Jan Sahl (KrF) [14:29:23]: Vi lever i et velorganisert og trygt land. Det skal vi være glade for. De aller fleste har tillit til at staten har kontroll over vitale samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur. Det skal vi også være glade for. Men vi må ikke være naive og tro at vitale systemer, med stor praktisk og sikkerhetsmessig betydning for enkeltmennesker og samfunn, ikke kan svikte.

Den teknologiske utviklingen gir mulighet for effektivisering og en enklere hverdag for oss alle. Men med stadig mer avanserte og sammensatte systemer øker også behovet for tilsyn og effektive backupsystemer.

Brannen på Oslo sentralstasjon viste med all tydelighet konsekvensene, og ikke minst mulige konsekvenser, når det utenkelige skjer. En debatt om samfunnssikkerhet og sårbarhet er derfor svært viktig. For det er det dette handler om: trygghet for at systemene fungerer som de skal, trygghet for at det offentlige til enhver tid gjør det som trengs for å sikre landets infrastruktur. Togene sluttet å gå. Men når telefoni, bredbånd og til og med norsk kriseberedskap ble berørt av en enkel kabelbrann på Oslo S, må vi gå grundig igjennom både organisering og ansvarsforhold knyttet til samfunnssikkerhet. Innbyggerne i dette landet skal føle seg trygge på at noe slikt ikke skjer igjen, og da kanskje med enda større konsekvenser.

I 2006 skrev Riksrevisjonen at en brann som rammer virksomheten ved politiets datasentral, vil føre til at store deler av politiets informasjonssystemer settes ut av drift. Ifølge Dagsavisen uttalte Politidirektoratet da at sannsynligheten for en slik hendelse er liten, men at konsekvensene er alvorlige hvis det allikevel skulle skje. Nå har vi sett at det kan skje. Oslo S er spesielt sårbar fordi det er knutepunktet for all sentral kommunikasjon på Østlandet, både når det gjelder persontransport og data- og telekommunikasjon.

Hendelsen viste også at et av landets mest kompliserte knutepunkter har ekstra utfordringer ved at det er svært mange ulike aktører på ett og samme sted, både offentlige og private, men ingen overordnet «stasjonsmester» som har kontrollen når krisen er et faktum

Dette er en sak som hører inn under begrepet «samfunnssikkerhet og beredskap», og den gir en pekepinn om hvor langt, eller hvor kort, vi har kommet i forhold til Regjeringens hovedmål i St.meld. nr. 17 for 2001-2002 Veien til et mindre sårbart samfunn. Der var formuleringene:

• Effektiv forebygging av kriser og alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner

• Effektiv håndtering av kriser

• God organisering av samfunnets beredskapsapparat

Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret for sikkerhet og beredskap på sitt område.

I rørgaten under Oslo S var det strømførende kabler - fem stykker, Jernbaneverkets ledninger til radiosamband og trafikkontrollen for hele Østlandet, flere kabler til private firmaer, bl.a. BaneTele, som fører fiberkabel for telefoni og internettbruk over store deler av landet. Det meste av det som lå på samme sted, ble påført skader i brannen.

Når vi summerer opp hvor ansvaret ligger, viser denne hendelsen at seks departement og fem underliggende etater deler ansvaret for innholdet som brant i kulverten på Oslo S. I tillegg kommer Jernbaneverket og strømleverandøren, som var Hafslund, inn i bildet.

Det er kjent at Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap denne våren. Vil statsråden påse at det blir en helhetlig langtidsplan med synlige tiltak for de departementer og underliggende etater som var involvert i hendelsen på Oslo sentralstasjon?

Det er kjent at sårbarheten på Oslo S kom fram under Øvelse Oslo 2006, som ble arrangert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg har direktoratet tidligere pekt på at en del av infrastrukturen i Norge er gammel, og at det er et stort etterslep når det gjelder fornyelse av eldre utstyr. Direktoratet har pekt på at det settes av for lite midler til vedlikehold av kritisk infrastruktur. Vil statsråden følge opp de påpekninger som direktoratet som tilsynsmyndighet har kommet med?

Det er tidligere satt spørsmålstegn ved praksisen med samlokalisering av samfunnskritiske kabler, og spørsmålet er: Hva har Samferdselsdepartementet gjort i saken?

Det skal ha vært utført mange analyser, bl.a. sårbarhetsanalyse for Oslo S i 1998, i tillegg til, som jeg har nevnt, Øvelse Oslo 2006, som også avslørte sårbarhet. Hendelsen på Oslo S kan enten tyde på at sårbarhetsanalysene ikke var gode nok, eller at tiltakene ikke har blitt iverksatt. Ifølge media har Jernbaneverket sagt at det er for kostbart å lage en reserveløsning som kan sikre Oslo S med strøm og samband.

Samferdselsdepartementet har lagt opp til at tildeling av bevilgninger til oppgaver og tiltak innen samfunnssikkerhet og beredskap i samferdselssektoren skal prioriteres innenfor etatens ordinære budsjett, men dette kan ikke være en sak bare for Jernbaneverket. Saken angår landets sikkerhet, og den angår egentlig hele østlandsområdet. Etter Kristelig Folkepartis mening er alle utsagn om at det er for dyrt å finne robuste løsninger og prioritere samfunnssikkerhet og beredskap en form for ansvarsfraskrivelse. Er statsråden enig i at det er slik?

Kristelig Folkeparti har merket seg det i NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst, framsettes kritikk mot manglende plassering av ansvar:

«Ansvaret for kritisk infrastruktur er således ikke skilt ut som et eget fagområde løsrevet fra det øvrige ansvar innenfor en sektor. Det foreligger altså ikke et «helhetsprinsipp» for organiseringen av sikkerhets- og beredskapsarbeidet som innebærer at et departement skal ivareta helheten på tvers av fagdepartementene.»

For Kristelig Folkeparti er det to forhold som er helt avgjørende i denne sammenhengen: For det første at vi som innbyggere kan ha full tillit til at det offentlige gjør det de kan for å ivareta sikkerheten. Da må vi være trygge på at kritisk infrastruktur fungerer som den skal. For det andre at det offentlige har effektive systemer som sikrer nødvendig koordinering mellom sektorene.

Statsråden var raskt på banen da det brant på Oslo S. Det vil vi i Kristelig Folkeparti gi honnør for. Jeg vil også gi ros til alle som akutt stilte opp for å avhjelpe en vanskelig situasjon. Men denne saken handler om mer enn en brann på Oslo S. Den handler om hvilke systemer vi har for å forhindre og minimere kjedereaksjoner når en ulykke inntreffer og lammer deler av vår samfunnskritiske infrastruktur. Den handler om at folk skal føle seg trygge. Den handler om hver enkelt innbyggers daglige sikkerhet, og da må vi spørre om koordineringen mellom sektorene, slik den er i dag, er god nok. Er ansvarsfordelingen tydelig nok? Er det f.eks. slik at kaoset som oppstod på Oslo S, oppstod delvis fordi det var så mange ulike aktører involvert, slik Jon Lea i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap antydet til NTB 28. november?

Med ny teknologi får svikt ett sted dominokonsekvenser vi kanskje ikke ser for oss. Samfunnet utvikler seg raskt, og en av statens aller viktigste oppgaver er å ivareta innbyggernes sikkerhet. Vi må alltid spørre oss om koordineringen er godt nok organisert og ansvarsforholdene tydelig nok plassert. Hvilke endringer ser statsråden for seg, slik at vi sikrer optimal og effektiv organisering?

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap var ikke klar over at Jernbaneverket har både høyspentledninger, lavspentledninger og signalkabler i samme kulvert, samme rørgate. Direktoratet var ikke i den aktuelle kulverten da de hadde tilsyn. Da er spørsmålet: Hvordan kan direktoratet som tilsynsmyndighet styrkes?

I min interpellasjon spør jeg om hva Regjeringen vil gjøre for å sikre vitale samfunnsfunksjoner, herunder systemer knyttet til trafikkavviklingen på Oslo S, slik at ikke noe tilsvarende skal skje igjen. En debatt om samfunnssikkerhet og sårbarhet handler ikke bare om Oslo S, den handler om hele vår kritiske infrastruktur. Den handler om at vi som innbyggere skal føle oss trygge i hverdagen.

Solveig Horne hadde her tatt over presidentplassen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:39:31]: Natt til 28. november 2007 førte gravearbeid utanfor Oslo sentralstasjon til at det oppstod jordfeil i ein straumkabel. På grunn av overbelastning vart ein kabelskøyt øydelagd, og det braut ut brann i Hafslund Nett AS sine høgspenningskablar under Oslo sentralstasjon. Hafslund Nett sine kablar ligg i ein kulvert saman med m.a. kablar frå Jernbaneverket, BaneTele AS og NSB sitt eigedomsselskap ROM Eiendom AS. For å spare areal og kostnader er det svært vanleg at ulike selskap legg kablane sine i same grøft og kulvert.

Brannen utvikla så mykje røyk at brannvesenet måtte evakuere heile Oslo sentralstasjon. Trafikkstyringssentralen til Jernbaneverket ligg i 9. etasje i drifts- og administrasjonsbygget på Oslo sentralstasjon. Frå denne staden styrer togleiarane togtrafikken i størstedelen av austlandsområdet.

Jernbaneverket og ROM Eiendom får straum til anlegga på Oslo sentralstasjon frå Hafslund Nett. Brannen i høgspenningskablane til Hafslund Nett førte til at Jernbaneverket mista normalstraumen til anlegga sine. Jernbaneverket og ROM Eiendom har eit felles aggregat for reservestraum som startar automatisk når den normale straumtilføringa på Oslo sentralstasjon vert borte. Aggregatet sørgjer for straum til Trafikkstyringssentralen og til alle Jernbaneverket sine anlegg som er kritiske for togdrift, slik som fjernstyring av signalanlegga og anlegg for informasjon til publikum og naudkommunikasjon.

Anlegget var også berekna på å forsyne BaneTele sitt noderom, som er eit sentralt knutepunkt i telenettet. Både Jernbaneverkets mobiltelefonnett GSM-R og andre anlegg til kundar av BaneTele vart ramma, fordi aggregatet for reservestraum ved ein feil ikkje var kopla til utstyret i dette rommet. Det var difor berre batteribackup som forsynte utstyret, og batteriet vart utlada etter ca. to timar.

Før brannvesenet kunne sløkkje kabelbrannen, måtte det sikre at området var straumlaust, og naudaggregatet måtte difor stoppast. Også Jernbaneverkets eigne system fall difor ut etter at batteria for desse anlegga tok slutt, men dei kom forholdsvis raskt opp att.

På grunn av faren for giftige røykgassar tok det tid før ein kunne kople noderomma til BaneTele til eit mobilt reservestraumanlegg. GSM-R-nettet kom etter kvart i drift att rundt middagstider neste dag. Jernbaneverket fann likevel ikkje at straumforsyninga var stabil nok til å kunne erklære jernbanespora klare for drift før om lag kl. 18 same dag. GSM-R er eit naudsamband for togdrifta, og er heilt nødvendig for sikker togframføring.

Brannen i kabelkulverten på Oslo sentralstasjon hadde store følgjer for togtrafikken i heile austlandsområdet. Skaden på Jernbaneverket sine tekniske anlegg var minimale. Anlegga for reservestraum fungerte som dei skulle, og kort tid etter at brannvesenet hadde sikra brannstaden og bygningen var frigjord, var Jernbaneverket sine anlegg i drift att. Årsaka til at det tok så lang tid å få togtrafikken i gang, var hovudsakleg at BaneTele si transmisjonseining ikkje var stabil nok til at togtrafikken kunne starte opp att.

I tillegg til at jernbana vart ramma, mista ca. 25 000 Internettkundar og ei rekkje telefonkundar og kundar av leigde samband sambandet i over ti timar. Nokre av kundane driv samfunnskritisk verksemd.

Samferdsledepartementet vart varsla om hendinga same dag, og eg bad om orientering med vurderingar av årsaker og tiltak frå Jernbaneverket, NSB og Post- og teletilsynet. Eg hadde møte med aktørane den 5. og 14. desember og fekk grundige orienteringar om hendingsgangen og følgjene og om planar for vidare oppfølging av saka.

Regjeringa ser alvorleg på hendinga. Det er viktig at samfunnskritiske verksemder har system for naudstraum. Ein kan aldri sikre seg heilt mot at feil oppstår, men det er viktig at følgjene vert minst moglege, og at backupsystem er testa og kopla rett. Den direkte årsaka til at brotet i straumleveransane fekk slike konsekvensar, var manglande tilkopling av naudaggregatet. Dette er sjølvsagt retta opp. BaneTele si transmisjonseining er no kopla til aggregat for reservestraum.

Det er likevel fleire forhold som det no er teke fatt i, og som departementet vil følgje opp. Jernbaneverket evaluerer hendinga saman med togselskapa, ROM Eiendom AS, Hafslund Nett AS og BaneTele AS.

Jernbaneverket har sett ned ei tverrfagleg gruppe som skal kartleggje og analysere kor sårbar infrastrukturen kan vere for hendingar som kan ha liknande innverknad på togtrafikken. Gruppa skal vurdere auka fleksibilitet for togstyring ved store avvik i togtrafikken, foreslå tiltak på kort og lang sikt og greie ut kostnadene for tiltaka.

Post- og teletilsynet har bedt BaneTele sørgje for at avtalar og rutinar knytte til testing av utstyr med naudstraumforsyning på Oslo S vert forbetra, og at avvikssituasjonar vert øvde. Departementet har òg bedt om at Jernbaneverket går gjennom avtalane sine med underleverandørar på tilsvarande måte.

Post- og teletilsynet vil utføre ein ROS-analyse av noderomma på Oslo S. Formålet er å avdekkje om det er kritisk infrastruktur som ikkje har redundante løysingar på alternativ stad.

For kundar som er kritisk avhengige av telesambandet, er det ikkje tilfredsstillande at sambandet vert brote på grunn av ein enkelt feil i nettet. Likevel er det kundane som må definere behovet for alternative telesamband dersom hovudsambandet fell bort. Det er eit samsvar mellom pris og kvalitet på tenesta. Det går fram av ekomforskrifta at kundane sjølve har eit ansvar for å informere tilbydar om nødvendige tenester i ein krisesituasjon. Tanken er at tilbydar og kunde skal kunne verte einige om sikringsbehov og vernebuing.

For å sikre samfunnsinteresser utover dei tilbydaren og kundane tek ansvar for, er Post- og teletilsynet stilt budsjettmidlar til rådvelde. For 2008 er det løyvt 23,5 mill. kr til tilskot for å dekkje tilbydarane sine meirkostnader til pålagde tryggingstiltak etter ekomlova, m.a. til vernebuingsmateriell og plassering av utstyr saman i sikra anlegg.

Kabelbrannen på Oslo S har òg vorte drøfta i eit møte mellom dei direkte involverte aktørane og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, DSB, som òg er tilsynsorgan for elforsyninga. DSB vil utarbeide ein rapport til Justisdepartementet, m.a. på bakgrunn av innspela på møtet. I rapporten vil det verte fokusert på behovet for reserveløysingar og betre sikring av kabelkulvertar på Oslo S. Regjeringa vil sjå rapporten frå Justisdepartementet før ytterlegare åtgjerder vert tekne.

Til sist vil eg seie at vi ikkje kan garantere 100 pst. oppetid verken på straum eller tele, sjølv om det sjølvsagt er ønskjeleg. Ein må òg hugse på at kvar aktør har eit sjølvstendig ansvar for å sikre tilstrekkeleg naudkapasitet innan straum og kommunikasjon og å ha planar for handtering av situasjonar med bortfall.

Jan Sahl (KrF) [14:46:49]: Jeg takker samferdselsministeren for et grundig og godt svar. Jeg takker også for en grundig oppfølging, ikke bare en rask oppfølging den dagen noe skjer. Så vidt jeg kan forstå av samferdselsministerens svar, har hun grepet tak i saken på en god og forbilledlig måte.

Det er særdeles bra at det er kommet reservestrømløsninger på Oslo S. Jeg er veldig enig med ministeren i at vi ikke kan garantere at ikke uhell skal skje som kan få følger, men det som er utgangspunktet for min interpellasjon, er jo at man i den grad det er mulig, skal forebygge, slik at man i minst mulig grad skal oppleve at uhell skal skje.

Nå vet vi at det jobbes med en samfunnssikkerhetsmelding, som skal komme sammen med langtidsmeldingen for Forsvaret. Da er ett av mine spørsmål til ministeren om Samferdselsdepartementet er trukket inn i arbeidet med samfunnssikkerhetsmeldingen, og om man er fornøyd med at Justisdepartementet har et overordnet ansvar her, eller om man bør, slik som direktoratet foreslår, se på den strukturen man har i departementet for hvordan man arbeider med en samfunnssikkerhetsmelding.

Fra Kristelig Folkepartis side ser vi her et kritisk punkt til, nemlig at det er opp til den enkelte etat innenfor egne budsjetter, innenfor egne stramme budsjetter, å prioritere midler til samfunnssikkerhet.

Mitt spørsmål til ministeren er videre om det da ikke ville være en tanke å øremerke midler til etatene på budsjettet, nødvendige midler, og å bruke tid på å se på samfunnsspørsmål innenfor sektoren.

Til slutt: Det ligger fortsatt fem kabler i den samme kulverten. Er det gjort noen vurderinger av om man kanskje skal se på dette og lage alternative kulverter for de ulike kritiske kablene, slik at vi ikke får samme breddevirkninger av et kabelbrudd som vi fikk i denne runden?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:49:50]: Eg vil gje ros til representanten for at han tek opp eit særdeles viktig spørsmål i Stortinget. Stortinget har eit viktig ansvar saman med Regjeringa for å sjå til at kritisk infrastruktur i samfunnet vert sikra.

Regjeringa skal leggje fram ei samfunnstryggleiksmelding. Den vil òg gje Stortinget eit godt høve til å drøfte vidare dette viktige temaet.

Som samferdsleminister er eg komfortabel med at Justisdepartementet har det overordna ansvaret for denne meldinga, og eg er nøgd med måten Samferdsledepartementet vert dregen inn i arbeidet på. Samferdsledepartementet står for viktige oppgåver når det gjeld å gjennomgå vår infrastruktur - den som Samferdsledepartementet har ansvaret for - og arbeider med dette gjennom våre etatar og gjennom våre tilsyn.

Etatane har mange tiltak som skal prioriterast. Me søkjer mest mogleg mål- og rammestyring, og ut frå det meiner eg det er rett at dei som sit nærast infrastrukturen, og som er nærast til å vurdere, òg er dei som skal prioritere midlar innanfor budsjetta. Då er det sjølvsagt viktig at ein har ei regjering som gjev budsjettmidlar til etatane som òg gjev rom for at dei kan prioritere nødvendige tiltak innanfor kritisk infrastruktur og sikring av den.

Når det gjeld det å lage alternative kulvertar, seier det seg sjølv at det er ei vanskeleg sak. Ingen ting er umogleg, men det vil iallfall vere særdeles krevjande å grave opp alternative kulvertar under Oslo S. Det gjeld jo òg i andre byar der ein til liks med det ein har gjort under Oslo S, har lagt fleire kabelsett i same kulvert. Eg ser ikkje at det er ein veg å gå, men vi må sjå på korleis me kan sikre kulvertane endå betre. Det vert gjort. Ein ser på det i dag.

Så er det viktig, som eg understreka i svaret mitt, at den enkelte kunde òg har eit ansvar her. Eg skal ikkje dra fram spesielle enkeltbedrifter eller enkeltkundar, men det finst òg døme på offentlege verksemder som vitterleg har gjort denne jobben 100 pst. og sikra seg. Det er det eksemplet me må overføre til dei andre, og så skal me gjere vår del av jobben frå Samferdsledepartementet si side.

Arne Sortevik (FrP) [14:53:14]: Jeg skal komme med et par bemerkninger knyttet til saken, men først vil jeg gi ros til interpellanten. Det var en skrekkelig hendelse, og det er viktig at den følges opp på mange ulike måter. En av de gode måtene er det vi nå gjør her i Stortinget gjennom denne interpellasjonen.

På mange måter er Oslo sentralstasjon hjertet i en slags møteplass mellom et viktig transportnett og et viktig samfunnssikkerhetsnett. Det er når begge deler bryter sammen at de virkelig alvorlige problemene inntreffer.

Samfunnssikkerheten kan åpenbart bli bedre. Hendelsen den 28. november gir oss en ubehagelig avsløring av at system, ansvar, koordinering og reserveløsninger kan bli betydelig bedre. Som interpellanten også understreket, er det viktig å plassere et overordnet ansvar. Jeg tror også det er viktig å sørge for sikker finansiering, slik at det som er viktig for at nødvendig samfunnssikkerhet ivaretas, ikke blir saldert vekk innenfor enkeltaktørenes ofte svært trange budsjetter. I den forbindelse vil jeg komme med en oppfordring til statsråden. Vi har tidligere i dag fått utkastet til Nasjonal transportplan. Når departementet lager det endelige forslaget til planen, kunne være en tanke å ta med et kapittel om nettopp møtet mellom transportnettet og samfunnssikkerheten. Så vidt jeg kan se av utkastet, er det ikke omtalt. Det er et hovedmål med tittel transportsikkerhet. Det er helt klart at en god del av den infrastrukturen som statsråden har ansvaret for, handler like mye om samfunnssikkerhet som den handler om transportsikkerhet.

I likhet med interpellanten har jeg merket meg at statsråden umiddelbart aksjonerte og lovet å følge dette opp på en grundig og god måte. Jeg har pekt på at én oppfølging kan være gjennom et eget kapittel og en egen omtale i den endelige nasjonale transportplanen. Jeg håper at statsråden, etter å ha sett nærmere på dette, vil komme tilbake til Stortinget med konklusjonene og ikke minst de videre anbefalingene for bedre samfunnssikkerhet på bakgrunn av denne hendelsen.

Så er det også slik at denne hendelsen blander sammen mange ting. Mange tog stoppet den 28. november. Det har også skjedd etter 28. november. Det gir oss en ubehagelig påminnelse om at ikke bare samfunnssikkerheten kan bli bedre, men at det utstyret vi har til å drive persontransport på jernbane med, ikke er godt nok. Det er gammeldags, og utstyr og materiell trenger fornyelse.

Det som også er avdekket, er at vi åpenbart har behov for å samordne ansvar. Den enkelte aktør må kanskje legge betydelig mer vekt på at reserveløsningene er til stede, og at de faktisk virker. Vi trenger god håndtering av situasjoner som dette. De bør ikke oppstå ofte, men om de inntreffer, må vi altså klare å håndtere dem på en noe bedre måte enn det som ble fremvist den 28. november. Jeg gjentar at det bør kunne være et tema også i Nasjonal transportplan.

Trond Helleland (H) [14:57:36]: Jeg vil også starte med å rose representanten Sahl, som tar opp et tema som er veldig aktuelt på bakgrunn av den hendelsen vi hadde på Oslo S den 28. november, et tema som burde være enda mer aktuelt, fordi Regjeringen nå har varslet at den vil komme med en oppfølging av meldingen om samfunnssikkerhet og beredskap.

I likhet med representanten Sortevik har jeg så vidt rukket å bla i det nye utkastet til Nasjonal transportplan. Jeg fant et lite kapittel om tiltak mot terror og sabotasje, men det er bare på sju-åtte linjer.

Statsråd Navarsete har vist handlekraft og vilje til oppfølging når det gjelder det som skjedde på Oslo S. Det er bra. Jeg vil iallfall fra Høyres side anbefale Regjeringen å gå litt nøyere inn i arbeidet med nettopp samfunnssikkerheten. Jeg er kanskje spesielt opptatt av dette fordi jeg jobbet mye med den saken i forrige periode, da jeg ledet justiskomiteen og var med på hele prosessen om samfunnssikkerhet og beredskap. Det som kom veldig klart fram i den prosessen, var at kritikerne mente at det var for dårlig koordinering av arbeidet. Riksrevisjonen har nå gått gjennom arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. De har rettet ganske kraftig kritikk mot særlig justisministeren og Justisdepartementet for manglende oppfølging og manglende trykk i arbeidet, mens justisministeren har henvist til den forestående stortingsmeldingen som vil komme om dette. Uansett tror jeg det er viktig for Samferdselsdepartementet å legge større vekt på det enn det som nå ligger i utkastet til Nasjonal transportplan, for vi kan risikere lignende tilfeller på helt andre steder enn Oslo S i årene som kommer.

Jeg tror det er viktig at vi som samferdselspolitikere også får muligheten til å gå gjennom disse problemstillingene på en litt grundigere måte enn det vi rekker i en interpellasjonsdebatt. Når det er sagt, er det ofte ganske kostnadskrevende tiltak, f.eks. når det gjelder flyplasser og forslag til utvidelse av rullebanebredde, sikringstiltak på sidene, osv., og havner som må gjennomføre tiltak. Men når det gjelder vei og jernbane, tror jeg kanskje at vi bør ha en litt nøyere gjennomgang av nettopp den problematikken, for slik det er lagt opp nå, i hvert fall, er det det enkelte departement som har ansvar for sin sektor, og da kan jo Samferdselsdepartementet gå foran med et godt eksempel og ta denne utfordringen på alvor. Det er veldig lett å reagere i ettertid og si at her skulle vi nok vært føre var, men det å være føre var er ofte ganske dyrt, så det blir en avveining - hvilke tiltak en kan sette i verk i forhold til hvilke andre tiltak en ønsker å prioritere.

Når det er sagt, håper jeg også at det blir lagt vekt på arbeidet med å se på reserveløsninger, om det f.eks. fins muligheter for å omdirigere togtrafikken til en annen togledersentral eller en reservesentral, og om det fins muligheter for å gjøre slik som det er gjort Danmark, at man har en ekstra nødsentral som tas i bruk dersom kritisk infrastruktur faller bort.

Så jeg håper at vi får anledning til å diskutere dette videre, og at det kanskje blir en litt fyldigere del av det forslaget til NTP som statsråden legger fram i løpet av et års tid.

Borghild Tenden (V) [15:01:31]: Takk til Jan Sahl som setter dette viktige temaet i fokus.

Det som skjedde natt til onsdag den 28. november, tror jeg satte en støkk i oss alle. Jeg skrev selv et spørsmål til statsråden like etter hendelsen, og fikk til svar at hun tok dette meget alvorlig. Det har hun også bekreftet her i dag.

Én ting er at togtrafikken ble lammet da 800 tog ble helt eller delvis innstilt, noe som berørte 80 000 reisende - i tillegg ble bredbåndstilknytning og telefon borte for store bedrifter og viktige samfunnsfunksjoner som politiet, som interpellanten også var inne på.

Jeg merket meg spesielt at det ikke var reserveløsninger for strømforsyningen, og at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som har tilsyn med elsikkerheten hos Jernbaneverket, ifølge media ikke var klar over at Jernbaneverket hadde både høyspentledninger, lavspentledninger og signalkabler samlet i én kulvert. Dette synes jeg er urovekkende opplysninger, og jeg håper det kommer en avklaring på ansvarsforhold og at det blir gjort endringer på dette, slik at man for ettertiden har reserveløsninger. Det er det flere her som har vært inne på, og statsråden sa noe om det i sitt svar.

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet uttalte til Aftenposten like etter hendelsen at de var bekymret for situasjonen på Oslo S, og at togstansen var en viktig påminnelse. Bekymringen knyttet seg selvsagt til sårbarheten når det gjelder sabotasje og terrorvirksomhet. Assisterende direktør i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet var svært kritisk til Jernbaneverket fordi sikkerheten på infrastruktur ikke var bedre ivaretatt. De etterlyste også bedre samordning av tilsynsvirksomheten.

Etter debatten her i dag og etter statsrådens svar har jeg forventninger om at dette viktige området blir godt ivaretatt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:03:42]: Eg synest det er bra at Stortinget etter initiativ frå representanten Jan Sahl har ein runde på den hendinga som me hadde i november, og som illustrerer kor sårbart Noreg er dersom ein berre hamnar i dei rette situasjonane, for å seia det sånn - ikkje minst når ein ser kor mykje ressursar ein bruker på ulik sikkerheit, f.eks. hamnesikkerheit. Det blir brukt millionar av kroner på å gjerda inn hamnene for å sikra oss mot terror, noko som sannsynlegvis betyr minimalt i forhold til det det er tenkt å bety. På flyplassar bruker ein milliardar på å beskytte seg mot terroristar, noko som sannsynlegvis òg har veldig lita betydning, mens ein altså kan tenna ein liten brann i ein tunnel i Oslo - og så stoppar heile Oslo. Det bør få oss til å tenkja og ha litt perspektiv i det arbeidet me som nasjonale politikarar gjer i forhold til å prioritera det som viktig. Eg synest me bør ha ein gjennomgang av dette, som fleire har vore inne på, knytt opp mot korleis me faktisk bruker pengar på ein del område me ikkje burde ha brukt så mykje pengar på når det gjeld sikring og samfunnssikkerheit.

Så er det eit par problemstillingar som ikkje nokon har reist så langt, som eg synest er interessante frå min ståstad. Ein har hatt ei stadig oppsplitting av statlege selskap til mindre einingar, sånn at ein har fått stadig fleire aktørar. Til å begynna med den 28. november var det jo ingen som ville ta ansvaret for dette - men ein enda opp med å finna ein ansvarleg. Er det sånn at er det mange kokkar, blir det mykje søl? Er det det me ser konturane av? Bør ein tenkja seg om når ein driv og privatiserer og privatiserer? Mitt parti vil jo helst gå motsett veg. Er det sånn at me gløymer ein del perspektiv når me berre skal tenkja at det svarar seg, det er politisk fornuftig å privatisera, me kjem til å tena pengar på det, osv. - sånn som høgresida tradisjonelt argumenterer?

Eg trur nemleg at det skaper ein del nye problem som ein ikkje tenkte på då ein såg for seg kor billig det skulle bli å splitta opp statlege selskap. Det er ei problemstilling som me etter mi meining må sjå nærmare på i dei framtidige debattane.

Det er liksom litt sånn forliksstemning her i dag, det er ein litt mild tone, synest eg, for me har jo fått eit klimaforlik, som no pregar forsamlinga, og det er jo veldig bra. Eg synest òg det var interessante signal frå etatssjefane om NTP i dag, der ein har ei heilt anna fokusering på vedlikehald enn det ein har hatt før. Me politikarar er jo veldig opptekne av å ha eit eller anna symbol, eit monument som me skal byggja i eige fylket - ein ny veg eller ei ny jernbanestrekning e.l. No meinte ein at vedlikehald må ha eit heilt anna fokus enn det har hatt så langt. Det har jo denne regjeringa begynt å gjera noko med, i og med at me har vridd ein del over på vedlikehald - i motsetning til tidlegare regjeringar. Det er ting på gang, og det har positive konsekvensar i forhold til dei problemstillingane som me diskuterer i dag. Eg er overbevist om at dersom me bruker meir pengar på vedlikehald, så er det mindre risiko for at det skjer ulike uhell, som representanten Sahl er oppteken av å få fram i dag.

Så vil eg berre seia at eg synest Regjeringa ved statsråden har teke grep. Me legg òg opp til å gå vidare på problemstillinga, som statsråden sjølv sa, og eg trur det er lurt at me tenkjer litt på å ta problemstillinga, slik Sortevik og Helleland var inne på, inn i NTP og gjera noko meir med det. Det er eigentleg ei utfordring til høringsinstansane, der Høgre, Framstegspartiet og andre er representerte, å sørgja for at det blir tema når NTP no går ut på høring, sånn at det faktisk får ein del fokus, og at det ikkje berre blir fokus på dei vegprosjekta som ein ikkje får med det forslaget som er lagt fram for etatssjefen.

Nok ein gong takk til representanten Jan Sahl. Eg ser fram til at me kan jobba saman om å gjera noko med dette viktige området òg.

Irene Johansen (A) [15:08:27]: Vi var mange som ble rammet av brannen på Oslo S da togene i østlandsområdet ble stående. For passasjerene og oss politikere var det helt uforståelig at brann og kortslutning i en kabel kunne lamme hele togtrafikken på Østlandet. Ifølge informasjonssjefen i NSB, Preben Kolstrup, ble halvparten av togtrafikken rammet. Det rammet togene i Stor-Oslo og tog fra Hamar, Drammen, Spikkestad, Halden, Mysen, Gjøvik osv. Alternativ transport ble satt opp, men det var ikke mulig å dekke behovet, så det ble kaos. Mange reisende kom ikke på jobb eller ble svært forsinket. Det ble også rettet sterk kritikk mot at det var dårlig informasjon til dem som ventet på togene.

Dette er selvsagt veldig alvorlig. Det er ikke akseptabelt at infrastrukturen er så sårbar at den kan lamme store deler av landet. Derfor stilte vi i Arbeiderpartiet - og de fleste andre - oss spørsmål om NSB og Jernbaneverket har god nok beredskap og gode nok risikoanalyser til å forebygge slike hendinger, og om hva disse etatene vil gjøre for å forhindre tilsvarende kaos i togtrafikken i framtiden. Sånn sett er jeg glad for at interpellanten har tatt opp denne debatten her i Stortinget, og jeg er glad for statsrådens redegjørelse i Stortinget i dag. Det viser at denne saken er tatt tak i og blir fulgt opp på en god måte, slik at vi i framtiden kan unngå slike hendelser.

Vi har også andre utfordringer - det har vi sett denne uken - i forhold til å få rettet opp andre feil som også kan lamme eller forsinke togtrafikken. Det har vi fått noen forslag til hvordan vi kan løse, i dag, i forslaget til NTP, som vi så skal debattere framover.

Jan Sahl (KrF) [15:11:13]: Jeg vil gjerne til slutt få lov til å takke alle representantene som har engasjert seg og bidratt, for engasjementet i en viktig sak. Det ble sagt av representanten Hallgeir Langeland at det var en slags forsonende ånd i forsamlingen. Ja, det er ikke lagt opp til noen konfrontasjonslinje fra interpellantens side heller, for jeg tror nok at det er skiftende regjeringer og stortingsgrupper som sitter med et ansvar for oppfølging av samfunnssikkerheten. Ingen av oss kan vel slå seg for brystet og si at vi har gjort en fullgod jobb på området.

Det kom opp noen gode ideer underveis, slik det alltid gjør i interpellasjonsdebatter. Jeg er enig i det som representanten Arne Sortevik gav uttrykk for, og som ble videreført av Trond Helleland, at man når NTP legges fram, må få en litt bredere framstilling av samfunnssikkerhet i samferdselssektoren. Og jeg vil holde fast ved noe som jeg tror er særdeles viktig, og som flere av de andre representantene understreket, nemlig økonomi til samfunnssikkerhet. Med et stramt budsjett for etaten skal det betydelig vilje til å prioritere penger til å sikre en kulvert der det går kabler, når en har svære utfordringer på nettet, slik Jernbaneverket har. Jeg holder fortsatt på at samfunnssikkerhet må få en høyere prioritet når en legger budsjettene til de ulike etatene.

Vi skal få en samfunnssikkerhetsmelding, og jeg merket meg at samferdselsministeren var fornøyd med den involveringen etaten har i den meldingen. Jeg ser fram til at vi skal få en konstruktiv samfunnssikkerhetsdebatt også når det gjelder samferdsel, når vi får den meldingen til Stortinget.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:13:31]: Debatten i Stortinget i dag viser at det å samtale om desse spørsmåla kan bringe oss vidare. Det kan bringe opp gode innspel og gode tankar om den vidare prosessen. Det som er sagt om NTP og dette temaet, er noko eg skal leggje meg på minnet. Eg er òg samd i oppmodinga i forhold til den lokale og regionale høyringa som går no - det er klart at det òg er viktig at desse spørsmåla vert tekne opp i den prosessen. Men det utkastet som me har fått frå fagetat og Avinor i dag, opnar sjølvsagt for at dette kan gjerast til eit større tema i Nasjonal transportplan enn det er gjort til no. Det vil òg verte ei avveging i forhold til den samfunnstryggleiksmeldinga som skal leggjast fram, kor ein vil plassere dei ulike innspela og tilbakemeldingane frå Stortinget på det som no vert gjort, og vi vil leggje til rette for at Stortinget får anledning til å debattere dette viktige temaet ytterlegare. Eg skal gjere det eg kan for at samferdsleområdet som ein viktig sektor i forhold til å sikre kritisk infrastruktur skal få sin rettmessige plass både i samfunnstryggleiksmeldinga og sjølvsagt òg i Nasjonal transportplan.

Det var ikkje så mange direkte spørsmål til statsråden i dei innlegga som har vore. Eg vil berre takke for ein interessant debatt, og har notert meg det som har kome av gode poeng, og det var ganske så mange, som eg skal ta med meg i det vidare arbeid.

Presidenten: Debatten i sak nr. 6 er dermed avsluttet.