knapp og det mangler folk, og det er det arbeidet som da får minst kontinuitet.

Jeg vil gjenta det spørsmålet jeg hadde til statsråden i mitt første innlegg: Ser statsråden at det er en mulighet at seniorer i politiet kan settes inn for å styrke dette arbeidet og kanskje gi det førsteprioritet, slik at det ikke bare blir venstrehåndsarbeid? Og dersom det finnes politimestere nå som er uten portefølje, kunne en av disse faktisk vært øremerket til dette formålet?

Statsråd Knut Storberget [18:17:21]: Jeg drev ikke harselas. Men jeg prøver å forklare at forebyggingsperspektivet slik Høyre nå framstiller det, etter min mening er utrolig snevert – når man tror at man kan forebygge videre i Norge ved bare å snakke om hva politiet faktisk skal gjøre, og når man altså framstiller Regjeringas satsing på forebygging nærmest som en kraftig nedgradering fordi man eventuelt skulle gjøre så og så i politistyrken ute. Mitt lille poeng, som jeg mener er usedvanlig viktig, er at forebygging i Norge har skjedd mye bredere enn bare ved hjelp av politiet, og heldigvis for det. Det er også en av grunnene til at så mange ungdommer ikke blir siktet for straffbare handlinger i Norge. Etter min mening er da et veldig viktig spørsmål å stille seg: Hva er det som har gjort sitt til at man har lyktes med det? Det gjelder tidligere regjeringer også. Det gjelder altså på tvers av partipolitikken. Hva er det som gjør at man lykkes i Norge, i motsetning til i mange andre land? Jo, etter min mening er det åpenbart at det er fordi vi ikke har valgt bare å satse på de politiære virkemidler – gjerne de reaksjonene som kommer i ettertid.

Det kan godt hende at Høyres Elisabeth Aspaker oppfatter dette som harselas. Men det er slik vi fra Regjeringa ser det. Vi kommer ikke til å prute på den type tenking, fordi det er viktig at ungdom gis arenaer, får en trygg skole, har en sosial kontekst rundt seg som ingen politimann noen gang vil kunne gi dem. Det betyr ikke at politiet ikke har en viktig rolle å spille i forebyggingen. Men det er når det gjelder å utvide dette perspektivet at jeg nå virkelig inviterer Høyre til å komme på banen, og særlig i en tid da Høyre og Fremskrittspartiet i opposisjon nå bruker veldig mye tid på å komme med forslag som faktisk river ned det som har vært tradisjonell god forebygging: satsing på fellesskapet, satsing på skole.

Jeg nevnte integrering i forbindelse med Fremskrittspartiet. Dette er altså umiddelbare kutt som ville gjelde fra 1. januar, og vi ville ikke nødvendigvis hatt så mange færre innvandrere fra 1. januar, selv om de kuttene ville være der. Det er det Fremskrittspartiet må ta inn over seg når det gjelder forebygging: Man legger inn betydelige kutt i sitt alternative statsbudsjett som ville få dramatiske konsekvenser. Når man setter ned prisen på alkoholvarer, slik som man vil, må man jo regne med at de ungdommene som i dag går i dagligvarebutikken og kjøper til tross for at de bare er 12–13 år, vil få økt kjøpekraft og øker sitt forbruk. Det er her man må tørre se at forebygging faktisk er noe mer, og det er mye mer forpliktende. Det er alvorlig politikk lokalt. Det er derfor vi nå igangsetter og har stor satsing på polititrådene. Som jeg sa i mitt innlegg: her kommer det nå over 50 stykker.

Jeg er ikke nå parat til å svare på spørsmål om seniorer skal inn i forebyggingstiltakene, eller desslike, som Aspaker nå spør om. Det får være en måte politidistriktene sjøl og Politidirektøren og politidirektoratet organiserer sine tjenester på.

Akhtar Chaudhry (SV) [18:20:44]:Sosialistisk Venstreparti har alltid hatt et meget sterkt engasjement for den offentlige skolen. Det er nettopp fordi vi vet at det er forskjeller i vårt samfunn. I alle samfunn er det forskjeller. Vi vet at foreldre har forskjellige forutsetninger. En mor fra Somalia som er analfabet, og Pernille Johansen som er advokat, har forskjellige forutsetninger for å kunne følge sine barn i deres utdannelse. For å utjevne disse forskjellene mener vi at skolen må gjøre sin jobb, og da stiller vi opp for denne skolen. Denne skolen skal sørge for at dette barnet får alle muligheter, at det er en reell gratis skole, at det er gratis læremidler på skolen, at barna får en tilpasset utdanning, slik at de når de er ferdig med skolen, har like gode forutsetninger for å kunne bygge en framtid for seg. Det var det jeg mente å si i mitt forrige innlegg, og jeg håper at det er så godt utdypet i dette innlegget at de to innleggene fra Fremskrittspartiet og Høyre er besvart.

André Oktay Dahl (H) [18:22:41]: Jeg synes statsråden nå tillegger Høyre et noe snevrere syn på hva forebygging og effektive tiltak er, etter at vi for veldig kort tid siden opptil flere ganger har rost hverandre for enigheten i norsk politikk. Ikke i ett av budsjettene som er vedtatt her i dette huset, har Høyre kuttet i de tiltakene under justisområdet som kan regnes som forebyggende tiltak. Jeg synes vi bør understreke at det er så stor grad av enighet om hva som funker og ikke funker.

Derfor ser man f.eks. i PISA-undersøkelsen hvilke kommuner det er som kommer spesielt godt ut når det gjelder å bekjempe lese- og skrivevansker blant barn og unge, som kan være en viktig årsak til at man faller utenfor. Det er Oslo, det er Stavanger, og det er Bærum. Da må jeg si at jeg tror fokuseringen på forebyggende arbeid er noenlunde likt fordelt mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet går til og med lenger enn Regjeringen i en del budsjetter. Jeg skal ikke bruke all tiden på Fremskrittspartiet, men når det gjelder å sørge for god rehabilitering av innsatte i norske fengsler, synes jeg ikke man skal prøve å oppkonstruere en eller annen form for uenighet om virkeligheten, om kriminalitetsbildet eller i synet på forebygging som ikke eksisterer i det hele tatt.

Det vi burde fokusere på, som dette forslaget ikke nødvendigvis sier så mye om, er at mobbeforekomsten går opp. Det sier vi en del om. Vi har sett nå at anbud i barnevernet fokuserer utelukkende på pris en del steder. Det bidrar ikke til bedre kvalitet eller til at folk i mindre grad faller utenfor. Kunnskapsløftet må gjennomføres – det var det vi som stod bak.

Jeg synes at regjeringspartiene i denne debatten har hatt to innfallsvinkler. På den ene siden sier representanten Heggø at nesten alt som står her, jobber Regjeringen allerede med, så man skjønner ikke hvorfor det er noen vits i å foreslå noe i det hele tatt. Så kommer statsråden og sier at omtrent ingenting av det som står i forslaget, er relevant, og legger til grunn at dette er å bomme fullstendig på hva forebygging egentlig handler om. Da synes jeg regjeringspartiene får bestemme seg for hva dette forslaget egentlig handler om, og så synes jeg man skal lese budsjettinnstillingene for ganske kort tid siden, hvor opposisjonen – også Fremskrittspartiet – faktisk foreslo en rekke tiltak, forebyggende, målrettede tiltak. Det gjelder på justis-, arbeids- og sosial-, helse- og kommunalområdet. Så synes jeg kanskje vi kan roe oss før jul og være enige om at alle partier i denne salen har et bredt syn på hva forebygging er, og så kan vi være uenige om enkeltheter og noen virkemidler. I bunn og grunn står vi sammen om det meste, men det må være lov for et mindretall i denne salen å være utålmodig når det gjelder det som sies å være på gang. Man sier det gang på gang, men så ser vi at det ikke blir realisert. Da er det, hvis man er litt velvillig, faktisk en klapp på skulderen til statsråden om at statsråden gjør veldig mye bra, men vi ønsker at han skal jobbe enda fortere og ta det som et puff i ryggen og ikke som noe helt annet.

Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad på inntil 1 minutt.

Elisabeth Aspaker (H) [18:25:52]: Det gjelder politiråd.

I juni 2006, altså i denne stortingsperioden, behandlet Stortinget politirollemeldingen. Da var det bred enighet, fra den ene siden av det politiske spekteret til den andre, om at politiråd var en viktig instans å få på plass for at politi og kommune på et strategisk nivå kunne samarbeide for å få til god forebygging lokalt. Også regjeringspartiene støttet satsingen på politiråd, ikke minst etter at Politiets Fellesforbund hadde vært en fanebærer for den ideen gjennom flere år. I et møte med Det kriminalitetsforebyggende råd 27. april i år ytret statsråden sterk støtte til arbeidet med politiråd og sa at det burde realiseres i flest mulig kommuner. Da blir det nesten på grensen til det merkelige å høre hvordan statsråden her i dag distanserer seg fra både det regjeringspartiene har stemt for her i salen, og det han selv har tatt til orde for i møter for bare et halvt år siden.

Odd Einar Dørum (V) [18:27:13]: Ut fra mine erindringer fra den nærmere historie hendte det at stortingsrepresentant Storberget kom med hjertelige tilrop til en tidligere justisminister på områder hvor ting var godt i gang. Da har man to valg: Å si at det er tilrop, eller late som det er noe annet. Jeg velger å fortolke dette som nå er kommet, som gode tilrop på et felt. Men det er ikke derfor jeg har tatt ordet.

Jeg har tatt ordet fordi statsråden selvfølgelig har helt rett i at mesteparten av forebyggingen i Norge skjer langt bortenfor politiet. Men i en tid hvor norsk politi presses på grunn av arbeids- og hviletidsbestemmelser som spiser opp turnusen som en viss mann med ljåen kan ta oss andre, vet jeg at det foregår en reell prioritetsdiskusjon i politiet. Skal man gjøre slik politimesteren i Follo sier: putte flest mulig folk på hjul og avvikle lokale lensmannskontor med den begrunnelse at man avskaffer noen administrative stillinger? Ja vel. Eller risikerer man at i denne prioriteringsdebatten går den delen av politiarbeidet som ikke handler om å ta de lure guttene, men som handler om å drive det forebyggende, tapt, bl.a. fordi det ikke er nok status eller prestisje rundt den delen av politiarbeidet? På det er det ikke gitt ett svar. Men noen av svarene er i hvert fall at denne delen av politiarbeidet har offentlig oppmerksomhet. Jeg valgte å fortolke representantforslaget i et tidligere innlegg på den måten. Jeg vil gjerne bruke Follo politidistrikt som et eksempel. Med den offentlige begrunnelse som er gitt av politimesteren, og den debatt som foregår i Østfold og andre deler av distriktet i Akershus, er det nettopp denne debatten som foregår. Det foregår en debatt om hvorvidt man skal miste nærpolitiet knyttet opp mot alle de praktiske forslagene, eller beholde det.

Med det som bakteppe ville en opposisjon rett og slett ikke ha gjort jobben sin hvis den ikke hadde fremmet forslagene her i dag. Det kan ikke være en slik tone i stortingssalen at en statsråd belærer en opposisjon fordi den er opposisjon, og at opposisjonen ber om unnskyldning. Jeg vil bare si til kollegaer i opposisjonen – gjennom presidenten: Rett ryggen og ta igjen! Vi kan ikke ha den type ovenfra og nedad-tale som statsråden hadde her i sted. Det aner meg at hvis det hadde foregått tidligere i historien, ville noen hatt vett og evne til å si fra.

Så punkt 1: Ja, det foregår et bra forebyggende arbeid langt bortenfor politiet. Men punkt 2: Det er sannelig viktig at det også skjer i politiet i en tid da politiets praktiske ressurser presses. Da må de som har satt sin heder og ære i å jobbe med dette også få det håndslaget som jeg opplever at Stortinget ønsker å gi i dag, mindretallet gjennom et forslag og statsråden gjennom sine egne ytringer, hvor jeg oppfatter at han gir tilslutning til den måten å tenke på. Hans gode historie fra Elverum står seg godt uavhengig av partipolitiske skillelinjer.

Statsråd Knut Storberget [18:30:13]:Etter å ha hørt dette skjønner jeg at jeg har truffet et sårt punkt hos opposisjonen – det må jeg virkelig si.

Egentlig har det å diskutere forebygging alltid vært preget av tendenser til at alle er enige, og at det er ufarlige tiltak som diskuteres. Men det er altså slik at en av de viktigste skillelinjene i politikken, også i Norge, går nettopp ved det å satse på fellesskapet, det å kunne bidra til å trygge sikre nett, særlig med tanke på de unge. Der må vi nok leve med at noen av oss er bekymret for den utvikling som særlig Høyre og Fremskrittspartiet har pekt på – helt klart. Den politiske debatten synes jeg opposisjonen skal tåle å ta, og ikke oppfatte det som en ovenfra og ned-holdning.

Nå har jeg sittet her i mange timer i dag, og jeg må samtidig si at en del av de innspill som har kommet fra opposisjonen, heller ikke virker særlig ydmyke. – Nok om det.

Når det gjelder representanten Aspakers antydninger og forsøk på tolkninger av hvordan vi stiller oss til politiråd, blir jeg bare mer og mer undrende. Det er altså slik at vi har nå valgt å sette i gang en storoffensiv for å få opprettet politiråd. Jeg sa i mitt innlegg at vi har opprettet over 50 politiråd siden jeg møtte KRÅD nå i vår. Jeg kan vanskelig se at det ikke er noen satsing på politiråd. Jeg oppfatter det slik at vi er meget godt i gang med det. Mange er også i en etableringsfase, slik at når vi bikker over til nyåret, får vi framover i 2008 på plass enda flere. Jeg undres veldig over at man da framstiller det som at vi ikke er villige til å satse på politiråd, og gjør det hele til en kamp om hvem som på mange måter har tatt initiativet, og hvem som er mest ivrig for dette, når vi faktisk ser at politiet og kommunene lever godt på dette.

Vi er fra Regjeringas side ikke enig i at det er rett vei nå å lovpålegge norske kommuner å ta del i dette, og komme med en sentral føring. Jeg ville like å høre om det er en oppfatning som opposisjonen står samlet om. Hvor er det lokale sjølstyret i så måte da? Jeg tror at dette er et så godt tiltak at dette vil vi klare uten en slik føring fra sentralt hold.

Denne debatten om forebygging er alvorlig, og den er viktig. Forvitrer det der, får vi nye reparasjonskostnader. Derfor har jeg sett grunn til også å peke på at når opposisjonen ønsker å bringe inn forebyggingsaspektet, må vi ta hele aspektet, også de tiltak som teller. Det er derfor jeg skjønner at det gjør vondt for opposisjonen.

Presidenten: André Oktay Dahl har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

André Oktay Dahl (H) [18:33:29]:Jeg kan forsikre statsråden om at når det kommer til forebygging, har statsråden ganske lite injurierende kraft. Jeg skulle ønske at statsråden faktisk hadde kommentert noe av det vi sa om f.eks. ungdomspsykiatrien, barnevernet og skolen, men der er det øredøvende taushet. Man snakker om tiltak som fungerer. Ja, de tiltakene som fungerer, er en bedre skole, det er en bedre psykiatri, det er et bedre barnevern, og det er forskning på folks lese- og skriveproblemer.

Så står man altså her og peker på at opposisjonen blir sår. Det vi er såre for, er at denne regjeringen, med 130 milliarder kr mer til fordeling enn i 2003, faktisk ikke har fokusert i det hele tatt, i forhold til de ressursene man har, på de tre områdene. Dét hadde vært god forebyggingspolitikk, og dét hadde vært konkrete tiltak, fremfor å komme med partipolitiske anførsler her på slutten om sårhet hos f.eks. Høyre og Fremskrittspartiet. Vi er ikke såre for det i det hele tatt, men såre på vegne av dem som ikke får den hjelpen de trenger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.