Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Første taler er Arne Sortevik, som får ordet på vegne av sakens ordfører, Per Sandberg, som har sykdomsforfall.

Arne Sortevik (FrP) [19:24:27]: På vegne av saksordføreren, Per Sandberg, skal jeg legge frem saken som gjelder representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden, Odd Einar Dørum og Trine Skei Grande om tiltak for å bekjempe juks og svindel og organisert kriminalitet i drosjenæringen. Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

• «1. Stortinget ber Regjeringen pålegge drosjesentralene å lagre alle skift- og kjøredata i 10 år og gjøre disse tilgjengelig for offentlige kontrollmyndigheter.

• 2. Stortinget ber Regjeringen innføre en plikt for løyvehavere til å være tilknyttet en drosjesentral.

• 3. Stortinget ber Regjeringen gjennomføre forsøk med flerbilseiere.»

Komiteen har gjennomført åpen høring i sin behandling av forslaget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, registrerer at forslagsstillerne lanserer tre tiltak for gjennomføring, uavhengig av det arbeid som er igangsatt i et samarbeid mellom flere departementer.

Samferdselsdepartementet har hatt saken til uttalelse. Departementet viser til, vedrørende lagrings- og rapporteringsplikt, at sentralene ofte eies av løyvehaverne, og at dette kan reise habilitetskonflikter som tilsier at også mer eksterne tilsyn med sentralenes virksomhet etableres. Når det gjelder tilknytningsplikt til sentral, viser departementet til at det er løyvemyndigheten, altså fylkene og Oslo kommune, som i dag bestemmer dette, og ikke minst til at slik plikt til tilknytning allerede er bestemt for de fleste byer og tettsteder. Når det gjelder igangsetting av forsøk med flerbilseiere, viser departementet til at dette allerede er tillatt innenfor gjeldende regelverk, og at flere løyvemyndigheter har praktisert dette uten at departementet har holdepunkter for at praksis har gitt brukerne av taxitjenester et bedre tilbud.

Fremskrittspartiet viser til klart uttrykt ønske om og vilje fra drosjenæringen selv til opprydding overfor utøvere som ikke overholder lovbestemte krav eller regler og normer i den enkelte sentral.

Fremskrittspartiet understreker at næringen har et påtrengende behov for å vise både publikum og offentlige myndigheter at næringen driver god og trygg transport, gir god og trygg service og holder seg trygt og godt innenfor gjeldende lover og forskrifter.

Fremskrittspartiet understreker viktigheten av at en samlet virkemiddelpakke mot de påpekte forhold virkelig kommer, og at denne minimum omfatter bestemmelser som setter sentralene og bransjen selv i stand til å rydde opp i sine egne forhold. Fremskrittspartiet forutsetter at dette kan skje raskt.

Fremskrittspartiet viser til gjentatte påpekninger av behovet for en modernisering og total gjennomgang av de rammebetingelser drosjenæringen har. Næringen er etter vårt syn underlagt gammeldagse bestemmelser, er lite tilpasset fri næringsutøvelse og fleksibel drift i tråd med lokal etterspørsel og lokale markedsbehov. Manglende modernisering medvirker til å vanskeliggjøre en effektiv og lovlig utøvelse av yrket og rekrutteringen.

Fremskrittspartiet viser til at dette er omtalt i statsbudsjettet for 2007, av departementet selv i St.prp. nr. 1 for 2006-2007, kap. 5.10 Regulering av drosjenæringen. Den omtalen i budsjettet for 2007 viser og tydeliggjør behovet for en modernisering av yrkestransportloven, og det opplyses i dette budsjettet at departementet kontinuerlig vil vurdere tiltak.

Med henvisning til at ingen tiltak er iverksatt for å imøtekomme behovene og utfordringene bransjen selv har påpekt, tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette en total gjennomgang av rammebetingelsene i drosjenæringen og legge frem for Stortinget på egnet måte tiltak som

a) sikrer betryggende drift innenfor lovverket

b) ivaretar den fleksibilitet og markedstilpasning en fri og moderne næringsutøvelse vil ha behov for

c) sørger for en modernisert yrkestransportlov.»

La meg til slutt vise til at det både i høring og utenom høring har kommet en del innsigelser og kommentarer fra bransjen selv til de tre punktene i forslaget som denne saken omhandler.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte.

Truls Wickholm (A) [19:29:22]: Regjeringen har nå på bakgrunn av problemet med skatteunndragelse i drosjenæringen satt i gang et arbeid med flere av departementene for å styrke og samordne innsatsen mot lovbrudd i løyvepliktig transportvirksomhet, herunder også drosjenæringen. Det er arbeid med tiltak for å øke oppdagelsesrisikoen og gjøre muligheten for rask respons bedre, f.eks. i form av tilbakekalling av løyve eller kjøreseddel.

Regjeringen arbeider også med å bedre informasjonsutvekslingen mellom de ulike myndigheter, slik at håndhevelsen av regelverket blir mer effektiv. Ved å pålegge skatte- og avgiftsmyndighetene opplysningsplikt overfor løyvemyndighetene dersom de får kjennskap til forhold som har betydning for det å drive drosjevirksomhet, vil også løyvemyndighetene lettere kunne reagere med tilbakekalling av løyve. Konsekvensene av skatte- og avgiftsunndragelser for drosjeeierne vil dermed også øke når de risikerer å få løyvet tilbakekalt.

Det er politiet som forvalter retten til å kjøre drosje gjennom kjøreseddelordningen. Regjeringen arbeider også med opprettelsen av et sentralt kjøreseddelregister. Dette vil effektivisere politiets arbeid ved inndragingen og beslagleggingen av kjøreseddel. Øvrige tiltak Regjeringen arbeider med, er å samordne kontrollarbeidet når det gjelder drosjevirksomhet, å bevisstgjøre næringen om gjeldende regelverk for tilbakekalling av løyve eller kjøreseddel og å innføre krav til taksameteret. Mange av disse tiltakene er også etterspurt av næringen selv.

Det er grunn til å være bekymret for utviklingen i drosjenæringen i noen av storbyområdene våre. Det er derfor positivt at det settes fokus på dette, også gjennom dette representantforslaget. Det er selvsagt uakseptabelt at det begås underslag, og at det unndras skatt. Men det er også viktig å huske at drosjenæringen er mangfoldig. De problemene man har i storbyene, er svært annerledes enn de problemene man har i distriktene. Det må derfor etter undertegnedes mening utøves lokal styring.

Jeg mener nå at byrådet i Oslo og andre lokale løyvemyndigheter som ser denne typen utfordringer, i framtiden er seg sitt ansvar bevisst og skaper en god drosjenæring i sine områder. Det å kjøre drosje må igjen bli attraktivt - drosja må være et godt tilbud til lokalbefolkningen.

Et eksempel på en negativ utvikling er det som ble gjort i bystyret i Oslo på 1990-tallet, da byrådet foreslo å utvide antall løyver med mer enn 400. Dette ble ikke vedtatt. Det som derimot ble vedtatt, var et forslag fra Trine Skei Grande om å øke antallet drosjeløyver i Oslo med 300. Dette skjedde også i en situasjon hvor hovedflyplassen flyttet fra Fornebu til Gardermoen, og drosje ikke lenger skulle være førstevalget for reisende med fly. Så Oslo har nå over dobbelt så mange løyver pr. 1 000 innbygger som andre storbyer i Europa det er naturlig å sammenligne seg med. Dette har ført til en situasjon med dårlig inntjening for eiere og for ansatte. I tillegg har kvaliteten for kundene blitt redusert. En situasjon der drosjesjåfører ikke kan regne med å ha en normal inntekt uten å jobbe store deler av døgnet, gjør det svært vanskelig å bygge en sunn næring. Det er derfor nødvendig at Oslo kommune som løyvemyndighet gjør mer for å rydde opp i næringen i Oslo. Gjennom å være unnfallen overfor denne utviklingen mener jeg man har bidratt til at en ukultur har kunnet utvikle seg.

Oslo Transportarbeiderforening gjorde i høringen komiteen kjent med at det var gjort et arbeid for å lage et felles drosjereglement for alle drosjesentralene i Oslo. Det ble fortalt i høringen at dette kunne vært brukt for å trekke inn løyver ved brudd, og skape en ny og felles standard. Vi kan bare registrere at dette arbeidet har stått stille siden august 2007. Jeg vil komme med en innstendig oppfordring om at alle gode krefter nå bidrar til å rydde opp i den situasjonen. Jeg tror, i motsetning til Sortevik, at løsningen på problemet ikke er mer frislipp og en friere næringsutøvelse, men at vi må ha mer kontroll og mer oppfølging for å kunne bygge en god og sunn drosjenæring i hovedstaden og i resten av landet.

Trond Helleland (H) [19:34:34]: Jeg trodde et øyeblikk at jeg hadde havnet i feil sal, nemlig i bystyresalen i Oslo, etter å ha hørt representanten Wickholms innlegg, som oste litt av frustrasjon over nok en gang å sitte i mindretall i Oslo bystyre - men jeg skal la det passere. Jeg skjønner at representanten Wickholms løsning er reguleringer, innstramminger av den liberaliseringen som har vært, og å gjøre taxi til et knapphetsgode igjen, med lange køer - med de problemer det medfører.

Høyre er i hvert fall glad for det fokuset som nå har blitt satt på fusk, juks og kriminelle forhold i drosjenæringen. Gjennom høringen knyttet til dette representantforslaget har det også kommet klart fram at næringen innser alvoret i saken, at de er innstilt på å rydde i egne rekker, men også at det er behov for klarere lover og regler for å få gjenopprettet drosjenæringens omdømme. Drosjenæringen selv ønsker endringer for å kunne ha full kontroll på taksametrene, og endringer som kan bidra til mer oversiktlighet og større innsynsmuligheter. I siste nummer av fagbladet TAXI - som lå i hylla mi i dag - er det med et lite vedlegg: Etiske retningslinjer for Norges Taxiforbund - det er så lite at det går an å ha i brystlomma. Det viser at næringen nå er villig til å utøve selvjustis, og at det nå er et sterkt fokus nettopp på å hindre lignende situasjoner som de vi har sett i Oslo.

Samtidig varsler Regjeringen en gjennomgang av regelverk og lover knyttet til drosjenæringen. Et bredt flertall i komiteen viser til at Samferdselsdepartementet understreker hensiktsmessigheten ved at de virkemidler som er aktuelle for å lette kontrolloppgavene til ulike myndighetsorganer i forhold til næringen, nå blir vurdert i sammenheng og blir gjennomført som en samlet pakke.

Dette er en tragisk sak fordi det rammer en hel næring. Det er selvsagt mange seriøse utøvere innenfor drosjenæringen. Mye tyder på at alvoret har begynt å sige inn over hele næringen, at en vil ha slutt på ukulturen, og at en vil gjenopprette bransjens renommé. Det betyr i korthet at en må følge norske lover og regler. Det er det viktigste. Derfor er jeg positiv til at de reglene og de spesielle forholdene som preger taxinæringen, nå blir gjennomgått. Men først og fremst må vi rette en moralsk appell til den delen av bransjen som er useriøs, om å skjerpe seg, om å følge norske lover og regler - og også håpe at politiet har ressurser til å iretteføre de sakene som nå er avdekket. For det er tragisk at så omfattende lovbrudd som de som ble avdekket i Oslo, kunne pågå i mange år før det ble avslørt. Tragikomisk blir det når politiet i Oslo nærmest offentlig varsler at de mangler ressurser til å etterforske nye saker som eventuelt måtte dukke opp innen drosjenæringen.

Høyre har sympati for Venstres forslag i denne saken, men på bakgrunn av at Regjeringen varsler en bred gjennomgang av lover og regelverk, velger vi å vedlegge saken protokollen.

Når det er sagt, ble jeg litt urolig etter å ha hørt representanten Wickholm - som riktignok snakket i jeg-form i store deler av innlegget - for det hørtes jo ut som om den varslede gjennomgangen av lover og regelverk nærmest skulle munne ut i at en går tilbake til gamle tilstander med taximonopol - til det å gjøre, som jeg sa i stad, taxi til et knapphetsgode.

Jeg er veldig fornøyd med den liberaliseringen som har vært av taxinæringen, ved at en som kunde - og det er faktisk kunden som er det viktigste for taxinæringen - har mulighet til å få en drosje når en har behov for det. Det at det har blitt konkurranse innen næringen, er i utgangspunktet positivt. Men det at noen velger å jukse, det at noen velger å unndra skatt, det at noen velger å begå kriminelle handlinger, er noe som kan skje innenfor mange bransjer. Det kan ikke tillegges at den enkelte har dårlig inntekt osv. Hvis det skulle vært slik at folk med dårlig inntekt valgte å begå kriminelle handlinger for å få smør på brødet, ville vi jo vært i en håpløs situasjon. Derfor håper jeg at den gjennomgangen som nå er varslet, ikke innebærer en innstramming i forhold til den liberale holdningen som har vært i forbindelse med etablering av taxisentraler i det siste, men heller varsler en klar og tydelig markering av at det er et regelverk som skal følges, at det er behov for endringer i regelverket for å gjøre innsynsretten lettere, og at taksametrene blir underlagt en strengere kontroll.

Jan Sahl (KrF) [19:39:23]: Kristelig Folkeparti vil gi ros til forslagsstillerne for hurtig reaksjon på de omfattende problemer som drosjenæringen i Oslo har med å følge lover og regelverk for utøvelse av virksomheten.

Det er gjennom flere år avdekket svært uheldige forhold innenfor drosjenæringen i hovedstaden. Skatteunndragelse, trygdemisbruk og brudd på regnskapslovgivningen er noen av de ulovligheter som er avdekket, men som ser ut til å fortsette uten tilfredsstillende sanksjoner fra myndighetenes side. Dette skader drosjenæringen, og det skader innbyggernes rettsfølelse.

Her er det behov for både kortsiktige og langsiktige tiltak. På kort sikt er det behov for raskere og konsekvente reaksjoner overfor åpenbart misbruk av løyvet, og på lengre sikt må hele regelverket knyttet til drosjeløyver vurderes.

Det er tiltak på lengre sikt som foreslås i dette representantforslaget.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at yrkestransportloven, som er svært generell, bør strammes inn, slik at det gis klarere føringer og stilles strengere krav til de lokale løyvemyndighetene. Videre må kravene til drosjesentralene skjerpes, noe næringen er opptatt av. Videre bør det også være strengere kriterier for å få løyve til å kjøre drosje. Både kontrollrutiner og sanksjonssystemet må bli bedre. Det spørs nok om man ikke i større grad også bør stille sterkere krav til sjåførene, f.eks. obligatoriske kurs i ulike sider ved det å ha en kjøreseddel, og hva det innebærer av plikter og rettigheter. Og særlig viktig er økt oppdagelsesrisiko ved lovbrudd. Kanskje bør vi vurdere å innføre et eget kontrollorgan for næringen? På den måten kan man mer effektivt avdekke regelbrudd og sjekke hvordan løyvene utøves i realiteten.

For øvrig vil jeg gi min fulle støtte til å speilvende prinsippet om taushetsplikt, slik at NAV og ligningsvesenet kan bli pålagt å informere løyvemyndigheten i alvorlige saker. Jeg regner også med at Regjeringen vurderer muligheten til å kunne inndra drosjeløyve uten at det foreligger dom mot innehaver av løyvet.

Så må også jeg kommentere en svært overraskende merknad fra regjeringspartiene, hvor de kritiserer Oslo bystyre for økningen av antall løyver i Oslo og etter mitt skjønn bruker det som unnskyldning for de lovbrudd som er begått. Jeg siterer:

«Dette flertallet mener at en situasjon der drosjesjåfører ikke kan ha en normal inntekt uten å jobbe store deler av døgnet, gjør det vanskelig å bygge en sunn næring.»

Det er ikke antallet drosjer i Oslo som er årsaken til den avdekte usunnheten i næringen. Det må aldri være tvil om at det er den enkelte løyvehaver som har ansvaret for å følge lovverket, og det er her det svikter enten det er mange eller få drosjer i markedet. Jeg håper at denne merknaden fra regjeringspartiene er en glipp og ikke et uttrykk for hva de mener er hovedårsaken til de påviste lovbruddene i drosjenæringen i Oslo.

Kristelig Folkeparti har stor sans for de forslag som lanseres i representantforslaget, men samtidig er det svært viktig at vi nå får en samlet vurdering til Stortinget av ulike tiltak som kan iverksettes for å skape ryddige kjøreregler og styrke kontrollen med drosjenæringen. Dette er ifølge ministerens svar til komiteen svært komplisert og involverer flere departementer. Kristelig Folkeparti er derfor glad for at det er satt i gang et arbeid i Regjeringen hvor flere departementer samarbeider med sikte på tiltak som kan lette kontrollen av drosjenæringen. Etter Kristelig Folkepartis syn er det hensiktsmessig at de virkemidler som er aktuelle for å lette kontrolloppgavene til ulike myndighetsorganer for næringen, blir vurdert i sammenheng og gjennomføres som en samlet pakke. Vi stemmer derfor for innstillingen om at representantforslaget fra Venstre vedlegges protokollen.

Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) [19:44:19]: Drosjenæringa i Oslo slit med tillitsproblem etter avsløringar om skattesvindel og fleire kriminelle gjerningar. Drosjenæringa har kome i eit dårleg lys. Som alltid i slike situasjonar er det nokre få som dessverre øydelegg for det store fleirtalet som driv si næring på lovleg vis. Drosjenæringa tek ansvar sjølve og viser stor vilje til å rydde opp. Det er òg svært positivt at det er sett i gang eit arbeid mellom fleire departement for å styrkje og samordne ein innsats mot lovbrot i løyvepliktig transportnæring, med særskild fokusering på drosjenæringa.

Det er med ei viss undring ein registrerer at dette representantframlegget har utforma spesifikke tiltak, uavhengig av kva tiltak departementa saman med Oslo kommune og drosjenæringa sjølv kjem fram til.

Venstre vil m.a. innføre pliktig tilknyting til ein drosjesentral. Det vil vere å trekkje tilbake det delegerte myndet som dei einskilde fylkeskommunane og Oslo kommune i dag har til å bestemme om løyvehavar skal vere tilknytt ein sentral eller ikkje.

Når det gjeld forsøk med fleirbilseigarar, er det allereie tillate innanfor dagens regelverk. Slike forsøk har også vore praktiserte utan at ein har haldepunkt for å kunne seie at det har gjeve brukarane av drosjetenester eit betre tilbod.

Senterpartiet ønskjer å avvente departementet sitt arbeid før ein konkluderer.

Senterpartiet ser at utfordringane for næringa er mangfaldige. Utfordringane i byane er ikkje nødvendigvis identiske med utfordringane i distrikta.

Det vil alltid vere viktig å sjå på årsakene til at ukultur og kriminalitet veks fram. Ofte vil det vere fleire og samansette årsaker. Når ein har kjennskap til eventuelle årsaker, er det svært viktig å setje inn tiltak for å motverke den negative utviklinga.

Det er eit faktum at Oslo kommune, etter framlegg frå partiet Venstre, vedtok å auke talet på drosjeløyve med 31 pst. - i ei tid då det kanskje ikkje var naturleg med ein auke av di ein flytta hovudflyplassen frå Fornebu til Gardermoen og fekk mindre trong for drosjetransport. Resultatet av denne auken i talet på løyve er dårlegare inntening for eigarane og dei tilsette i drosjenæringa, og diverre har vel også kvaliteten for brukarane vorte redusert.

Ja, det er den enkelte sitt ansvar å overhalde lover og regelverk. Men i ein marknad der tilbodet er klart større enn etterspørselen, vil nokre lettare kunne freistast til ulovlege handlingar. I Oslo har en no over dobbelt så mange løyve pr. tusen innbyggjarar som byar som det er naturleg å samanlikne med. Det fortel om ei utvikling som det kanskje kan gjerast noko med. Under høyringa i denne saka sa Norsk Transportarbeiderforbund at ein må ha 590 innbyggjarar pr. drosje for å få lønnsemd, og i Oslo er dette talet 258 innbyggjarar pr. drosje.

Når dette er sagt, vil eg igjen understreke at lovbrot er uakseptabelt, uavhengig av årsaksforhold. Spørsmålet er om Oslo kommune som løyvemynde i dette tilfellet vil nytte eit verktøy for betring av denne situasjonen. Det er heilt klart at det verktøyet kan nyttast utan at ein skal gå tilbake til ein monopolsituasjon.

Senterpartiet er svært positiv til at det er sett i gang arbeid mellom fleire departement, og at det er etablert kontakt med Oslo kommune for å styrkje og samordne innsatsen mot lovbrot i løyvepliktig transportnæring, med særleg fokus på drosjenæringa.

Senterpartiet støttar fleirtalstilrådinga om at framlegget vert vedlagt protokollen.

Borghild Tenden (V) [19:49:09]: Bakgrunnen for dette representantforslaget er at vi, forslagsstillerne fra Venstre, ønsker å bidra til å få slutt på ukulturen i drosjenæringen, en ukultur som gjør at noen enkeltpersoner ødelegger for hele bransjen. Jeg har på mine drosjeturer møtt mange sjåfører som ber oss politikere ta noen grep som gjør at ærlige sjåfører kan gjenvinne stoltheten over yrket sitt. Slike henvendelser gjør inntrykk på meg.

Drosjenæringen sliter med et tillitsproblem etter avsløringer om skattesvindel, og etter at drosjesjåfører har vært innblandet i våpenomsetning for kriminelle gjenger i Oslo. Dette går ut over det klare flertallet som driver på ærlig vis, og kundene som kan oppleve utrygghet og ubehagelige situasjoner. Det er også uheldig ut fra den alminnelige rettsfølelsen at svindel og kriminalitet innen en næring ikke blir slått ned på. Derfor må det snarest på plass tiltak for å bekjempe denne delen av drosjenæringen samt skattesvindel og juks i næringen.

Det er yrkestransportlovgivningen som regulerer drosjenæringen, og det er fylkeskommunene og Oslo kommune som tildeler drosjeløyver. Vi registrerer med glede at det er satt i gang et arbeid mellom flere departement for å styrke og samordne innsatsen mot lovbrudd i drosjenæringen. Vi mener imidlertid at enkelte endringer kan iverksettes uansett. Det er viktig med et regelverk som belønner den som driver på ærlig vis.

Drosjesentralene fører i dag en viss kontroll med næringen. Vi mener imidlertid at sentralenes ansvar bør styrkes, at det bør stilles strengere kvalitetskrav til sentralene, og at de bør pålegges en plikt til å lagre taksameterdata og rapportere til offentlige myndigheter. Blant annet bør sentralene pålegges plikt til å rapportere til ligningskontoret om innkjøring og skiftdata. Dette vil sikre en kontroll av næringen, og det vil gjøre det enklere for ligningskontorene å kunne innhente nødvendig informasjon hos sentralene i stedet for hos den enkelte løyvehaver.

Skal en lagrings- og rapporteringsplikt være hensiktsmessig, må løyvehaver være pliktig til å være tilsluttet en drosjesentral. I dag har løyvemyndighetene mulighet til å bestemme om løyvehaveren skal være tilsluttet en sentral, men det er ingen absolutt plikt. En tilknytningsplikt til sentral vil øke profesjonaliteten i næringen ved at sentralen tar imot klager, oppbevarer hittegods, tar imot telefonbestillinger m.m. Vi mener en obligatorisk tilknytningsplikt til sentral vil være en måte å gi sentralene en større kontroll med næringen på.

I dag er utgangspunktet ett løyve pr. løyvehaver. Vi mener det er grunn til å gjennomføre forsøksordninger med flerbilseiere, dvs. at den som får løyve til å drive drosjevirksomhet, kan disponere flere biler gjennom flere løyver. En slik ordning har man i København, der de som har størst omsetning pr. bil, får flere løyver. Dette har vist seg å fungere veldig bra. Erfaring har vist at flerbilseiere ofte driver seriøst. Videre vil en ordning med flerbilseiere forenkle ligningsmyndighetenes kontroll. Derfor bør det være anledning til å dispensere fra yrkestransportforskriftens § 43, slik at det kan gjennomføres forsøk med flerbilseiere i Oslo. Jeg har merket meg at administrerende direktør Wiggo Korsnes i Norges Taxiforbund er enig i forslaget til Venstre, men at han ønsker å gå enda lenger.

I innstillingen viser medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet til et forslag som ble støttet av Trine Skei Grande i Oslo bystyre, om å øke antall drosjeløyver i Oslo, og hevder at dette har ført til en situasjon med dårlig inntjening for eiere og ansatte, at kvaliteten for kundene er blitt redusert, og at dette gjør det vanskelig å bygge en sunn næring. Hva slags logikk er dette? At dersom det er konkurranse i markedet, så skaper det juks og fanteri? Her må det være en logisk brist, og jeg synes det er synd at slikt skrives i en innstilling.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er skuffet over at ikke flere ønsker å støtte forslaget til Venstre for på den måten å vise at vi som politikere tar dette viktige arbeidet på alvor.

Med dette tar jeg opp forslaget til Venstre i innstillingen.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp det forslag hun refererte til.

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:54:03]: Det er eit viktig tema som er sett på dagsordenen i Stortinget i dag. Eg skal gje nokre kommentarar frå mi side til saka.

Det krevst i dag løyve etter yrkestransportlova for å kunne drive yrkesmessig gods- eller persontransport på veg. Etter yrkestransportlova § 4 er det stilt opp tre generelle krav for å kunne få løyve: god vandel, tilfredsstillande økonomisk evne og tilstrekkeleg fagleg kompetanse.

For å kunne vurdere vandelen til søkjarane, er det sett krav om å leggje fram ein fersk politiattest. Seinast fem år etter at politiattest sist har vore lagt fram for løyvestyresmakta, må politiattest framvisast på ny.

Løyvestyresmakt for drosjer er fylkeskommunane, i Oslo er det kommunen som har denne oppgåva.

Løyve kan kallast tilbake dersom dei nemnde føresetnadene for tildelinga ikkje lenger er til stades. Det same gjeld ved brot på yrkestransportlova eller brot mot regelverk som gjeld for utøving av næringsverksemd generelt.

I Oslo har likningsstyresmakta funne at rundt 340 drosjeeigarar har halde unna i gjennomsnitt 1 mill. kr frå skattlegging. 20 eigarar er førebels melde for brot på rekneskapslovgjevinga. Dette talet er venta å kunne stige til over 300. Dei fem fyrste sakene har no vorte førte for retten, med fellande dom som resultat.

I tilknyting til dei nemnde sakene har rundt 600 drosjesjåførar gjeve opp over 100 mill. kr for lite i løn. I kjølvatnet av desse sakene har det òg synt seg at det har vorte svindla med trygd.

Det store omfanget denne saka har fått, har samanheng med svikt i kontrollsystemet, ved at ein rekneskapsførar som seinare har vorte dømd til lang fengselsstraff, har medverka til lovbrota.

Med utgangspunkt i desse drosjesakene frå Oslo er det sett i gang eit arbeid mellom fleire departement for å kunne styrkje og samordne innsatsen mot lovbrot i løyvepliktig transportnæring etter yrkestransportlova, med spesielt fokus på drosjenæringa.

Formålet med å ta med fleire departement er at det er eit klårt behov for å koordinere ressursane for å kunne få eit breiast mogleg grunnlag for ein samla innsats mot drosjejukset på fleire område som ligg under ulike offentlege ansvarsområde. Ein vil såleis få eit grunnlag for å sjå ulike tiltak i samanheng, framfor å greie ut fragmentariske ordningar.

Når det gjeld innhaldet i Dokument nr. 8-forslaget, vil eg kort nemne at spørsmål knytte til sikring av elektronisk informasjon i taksameter som dokumentasjon for inntekter frå drosjeverksemd er ei sak som primært høyrer under skatte- og avgiftsstyresmaktene, og som vil bli vurdert i arbeidet. Det er nettopp i slike tilfelle ein kan få nytte av ei samla vurdering av ulike tiltak som ligg under offentleg ansvarsområde som nemnt ovanfor. Det er t.d. ikkje opplagt at offentlege styresmakter som skatte- og avgiftsstyresmaktene bør leggje opp til at sentralen som eit privat rettssubjekt oftast eigd av løyvehavarane skal ha ansvaret for å innhente og oppbevare sensitiv informasjon på vegner av offentleg styresmakt.

Når det gjeld forslaget om å påleggje plikt til sentraltilknyting, vil det i så fall bety at ein sentralt skal overstyre den fridomen dei lokale styresmaktene har i dag til å organisere drosjetenestene slik dei meiner er best. Eg kan ikkje sjå at denne fridomen har medført noko problem for publikum, og er usikker på kva ein skulle oppnå med eit slikt tvangspålegg.

Drosjeløyva er behovsprøvde, og avgrensinga i talet på tilgjengelege løyve medfører derfor at det er til dels lange søkjarlister til løyve som vert ledige. Eg kan heller ikkje sjå at det er gode argument for at ein skal lovfeste ei ordning som medfører at løyvehavarar får høve til å samle opp eit større tal løyve på ei hand, til ulempe for sjåførar som står på vent for løyve. Det ville dessutan bryte med likskapsprinsippet.

Lovgjevinga gjev alt i dag høve til å gje ytterlegare løyve til eksisterande løyvehavar i særskilde tilfelle.

Eg viser til det eg har nemnt ovanfor, og ser det som føremålstenleg og naudsynt at alle verkemiddel som kan vere aktuelle for å lette kontrolloppgåvene til ulike offentlege styresmakter i høve til drosjenæringa, og generelt i høve til andre løyve etter lova, vert vurderte i samanheng og presenterte i ei samla pakke. Den samla gjennomgangen skal likevel ikkje vere til hinder for at tiltak kan gjennomførast enkeltvis dersom dei står på eigne bein og elles vil bidra vesentleg til å oppnå dei måla ein ynskjer å oppnå.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [19:58:55]: Jeg takker statsråden for redegjørelsen.

Høsten 2004 var Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i opposisjon. De ville da ha rammevilkår som la til rette for seriøse aktører og kvalifiserte sjåfører. Høsten 2006 var de samme partiene kommet i regjeringsposisjon, og da het det i budsjettet for 2007 at departementet kontinuerlig ville vurdere tiltak som kan bedre drosjetjenestene, og eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vil man komme til Stortinget? På hvilken måte vil man komme til Stortinget? Vil en sak til Stortinget om bl.a. seriøse aktører og kvalifiserte sjåfører innenfor taxinæringen og gode kontrolltiltak også omfatte en modernisering, eventuelt en revidering, av gjeldende yrkestransportlov?

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:59:51]: Me er no i gang med eit arbeid som vedkjem fleire departement, der me ser på mange område kring drosjenæringa, ikkje minst korleis ein enklare skal kunne kontrollere næringa. Me - det er altså fleire statsrådar involvert i dette - vil kome tilbake til Stortinget når arbeidet er avslutta.

Dette er eit arbeid som har høg prioritet. Eg har hatt møte med justisministeren - og skal ha det igjen. Om det i dette arbeidet òg vil liggje ei modernisering av yrkestransportlova, har me ikkje teke stilling til pr. i dag. Me må fyrst få vurdert dei konkrete forslaga som ligg på bordet, og så får me sjå om det òg vil liggje føre eit slikt tiltak. Det må eg få lov å kome tilbake til.

Trond Helleland (H) [20:00:54]: Statsråden var veldig klar i sin gjennomgang av hva som måtte til for eventuelt å miste et løyve, og hva som skulle til for å få et løyve.

Samtidig skriver regjeringspartiene - Senterpartiet altså inkludert - i innstillingen:

«Oslo kommune som løyvemyndighet, har gjort for lite for å rydde opp i næringen i Oslo. Gjennom å være unnfallende overfor utviklingen har man bidratt til at ukulturen har kunnet utvikle seg.»

Statsråden hørte også innlegget fra representanten Wickholm, som pekte på at det å gi flere løyver bidrog til at det var lettere å bli kriminell - for å si det slik - eller å få en usunn næring.

Er statsråden enig i at Oslo kommune har gjort for lite? Og hva kunne de ha gjort dersom det er slik som statsråden sier, at for å miste et løyve må man enten begå en kriminell handling eller bryte yrkestrafikkloven?

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:01:51]: Det er ikkje nokon tvil om at Oslo kommune òg innafor dagens regelverk hadde hatt moglegheit til å kunne gå lenger inn i denne næringa enn dei har gjort. Når det er sagt, ynskjer me no å utvikle eit godt samarbeid med Oslo kommune og andre fylkeskommunar, slik at me saman kan kome til livs det eg vil kalle «uvesenet». Me må aldri gløyme at fleirtalet av drosjesjåførane er heiderlege og skikkelege folk som står på og gjer ein viktig samfunnsinnsats.

Så til dette med løyve. Det å auke talet på drosjeløyve til eit så stort omfang har ført til - det har òg drosjeeigarar sjølve sagt til meg med fleire - at det er vanskeleg å skaffe seg eit levebrød av å køyre drosje i Oslo. Om det er hovudårsaka til at enkelte har utvikla ei kriminell løpebane, er ikkje eg i stand til å svare direkte på. Men når ein ikkje greier å skaffe seg ei god nok inntekt, kan det vere freistande å prøve å auke inntekta på uheiderleg vis.

Jan Sahl (KrF) [20:03:18]: Jeg vil først gi ros til ministeren for å ha tatt fatt i denne saken på et så bredt grunnlag, og for at vi skal få dette tilbake til tinget som en hel pakke. Det ser vi i Kristelig Folkeparti fram til.

Jeg er overrasket over at ministeren forsvarer flertallets merknader når det gjelder hva som er årsaken til at vi har fått dette jukset. Etter Kristelig Folkepartis syn kan det ikke være antallet drosjer som etter denne debatten skal bli stående som årsaken til det jukset som vi har opplevd i Oslo. Jeg håper at ministeren vil avklare det i sitt svar til meg.

Til slutt: Jeg var i innlegget mitt inne på at det kanskje er behov for et eget kontrollorgan som følger med drosjenæringen framover. Er ministeren innstilt på å vurdere om vi skal ha et slikt kontrollorgan?

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:04:24]: For å ta det siste fyrst: Statsråden er ikkje innstilt på det i denne omgangen. Eg meiner at fylkeskommunane og Oslo kommune - som òg er fylkeskommune i denne samanhengen - må ta det ansvaret dei har for å føre kontroll med næringa. Så får me i dialogen med dei fylkeskommunane det gjeld - og det gjeld alle - få avklart om dei òg ser behovet for eit kontrollorgan, dvs. at dei ikkje føler seg i stand til å gjere den jobben.

Eg meiner at det ligg til fylkeskommunane å gjere den jobben og kanskje gjere han endå betre enn det dei har gjort hittil, i og med at me har kome i denne situasjonen.

Når det gjeld merknaden frå fleirtalet, har statsråden ikkje noko behov for korkje å sanne eller avsanne han. Merknaden står på eigne bein og er uttrykk for dei tre partia sitt syn.

Eg meiner at det har vore ei overetablering i Oslo kommune, men som eg sa i mitt førre svar: Eg har ikkje nok innsikt til å kunne seie at det er det åleine som er årsaka til dette.

Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Borghild Tenden (V) [20:05:40]: Takk for gjennomgangen!

Jeg har merket meg at flertallet her i dag forventer at byrådet i Oslo selv rydder opp. Jeg er selvsagt enig i det, men samtidig ber jo næringen selv om drahjelp fra sentralt hold. Jeg skjønner at det jobbes med dette, men det haster. Kan statsråden tidfeste når denne drahjelpen kan komme?

Jeg syntes jeg hørte statsråden si i innlegget sitt noe om at det kan komme noen tiltak underveis. Er det rett, eller hørte jeg feil?

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:06:19]: Igjen for å ta det siste fyrst: Me legg ikkje opp til å kome med enkelttiltak, me legg opp til å kome med ei pakke med tiltak. Eg ville berre stadfeste at det sjølvsagt går an å kome med enkelttiltak, dersom dei står på eigne bein og slik tener saka.

Så til tidfesting, som det andre spørsmålet galdt. Eg kan ikkje tidfeste dette. Det gjer eg eigentleg aldri i saker som er under utgreiing. Men at dette er eit arbeid som har stor merksemd, kan eg streke under. Dei departementa det gjeld, jobbar veldig godt - vil eg påstå - for å finne fram til dei gode tiltaka, men det krevst ein del utgreiingsarbeid, og det krevst konsekvensvurderingar av dei tiltaka ein legg inn, slik at me er sikre på at dei er treffsikre i forhold til målet med tiltaka. Eg ber om respekt for at det tek litt tid, men ambisjonane er å leggje dette fram så snart som mogleg.

Bård Hoksrud (FrP) [20:07:31]: Jeg må få følge opp spørsmålet fra Arne Sortevik - som for så vidt også er tatt opp av Borghild Tenden. Det er altså de samme partiene som sitter i regjering nå, som i opposisjon i 2004 var veldig klare på at noe måtte gjøres her. Det er de samme partiene som høsten 2006 i statsbudsjettet skrev at dette var noe man ville gjøre noe med, og noe man måtte gjøre noe med.

Jeg registrerer også at statsråden ofte når man stiller spørsmål, bl.a. når det gjelder barn i skolebuss, sier at det fortsatt skal utredes og fortsatt vurderes. Og når det gjelder 70-års aldersgrense, skal det fortsatt vurderes og utredes videre. Når det da sies at denne saken blir høyt prioritert av statsråden og i de andre departementene, forventer jeg at man kanskje har en viss formening om når man forventer at saken kan legges fram for Stortinget.

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:08:19]: Statsråden har tidlegare brent fingrane på å vere presis på tidspunkt og veit at ei sak som dette, som er kompleks, der fleire partar og fleire forvaltningsnivå er involverte - for me må òg ha ein dialog med fylkeskommunane om dette - kan ta noka tid. Då vel eg å seie at me kjem tilbake så snart som mogleg, men saka har høg prioritet. Det gjenspeglar seg i at me har hatt møte på statsrådsnivå, og at me skal ha fleire møte på statsrådsnivå. Det har me ikkje i saker som ikkje har særdeles høg prioritet. Og me har desse møta for å gjere avklaringar undervegs og for å få fortgang i saka.

Eg kan berre gjenta det eg har sagt: Eg kjem tilbake med denne saka så snart som mogleg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Truls Wickholm (A) [20:09:22]: Jeg synes først av alt det er godt å høre at statsråden har høyt fokus på denne saken, og at dette er noe som det jobbes seriøst og iherdig med i departementet. Det setter undertegnede pris på.

Så må jeg få lov til å kommentere noen påstander, noen retoriske spørsmål eller hva man skal kalle det, som har kommet her.

Representanten Helleland spør om det er slik at undertegnede vil tilbake til en situasjon der taxi er et knapphetsgode, og der vi har monopol på taxi. Nei, det ønsker ikke undertegnede. Men hvorvidt taxi er et knapphetsgode eller ikke, har ikke nødvendigvis alltid å gjøre med hvor mange løyver som til enhver tid er utdelt i en region. Det har også å gjøre med hvordan disse løyvene blir brukt, når man velger å kjøre taxiene, på hvilken tid av døgnet man finner det mest lønnsomt, og om man i det hele tatt finner det lønnsomt å kjøre taxi på alle tider av døgnet.

Som til tider storforbruker av taxi i Oslo sentrum, vil jeg si at taxi handler også om kvalitet. Når man til stadighet kan oppleve situasjoner der man står på Bussterminalen i Schweigaardsgate og oppgir adressen til sitt eget bosted lenger opp i Schweigaardsgate, og man får spørsmål om hvor Schweigaardsgate er, må man si at det er en ganske lav kvalitet på det tilbudet man som kunde får. Og som representanten Helleland helt riktig sa: Det er kundene som står i fokus. Derfor er det viktig at vi ikke bare leverer kundene et produkt som er så billig som mulig, men også et produkt som er så godt som mulig.

Men jeg er også opptatt av en annen ting. Når jeg betaler for en tjeneste, eller når jeg skal ha ansatte hos meg, skal det være til en rimelig pris. Høyre er jo et parti som til vanlig er opptatt av å ha et godt marked og gjøre en god handel, og en god handel blir ofte betegnet som en handling som begge parter tjener på, og der én part ikke utnytter den andre. Det synes jeg også det er viktig å ha med seg her. Drosjenæringen skal være et stolt yrke, og vi må derfor også sørge for at de som er ansatt der, får skikkelig betalt for den tjenesten de gjør, og at de også setter pris på arbeidet slik at de ønsker å gjøre en så god jobb som mulig, og ikke bare vil bli ferdige med skiftet og komme seg hjem. Så nei, jeg ønsker meg ikke tilbake til gode, gamle dager - jeg er ofte litt usikker på om de noen gang har eksistert - men jeg ønsker meg en tilstand der vi har en god kvalitet på tjenesten, gjerne med flere selskaper, men med en god regulering.

Bård Hoksrud (FrP) [20:12:42]: Det er ikke tvil om at dette er en viktig sak å følge opp. Jeg synes det initiativet som er tatt av forslagsstillerne, er bra. Jeg synes også det er veldig bra at det nå blir gjort en jobb av flere departementer for å se på innsatsen mot lovbrudd i løyvepliktige transportnæringer, med spesielt fokus på drosjenæringen.

Jeg må likevel svare litt på representanten Wickholms innlegg, hvor han så klart slår fast at det er antallet løyver som avgjør hvorvidt det er juks eller ikke innenfor denne bransjen. Jeg synes det er en altfor enkel framstilling. Enten det er få eller mange som driver innenfor et område, er det dessverre slik at det er noen som av og til ødelegger for alle de andre. Jeg synes det er veldig bra at drosjenæringen i Oslo ønsker å rydde opp i dette, slik at alle de som er lovlydige og opptrer innenfor de rammer og det regelverk som er satt, nå sørger for å rydde opp i dette og sørger for at man ikke kan fortsette å misbruke dette systemet.

Jeg vil bare få komme med et eksempel som viser hvor håpløs iallfall jeg synes at Wickholms framstilling av saken er. Jeg vet faktisk at innenfor transportbransjen er det svært hard konkurranse om å få levere varer og tjenester for forskjellige selskaper, men jeg tror ingen her i denne sal kan si at det av den grunn foregår utstrakt misbruk og juks innenfor den bransjen.

Jeg synes faktisk at det viktigste er å sikre at det nå blir ryddet opp. Det ser man at både Oslo kommune, drosjenæringen selv og departementene er i ferd med å gjøre. Derfor håper jeg - selv om statsråden ikke ville svare, fordi hun ikke ville love noe hun ikke kunne holde med hensyn til tidsfrister - at denne saken fort kommer tilbake til Stortinget, så vi også får diskutert de andre forholdene, slik at man får en moderne løyveordning og en yrkestransportlov.

Torstein Rudihagen (A) [20:15:15]: Eg skal ikkje dra ut debatten, men når representanten Hoksrud og andre her gong etter gong tillegg fleirtalsmerknadene at vi har sagt at det er talet på løyve i Oslo eller andre stader som er årsaka til at nokre driv med juks og kriminalitet, er det direkte feil. Det står i vår merknad som er peika på her:

«Dette flertallet mener at en situasjon der drosjesjåfører ikke kan ha en normal inntekt uten å jobbe store deler av døgnet, gjør det vanskelig å bygge en sunn næring.»

Sjølvsagt gjer det det. Når det er så mange om beinet at det blir vanskeleg å skaffe seg ei normal inntekt, er det vanskeleg òg å byggje opp ei sunn næring. Men det har ei rekkje årsaker, og ein må i så fall gå på kvar enkelt og spørje kvifor han har juksa, og kva som er bakgrunnen for den kriminelle aktiviteten.

Det er ei forvrenging av det som er fleirtalsmerknaden her, og ei forvrenging av det som komitefleirtalet har stått for, når ein skal tilleggje denne merknaden eit slikt innhald.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [20:16:42]: Jeg la merke til hvordan debatten utartet. Når man snakker om at det er for mange løyver, slik at det blir for mange sjåfører og man ikke tjener penger, kan man tenke seg å sammenlikne med andre bransjer. Er det for mange butikker innenfor en bransje, er det kanskje ikke marked for så mange butikker innenfor den bransjen. Da må noen slutte i den bransjen, slutte å selge de varene, for det er ikke stort nok kundegrunnlag. Hvis det er for mange løyver, altså for mange sjåfører, og de ikke kan tjene nok penger, må de finne seg noe annet å gjøre. Det er knapphet på arbeidskraft, og det kan ikke være så vanskelig å omskolere seg fra å være drosjesjåfør og ikke bruke det løyvet hvis det ikke gir grunnlag for å tjene penger til livets opphold. Da må en gjøre noe annet. Sunn konkurranse presser prisen ned. De som ikke kan tjene nok penger til livets opphold, må finne noe annet å gjøre. Så enkelt er det i den bransjen og i alle andre bransjer der markedet styrer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til ideologisk debatt. Debatten i sak nr. 5 er avsluttet.