Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Borghild Tenden (V) [15:17:13 ] (ordfører for saken): Dette representantforslaget fra representantene Arne Sortevik, Per Sandberg og Bård Hoksrud er et forslag om opprettelse av et statlig veiselskap som skal legge forholdene til rette for hurtig utbygging av et effektivt, sikkert og miljøvennlig veinett basert på statlig finansiering.

Komiteen avviser dette forslaget med den begrunnelse at Statens vegvesen har utbygging av veier som en av sine viktigste oppgaver. Flertallet peker på at ulike modeller for lånefinansiering av prosjekter ikke endrer utgiftenes reelle karakter eller deres virkning i økonomien. Jeg regner med at flertallet, bestående av medlemmene fra regjeringspartiene, vil redegjøre for sine videre argumenter, og at også de andre partiene i komiteen samt forslagsstillerne vil redegjøre for sine syn.

Venstre er med på en merknad sammen med Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti der vi oppfordrer Regjeringen til å bruke OPS-ordningen, både på bakgrunn av at det er påvist raskere gjennomføring av prosjekter, og på bakgrunn av den positive evalueringen av ordningen. Venstre etterlyser også, sammen med de nevnte partier, lovnaden fra Soria Moria-erklæringen om en utredning av en ordning med prosjektfinansiering. Det regner jeg med - og oppfordrer til - at samferdselsministeren kommer tilbake til i sitt innlegg her i dag.

Svein Gjelseth (A) [15:19:11]: Framstegspartiet har tidlegare lansert eit eige vegselskap i media, og det mest positive eg kan kome på å seie om Framstegspartiet sitt forslag her i dag, er at det er bra at det ikkje berre vert fremma i media, men også i stortingssalen.

Så er det slik at vi allereie har Statens vegvesen, som nettopp har vegutbygging som ei av sine aller viktigaste oppgåver. Og Statens vegvesen gjer ein god jobb, noko som for så vidt heller ikkje forslagsstillarane trekkjer i tvil. Vi treng rett og slett ikkje eit eige vegselskap.

Eg kan vere samd med forslagsstillarane i at vi må satse på vegutbygging i landet vårt. Eg og Arbeidarpartiet ønskjer sjølvsagt større innsats på samferdsel generelt, og meiner betre infrastruktur effektiviserer samfunnet vårt. Vi ønskjer sterkt å få til samanhangande og føreseielege utbyggingar, og arbeider for å finne gode måtar å løyse dette på. Men uansett kor mange finurlege finansieringsløysingar og organisasjonsmodellar Framstegspartiet fremmar, er det som gir best samferdsel, auka løyvingar. Og som kjent har vår regjering nettopp auka løyvingane.

Det er allereie kjent at Framstegspartiet ikkje har nokon lojalitet til handlingsregelen, og vi hadde ikkje trengt dette forslaget for å få stadfesta det nok ein gong. Ei anna sak er at stadige gjentakingar av denne manglande respekten for handlingsregelen sikkert ikkje gjer det lettare for Framstegspartiet å oppnå ein god dialog med «draumepartnaren Høgre». Men dette uroar meg ikkje.

Vi har fleire ulike finansieringsmåtar for utbygging av vegar i Noreg, ulike former for bompengefinansiering, lokale bidrag og forskottering. Desse finansieringsmåtane gir viktige bidrag til utbygging av vegnettet. Eg og Arbeidarpartiet er samstundes opptekne av at jernbanen og sjøtransporten har ei vesentleg konkurranseulempe av di infrastrukturen ikkje kan finansierast på same måten som for veg. Det uroar tydelegvis også etatane, som lanserer prosjektfinansiering i framlegget til NTP som vi fekk presentert tidlegare i dag. Men igjen: Det viktigaste for å få vegutbygging er å løyve pengar over statsbudsjettet - så enkelt og så vanskeleg.

Høgre er ivrige etter å ta i bruk Offentlig Privat Samarbeid og finn høve til å nemne det også i merknadene i denne saka. Vi fekk nylig frå TØI ein evalueringsrapport om OPS. Rapporten seier bl.a. at det er vanskeleg å seie om OPS er dyrare eller billegare enn vanleg vegutbygging. Vegutbygginga har gått raskt i OPS-prosjekta, og det er viktig for trafikantane, som får ny og tryggare veg tidlegare. Men rapporten seier også at det går an å få opp farten på vegutbygginga utan OPS. Den enklaste «modellen» er at Stortinget løyver nok pengar til å byggje dei store prosjekta samanhengande og i god driv.

Så er det klart at proffe investorar er flinke til å stille krav for at prosjekta skal drivast så effektivt som mogleg. Men på den andre sida må vi betale desse investorane i 20 år framover, og ein vesentleg del av investeringsbudsjettet vil gå til å dekkje ferdige OPS-prosjekt i mange år framover. Igjen, dette handlar først og fremst om vilje - og evne - til å leggje pengane på bordet. OPS er ein spanande del av debatten kring NTP og framtidig finansiering av infrastruktur. Oppretting av eit eige vegselskap bør ikkje verte ein viktig del av denne debatten.

Representantforslaget inneber også ei einsidig fokusering på utvikling av vegnettet mellom og omkring dei store byane. Denne delen av Framstegpartiet sitt forslag skal vi hugse på når vi er ute i distrikta og møter folk. Meir treng eg vel ikkje seie om den sida av saka.

Arne Sortevik (FrP) [15:23:36]: Det var jo en grusom dogmatisk salve, ikke uventet. Men det lever vi godt med.

Fremskrittspartiets tre representanter i transportkomiteen har fremsatt dette representantforslaget. Vi gjentar forslaget i innstillingen, der vi har et forslag til, og jeg tar opp begge forslagene.

Foregående representant, fra Arbeiderpartiet, konkluderer med at det er penger over statsbudsjettet som er løsningen. «Så enkelt og så vanskeleg» er det, sier han. Det er åpenbart at det er veldig vanskelig. Vi har tidligere i dag tatt inn over oss fagetatenes pålagte rammer til ny nasjonal transportplan, og der er det jo ytterst lite å glede seg over, tvert imot meget å gremme seg over. I tillegg til det dogmatiske verktøyet ved å øke rammene på statsbudsjettet, der altså vegutbygging fortsatt blir sett på som en utgift, kan vi se frem til mer bomskatt og sterke kjørerestriksjoner.

Fremskrittspartiet mener at flere ting må gjøres samtidig for at Norge skal få det veiløftet de kommende 10-15 årene som er nødvendig for å styrke norsk fastlandsøkonomis langsiktige vekstevne. Det nytter ikke å spare seg til fant, spesielt ikke når en er rikere enn de fleste. Norges paradoksale situasjon er jo at rikdommen fortsatt øker, riktignok med et lite fall nå i disse børskrakktider. Vi har på 17 dager mistet 40 milliarder kr - penger vi kunne brukt til å ta igjen omtrent hele etterslepet på veivedlikehold i Norge. Det er i høyeste grad en tanke å ta med seg videre.

Vi må etter Fremskrittspartiets syn ha nye finansielle virkemidler for å få et nødvendig veiløft. Vi må ha flere nye virkemidler, vi må ha flere verktøy i kassen til samferdselsministeren. I forbindelse med dette forslaget har vi i innstillingen pekt på to slike virkemidler. Hovedforslaget er et forslag om et statlig veiselskap som skal få statlige lån som tilbakebetales over lang tid, f.eks. 40 år. Hva oppnår vi da? Vi oppnår nettopp å skille investering fra utgift og kontantprinsipp i årlige statsbudsjetter - en av de store hindringene for at veibygging behandles nasjonaløkonomisk på en klok måte.

Bevilgning til årlig betjening av lån kan komme over statsbudsjettene, for å bruke foregående talers dogmatiske løsning, men veiselskapet kan gjennom statslån sikre avklart, langsiktig og derved forutsigbar finansiering. Usikkerheten omkring finansiering av store prosjekter er derved borte, og rammene kan økes dramatisk - det er kun 1/40 som skal dekkes inn i hvert års løpende statsbudsjett. Vi oppnår også mer. Vi kan bygge ut store, virkelig store prosjekter, vi kan få korridorutbygging. Så store prosjekter har vi hittil bare kunnet drømme om. Når de er finansiert, vil også de store - de virkelig store - internasjonale anleggsfirmaene komme. Da blir prisnivået lavere og tempoet raskere.

Departementets kommentarer er forutsigbart negative. Vi har i innstillingen vist til uttalelser knyttet til handlingsregelen, der både flertallet og en samlet komite peker på at det er viktig å styrke økonomiens vekstevne. Det er det vi mener at vårt forslag vil gjøre.

Det andre forslaget som er kommet med under behandlingen av saken, og som ligger i innstillingen, er et forslag om å legge til rette for etablering av regionale veiselskap. Denne regjeringen har avlyst sitt eget virkemiddel for å sikre utvidet, avklart og langsiktig finansiering av infrastruktur, nemlig prosjektfinansiering. Nå ser vi jo at fagetatene bringer det inn igjen i NTP-utkastet som er kommet i dag, men Regjeringen har så langt avvist det.

Gjenstående virkemiddel er altså bompenger. Det svaret vi har fått på spørsmål til statsråden tidligere, er at en er positiv til lokale initiativ. Det gjaldt et eksempel fra Nord-Odal kommune, der det heter i svaret at «finansieringen av tiltaket må skje innenfor påregnelige økonomiske rammer og uten særskilt statlig tilskudd».

Vi mener at etablering av regionale veiselskaper der eierne/interessentene gjennom flere ulike virkemidler kan betjene nødvendige lån til forskottering av bygging av veianlegg, er et alternativ med hensyn til dem som ønsker å ta reelle lokale initiativ og betale for å komme seg frem i køen, men uten å stille opp bomstasjon, for bomstasjon og bomskatt er en svært kostbar ordning.

Tiden tillater ikke mer.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Jan Sahl (KrF) [15:28:58]: Fremskrittspartiet skal ha ros for sitt sterke engasjement for å få fart på infrastrukturutbygging i hele landet, og Fremskrittspartiet har kommet opp med mange kreative forslag. Fremskrittspartiet har det samme sterke engasjement på en rekke andre områder også, og bra er det, men problemet sett fra Kristelig Folkepartis synsvinkel er at regnestykket til slutt ikke går opp innenfor de rammer som resten av Stortinget forholder seg til.

Som saksordføreren allerede har gjort rede for, tar forslaget for seg en rekke sentrale og omfattende temaer og områder som inngår i de rammebetingelser veiutbygging i Norge skal forholde seg til. Hovedgrepet i forslaget er opprettelsen av et statlig veiselskap som skal legge forholdene til rette for hurtig utbygging av et effektivt, sikkert og miljøvennlig veinett basert på statlig finansiering.

For det første er det fra Kristelig Folkepartis side viktig å understreke at vi har Statens vegvesen allerede i dag, som har ansvaret for utbygging av veier som sin viktigste oppgave. Vi har ikke tro på at en ren omorganisering til et statlig veiselskap vil ha noen virkning på effektiviteten i veiutbyggingen.

For det andre skal utbyggingen utelukkende skje med statlige midler. Dette er det kun Fremskrittspartiet som forfekter i Stortinget i dag. Lokal kreativitet og gode initiativ til et samvirke mellom trafikantbetaling og statlig finansiering har dannet grunnlaget for realisering av mange svært gode veiprosjekt som ellers ikke ville blitt prioritert. Alle slike samvirkeprosjekt har Fremskrittspartiet stemt imot i Stortinget, og slike prosjekt vil heller ikke kunne realiseres gjennom det veiselskapet som Fremskrittspartiet foreslår.

Det er videre overraskende at Fremskrittspartiet nå vil prioritere veiutbygging mellom de store byene og gjøre det til en hovedoppgave for det nye veiselskapet. Kristelig Folkeparti vil ta hele landet i bruk, og kjenner seg ikke igjen i en slik tenkning.

Forslaget er heller ikke i tråd med den planlagte forvaltningsreformen som Kristelig Folkeparti har kjempet sterkt for. Hvis Regjeringen følger anbefalingen fra Stortinget, vil betydelige deler av dagens riksveinett bli overført fra staten til det regionale forvaltningsnivået.

Av disse grunnene vil Kristelig Folkeparti stemme imot forslaget.

Når det er sagt: Vi er enig med Fremskrittspartiet i at man må lete etter nye finansieringsformer som kan framskynde realiseringen av nye prosjekt og sikre en sammenhengende utbygging av store prosjekt. Vi hadde svært god erfaring med OPS i forrige regjeringsperiode. Det viser også evalueringen av de prosjektene som er gjennomført. Her har etter Kristelig Folkepartis syn de rød-grønne en utfordring i å legge ideologi til side og ta i bruk de gode erfaringene fra forrige regjering. Jeg håper det skal vise seg når Nasjonal transportplan blir lagt fram fra Regjeringen om et år.

Videre venter vi fortsatt på oppfyllelsen av Soria Moria-erklæringen - prosjektfinansiering skulle utredes. Vi har fått en orientering om at det i hvert fall på det nåværende tidspunkt ikke er mulig å gjennomføre. Etter Kristelig Folkepartis syn er det et glimrende forslag som vi gjerne skulle ha vært med på å gjennomføre. Men nå ser det dessverre ut som om det koker bort i kålen.

Både OPS og prosjektfinansiering lar seg svært godt gjennomføre med dagens organisering av Statens vegvesen. Etter Kristelig Folkepartis mening ligger kompromisset mellom Fremskrittspartiet og resten av opposisjonen her. La oss kjempe sammen for nye finansieringsløsninger i stedet for å komme opp med kreative omorganiseringer som ikke er i nærheten av å ha støtte i denne salen.

Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) [15:33:58]: I denne saka er spørsmålet om ein skal opprette eit statleg vegselskap som skal vere basert på statleg finansiering. Det er slik at Senterpartiet arbeider målretta for å få utbygging av gode, trygge vegar og også for å få eit auka vedlikehald av vegnettet.

Ein registrerer her at forslagsstillaren søkjer etter nye løysingar. Det å leite etter svar på utfordringar kan vere ei positiv øving. Ofte kan nytenking vere vegen å gå. Andre tider vil den beste løysinga vere å halde på dei modellane ein har. Senterpartiet er av den meininga at å opprette eit statleg vegselskap ikkje er ei føremålstenleg løysing på utfordringar innan vegsektoren.

Gjennom svært lang tid, og under skiftande regjeringar, har det vakse fram eit stort etterslep når det gjeld både vedlikehald/drift og investering innan samferdselssektoren. Dette har denne regjeringa gripe fatt i og gjort noko med. Rammene til vegsektoren er vesentleg auka sidan regjeringsskiftet i 2005. Ramma til NTP er for fyrste gong oppfylt. Dette er viktig for å få ei god utvikling i landet innan så vel næringsutvikling som busetnad. Å prioritere samferdsel er ei investering - i bulyst, i etableringslyst, i trivsel og tryggleik for innbyggjarane i landet.

Det er fleire årsaker til at Senterpartiet ikkje ser det føremålstenleg å opprette dette vegselskapet. Statens vegvesen har i dag ansvar for utbygging og vedlikehald av vegar som sine mest sentrale oppgåver. Som ein har vore inne på, gjer dei det på ein god måte. Det er også slik at framlegget til forvaltingsreform inneber at det regionale forvaltingsnivået vil få tilført ansvar for betydelege delar av riksvegnettet.

Det er også slik at ei oppretting av eit statleg vegselskap ikkje gjev ein automatikk i at det vert større løyvingar til samferdsel. Det kan nok kanskje vere større grunn til å spørje om det ikkje vil krevje meir midlar til organisasjon, administrasjon og endring og såleis vil kunne føre til ein reduksjon av midlar til dei sentrale oppgåvene som nettopp vegbygging og vegvedlikehald.

Eg registrerer at forslagsstillaren, Framstegspartiet, i dette framlegget om å opprette eit statleg vegselskap også går vidare. Eg registrerer at Framstegspartiet i denne saka også gjer ei prioritering når det gjeld lokalisering av investeringsprosjekt. Framstegspartiet prioriterer at eit vegselskap fyrst skal starte utbygging av vegnett mellom dei største byane og av effektive transportløysingar rundt dei same byane. Senterpartiet vil ha ein demokratisk prosess gjennom handsaming av NTP før vi gjer desse prioriteringane.

Fagetatane sitt framlegg til NTP vart i dag offentleg. No skal det politiske arbeidet starte. Det arbeidet skal gå lokalt, regionalt og nasjonalt. Eit tema der vil vere å sjå på dei ulike finansieringsordningane. Senterpartiet vil delta i denne debatten.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:38:00]: Representantforslag nr. 22 for 2007-2008, «om opprettelse av et statlig veiselskap som skal legge forholdene til rette for hurtig utbygging av et effektivt, sikkert og miljøvennlig veinett basert på statlig finansiering», er nært i slekt med representantforslag nr. 27, frå dei same representantane. Den einaste forskjellen er at det forslaget handlar om jernbane, mens dette handlar om veg. Forslag nr. 22 omhandlar omfattande tema som kva tilknyting eit statleg organ for vedlikehald og utbygging av vegnettet skal ha, korleis ein slik aktivitet skal finansierast, og sist, men ikkje minst, prioritering av kva område innan vegsektoren det skal satsast på.

Eg registrerer at opposisjonspartia i merknadene sine i all hovudsak konsentrerer seg om eitt tema, nemleg korleis slik aktivitet kan finansierast. Dei andre delane av forslaget er snautt nok behandla i merknadene frå desse partia. Vidare har eg merka meg at ein samla komite viser til at Statens vegvesen har vegbygging som ei viktig oppgåve, og at ulike finansieringsmåtar for slik aktivitet ikkje endrar dei reelle verknadene i økonomien. Dette er eit viktig poeng i dagens situasjon, der presset i norsk økonomi er høgt. Det er ein klår samanheng mellom rommet innanfor totaløkonomien og tilgangen på arbeidskraft for auke i offentleg forbruk og realinvesteringar - og tilsvarande i privat sektor. Debatten forslaget trekkjer opp, fører ingen annan stad enn til risiko for auka inflasjon og ubalanse i økonomien om me ikkje tek dette inn over oss.

Den siste tida har me observert og erfart ein stor prisvekst når det gjeld både jernbane og veg. Denne utfordringa vil ikkje verte endra om vi kjøper tenestene på avbetaling i staden for kontant. Eg skal ikkje bruke mykje tid no på korleis Regjeringa, i samarbeid med mine etatar, legg opp arbeidet for å møte prisauken i anleggsmarknaden, men Framstegspartiet sin merknad om å sjå på moglegheita for større entreprisetilbod er eitt av dei mange alternativa som vert vurderte.

Etter mi vurdering er merknadene frå opposisjonen samla sett eit klårt uttrykk for ei undervurdering av Stortinget si evne til å gjere fornuftige politiske val og prioriteringar. Det er difor med glede eg registrerer at fleirtalet understrekar at Statens vegvesen sine oppgåver fyrst og fremst skal gjevast prioritet gjennom løyvingar over statsbudsjettet. I forslaget til Nasjonal transportplan frå transportetatane, som vart lagt fram i dag, er det fagleg grunngjevne forslag om korleis dei meiner desse løyvingane skal disponerast. Både OPS og andre former for prosjektfinansiering er nemnde. Eg ser fram til å arbeide vidare med det i NTP-samanheng. Eg har likevel lyst til å minne om at berre dei tre OPS-prosjekta som er sette i gang i vegsektoren, krev årlege betalingar på i storleik 600 mill. kr når alle er ferdig bygde. Dei som måtte tru at ein slik sum ikkje merkast når budsjettet skal gjerast opp, må tru om igjen.

Når det gjeld merknaden frå opposisjonen om at dei ser fram til at ei utgreiing om prosjektfinansiering vil bli førelagd Stortinget, vil eg vise til brevet mitt datert 6. desember 2007, der eg orienterte om at ein slik gjennomgang vart gjeven i Gul bok for 2007.

Eg forstår dei gode intensjonane i dette forslaget, men dersom meininga med å etablere ulike låneordningar er å sikre gjennomføring av investeringar som elles ikkje når opp i prioriteringa, er dette å skjule realitetane og å omgå ei vurdering av effekten tiltaket har på totaløkonomien. I Sverige, som det vert vist til i ein merknad frå Framstegspartiet, er dette løyst ved at Riksgäldskontoret sine netto utlån til investeringar, som skjer innanfor stramme rammer, vert rekna med ved måling av finanspolitisk stramleik.

Departementet har, som komiteen er kjend med, fått gjennomført ei evaluering av dei førebelse erfaringane med dei ovanemnde OPS-prosjekta. Funna som vart gjorde, er ikkje overraskande. Regjeringa vil i sitt vidare arbeid leggje vekt på korleis me skal ta med oss dei positive effektane i form av kortare byggjetid. Dette vil me sjølvsagt ta med oss inn i NTP-arbeidet som no startar for fullt frå Regjeringa si side.

Til slutt vil eg seie at eg er tilfreds med at fleirtalet i komiteen ønskjer at Statens vegvesen også i framtida skal ha ansvaret for utbygging og vedlikehald av det statlege vegnettet i Noreg.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [15:42:39]: To ting: Jeg merket meg en visitt til Sverige. Det er slik at Statistisk sentralbyrå, som har vurdert virkningene av Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2008, peker på at når vårt alternativ ikke har prisdrivende effekt, og reduserer renten, er det bl.a. fordi vi bruker en del midler på investering og ikke på utgift. Så det er altså forskjell på virkningen innenlands - også når man vil ha en stram økonomi - om man bruker penger på utgift eller investering.

Så til forslag nr. 22, og nå spør jeg konkret: Er det noe til hinder i dag for at et lokalt initiativ kan bruke en ordning med et lokalt, regionalt veiselskap, hvis man sørger for finansiering selv, slik at det faktisk allerede i dag fremstår som et alternativ til bompengefinansiering, altså at man har en annen lokal finansiering i et lokalt initiativ for å få fart på veiutbygging i et spesifikt område?

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:43:41]: Me har jo allereie i dag ulike spleiselag der ein er inne med lokale midlar i vegprosjekt. Me har t.d. eit selskap som har evna å stille bortimot 40 mill. kr til rådvelde i samband med eit utbyggingsprosjekt som er på veg til Stortinget, nemleg saka om Kvivsvegen. Så det er jo ikkje noko nytt at ein stiller lokal kapital til rådvelde.

Det at ein eventuelt skal ha eit lokalt selskap for prosjekt som ikkje er bompengefinansierte, trur eg vil vere ei nyskaping, og det må sjølvsagt vurderast. Statsråden vil ikkje vende tommelen ned for eit slikt forslag. Eg vil vurdere det seriøst dersom det kjem opp lokale forslag. Eg veit at ein f.eks. i Rogaland drøftar den typen organisering.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Carl I. Hagen gjeninntok her presidentplassen.