Leif Helge Kongshaug (V) [13:33:33]: Jeg ønsker
å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:
«Økobønder fikk i 2001 en ti års overgangsperiode
for å oppfylle kravet om løsdrift i melkeproduksjonen. I konvensjonell
produksjon er det krav om overgang til løsdrift innen 2024. Til tross
for dette har statsråden gitt økologiske besetninger under
35 kyr varig unntak fra løsdriftskravet. Norsk økologisk landbruk
vil med dette vedtaket gå på akkord med sine egne etiske prinsipper.
Hva er det faglige grunnlaget statsråden har basert sitt vedtak
på, og ser statsråden at dette svekker tilliten til økologisk
melkeproduksjon?»
Statsråd Terje Riis-Johansen [13:34:17]: Regelverket
knyttet til økologisk produksjon er en del av EØS-avtalen.
En av hovedreglene i økologisk husdyrhold er at dyra ikke skal stå
bundet. Et unntak fra dette gjelder for storfe i bygninger satt opp før
24. august 2000. Dette unntaket er foreslått opphevet i 2010. Det
er videre et unntak for kravet om løsdrift for storfe i små
besetninger.
Fra norsk side har vi vurdert det slik at grensen for
mindre besetninger som kan unntas fra løsdriftskravet, kan fastsettes
nasjonalt. Landbruks- og matdepartementet bad på denne bakgrunn Mattilsynet
om å utrede dette forholdet. Mattilsynet fikk 28 innspill i denne
høringa. Mattilsynet undersøkte også hvordan andre land
har håndtert det samme unntaket. Sverige, vårt naboland, har
f.eks. satt en grense på 46 kuer. En del andre land har en lavere
grense. I høringa har høringsinstansene gitt forskjellige
anbefalinger. Flere høringsinstanser har med henvisning til Regjeringas
mål om 15 pst. økologisk produksjon i 2015 tilrådd en
grense opp mot den svenske. I Mattilsynets tilråding er det gjort
en samlet vurdering av dyrevelferd, forbrukertillit, kulturlandskap og næringsinteresser,
og Mattilsynet anbefalte å åpne for et slikt unntak ved å
foreslå en grense på 18 kuer.
Ved gjennomgang av denne
saken har Landbruks- og matdepartementet kommet til at Norge står
fritt til å fastsette en varig nasjonal grense for mindre besetninger.
Det er mulig å se hen til hvordan mindre besetninger er definert i
andre land, hvilke tilleggskrav av dyrevelferdsmessig art som bør
stilles til båsfjøs, hvilke miljøeffekter som samlet
vil følge av et unntak, og hvilken virkning et unntak vil ha for
målet om 15 pst. økologisk produksjon i 2015. På denne
bakgrunn har altså Landbruks- og matdepartementet fastsatt et varig
unntak fra løsdriftskravet i økologisk produksjon.
Landbruks- og matdepartementet har tatt utgangspunkt i at målet om
15 pst. økologisk produksjon i 2015 har en samlet miljøpolitisk
begrunnelse. Det er ikke mulig å følge opp dette målet
uten at det også gjøres gjeldende for melkeproduksjon. Landbruks-
og matdepartementet har på denne bakgrunn kommet til at unntaket fra
kravet om løsdrift skal som en varig ordning settes for besetninger
inntil 35 melkekuer. Det er imidlertid forutsatt at de tilleggskrav av dyrevelferdsmessig
og miljømessig art som skal gjøres gjeldende for båsfjøs,
gjennomgås og skjerpes.
Det er ikke slik at unntaket for økologisk
melkeproduksjon innebærer at norsk økologisk produksjon skal
gå på akkord med egne etiske prinsipper, og at dette vedtaket
vil svekke tilliten til økologisk melkeproduksjon i Norge. Det er
for det første land som har satt grensen høyere enn det Norge
har gjort, og det er da et generelt unntak som svært mange andre land
enn Norge også benytter seg av. Videre er økologisk melkeproduksjon
i Norge knyttet til mindre besetninger enn i andre land. De fastsatte unntaksbestemmelsene
av varig art gjør det mulig å opprettholde en struktur basert
på mindre enheter enn hva vi ellers ville ha hatt, og å nå
det ambisiøse målet om en økologisk produksjon på
15 pst. også for melk i 2015. Det mener jeg er viktig i denne sammenhengen.
Leif Helge Kongshaug (V) [13:37:45]: Jeg takker landbruks- og matministeren for svaret.
Det er jo
slik at dyrevelferd er en av hovedmotivasjonene norske forbrukere har for
å kjøpe økologisk mat. Over 80 pst. av den norske befolkningen
anser kyr i løsdrift for å ha den beste velferden i husdyrproduksjonen.
Det er ikke tvil om at statsrådens dispensasjon er problematisk, med
utgangspunkt i kyrenes atferdsbiologi.
Det er fint at man har målsetting
om økt økologisk produksjon, men det er ikke alltid at målet
helliger midlet. Ser statsråden faren i at en konvensjonalisering
av økologisk landbruk kan føre til at forbrukerne og organisasjonene
i framtiden heller vil advare mot økologiske produkter enn anbefale
dem på grunn av dyrevelferd, spesielt hvis det blir slik at konvensjonell
produksjon har løsdrift, mens økologisk produksjon ikke har
det?
Statsråd Terje Riis-Johansen
[13:38:48]: Hvis vi ikke hadde kombinert dette med en
gjennomgang av kravene til båsfjøs, hadde jeg sett de innvendingene
som representanten Kongshaug her kommer med. Det er helt åpenbart
at det vi nå gjør, må og skal kombineres med skjerpede
krav, slik at nettopp den problemstillinga som representanten Kongshaug
er opptatt av, som jeg synes er en helt legitim problematisering knyttet
til viktigheten av å fokusere på dyrevelferd, ikke blir reell,
fordi vi gjennom skjerping av de ordinære kravene sørger for
at dyrevelferden opprettholdes.
Leif Helge Kongshaug (V) [13:39:32]: Nå er det
ikke bare undertegnede som setter spørsmålstegn ved denne dispensasjonen.
I Bondebladet den 28. februar skriver professor Olav Østerås:
«Det økologiske prinsippet
bygger på god dyrevelferd og at man skal være så nær
naturen som mulig. (…)
Det er helt åpenbart en politisk
beslutning. Regjeringen vil ha mer økologisk melk. Da burde de heller
gå inn med stimuleringstiltak. I Danmark ble det gitt investeringsstøtte.
Det ble en kjempesuksess. I stedet forandrer Riis-Johansen regelverket til
noe som ikke kommer til å bli lov i konvensjonell produksjon etter
2024. Ifølge det som er vedtatt nå, kan økologiske kyr
stå på bås i framtida, men ikke konvensjonelle. Jeg kan
ikke se logikken i det.»
Hvem er det som har manglende
syn til å se logikken her? Er det professoren, eller er det statsråden?
Statsråd Terje Riis-Johansen
[13:40:34]: At en sterk bruk av investeringsvirkemidler
overfor det økologiske melkemiljøet ville kunne ført
til en raskere endringstakt fra båsfjøs til økologisk,
tror jeg er lett å se, hvis man valgte å gjøre det. Samtidig
må jeg nok si at det å definere båsfjøs som noe
som ikke er i stand til og egnet til å ivareta dyrevelferden, er problematisk,
siden vi faktisk skal ha båsfjøs i Norge i en lang periode
framover. Vi er nødt til å sørge for at båsfjøsene
i Norge også holder en høy dyrevelferdsmessig standard, for
uansett er det faktisk 16 år fra 2008 til 2024. Så nær
sagt å resignere på vegne av dyrevelferden i båsfjøsene
kan ikke jeg gjøre, for jeg er ansvarlig for at også de fjøsene
skal holde en høy dyreetisk og dyrevelferdsmessig standard. De kravene
skal skjerpes. Nå er dette altså en sak som må ses i forhold
til den økologiske produksjonen.