Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Sonja Irene Sjøli (H) [14:09:17]: (ordfører for saken): Vi skal nå behandle et representantforslag om å bedre situasjonen for vanskeligstilte gravide gjennom økt tilgang på informasjon, mer veiledning og bedre økonomiske støtteordninger.

Jeg vil redegjøre for flertallets syn og regner med at de enkelte partiene redegjør for sine særstandpunkter og forslag.

Forslagsstillerne fremmer forslag om økt engangsstøtte for gravide, økt tilgjengelighet til prevensjon, bedret rådgivning og informasjon, bedre oppfølging av gravide som har tatt abort, forslag om å sikre støtte til rådgivning og hjelp til vanskeligstilte gravide og, til sist, et forslag om å avvikle hjemmeaborter.

En samlet komite viser til at det er tverrpolitisk enighet om at det er viktig å forebygge uønskede svangerskap og aborter. Aborttallene er fortsatt høye, og komiteen mener målet må være å redusere antallet provoserte aborter.

Komiteen understreker at alle kvinner skal oppleve å bli godt ivaretatt i møtet med helsevesenet og få god og tilstrekkelig informasjon, veiledning og profesjonell støtte i forbindelse med uønsket graviditet.

Når det gjelder forslaget om økt engangsstøtte for gravide, mener komiteen at det er bekymringsfullt dersom kvinner oppgir dårlig økonomi som årsak til beslutningen om provosert abort. Engangsstønaden ved fødsel har vært uendret siden 1996, bortsett fra en prisomregning i 2003. Komiteen viser til at størrelsen på engangsstønaden må fastsettes i den ordinære budsjettprosessen.

Når det gjelder forslaget om økt tilgjengelighet til gratis prevensjon, viser komiteen til «Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 2004-2008».

Komiteen mener de viktigste utfordringene og tiltakene framover for å styrke ungdommens kunnskap om samliv og seksualitet vil være å videreføre bl.a. undervisningsprogrammet «Jeg har et valg!», som brukes i ungdomsskolen, i skolehelsetjenesten og i helsestasjonene. Videre vil det være viktig å styrke tiltak som bidrar til seksuell trygghet og etisk refleksjon hos unge.

Komiteen mener tilgjengelig og sikker prevensjon og tiltak for å hindre seksuelt overførbare sykdommer fortsatt må være et satsingsområde. Et flertall, alle partier unntatt Fremskrittspartiet, viser til at utdeling av gratis prevensjon til kvinner mellom 16 og 19 år trolig har ført til redusert abortfrekvens i denne aldersgruppen. Antall aborter i aldersgruppen 19-24 år har imidlertid økt, og komiteen støtter departementets forsøksprosjekt med gratis prevensjon til denne aldersgruppen i Hamar og i Tromsø.

Komiteen understreker at tilstrekkelig og god informasjon og veiledning er avgjørende for at kvinner skal kunne ta et så vanskelig valg som det å avbryte et svangerskap. Komiteen viser til den tidligere omtalte handlingsplanen og «ber Regjeringen videreføre og styrke de eksisterende tiltak, evt. iverksette nye».

Komiteen vil trekke fram det viktige arbeidet som stiftelsen Amathea utfører, og, ikke minst, det viktige forebyggende helsearbeidet Klinikk for seksuell opplysning, KSO, driver overfor barn, unge og minoriteter. KSO fungerer i praksis som et nasjonalt kompetansesenter.

Komiteen mener at oppfølgingen av kvinner som har tatt abort, eller som har hatt spontanabort, må bli bedre. Kvinner har krav på oppfølging fra det profesjonelle hjelpeapparatet, uansett hva som er bakgrunnen for aborten. Komiteen mener sykehusene må gi bedre råd og veiledning til og bedre oppfølging av kvinner som har tatt abort, eller som har hatt spontanabort, og ser positivt på at statsråden har tatt initiativ til å møte berørte fagorganisasjoner, som f.eks. Den norske legeforening og Norsk Sykepleierforbund. Jeg vil be om at også Den Norske Jordmorforening blir tatt med i et slikt møte, fordi det er veldig mange jordmødre som nettopp jobber innenfor dette området.

Når det gjelder forslaget om å avvikle hjemmeaborter, viser komiteen til at en del kvinner etter abort sliter med psykiske ettervirkninger, og mener det er viktig at kvinnene følges bedre opp av kvalifisert helsepersonell.

Det har vært gjennomført en forsøksordning med medikamentell hjemmeabort som nå er evaluert. På bakgrunn av evalueringen og en positiv anbefaling fra Sosial- og helsedirektoratet mener flertallet at kvinnene selv må få en mulighet til å velge hjemmeabort. Et mindretall, bestående av Kristelig Folkeparti og Høyre, mener at svangerskapsavbrudd kun bør skje på sykehus med tilgjengelig kvalifisert personell, hvor kvinnene får tilstrekkelig tilsyn og god oppfølging, ikke minst psykisk, og ikke overlates til seg selv.

Jeg vil til slutt ta opp de forslagene som Høyre er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sonja Mandt-Bartholsen (A) [14:14:10]: Dette er en sak med flere problemstillinger, og jeg vil gripe fatt i noen av dem.

Det er bred enighet om at det å forebygge uønskede svangerskap og aborter er viktig. Målet må være færre provoserte aborter. Det er viktig, som komiteen bemerker, at kvinnene blir godt ivaretatt og fulgt opp, og at det er gode, tilgjengelige ordninger for de kvinnene som ønsker å beholde ungen.

Når det gjelder størrelsen på engangsstøtten, ble det ikke foreslått noen endring i budsjettet for 2008. Jeg vil vise til helse- og omsorgsministerens brev, der kostnadene ved en eventuell økning i engangsstøtten avdekkes.

Tilgjengelighet til gratis prevensjon er et viktig tiltak for å forebygge uønskede svangerskap, og er også viktig når det gjelder beskyttelse mot seksuelt overførbare sykdommer. Kunnskap om og tilbud om prevensjon samt det å gjøre de unge reflekterte og bevisste i sine valg, er god forebygging.

Gutter og jenter har et like stort ansvar for å forhindre uønskede svangerskap. Det er ikke slik som Fremskrittspartiet gammeldags mener, at dette først og fremst er jentas ansvar.

Når abortfrekvensen trolig er redusert på grunn av utdelingen av gratis prevensjon til kvinner mellom 16 og 19 år, ser vi at tiltaket virker. Vi er enig i at en utvidelse av tiltaket til også å gjelde for 19-24-åringer, bør vurderes, slik at vi kan redusere antall aborter også i denne gruppen. Dette ser vi at Fremskrittspartiet er uenig i og ikke vil være med på. Også i denne saken velger de å synse og ikke se på den statistikken som foreligger.

Det å ta abort er ingen lett sak. En undersøkelse gjort av Willy Pedersen på Universitetet i Oslo tar for seg flere sider ved det å ta abort. Denne forskningen viser at vi ikke vet så mye om hvordan jentene egentlig har det - at vi har dårlig kunnskap om sårbarhet, at vi ikke har utviklet gode forebyggende programmer, og at vi har dårlige erfaringer rundt dette. Han sier i sin kronikk i Bladet Forskning at «kvinnen har forblitt språkløs og ensom» fordi aborten er behandlet som en ren medisinsk handling. Det må vi ta alvorlig og følge opp videre. Jeg er veldig glad for at statsråden allerede har hatt et møte med Willy Pedersen om denne saken.

God rådgivning fra sykehus og fastlege og oppfølging videre er noen av tiltakene. Dette tror jeg vi bare kan bli bedre på. Jeg vet at statsråden er veldig opptatt av det. At hun vil se videre på hvordan tilbudet til kvinnene skal styrkes, synes jeg er bra.

Det viktige arbeidet som gjøres bl.a. av KSO, Klinikk for seksuell opplysning, bidrar til å nå grupper vi ellers ikke når. KSO veileder helsesøstre fra hele landet, og har en tilstedeværelse i Oslo som er unik. Det må vi benytte godt, og enda bedre enn vi gjør i dag. Vi må tipse de store byene som har ungdomsgrupper, om å bruke den samme modellen. Vi må også utvide den muligheten vi har når det gjelder helsestasjoner for unge, som vi vet finnes i mange kommuner, og bruke dem som en viktig aktør i det forebyggende arbeidet. Det ønsker vi mer av, for det virker.

Komiteen er uenig når det gjelder dette med abort hjemme med medikamentell hjelp. Den evalueringen som viser at dette fungerer bra, og som får en positiv anbefaling fra Sosial- og helsedirektoratet om at dette bør fortsette, hører vi på. På bakgrunn av den evalueringen velger vi å være enig i at ordningen bør fortsette.

Vi mener at tilgjengelighet til og informasjon om prevensjon er viktig som forebygging. Vi må ha åpenhet og god veiledning, og vi må ha oppfølging når abort skal skje eller har skjedd.

Vigdis Giltun (FrP) [14:18:16]: Det må satses enda mer på opplysning og holdningsskapende arbeid, som kan bidra til at flere unngår uønskede svangerskap, og at antall aborter går ned. Det er også viktig å tilrettelegge for at flere velger å føde barn tidligere, og at de velger å beholde barnet selv om graviditeten ikke var planlagt.

Fremskrittspartiet har i alle år verdsatt arbeidet til Amathea, og mener at mange aborter kunne vært unngått hvis gravide som var i en vanskelig situasjon, hadde fått hjelp til å klare å bære fram barnet.

Abort skal ikke være et alternativ til prevensjon, men Fremskrittspartiet ser det faktisk ikke som en offentlig oppgave å betale prevensjon for voksne kvinner. Som representanten Mandt-Bartholsen sa, er det vel slik at vi i Fremskrittspartiet mener at hvis en kvinne ikke ønsker å bli gravid, så har hun selv et ansvar for ikke å bli det, på samme måte som en mann som ikke ønsker å bli far, selv har et ansvar for at han ikke blir det.

Det er imidlertid flere årsaker til at aborttallene har gått ned i aldersgruppen 16-19 år de senere årene. I 2002 ble det mulig for helsesøstre og jordmødre å rekvirere p-piller, noe som kan ha hatt veldig stor betydning. Men antall aborter i tenåringsgruppen har faktisk steget igjen fra 2005 til 2006. Fremskrittspartiet vil, som det ble sagt her, på bakgrunn av evalueringen ikke anbefale å avslutte ordningen med hjemmeaborter.

Dagens støtteordning til nybakte foreldre kan virke urettferdig, og Fremskrittspartiet ser behov for en mer rettferdig ordning. Det er ulike årsaker til at en som er gravid, ikke har hatt mulighet til å opparbeide seg rettigheter til fødselspenger. Det kan være på grunn av utdanning, en hjemmeværende periode med små barn, skifte av jobb eller bosted eller på grunn av sykdom, for å nevne noen årsaker.

Alle bør få en offentlig støtte som bidrar til at de slipper å gå ut i arbeidslivet det første året etter en fødsel. Mange oppgir nå økonomi - tap av et års inntekt - som en årsak til at de tar den tunge beslutningen om å ta abort. Fremskrittspartiet mener det er riktig å se på hvordan forholdene kan bedres. I dag er det mye snakk om hvordan far og mor skal fordele den betalte permisjonstiden mellom seg, men for mange nybakte foreldre er dette ikke engang et tema. Det er en stor gruppe mødre som ikke har rukket å jobbe i seks måneder før fødselen. Fremskrittspartiet mener ikke at det er riktig at de som jobber, skal ha rett til 80 pst. av inntekten i ett år, mens andre får et mindre engangsbeløp og må søke om bidrag til livsopphold eller begynne å jobbe rett etter en fødsel. Denne typen forskjellsbehandling viser seg faktisk å ha en stor betydning for de valg de gravide tar, og også for når kvinner velger å få barn.

Fremskrittspartiet mener det vil være riktig å øke stønaden til dem som i dag mottar engangsstønad, til 2 G. I dag finnes det forskjellige ordninger, bl.a. for enslige mødre, trygdede, de som er på rehabilitering, studenter, samboende uten inntekt og de som har opparbeidet seg rettigheter til fødselspenger i permisjonstiden. For den siste gruppen er pengene en erstatning for tapt arbeidsinntekt. De er skattepliktige, de fordeles og utbetales hver måned i den tiden foreldrene har permisjon. Fremskrittspartiet mener at når engangsbeløpet heves til nærmere 135 000 kr, må dette fordeles i en månedlig skattepliktig stønad som utbetales i barnets første leveår, og som samordnes med andre offentlige stønads- og trygdeordninger, med andre ord en erstatning for annen stønad eller inntekt på lik linje med foreldrepengene til dem som har permisjon fra en jobb. Det vil gi dem som ikke har opparbeidet seg rettigheter, en mulighet til å være hjemme i stedet for å gå ut i jobb det første året.

Forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti vil av ukjente årsaker knytte et større beløp til selve fødselen. De vil ikke samordne de offentlige stønadene, noe som vil føre til at mange får dobbelt opp med stønad. De vil få stønad til livsopphold og et engangsbeløp i tillegg. Dette finner Fremskrittspartiet det vanskelig å støtte.

Jeg vil også si jeg er litt skuffet over at forslagsstillerne ikke har tenkt bedre gjennom det, når de fremmer et så omfattende forslag. Det er et veldig godt forslag - tanken bak forslaget er veldig god - men vi fant det riktig å se litt på hvordan det kunne innrettes for at det skulle bli en rettferdig og riktig ordning som gjorde det lettere for gravide å beholde et barn, selv om graviditeten ikke var planlagt, og selv om de ikke hadde opparbeidet seg rettigheter. Da kunne de også i den perioden slippe å søke om sosialtrygd eller få andre typer trygdeordninger for å kunne klare seg økonomisk hvis de beholdt barnet.

Jeg tar opp forslaget til Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt opp forslaget hun refererte til.

Laila Dåvøy (KrF) [14:23:28]: Det er stor enighet om at det er viktig å forebygge uønskede graviditeter. Det er også tverrpolitisk enighet om å redusere antallet aborter. Norske kvinner har hatt rett til selvbestemt abort i 30 år. Spørsmålet er om samfunnet gir gravide kvinner som er i en vanskelig situasjon, reell mulighet til å ta et veloverveid valg.

Abort er fremdeles tabubelagt. Desto større behov er det for å se på rettighetene til kvinnene som stilles i en situasjon der dette tilsynelatende er eneste løsning. I Oslo tar annenhver gravid kvinne under 25 år abort. På landsbasis utføres det hvert år mellom 14 000 og 15 000 provoserte aborter. Det er ikke snakk om en liten eller ensartet gruppe kvinner eller par som velger abort. Likevel er mange av årsakene til at man velger å avslutte et svangerskap sammenfallende. Mange framhever økonomisk utrygghet, press fra barnefar eller annen familie og mangel på informasjon som tungtveiende grunner for å velge abort.

I et kvinneperspektiv handler abort om mer enn retten til et valg. Faktum er at en stor andel av dem som får utført abort, opplever alvorlige ettervirkninger. Studier fra Sverige viser at halvparten av dem som får utført abort, går gjennom følelsesmessige reaksjoner i etterkant. I en doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo fastslår overlege og spesialist i psykiatri Anne Nordal Broen at en av fem kvinner sliter med psykiske ettervirkninger etter en provosert abort. Sosiolog Willy Pedersen har påvist at kvinner som har tatt abort, har større risiko for rusmiddelmisbruk enn andre. Det er viktig at disse kvinnene får hjelp. Vi vil at kvinner skal sikres bedre informasjon knyttet til ettervirkninger av aborten og få reelle muligheter til spesialisert hjelp.

Når vi har kunnskap om at abort kan gi følelsesmessige reaksjoner i etterkant, mener Kristelig Folkeparti, i likhet med Høyre, at tilbud om svangerskapsavbrudd kun bør skje på sykehus med tilgjengelig kvalifisert personell, slik at ikke kvinnen blir overlatt til seg selv. Nettopp forskningen om ettervirkningene - som jeg viste til tidligere, og som også representanten fra Arbeiderpartiet snakket om, som viser at kvinner har mange traumer - tilsier jo nettopp at abort bør foregå på sykehus.

Selvbestemt abort er den eneste reelle rettighet en vanskeligstilt gravid har i dag. Samfunnet gir kvinnen valget og ansvaret. Derfor må det innføres bedre rådgivning og informasjon for gravide med fokus på rettigheter, støtteordninger og mulige psykiske og fysiske ettervirkninger, slik vi nå foreslår. For noen vil dette kunne bli et reelt alternativ til abort.

I en situasjon der svangerskapet ikke var planlagt, har det vist seg at den økonomiske situasjonen kan være utslagsgivende for om man velger å beholde barnet. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å utvide engangsstøtten fra dagens 33 584 kr til 2 G, dvs. 133 624 kr. Dette vil bidra til økt økonomisk trygghet for kvinner som ikke har opptjent rett til fødselspenger.

Jeg kan i alle fall berolige representanten fra Fremskrittspartiet med at vi skal nok finne gode ordninger for dette, hvis vi en gang får flertall for det gode forslaget vi har her.

Kristelig Folkeparti har merket seg at statsråden har imøtekommet de foreslåtte tiltakene i representantforslaget på en positiv måte, og ser fram til de oppfølginger som er angitt. Jeg håper at statsråden i sitt arbeid med revidering av handlingsplanen for forebygging av uønskede svangerskap og abort vil trekke inn også forskere med god kompetanse på dette området, f.eks. de to jeg allerede har nevnt. Jeg er overbevist om at disse kan gi verdifulle innspill både hva gjelder tiltak, men ikke minst òg forskningsbehov i framtiden.

Jeg tar opp forslag fra mindretall i den grad de ikke er tatt opp før.

Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har tatt opp de forslag hun refererte til.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:27:55]: Jeg tror alle er enige om at antall aborter er for høyt. Derfor er det viktig å sette i verk tiltak for å hindre at kvinner blir uønsket gravide. Da er det avgjørende med en god seksualopplysning der ungdom ferdes, både i skole, i fritidsklubber og andre steder. Det er viktig med tilgjengelighet til sikker og god prevensjon. Som mann mener jeg det også er viktig å understreke menns ansvar for å bruke prevensjon, for nettopp å kunne være med og forebygge uønskede svangerskap i tillegg til seksuelt overførbare sykdommer.

Senterpartiet vil også peke på det personlige ansvar som den enkelte har for egen adferd og livsstil når det gjelde å hindre uønskede svangerskap og også seksuelt overførbare sykdommer. Senterpartiet mener det er viktig å understreke at dette også er mannens ansvar.

Å ta en beslutning om abort må være et svært vanskelig valg. Derfor er det avgjørende for kvinnen å få god og tilstrekkelig informasjon om både fysiske og psykiske reaksjoner etter et svangerskapsavbrudd. Det er viktig at samfunnet har ordninger som gjør at kvinner som er blitt uønsket gravide, også får hjelp til å bære fram barnet. Oppfølgingen av kvinner som har valgt å ta abort eller har spontanabortert, må bli bedre, sier hele komiteen. Videre sier komiteen at den er tilfreds med at statsråden har tatt initiativ overfor Sykepleierforbundet og Legeforeningen for å diskutere hvordan oppfølgingen kan bli bedre. Da vil jeg igjen vise til representanten Sjølis innlegg, hvor hun understreker at Jordmorforeningen faktisk er viktig å ta med i denne sammenhengen. Det vil jeg også understreke.

Handlingsplanen for forebygging av uønskede svangerskap og abort går ut i inneværende år. Jeg er veldig glad for at en samlet komite understreker at denne handlingsplanen både må videreføres og styrkes, slik at målet om at kvinner som har tatt abort, kan få det bedre, og ikke minst at målet om å få ned uønskede svangerskap, kan nås.

Statsråd Sylvia Brustad [14:31:24]: Å sørge for gode generelle velferdsordninger for barnefamiliene er det viktigste vi kan gjøre for alle gravide, uansett livssituasjon - det vil i første rekke si fødselspermisjon og fødselspenger, barnetrygd og barnehageplass, slik vi ser det. I tillegg til slike generelle ordninger har vi jo som kjent egne stønader for enslige forsørgere, f.eks. overgangsstønad og ekstra barnetrygd.

Regjeringa er opptatt av at vi skal videreutvikle og styrke velferdsordningene til barnefamiliene. Den store satsinga på utbygging av barnehager de siste åra, er bare ett eksempel på det. Forslaget fra representantene Dåvøy, Molvær Grimstad og Ropstad om å trappe opp engangsstøtten for gravide som ikke har opparbeidet seg rett til fødselspenger, vil bety en merutgift på om lag 1,5 milliarder kr. Dette er en stor kostnad som må vurderes opp mot andre forslag for å bedre situasjonen, bl.a. for barnefamiliene. Regjeringa har som kjent ikke foreslått noen økning i denne stønaden for 2008. Utbetalinger til engangsstønad vil for i år beløpe seg til 420 mill. kr.

Når det gjelder representantenes forslag om prøveprosjekt med gratis prevensjon, tiltak for bedre informasjon og rådgivning og tiltak for å styrke støtteapparatet ved ettervirkninger etter abort, kan jeg informere om følgende:

• SINTEF Helse har fått i oppdrag å gjennomføre et forsøksprosjekt med gratis p-piller til kvinner mellom 20 og 24 år. Forsøket skal gjennomføres i Tromsø og i Hamar.

• I handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort for 2004-2008 er det en rekke tiltak for å styrke informasjons- og veiledningstilbudet til kvinner som vurderer abort.

• Handlingsplanen inneholder også informasjons- og veiledningstiltak for grupper med spesielle behov, f.eks. minoritetskvinner, funksjonshemmede og utsatte ungdomsgrupper.

• Reglene for overgangsstønad skal sikre inntekt for enslige forsørgere. Det er denne gruppen som er vanskeligst stilt økonomisk.

• I neste uke har vi, som flere har sagt, invitert Legeforeningen og Sykepleierforbundet til et møte om hvordan vi kan styrke tilbudet til kvinner som får psykiske reaksjoner etter en abort. Jeg synes det er en god ide, som kom fra flere talere, å invitere Jordmorforeningen også.

Arbeidet med å forebygge uønsket svangerskap og abort skal sjølsagt fortsette også etter 2008. I den forbindelse kommer jeg til å legge stor vekt på hvordan informasjons- og veiledningstilbudet kan bli bedre.

Representantene foreslår også å avvikle tilbudet om å gjennomføre medisinsk abort hjemme ved hjelp av medikamenter. Som kjent har Sosial- og helsedirektoratet vurdert erfaringene med slike aborter. De konkluderer med at dette er et godt medisinskfaglig tilbud for kvinner som ønsker det. Jeg har merket meg at komiteens flertall mener at kvinnene sjøl må få muligheten til å velge om de ønsker en slik abortform. Det tar jeg med meg. Jeg kan orientere om at saken nå er til behandling i mitt departement.

Hans Frode Kielland Asmyhrhadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [14:34:44]: Jeg har lyst til å si noen ord om foreldrepenger. Jeg vil bruke et eksempel for å belyse hvorfor jeg er opptatt av dette:

En ung kvinne, nyutdannet, nygift og nyetablert, har begynt i sin første faste jobb. Etter en stund føler hun seg ganske dårlig, og legen konstaterer at hun har fått kreft. Hun går igjennom en lang kamp for å overleve. Så blir hun gravid, og dette var ikke helt planlagt. Hun var sliten etter sin lange behandlingsperiode og var ikke helt klar for dette. Men de syntes de hadde fått en gave de ikke kunne takke nei til, så de velger å beholde barnet. På rehabiliteringspenger lever hun på to tredjedeler av lønnen sin, og de er bekymret for økonomien. Så søker hun om foreldrepenger. Da får de sjokk. Hun har faktisk ikke krav på foreldrepenger fordi rehabiliteringspenger ikke gir det.

Vår nye barne- og likestillingsminister, Anniken Huitfeldt, har vært veldig opptatt av at mamma trenger tid til å komme seg etter svangerskapet. Mamma trenger tid til å komme seg etter fødselen, og hun trenger tid til å få lov til å amme. Det gjelder ikke mammaer som har hatt kreft. De må begynne å jobbe med en gang etter fødselen.

Derfor er det frustrerende å høre diskusjonen, spesielt regjeringspartienes, om hvordan foreldrepermisjonen skal fordeles og hvordan rettighetene skal styrkes. De er opptatt av å styrke rettighetene til dem som allerede har en rettighet, men er altså overhodet ikke interessert i å gi rettigheter til dem som ikke har det i dag. Derfor stemmer de imot forslagene fra Fremskrittspartiet og fra Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.