Marianne Aasen Agdestein (A) [13:13:27]: (ordfører for saken):Temaet skatt kan omhandle det meste, i hvert fall om det er knyttet økonomiske verdier til gjenstanden. Elg er et slikt objekt, i likhet med reinsdyr og hjort, siden det jaktes på disse dyrene, og siden noen er villig til å betale for kjøttet.

Hva så om skatteobjektet av en eller annen grunn forringes? Hva skjer med skatten om det f.eks. skulle streife en ulv eller to innom jaktområdet og ta for seg av det som er å finne av verdifullt vilt i området?

Denne problemstillingen har finanskomiteen behandlet, og det ganske så grundig, om jeg må få si det slik. Dette skyldes at representantene Jan Tore Sanner, Børge Brende og Svein Flåtten fremmet et representantforslag som lyder som følger:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i skatteloven § 4, slik at formuesverdien av elgavkastning i sannsynliggjorte ulveområder, ikke inngår i den samlede beregning for skogformue.»

Flertallets konklusjon er som følger: Det er årets inntekt fra selve jaktrettigheten som skal verdsettes. Det er altså de utnyttede fellingstillatelsene det skal beregnes formuesverdi av. Dette innebærer at om en skogeier ikke har hatt inntekter, eller har hatt reduserte inntekter, fordi ulv har forsynt seg av elgstammen som holder til i vedkommendes skog, vil vedkommende få null i formuesverdi, eller redusert formuesverdi til beskatning. Det er altså de utnyttede fellingstillatelsene det skal beregnes formuesverdi av, og etter denne presiseringen velger flertallet å avvise forslagene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [13:15:00]: Jeg takker representanten for innsiktsfull omtale av en vanskelig skattesak. Det har vært litt frem og tilbake med denne saken, mildt sagt.

Men så har man jo fått vite de siste par dager at dette har endt opp med at Skattedirektoratet, som vel var de som hadde gjort feil i denne sammenhengen, har endret på sin praksis og erkjent det.

Mener representanten at denne saken har vist oss at Stortinget, politikerne – og kanskje særlig Regjeringen – bør ha en ydmyk tilnærming til skatteproblematikk som kommer opp fra skattyterne, og at det er viktig å gå inn i detaljene?

Marianne Aasen Agdestein (A) [13:15:59]: For å si det på den måten: Vi har gått dypt inn i detaljer i denne saken. Det kan jeg bekrefte, både hva gjelder ulv, elg og sågar reinsdyr. Og jeg synes det er nyttig, for alle skatteregler i landet har jo konsekvenser for den enkelte innbygger, den enkelte bedrift – alle dem som betaler skatt. Denne saksgangen har vært oppklarende i så måte, så jeg har ikke noe imot de synspunkter representanten Flåtten ytrer.

Lars Sponheim (V) [13:16:54]: Dette er et eksempel på en sak hvor prosessen i Stortinget har bidratt til å rydde opp i en meget liten, men – for noen mennesker – viktig skattesak.

Det er jo slik, etter hva vi har fått høre de siste dagene, at finansministeren har ropt i skogen og fått svar, og Skattedirektoratet har ryddet vei i dette som en konsekvens. Det ble slått fast i saksordførerens innlegg, i brev fra finansministeren, og i det som jeg har registrert er brev fra Skattedirektoratet til skogeiersiden, at det er de utnyttede fellingstillatelsene som skal være gjenstand for formuesbeskatning. Litt enkelt sagt er det antallet dyr som er felt, som betyr noe.

Men da står det noe rart i innstillingen fra flertallet, som saksordføreren har ført i pennen på vegne av flertallet, for der skilles det mellom jakttillatelser som er solgt, og tillatelser for dem som jakter selv. Det står at for dem som jakter selv, er det antallet fellingstillatelser justert i forhold til bl.a. ulvereviret, som skal ligge til grunn – ikke hva man har felt, men hva man kan få lov til å felle. Det er ikke i samsvar med det som står i alle andre dokumenter. Er det finansministeren og Skattedirektoratet som gjelder, eller er det denne noe uklare, forvirrende flertallsinnstillingen som gjelder?

Marianne Aasen Agdestein (A) [13:18:12]: Jeg viser til mitt innlegg, der jeg refererte til det standpunkt vi har, som altså er bekjentgjort av finansministeren, Skattedirekoratet og, meg bekjent, også presisert senest for noen dager siden, i forhold til dem som jakter, og som leier ut til jakt. Det står ved lag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Svein Flåtten (H) [13:19:16]: Dette har på mange vis vært en underlig sak. Det begynte med et forslag fra bl.a. undertegnede, som var upresist, men som tok opp en viktig sak for skogeiere og for dem som har elg og ulv i områdene sine. Så fortsatte saken med et svar fra finansministeren til komiteen, som påviste vår upresishet, men som samtidig gav et svar som på mange vis var tilfredsstillende for både forslagsstillerne og dem det gjaldt.

Så skulle man tro at alt var såre vel, men det var det ikke, for den praksis som finansministeren henviste til i sitt svar, var ikke gjeldende praksis hos dem som utfører ligningen, nemlig den ytre etat, Skattedirektoratet. Derfor har det vært en del frem og tilbake.

Jeg må si at jeg synes saksordføreren, den elgpolitiske talsmann Marianne Aasen Agdestein, har gjort en helt utmerket jobb med å sette seg inn i disse tingene. Det har ikke vært enkelt, verken for forslagsstillere eller for andre. For å gjøre en lang historie kort: Nå er saken løst.

Jeg tror neppe det er noe eksempel til etterfølgelse at Stortinget via Dokument nr. 8-forslag og påfølgende komitebehandling skal løse de problemer som skattyterne støter på i ligningsvesenet. Men i hvert fall er det blitt et godt resultat, og derfor ønsker jeg å trekke vårt mindretallsforslag, som står i innstillingen, og i stedet fremme det forslaget som er omdelt, om at vi ber om at forslaget vedlegges protokollen. Da får vi en omforent løsning på dette – særlig hvis regjeringspartiene støtter det forslaget. Så vil alle være enige – helt ute fra skogen og opp til dem som skal foreta ligningen.

Presidenten: Representanten har teke opp det forslaget han refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:22:17]: For å rekapitulere saken gjelder den altså formuesberegning av elgjakt i områder med etablert ulverevir og høy rovviltbelastning. Det er ikke rett at avkastning av elgjakt inngår i formuesbeskatninga av skog. Hjemmelen for formuesskattlegging av skog er skatteloven § 4-11 annet ledd, mens elgjakt formuesbeskattes etter den alminnelige regelen om beskatning av formue i skatteloven § 4-1. Her er jaktrett én type servitutt blant mange. Det er de utnyttede jaktrettigheter, fellingstillatelser, som det skal beregnes formuesverdi av. Dette betyr at innehaver av elgjaktrett som på grunn av ulv har hatt reduserte inntekter, eller ingen inntekter, vil få redusert, eller ingen, formuesverdi til beskatning. Derfor er det ikke behov for egne lovregler for skogeiere som er berørt av ulv.

Ut fra komiteens behandling er det imidlertid behov for en generell klargjøring av formuesskattlegging av jaktrettigheter. Ifølge Lignings-ABC 2006, side 976, formuesbeskattes verdi av elg- og hjortejakt «bare hvis skogeieren har så stort skogareal innen kommunen at det ville gitt fellingstillatelse til minst ett dyr». I meldinger fra Skattedirektoratet, nr. 6 av i år, 13. desember, framgår det i § 3-2-5 under overskriften «Fordel ved nettolikning av egen utnyttet jaktrett» at det er antall «felte dyr» som skal legges til grunn – altså ikke fellingstillatelser, at det er nettofordel og ikke bruttofordel som skal danne grunnlag for formuesskattlegging, og at det brukes sjablongsatser for henholdsvis elgku, elgokse, elgkalv, voksent reinsdyr og voksen hjort. Når det gjelder annen jakt enn på elg, rein og hjort, skal det ikke formuesberegnes når en jakter sjøl.

For dem som leier ut jakt, også storviltjakt, er det brutto utleieinntekt som er grunnlaget for formuesberegning av jaktrettighetene. Det betyr at også for disse er det de utnyttede fellingstillatelsene som det skal beregnes formuesverdi av. Derfor er jeg enig med representanten Flåtten i at vi har fått et godt resultat så langt, og fra Senterpartiets side har vi ingenting imot at forslaget vedlegges protokollen.

Når det er sagt, reiser imidlertid behandlinga i komiteen kanskje behov for at en ser noe nærmere på dette seinere. Da er det et punkt som er viktig å ha med seg, og det er at for å stimulere til bl.a. samarbeid i utnyttelse av jaktressursene – og et samarbeid i utnyttelsen av jaktressursene gjennom jeger- og fiskerforeninger, som er det mest aktuelle i mange tilfeller – er det behov for å se nærmere på regelverket for formuesbeskatning ved utleie av jakt, bl.a. vurdering av bunnfradrag ved formuesfastsettinga. Det er ganske naturlig, når vi vet at det mest sentrale ved beskatning er inntektsbeskatninga, og der beskattes inntektene fra første krone.

Presidenten: Under tvil opnar presidenten for replikkordskifte.

Lars Sponheim (V) [13:25:54]: Jeg mener presidenten ikke bør være i tvil om det, for nå begynner vi å nærme oss en oppklaring av det som har vært hele problemet – denne sak hadde ikke kommet til Stortinget hvis alle hadde sluttet seg til finansministerens brev og det var det. For det har åpenbart vært uklarheter, og uklarhetene har ligget bl.a. i flertallets merknader, som representanten Lundteigen er en del av. Flertallet sier riktignok innledningsvis «Slik flertallet forstår reglene». Så skiller man mellom jakt som leies bort – hvor det er utnyttede fellingstillatelser flertallet sier det skal beregnes formuesverdi av – og «de som jakter selv», der det ifølge flertallet er antallet fellingstillatelser som skal legges til grunn. Nå viser representanten Lundteigen til melding av 13. desember fra Skattedirektoratet, der det heter at for dem som jakter selv, er det antall felte dyr som skal legges til grunn. Det betyr at nå begynner det å samle seg en enighet om at finansministeren og Skattedirektoratet har rett, og det som representanten Lundteigen sammen med andre har skrevet i innstillingen, bidrar til uklarhet eller kan sies å være feil. Er det slik å forstå at det er feil det som står i innstillingen, og rett det Skattedirektoratet nå har skrevet?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:26:55]: Det som står i innstillinga, er korrekt, og det som er sagt fra meg, er korrekt. Når en jakter sjøl, framgår det nå helt presist fra Skattedirektoratets meldinger, nr. 6/2007, hvordan det er å oppfatte – det er antall felte dyr, det er netto, og det gjelder dyr som referert. Når det gjelder de som leier bort, er det brutto utleieinntekt som er grunnlaget for formuesberegningen, og brutto utleieinntekt er jo den faktiske inntekt som en har hvert år. Dersom ulven har vært der og jaktet før jegeren kommer, ja vel, da blir det ingen inntekt på den som leier ut jakten.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Marianne Aasen Agdestein (A) [13:27:52]:Som saksordfører vil jeg bare opplyse om at flertallet støtter Flåttens forslag om at forslaget om elgen, ulven og de andre dyrene vedlegges protokollen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.