Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte innenfor den fordelte taletid på inntil fem replikker etter innlegget fra statsråden.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

May Hansen (SV) [10:04:59]: (ordfører for saken): Vi behandler i dag Dokument nr. 8:98 for 2006-2007 om utredning og innføring av internettbasert tjenesteportal til bruk ved kjøp av plasser i barnevernstiltak.

Komiteen er delt i sitt syn på en tjenesteportal, men hele komiteen understreker viktigheten av at alle barn som underlegges barnevernets omsorg, har krav på gode tiltak tilpasset de behov det enkelte barn har. Barnevernet skal gi tilbud om tiltak som i størst mulig grad er basert på kunnskap og forskning. Dette legges det også vekt på både fra departementets og Bufdirs side. Det er et høyt prioritert mål å utvikle og implementere kunnskapsbaserte metoder i barnevernet.

Forslagsstillerne foreslår en utredning om utforming og innføring av en internettbasert tjenesteportal til bruk ved kjøp av plasser i barnevernstiltak. De viser til den danske tilbudsportalen som gir en oversikt over ulike tilbud innenfor sosial sektor.

Som saksordfører vil jeg påpeke at de oppgaver som den statlige barnevernstjenesten ivaretar i Norge, blir i Danmark utført av kommunene. Dette kan føre til et større behov for oversikt over institusjonene i Danmark siden det er mange beslutningstakere. Bufetat har i dag tilgjengelig informasjon om alle godkjente private institusjoner på sitt nettsted. På bakgrunn av at barnevernet er organisert som det er i Norge, mener Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet at en internettportal vil være av begrenset verdi for beslutningstakerne. Vi vil understreke at det er viktig med større åpenhet rundt barnevernet, og det vil i den sammenheng være viktig å vurdere å bygge ut informasjonen på Bufetats nettsider til også å gjelde offentlige institusjoner.

Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i komiteen vil understreke at ideelle organisasjoners institusjoner skal prioriteres framfor kommersielle aktører ved kjøp av barnevernstiltak. Det er viktig å ivareta de ideelle organisasjonenes samfunnsengasjement, og det må legges til rette for et godt og forpliktende samarbeid mellom det statlige barnevernet og de ideelle organisasjonene. Den danske tilbudsportalen bygger på et stykkprissystem som etter disse medlemmers syn gir institusjoner og tiltak lite forutsigbarhet og dårlige rammevilkår. Det er i tillegg uaktuelt for Regjeringa å konkurranseutsette offentlige institusjoner.

Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår derfor at dette forslaget vedlegges protokollen.

Olemic Thommessen (H) [10:08:26]: I den løpende debatten vi har hatt om barnevernet, har det slått meg hvor vanskelig det er å verifisere mange av de påstandene vi får fremsatt - det kan være fra involverte parter eller i og for seg også som i dagens Aftenposten, der statsråden hevder at staten tar ansvaret for de tyngste brukerne.

Åpenhet er en nødvendig forutsetning for god politisk debatt og fornuftig utøvelse av makt. Også i dette perspektiv er informasjonsflyten omkring barnevernet til ettertanke. Men åpenhet og tilgjengelighet er først og fremst viktig fordi det gir bedre muligheter til et godt barnevern. Treg informasjonsflyt hemmer arbeidet med å finne de best tilpassede tilbudene for barna. Manglende muligheter til å sammenligne offentlige og private aktører gir dårligere og mindre relevant oversikt og svakere grunnlag for å finne frem til de best mulige tilbudene til en riktig pris. Høyre har derfor fremmet dette forslaget, som vi også får støtte for fra de andre opposisjonspartiene, der vi foreslår å innføre en god, informativ, tilgjengelig og oppdatert elektronisk tilbudsportal, hvor alle som måtte ha interesse av det, gis muligheten til å få innsyn i barnevernets ulike tilbud - kvaliteten på tilbudet og oversikt over de aktører som opererer i dette markedet.

Portaler med informasjonsbaser om velferdstilbud er godt innarbeidet i våre naboland. I Sverige har man startet med sykehjemmene, i Danmark har man innført en portal som omfatter et enda bredere spekter av velferdstilbud. Her kan man foruten tilbud i barnevernet finne alt om tilbud til funksjonshemmede, krisesentertilbud, tilbud til rusmisbrukere, pleietilbud til eldre osv.

Høyre tok i regjering til orde for en mer brukervennlig presentasjon av våre offentlige tjenester der ambisjonen var å øke tilgjengeligheten for brukerne. Dessverre er det ingenting som tyder på at dette arbeidet er tenkt videreført.

Vi mener barnevernet er i en særstilling når det gjelder behovet for åpenhet. Aldri før har vi møtt en sektor som sliter mer med mistillit, fryktkultur og tydelige tegn til frustrasjoner i systemet. Vi trenger nå en politikk som skaper tillit og gode, forutsigbare arbeidsforhold. Da er åpenhet og god tilgang på informasjon en nøkkel. Ikke minst i det lys opplever vi at forslaget får god støtte fra foreldre, ansatte i offentlig og privat barnevern, interesseorganisasjoner, forskere og andre som har interesse av tilgang på informasjon. Igjen ser vi dessverre at regjeringspartiene og Regjeringen går i de ideologiske skyttergravene og motarbeider tiltak som kunne bidra til å gjøre arbeidet i barnevernet enklere, bidra til å gi barna bedre tilbud og bidra til mer stabile forhold i hele sektoren. Argumentene fra regjeringspartiene i merknadene til saken er svært defensive i forhold til å erkjenne betydningen av åpenhet og tilgjengelighet når det gjelder informasjon, og taktfast følger de Regjeringens ideologiske understrekninger av faren ved konkurranseutsetting og stykkprisfinansiering.

I gårsdagens debatt i spørretimen merket jeg meg at statsråden under henvisning til barna i det kommunale barnevernet mente vi ikke hadde noen krise i barnevernet. Nå er det altså det statlige barnevernet vi befatter oss med. Og vårt inntrykk, ut fra de mange henvendelser vi får, er nok at det er betydelig behov for grep som skaper ro og stabilitet i dette systemet.

Dette er i virkeligheten et ideologisk begrunnet støt fra Regjeringen mot de private institusjonene, og det handler om de svakeste og mest utsatte barna, som jo er de som er underlagt det statlige barnevernet. For egen del finner jeg det lite kledelig av en regjering som soler seg i solidaritet med og omsorg for de svakeste å gjøre nettopp disse til en salderingspost, når man altså stivbent og lite målrettet vil gjennomføre en sosialistisk politikk der ideologien fremstår som å være hovedsaken.

For øvrig tar jeg opp det forslaget som Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står bak.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:13:41]: Det er viktig å satse på større åpenhet i det statlige barnevernet. Åpenhet innebærer bl.a. at offentlig informasjon er enkelt tilgjengelig. I den sammenheng vil det være positivt med en offentlig oversikt over alle landets barnevernsinstitusjoner, slik det er foreslått gjennom en internettportal for barnevernet. Jeg ønsker imidlertid ikke å sidestille bruken av offentlige, ideelle og kommersielle aktører i barnevernet.

Alle barn som underlegges barnevernets omsorg, har krav på et tilbud tilpasset barnets individuelle behov. Min oppgave er å sørge for å gi barna de best mulige tilbud de kan få. I tråd med flertallet i Stortinget prioriterer Barne-, ungdoms- og familieetaten egne institusjoner. Deretter skal ideelle institusjoner prioriteres foran kommersielle.

Forslagsstillerne bak Dokument nr. 8:98 har foreslått en internettbasert tjenesteportal for kjøp av barnevernstjenester. De påpeker at det er skjedd mye i de ideelle og kommersielle institusjonene, ved at useriøse aktører er luket ut, at kompetansen og mangfoldet er høyt og at idealistene dominerer. De frykter også at vi vil miste faglige retninger og metodiske tilnærminger hvis de private aktørene forsvinner.

Barnevernet skal gi tilbud om tiltak som i størst mulig grad er basert på kunnskap og forskning. Jeg mener det er viktig å gi barn og unge et tilbud med et høyt faglig nivå, og utviklingen på feltet er høyt prioritert.

Barnevern koster penger. Økt bruk av fosterhjem og hjemmebaserte tiltak vil sammen med god utnyttelse av statlige institusjonsplasser være med på å redusere kostnadene i barnevernet. Samtidig vil dette føre til en mindre bruk av kommersielle barnevernstjenester uavhengig av om en tjenesteportal for barnevernstjenester blir tatt i bruk eller ikke. Jeg vil likevel tilføye at de kommersielle institusjonene er et viktig supplement til arbeidet i de statlige og i de ideelle organisasjonenes institusjoner.

Når det gjelder godkjenning av institusjoner, er det slik at ideelle og kommersielle institusjoner må godkjennes i samsvar med godkjenningsforskriften. Barne-, ungdoms- og familieetaten kan bare inngå avtale med og kjøpe plasser av godkjente institusjoner.

Kvalitetssikringen av statlige institusjoner følges opp i samsvar med kvalitetsforskriften. Selv om de private og de offentlige er underlagt forskjellige prosedyrer, er de i praksis underlagt de samme kvalitetskravene.

Forslaget om en internettbasert tjenesteportal bygger på ideene bak den danske tilbudsportalen. Den gir en oversikt over ulike tilbud innenfor barnevernsinstitusjoner og den sosiale sektor for øvrig. Tilbudsportalen gir kjøperne av barnevernstjenester mulighet til å søke seg fram til et tilpasset tilbud til det enkelte barn.

Tjenestene, som i Norge ivaretas av den statlige barnevernstjenesten, blir i Danmark utført av kommunene. De mange beslutningstakerne i den danske ordningen har dermed et større behov for et sammenlignende verktøy enn i den norske ordningen, der Barne-, ungdoms- og familieetaten er eneste kjøper av tjenestene. Etaten har interne systemer for plassering innenfor de plassene etaten til enhver tid har til rådighet. Siden Barne-, ungdoms- og familieetaten er eneste kjøper av institusjonsplasser, vil en tjenesteportal ikke være aktuell i Norge.

På Barne-, ungdoms- og familieetatens hjemmesider er det i dag en oversikt over de godkjente ideelle og kommersielle barnevernsinstitusjonene. Der kan man finne kontaktadresser, fylke og antall godkjente plasser. På Bufetats internettsider ønsker vi å utvide den informasjonen. I første omgang vil det være naturlig å ta med oversikter over institusjonene Bufetat har kontrakt med samt informasjon om offentlige institusjoner. Jeg vil også se på mulighetene for å få med annen relevant informasjon som kan bidra til større åpenhet om barnevernet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:18:38]: Nå håper jeg jeg hørte feil, ellers er dette en reprise av det vi hører med hensyn til barnehagene. Kan statsråden si om det er riktig at hun ikke ønsker å sidestille offentlige, ideelle og private institusjoner?

Vi som har en historie innenfor dette feltet, vet at på slutten av 1990-tallet kom det i Norge en reform hvor man avviklet store deler av de offentlige barnevernsinstitusjonene fordi man ønsket å overlate det ansvaret til private. Da lurer jeg på: Hva slags forutsigbarhet og arbeidsforhold er det de private institusjonene får i 2008, hvis det er riktig, det jeg hørte, at statsråden ikke lenger ønsker å sidestille offentlige, idealistiske og private institusjoner?

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:19:36]: Jeg har i løpet av hele denne debatten hørt at vi setter ideologi foran barna, men jeg vil bemerke at denne regjeringen ønsker å gå i en annen retning - en annen politisk retning enn det som har skjedd før. Vi har helt klart sagt at vi ønsker gode institusjoner, men vi ønsker offentlige - og ideelle - institusjoner supplert med kommersielle institusjoner. Det er derfor vi ønsker å ha større åpenhet om hvilken tjeneste de tilbyr. Jeg har sagt flere ganger at jeg vil ha forutsigbarhet for alle, at jeg vil ha åpenhet rundt hva vi kjøper, og at jeg vil ha gode prosesser som først og fremst setter barna foran. Det er det som er situasjonen. Men prosedyrene for å velge institusjon, privat eller offentlig, er forskjellige.

Olemic Thommessen (H) [10:20:54]: Vi har god kontakt med mange i det private barnevernet og med interesseorganisasjonene. Vi merker oss at svært mange av disse ønsker seg en tjenesteportal, eller et nettsted for den sakens skyld, som kan gi en bredere informasjon, og jeg har med flid merket meg at statsråden har vært imøtekommende et stykke på vei.

Men spørsmålet er: Hvordan tenker statsråden seg dette i forhold til de statlige institusjonene? Man har både i merknadene og i brevet som kom fra statsråden, vært inne på at de statlige institusjonene kunne tenkes å være lagt inn i den informasjonsbasen som man har. Vi vil jo påpeke viktigheten av at disse kommer med, og at de ikke bare kommer med som navn og adresser, men at man faktisk også får et bilde av kostnader, kapasiteter og - kanskje aller viktigst - hvilket tilbud de representerer. Vil statsråden bidra til at det skjer?

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:22:02]: Det var ikke så veldig vanskelig å være imøtekommende til krav om åpenhet, fordi det er det jeg har sagt fra jeg begynte. Jeg ønsker meg en større grad av åpenhet i forhold til barnevernet, og jeg vet også at Bufetat ønsker større åpenhet. Men premissene våre for internettportalen er forskjellige, og det er det jeg understreker. Hvordan vi i detalj praktsisk skal utarbeide dette, og hva vi skal legge inn i de tjenestene, er spørsmål jeg skal gå videre med til min etat. Men linjen er veldig klar.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:22:48]: Då vi såg kva Bufetat hadde av informasjon på heimesidene sine, blei vi ikkje så veldig imponerte over det med institusjonane. Derfor er Kristeleg Folkeparti med og støttar forslaget om tenesteportal, for vi ser at ein på ein måte kan få synleggjort det tilbodet som finst.

Kristeleg Folkeparti og Venstre har ein merknad i innstillinga kor vi viser til at dei ideelle barnevernsinstitusjonane utgjer eit viktig alternativ til statlege institusjonar, og at det er viktig at dei blir sikra ei føreseieleg drift og finansiering.

No kan det høyrast ut som om statsråden primært ønskjer berre offentlege institusjonar. Kristeleg Folkeparti ønskjer at vi skal ha ideelle, frivillige organisasjonar som også driv barnevernsinstitusjonar, for det er eit viktig supplement. Vi vil derfor forsikre oss om at dei har gode rammevilkår. Men er det slik at statsråden ser på dei berre som eit supplement og ikkje som ein viktig del av det totale tilbodet vi har?

Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen [10:23:52]: Det er veldig viktig å gjenta ting flere ganger i denne debatten. Jeg har sagt flere ganger at vi ønsker å ha primært offentlige institusjoner, og vi ønsker å ha gode, godt drevne ideelle institusjoner. Så ser vi at vi har behov for kommersielle institusjoner - det er også helt klart. Men vi ønsker en dreining, og det er det vi har presisert. Hvordan vi jobber med det, prosessene, har jeg allerede sagt noe om - og jeg legger til grunn at vi skal ha gode prosesser. Vi er i en utvikling når det gjelder de tjenestene som utføres av barnevernet, og jeg er meget oppmerksom på ulike sider ved dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Martin Engeset (H) [10:25:06]: La meg i utgangspunktet slå fast at barnevernet i Norge i dag preges av begynnende krisetilstander. Fra en rekke kommuner får vi rapporter om at barnevernet er under meget stort press. En opplever at det er stadig flere, og ikke minst stadig tyngre, saker som kommer til barnevernstjenesten i den enkelte kommune. Nettopp derfor er det så viktig at en har en samlet barnevernstjeneste, både offentlig og privat, som sikrer mangfold, og som sikrer mulighetene for å lage skreddersydde tilbud til de barn som har behov for et tilbud som ikke er helt A4.

Ofte er det også slik at meget alvorlige barnevernssaker oppstår som lyn fra klar himmel, og det blir behov for akuttplasseringer. Og nettopp i en slik situasjon er det helt avgjørende at barnevernstjenesten har muligheter til kvalitativt gode plasser hvor man kan plassere barn meget raskt.

I gårsdagens spontanspørretime slapp statsråden katten ut av sekken. Hun var tydelig på at det vi nå ser, er en ønsket og villet politikk fra Regjeringens side. Etter politiske og ideologiske direktiver fra et rød-grønt flertall skal private alternativer kveles langsomt og kanskje helst, sett fra de rød-grønnes side, mest mulig ubemerket og med det såkalte Bufdir - eller Bufetat, som det så fint heter - som bøddel.

Likeså har vi sett at statsråden gjennom media har kommet med påstander om at det er staten som tar ansvar for de tyngste barna. Vel, jeg kan ikke se at det er en påstand som på noen måte er dokumentert. Vi vet at veldig mange offentlige barnevernsinstitusjoner som har tatt ansvar for veldig krevende barn, i mange situasjoner kaster kortene og sier at dette greier ikke vi å hanskes med, og overlater utfordringen til private, skreddersydde alternativer.

Det er derfor trist og sørgelig at resultatet av denne politikken som vi nå ser, kommer til å bli et fattigere og dårligere barnevern. Den store taperen blir de aller svakeste og mest utsatte barna. Jeg er helt overbevist om at de krisetilstander vi nå ser konturene av, bare er en liten forsmak på den krise vi står overfor når den rød-grønne politikken lykkes i å skvise ut alle private og ideelle alternativer innen barnevernet. Og da må ingen komme og si at de ikke ble advart på forhånd. Det er dere blitt gjennom denne debatten og gjennom en rekke debatter og innspill tidligere.

Jeg vil bare oppfordre alle til å følge med på utviklingen. Jeg må si jeg er meget pessimistisk og ser mørkt på fremtiden for barnevernet med denne politikken.

Presidenten: Presidenten vil påpeke at all tale rettes til presidenten og ikke til «dere», samt at det å omtale den offentlige Bufetat som «bøddel» er å gå utover de grenser for språkbruk som vi ønsker i stortingssalen.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.