Hans Olav Syversen (KrF) [12:00:31]: «Norge nyter godt av en sterk vekst i arbeidsinnvandringen fra Polen og Litauen, til sammen over 100 000 personer. Deres innsats er av stor betydning i det norske velferdssamfunnet. Den katolske kirke i Norge legger på sin side ned en stor innsats for å dekke ulike sosiale, kulturelle og åndelige behov for denne gruppen. Behovene er imidlertid så store at økonomien setter begrensninger.

Ser også statsråden det som rimelig at det kan gis økonomisk støtte til det viktige arbeidet som utføres av Den katolske kirke?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:01:15]: Jeg synes det er veldig fint at det blir fokusert på dette temaet i Stortingets spørretime, for Den katolske kirke i Norge har for tiden en stor utfordring med det høye antallet nye brukere og besøkende man har fått de siste årene på grunn av økende arbeidsinnvandring, særlig fra Polen og Litauen.

Jeg setter pris på innsatsen Den katolske kirke gjør overfor nye arbeidsinnvandrere i Norge. For mange, særlig de polske arbeidsinnvandrerne, har kirken en sentral plass og fyller mange funksjoner, ikke kun på det religiøse plan, men også sosialt og når det gjelder informasjon. Det er klart at det er en utfordring for kirken rent ressursmessig når antallet brukere og besøkende stiger så raskt som det har gjort de siste årene.

Den katolske kirke mottar økonomiske tilskudd i henhold til lov om trudomssamfunn og ymist anna. Det er antall medlemmer som avgjør støttebeløpet. I henhold til denne loven gis det ikke tilskudd for personer som har såkalt D-nummer i Norge, men bare for dem som har et ordinært personnummer. En av grunnene til kirkens utfordringer er at mange av arbeidsinnvandrerne som bruker kirken, kun har D-nummer. De kan da ikke bli registrert som medlem og dermed utløse offentlig tilskudd.

Det er, som kjent, Kultur- og kirkedepartementet som forvalter lov om trudomssamfunn og ymist anna, og jeg verken kan eller vil gå inn i dette regelverket her.

Når det gjelder mitt ansvarsområde, kan jeg orientere om at Regjeringen i 2008 har opprettet en forsøksordning på 2,3 mill. kr, hvor frivillige organisasjoner kan søke om støtte til prosjekter som har som mål å gi nyankomne innvandrere målrettet informasjon og veiledning tilpasset deres behov.

Caritas Norge, som er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon, har søkt om støtte over denne ordningen som én av 26 organisasjoner. Caritas Norge vil få prosjektstøtte som én av tre til et integreringsprosjekt rettet mot arbeidsinnvandrere.

Vi fanger allerede opp dette gjennom denne forsøksordningen og gir en viss økt støtte til Den katolske kirke i Norge. Jeg har lyst til å si fra denne talerstol at når man er én av tre som deler på 2,3 mill. kr, er nok beløpet for lite i forhold til det vi burde ha stilt opp med når det gjelder den jobben som Den katolske kirke gjør. Derfor er dette blant de tema jeg tar med meg inn i budsjettarbeidet for 2009, med sikte på å styrke statsbudsjettet slik at vi kan utvide vår støtte til Den katolske kirke.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:04:15]: Jeg er veldig glad for svaret og for så vidt også for premissene for svaret, nemlig at for de gruppene vi her snakker om, er Den katolske kirke mer enn et sted hvor man går til gudstjeneste - den tilrettelegger også for både sosiale behov og kulturelle behov. Jeg kan bare nevne at det arrangeres lørdagsskole med norskundervisning for både voksne og barn. Det er til og med flere menigheter som har samarbeid med lokale LO-forbund om velferdstiltak.

Statsråden var innom Kultur- og kirkedepartementet, og jeg er sikker på at statsråden vet at Den katolske kirke har fått blankt avslag på støtte for den type medlemskap som statsråden var inne på. Så jeg er veldig glad for at man erkjenner at vi som nasjon kan stå foran nye oppgaver, og at vi kan få løst dem i samarbeid med en kirke som fungerer. Så mitt spørsmål er: Hvilket beløp anser statsråden at summen han henviste til, bør økes med?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:05:28]: Det vil det være for tidlig å svare på. Det tror jeg ikke minst representanten Syversen har forståelse for. Men for å bryte mine egne ord om ikke å kommentere loven som forvaltes av en annen tilstedeværende statsråd, vil jeg si at jeg har forståelse for at den loven er basert på D-nummer og S-nummer, altså at D-nummer er for personer som har en veldig løs tilknytning til Norge. Det kan være mange gode argumenter for at det ikke skal utløse en fast støtteordning fra Kultur- og kirkedepartementet. Det er et faktum at veldig mange, f.eks. polakker, egentlig er så lenge i Norge at de har rett til S-nummer, men ikke kjenner betydningen av å gå fra D-nummer til S-nummer, og ikke vet at det vil utløse støtte til den kirken de tilhører. Så på det nye informasjonskontoret som er opprettet på Tøyen i Oslo, som er et samordnet informasjonskontor for flere statlige myndigheter, motiverer vi til og informerer vi om viktigheten av å skaffe seg et S-nummer hvis man er opptatt av å støtte kirken sin.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:06:41]: Jeg takker for svaret.

Det viktige, synes jeg, er for så vidt ikke hvilken pott pengene kommer fra. Det viktige er at vi som nasjon nyter enormt godt av den arbeidsinnvandringen som vi har fra disse landene. Det skattes til Norge i stor grad. Det er, etter min mening, ingen urimelighet i at det da også gis støtte til f.eks. Den katolske kirke, som yter et stort bidrag for integrering og for at man så godt som mulig skal føle seg vel her i landet.

Jeg er i grunnen veldig glad for statsrådens tilnærming til dette og håper vi kan samarbeide om at man i budsjettet for 2009 ser viktigheten av dette arbeidet, og at vi stiller penger til disposisjon som reflekterer akkurat det.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:07:38]: Ja, med glede.

Det som var fint med dagens spørretime, var at det var to spørsmål til meg, for da kunne jeg være veldig imøtekommende overfor Kristelig Folkeparti i det ene spørsmålet, selv om jeg kanskje ikke ble opplevd som det i det forrige.

Presidenten: Med den hyggelige tonen går vi da til neste spørsmål.