Hans Olav Syversen (KrF) [12:00:31]: «Norge
nyter godt av en sterk vekst i arbeidsinnvandringen fra Polen og Litauen,
til sammen over 100 000 personer. Deres innsats er av stor betydning i det
norske velferdssamfunnet. Den katolske kirke i Norge legger på sin
side ned en stor innsats for å dekke ulike sosiale, kulturelle og
åndelige behov for denne gruppen. Behovene er imidlertid så
store at økonomien setter begrensninger.
Ser også statsråden
det som rimelig at det kan gis økonomisk støtte til det viktige
arbeidet som utføres av Den katolske kirke?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen
[12:01:15]: Jeg synes det er veldig fint at det blir
fokusert på dette temaet i Stortingets spørretime, for Den
katolske kirke i Norge har for tiden en stor utfordring med det høye
antallet nye brukere og besøkende man har fått de siste årene
på grunn av økende arbeidsinnvandring, særlig fra Polen
og Litauen.
Jeg setter pris på innsatsen Den katolske kirke
gjør overfor nye arbeidsinnvandrere i Norge. For mange, særlig
de polske arbeidsinnvandrerne, har kirken en sentral plass og fyller mange
funksjoner, ikke kun på det religiøse plan, men også
sosialt og når det gjelder informasjon. Det er klart at det er en
utfordring for kirken rent ressursmessig når antallet brukere og besøkende
stiger så raskt som det har gjort de siste årene.
Den
katolske kirke mottar økonomiske tilskudd i henhold til lov om trudomssamfunn
og ymist anna. Det er antall medlemmer som avgjør støttebeløpet.
I henhold til denne loven gis det ikke tilskudd for personer som har såkalt
D-nummer i Norge, men bare for dem som har et ordinært personnummer.
En av grunnene til kirkens utfordringer er at mange av arbeidsinnvandrerne
som bruker kirken, kun har D-nummer. De kan da ikke bli registrert som medlem
og dermed utløse offentlig tilskudd.
Det er, som kjent, Kultur-
og kirkedepartementet som forvalter lov om trudomssamfunn og ymist anna,
og jeg verken kan eller vil gå inn i dette regelverket her.
Når det gjelder mitt ansvarsområde, kan jeg orientere om at
Regjeringen i 2008 har opprettet en forsøksordning på 2,3 mill. kr,
hvor frivillige organisasjoner kan søke om støtte til prosjekter
som har som mål å gi nyankomne innvandrere målrettet informasjon
og veiledning tilpasset deres behov.
Caritas Norge, som er Den katolske
kirkes bistandsorganisasjon, har søkt om støtte over denne
ordningen som én av 26 organisasjoner. Caritas Norge vil få
prosjektstøtte som én av tre til et integreringsprosjekt rettet
mot arbeidsinnvandrere.
Vi fanger allerede opp dette gjennom denne
forsøksordningen og gir en viss økt støtte til Den
katolske kirke i Norge. Jeg har lyst til å si fra denne talerstol
at når man er én av tre som deler på 2,3 mill. kr, er
nok beløpet for lite i forhold til det vi burde ha stilt opp med
når det gjelder den jobben som Den katolske kirke gjør. Derfor
er dette blant de tema jeg tar med meg inn i budsjettarbeidet for 2009,
med sikte på å styrke statsbudsjettet slik at vi kan utvide
vår støtte til Den katolske kirke.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:04:15]: Jeg er veldig
glad for svaret og for så vidt også for premissene for svaret,
nemlig at for de gruppene vi her snakker om, er Den katolske kirke mer enn
et sted hvor man går til gudstjeneste - den tilrettelegger også
for både sosiale behov og kulturelle behov. Jeg kan bare nevne at
det arrangeres lørdagsskole med norskundervisning for både
voksne og barn. Det er til og med flere menigheter som har samarbeid med
lokale LO-forbund om velferdstiltak.
Statsråden var innom Kultur-
og kirkedepartementet, og jeg er sikker på at statsråden vet
at Den katolske kirke har fått blankt avslag på støtte
for den type medlemskap som statsråden var inne på. Så
jeg er veldig glad for at man erkjenner at vi som nasjon kan stå foran
nye oppgaver, og at vi kan få løst dem i samarbeid med en kirke
som fungerer. Så mitt spørsmål er: Hvilket beløp
anser statsråden at summen han henviste til, bør økes
med?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:05:28]: Det vil det være for tidlig
å svare på. Det tror jeg ikke minst representanten Syversen
har forståelse for. Men for å bryte mine egne ord om ikke å
kommentere loven som forvaltes av en annen tilstedeværende statsråd,
vil jeg si at jeg har forståelse for at den loven er basert på
D-nummer og S-nummer, altså at D-nummer er for personer som har en
veldig løs tilknytning til Norge. Det kan være mange gode argumenter
for at det ikke skal utløse en fast støtteordning fra Kultur-
og kirkedepartementet. Det er et faktum at veldig mange, f.eks. polakker,
egentlig er så lenge i Norge at de har rett til S-nummer, men ikke
kjenner betydningen av å gå fra D-nummer til S-nummer, og ikke
vet at det vil utløse støtte til den kirken de tilhører.
Så på det nye informasjonskontoret som er opprettet på
Tøyen i Oslo, som er et samordnet informasjonskontor for flere statlige
myndigheter, motiverer vi til og informerer vi om viktigheten av å
skaffe seg et S-nummer hvis man er opptatt av å støtte kirken
sin.
Hans Olav Syversen (KrF)
[12:06:41]: Jeg takker for svaret.
Det viktige,
synes jeg, er for så vidt ikke hvilken pott pengene kommer fra. Det
viktige er at vi som nasjon nyter enormt godt av den arbeidsinnvandringen
som vi har fra disse landene. Det skattes til Norge i stor grad. Det er,
etter min mening, ingen urimelighet i at det da også gis støtte
til f.eks. Den katolske kirke, som yter et stort bidrag for integrering
og for at man så godt som mulig skal føle seg vel her i landet.
Jeg er i grunnen veldig glad for statsrådens tilnærming
til dette og håper vi kan samarbeide om at man i budsjettet for 2009
ser viktigheten av dette arbeidet, og at vi stiller penger til disposisjon
som reflekterer akkurat det.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:07:38]: Ja, med glede.
Det som var fint med dagens spørretime, var
at det var to spørsmål til meg, for da kunne jeg være
veldig imøtekommende overfor Kristelig Folkeparti i det ene spørsmålet,
selv om jeg kanskje ikke ble opplevd som det i det forrige.
Presidenten: Med den hyggelige tonen går vi da til neste spørsmål.