Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Eirin Faldet (A) [15:50:32]:(ordfører for saken): Nå skal jeg prøve å snu stemningen her. Det er nemlig en glede for meg på vegne av komiteens medlemmer å ta opp et forslag til vedtak - og det skal være et ansvarlig vedtak - om å sikre at alle skoleunger skal få sitteplass på skolebussen. Det er en viktig politisk oppgave å gi ungene en trygg reise til og fra skolen.

Det har heldigvis vært svært få alvorlige ulykker med skolebusser i Norge, men dersom det først skjer en ulykke med en skolebuss, er nesten en hel generasjon i bygdene våre i fare. Buss er i utgangspunktet et sikkert transportmiddel. Sjåførene er dyktige og ansvarsbevisste, og derfor er det svært få alvorlige ulykker med skolebusser. Med dagens vedtak kan skoleskyssen bli enda tryggere.

Det er liten tvil om at de som står i bussen, er mer utsatt ved eventuelle ulykker. Statsråden har for lengst tatt initiativ til utredninger med tanke på endring av praksis med ståplasser i skolebussene. Jeg vil berømme statsråden for engasjementet for trygg skoletransport, både før og etter at dette forslaget ble fremmet. Når utredningene foreligger, forhåpentligvis i løpet av våren, vil departementet starte arbeidet for å få en bedre praksis når det gjelder sikkerheten til skoleunger i buss. Da er det som står først på agendaen, sitteplass til alle.

Når disse rosende ordene til statsråden er sagt, vil jeg også gjøre noe så uvanlig som å skryte litt av Fremskrittspartiet. De har fremmet denne saken på en skikkelig måte. Og når de - jeg hadde nær sagt for en gangs skyld - fremmer en sak med de beste hensikter, vil jeg skryte litt.

Nå er det regjeringspartiene som har fremmet flertallsforslaget i komiteen, og jeg hadde jo gjerne sett at vi kunne hatt en samlet komite og et samlet storting bak vedtaket. Men Fremskrittspartiet har hengt seg opp i at ståplassene på skolebussene bare kan fjernes gjennom å endre vegtrafikkloven, og det er ikke flertallet like sikre på. Det er nok flere veier som fører til målet i denne saken.

Noen fylkespolitikere vil sikkert tenke penger når vi fatter dette vedtaket. Til dem vil jeg si at sitteplassene slett ikke er en kostbar affære. Nord-Trøndelag har innført rett til sitteplasser for skoleunger i buss til mindre enn 500 000 kr pr. år. Selv om det blir dyrere i noen fylker, vil jeg tillate meg å si at det er sikkerheten til ungene våre vel verdt.

Jeg vil berømme Nordland og Nord-Trøndelag fylkeskommuner for å ha innført krav om sitteplasser uten statlig pålegg, og dermed gjort mye for å forebygge ulykker. Også i andre fylker er det tatt initiativ som skal lede fram til sitteplasser for alle. Komiteen mener at det er viktig at alle unger, uavhengig av hvilket fylke de vokser opp i, skal kunne reise tryggest mulig til og fra skolen. Derfor ber vi i dag om at Regjeringen foretar de vurderingene som skal til for å få endret praksis i de gjenstående fylkene.

For ikke å spenne forventningene for høyt omfatter vedtaket vårt først og fremst skolebusser i mer tradisjonell forstand. Bybusser holdes utenfor fordi det stort sett er lavere hastighet og mindre risiko i bytrafikk, og fordi disse bussene er tilpasset mange ståplasser. Bybussene er heller ikke omfattet av krav om setebelter. Vi gir departementet en utfordring når det gjelder praksis eller regelverk for skolebusser som også kjører som ordinær bussrute. Det er vanskelig å vite hvor mange unge eldre som kommer på skoleruta fra Svullrya til Kirkenær f.eks.

Med dette vedtaket kan vi gi ungene våre en noe tryggere transport til og fra skolen, og det må være det aller viktigste i denne saken.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Bård Hoksrud (FrP) [15:54:49]: Det var hyggelig å få skryt av representanten Faldet for forslaget fra Fremskrittspartiet. Jeg er nok bare dessverre ikke fullt så optimistisk når jeg leser forslaget fra flertallet kontra forslaget fra mindretallet.

Alle partiene sier at man ønsker å sikre alle barn en trygg og forsvarlig skoletransport. Dette har man sagt hver gang denne saken har vært til behandling, og nå har den vært til behandling for tredje gang. Hver gang har det blitt slått fast at dette er noe alle partiene ønsker, men det viser seg at det er langt fra de gode ønskene og festtalene til konkret handling. Dette er svært beklagelig og bidrar til at folk mister troen på og respekten for politikerne, som man opplever sier én ting, men gjør noe annet.

I dag opplever vi at det er det samme som skjer igjen. Flertallet ønsker ikke å støtte opp om Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis forslag om å be Regjeringen om å

«fremme nødvendige forslag til endringer i vegtrafikkloven, slik at det blir forbud mot å transportere skolebarn og ungdom stående i skolebuss».

Forslaget legger videre til grunn at de økte kostnadene dette påfører fylkeskommunene, innarbeides i statsbudsjettet. Bakgrunnen for det er at man har hatt et forsøk med at man ønsker at fylkeskommunene skal gjøre dette. Det har vært gode intensjoner hver gang, men man opplever at fylkeskommunene ikke ser at de har rom for det. Begrunnelsen er ofte at dette ikke er noen lovpålagt oppgave. Når det ikke er lovbestemt at alle barn har rett på en sitteplass, resulterer det i at man ikke gjennomfører dette i de fylkeskommunene som så langt ikke har gjort det.

At flertallet nå hevder at de ikke kan støtte forslaget, skyldes at de venter på en utredning fra SINTEF som skal være ferdig i løpet av april, en utredning som det faktisk tok et år å få iverksatt etter forrige behandling. Under komiteens høring var både Trygg Trafikk og Barneombudet helt klare på at det ikke var noe behov for å vente på en ny utredning, for svaret var helt klart: Dette må man bare sørge for å gjennomføre. Barn og unge som transporteres stående på overfylte busser, har ikke tid til å vente. Venting kan medføre at det inntreffer en alvorlig ulykke, og da kan det være for sent.

Allerede i dag er det ca. 40 ulykker forbundet med skoletransport årlig. Heldigvis har det så langt kun vært mindre ulykker uten store personskader. Men hva skjer hvis det skjer en alvorlig ulykke? Da er jeg sikker på at flere av representantene som i dag vil stemme nei til forslaget, vil komme på banen og kreve at alle barn og unge må sikres et sete å sitte på under skoletransporten, for å sikre barn og unge en trygg og god skoletransport.

Dette så vi bl.a. etter ulykken i Verdal, hvor spørsmål og krav om setebelte i buss kom opp for fullt. Her var flere representanter fra regjeringspartiene ute og sa at de ville vurdere et beltepåbud i buss. Dessverre vil flertallet i dag også stemme imot et forslag om å be Regjeringen faktisk bare vurdere å innføre en overgangsordning hvor man legger inn positive virkemidler, som f.eks. å se på å redusere avgifter osv., for å skifte ut gamle busser uten setebelte med nye busser med setebelte. Dette viser med all tydelighet at det fra flertallets side er store ord og fine festtaler, men dessverre liten handlekraft.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken. Jeg håper at flertallet også mener at det er viktig å sikre at alle barn umiddelbart får en trygg og sikker skolevei, med et sete å sitte på og i nær framtid også et belte å ha på seg.

Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslag han selv refererte til.

Den reglementsmessige tid er over om et øyeblikk, og presidenten vil på grunn av den høring som kontroll- og konstitusjonskomiteen skal starte kl. 16.15, foreslå at Stortingets møter fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehandlet.

Presidenten vil i den forbindelse også foreslå at Stortinget fraviker bestemmelsene i § 21 sjette ledd i Stortingets forretningsorden om at det ikke er anledning til å holde åpen høring når det er møte i Stortinget eller avdelingene, dette for at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal kunne starte sin høring etter planen, kl. 16.15. - Det anses vedtatt.

På grunn av høringen som kontroll- og konstitusjonskomiteen starter kl. 16.15, er det behov for å gjøre en endring i Stortingets ukeprogram. Det gjelder møtet i Odelstinget som er berammet i dag etter Stortingets møte. Presidenten vil foreslå at dette møtet utgår. Den saken som er ført opp på Odelstingets kart, vil bli behandlet i Odelstingets møte 1. april.

- Det anses vedtatt.

Øyvind Halleraker (H) [15:59:58]: Jeg vet ikke om det er debatten i forrige sak, som ble litt heit, som gjør at Fremskrittspartiet tok litt på vei i innlegget her. Jeg syns faktisk at Fremskrittspartiet har grunn til å være fornøyd i dag. De har fremmet et Dokument nr. 8-forslag som de har fått store deler av Stortinget med på - og det er faktisk ikke hverdagskost. Flertallet har sagt at det er grunn til å vente på utredningen som kommer fra fagetaten, og så får vi se hva neste skritt blir.

For Høyre er dette en svært viktig sak. I inneværende budsjettår har vi faktisk lagt inn 100 mill. kr ekstra i belønningsordningen nettopp øremerket trygge skoleveier. Jeg tror, som representanten Hoksrud, at det å ha en sikker skolevei og skoletransport for barna våre, opptar oss alle. Det gjelder både skoleveiene, hvordan busstoppene er utformet, og at barna har en sitteplass, så de sitter trygt. Så er det også noen som er opptatt av at det bør bli et setebeltepåbud. Det er jeg for min del litt avventende til.

Det er heldigvis få ulykker, og det skal vi være veldig glade for. Jeg tror det skyldes at vi stort sett har ansvarsbevisste og gode sjåfører på skolebussene våre. Men det påligger oss å lage en infrastruktur der bussen stopper, som gjør det trygt og godt.

Så er det et poeng som Høyre har reist i denne saken, som jeg har lyst til å ta opp her. Det er dette med uniformering av bussene. I andre land er man atskillig djervere på dette. Man har tydelig skilting som viser at bussen inneholder mange små barn. Lengst går man vel i USA, hvor det også er et eget lovverk knyttet til passering av skolebuss. Det er faktisk slik at man ikke kan passere en skolebuss. Vi har en kjøretøyforskrift som regulerer dette i Norge. Det er mange lovbrudd å se, så vi har antydet at man bør se nærmere på om forskriften overholdes. Aller helst bør vel dette innskjerpes slik at det blir tydelig uniformering av bussene. Jeg tror også det vil være med på å avhjelpe påkjørselsulykker, og at man viser ekstra aktsomhet når man passerer en buss full av skolebarn som har stoppet.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Jan Sahl (KrF) [16:03:17]: Etter oppfordring skal jeg kutte betydelig ned på et forberedt, åndfullt innlegg. Jeg vil med en gang understreke at Kristelig Folkeparti vil stemme subsidiært for innstillingen når de mindretallsforslag vi er med på, er falt, sånn at det er klart til avstemningen.

I Norge har vi plikt til å gå på skole. Kristelig Folkeparti mener denne plikten må følges av en rett til å komme trygt på skolen. Dette er en sak som Kristelig Folkeparti har hatt et engasjement for over lengre tid, en sak vi har brukt tid på å utrede og diskutere, men som vi ikke er kommet noe videre med. Vi vet at det fører til, i situasjoner der elever trenger buss, at vi står i fare for å sende dem ut på veien med en sikring som vi fra Stortingets side ikke kan være bekjent av. Vi mener at vi nå har diskutert dette lenge nok. Nå må det handles. Vi er oppmerksom på at det er en SINTEF-rapport underveis, og vi vil sannsynligvis få noen gode råd der, men vi kan ikke skjønne at den rapporten vil konkludere med noe annet enn at skolebarn skal ha sitteplass i bussen, og at skolebarna skal ha sikkerhetsbelte - slik man bruker når turister er ute og kjører. Det eneste unntaket Kristelig Folkeparti kan være med på her, er unntaket for bybusser.

Det er klart at man trenger en viss økonomi i bunnen for å få dette til. Kristelig Folkeparti er derfor med på forslaget om at man fra statens side må se på om man kan være med og subsidiere en overgangsordning så man får på plass setebelter i bussene. Vi ser at det er ulike ordninger fra fylke til fylke. Vi er nå avhengige av raskt å få på plass en ordning som legger til rette for et minstekrav til fylkene når det gjelder barn i skolebuss.

Når det gjelder sitteplass for alle barn, mener Kristelig Folkeparti at det må være en selvfølge. Nødvendige lovendringer må foretas snart. Dette har selvfølgelig en kostnadsside, som jeg allerede har sagt. Den bør etter mitt skjønn staten være med og ta et ansvar for, og utgiftene bør innarbeides i statsbudsjettet. Vi har ikke sagt noe om tidspunktet, men vi forventer at denne saken nå får et hastepreg, så vi ikke går inn i nye år uten at våre skolebarn er sikret i buss.

Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) [16:06:35]: Senterpartiet er glad for det breie engasjementet for å tryggje transporten av skuleelevar. Difor er eg òg glad for at statsråden har starta arbeidet med å oppdatere dei undersøkingane som vart gjorde av SINTEF i 1998. Når rapporten «Sikkerhet knyttet til transport av skolebarn i buss» er lagt fram for Samferdsledepartementet, er det tid for Regjeringa å vurdere om innføring av påbod om sitjeplass for barn i skuleskyss er mogleg.

Førebyggjande arbeid er viktig, og eg vil gje honnør til dei fylka som har sett dette på dagsordenen og gjort noko med det. Målsetjinga om å nå nullvisjonen, det å redusere talet på skadde og drepne i trafikken, er viktig. Senterpartiet vil gjere merksam på at det er fleire tiltak som då kan nyttast.

Det er eit faktum at t.d. å byggje endå fleire gang- og sykkelvegar, å rassikre vegane våre og å drive haldningsendring for å få fleire til å gå til skulen, vil kunne føre til at talet på skadde og drepne i trafikken vert redusert. Det er difor svært positivt at regjeringa vår aukar budsjettet til desse formåla. I 2008 vil det samla verte nytta 590 mill. kr til tiltak for gåande og syklande, der 340 mill. kr er statleg løyvde. Det er ein auke på om lag 80 mill. kr, eller 34 pst. sidan 2007. Vidare vil det verte nytta om lag 520 mill. kr. til rassikringstiltak og 520 mill. kr til særskilde trafikktryggleikstiltak.

Det førebyggjande aspektet har fleire sider ved seg i tillegg til å redusere talet på ulykker. Elevar som går/syklar til skulen, får i tillegg til å sleppe busstransport ein positiv helsegevinst. Så er det likevel slik at ikkje alle kan, eller har moglegheit til, å gå eller sykle til skulen, men vil vere avhengige av skuleskyss med buss grunna lang avstand frå heim til skule. Difor er det viktig å sørgje for fleire ulike tiltak. Alle barn, uavhengig av kvar dei kjem frå, skal kunne ferdast tryggast mogleg til skulen. Eit bidrag for å auke trafikktryggleiken er å merkje bussane som går i skuletransport, og at sjåførane er merksame på kva brukargruppe dei køyrer. Køyretøyforskrifta stiller eit særskilt krav til merking av skulebussane. Bussane skal etter denne forskrifta ha skilt både framme og bak på bussen som fortel at det er ein buss i skulerute.

Senterpartiet arbeider for tryggast mogleg skuleveg for alle, og vi vil ha vurdert om det er mogleg å innføre påbod om sitjeplass for skulebarn i skuleskyss med buss.

Borghild Tenden (V) [16:09:46]: Jeg skal være veldig kort - bare en oppklaring: Venstre støtter i denne saken forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Dette Dokument nr. 8-forslaget har vært fremmet i forrige periode i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Venstre støttet det der, og det er derfor naturlig at vi også støtter det her i dag.

Statsråd Liv Signe Navarsete [16:10:39]: Eg er glad for alle initiativ som kan føre til større tryggleik for trafikantar, og særleg der det kan føre til mindre risiko for dei som ikkje sjølve kan påverke valet av transportmiddel eller sikringa i dette. Eg sluttar meg difor heilhjarta til komiteen sin merknad om at alle born, uavhengig av kva for fylke dei veks opp i, skal kunne ferdast så trygt som råd er til skulen.

Debatten om korleis vi kan, og skal, sikre borna i skulekyssen, har gått føre seg i lang tid. Eg er glad for at det i dag er få ulukker knytte til personskadar ved transport av skuleborn i buss, men likevel er det av omsyn til den uvissa som rår, og det me er redde for skal skje, viktig at det no vert skaffa fram nok uomtvistelege fakta til å kunne ta endeleg stilling til behovet for særlege tiltak for denne trafikantgruppa, utover dei ålmenne krava til sikring som følgjer av gjeldande regelverk. Departementet inngjekk difor i oktober 2007 ein avtale med SINTEF om å greie ut «Sikkerhet knyttet til transport av skolebarn i buss». Føremålet med oppdraget har vore å kartleggje fylkeskommunane sine tilbod innanfor skulekyss ved å gjennomføre risiko- og ulukkesanalysar knytte til bruk av ståplass, av- og påstiging, krav til materiell og bruk av sikkerheitsbelte- og utstyr. For meg har det vore viktig å ha eit godt grunnlag å arbeide ut frå før tiltak vert sette i verk. SINTEF skal avslutte sin rapport og leggje han fram for meg i april.

Eg er i dag svært glad for at det så å seie er ein nesten samrøystes komite som fremjar forslaget om å vurdere moglegheita av å innføre påbod om sitjeplass for skuleborn i skulekyss med buss. Forslaget seier at Stortinget har eit breitt tverrpolitisk engasjement i saka, samtidig som det er ope nok til at eg får høve til å vurdere kva lover og reglar som må endrast for at me på ein best mogleg måte kan sikre skuleborn i skulebuss.

Samstundes ynskjer eg å gje honnør til Nordland og Nord-Trøndelag fylkeskommunar, som har gått i førevegen og allereie gjeve alle grunnskuleelevar med skyssrettar rett til sitjeplass på skulereiser. Det syner at det ikkje alltid må sentrale lover og reglar på plass for å få gjennomført gode og rette tiltak. Fylkeskommunane har ansvar for skuleskyssen i sine fylke. At dei lokale politikarane går føre og viser veg, set eg stor pris på.

Eg har tidlegare i mitt brev til komiteen gjort greie for hovudtrekka i regelverket når det gjeld krav til montering og bruk av bilbelte i buss. Eg har synt til at krav om ettermontering av bilbelte vil ha betydelege kostnader og tekniske utfordringar, og at det er usikkert om det finst kapasitet til slik montering på kort sikt. Eg har vidare peika på særlege utfordringar som er knytte til å skilje skuleskyss frå annan busstransport, og at det her kan tenkjast ulike løysingar, der ulike regelverk, løyveordningar og avtalar vert nytta som verktøy.

Trass i dei store utfordringane som gjer seg gjeldande både med omsyn til økonomi, praktiske og juridiske løysingar, er eg positiv til at arbeidet som no har starta for fullt, skal gje føremålstenleg sikring for dei som nyttar buss i skuleskyss, og at risikoen for ulukker med personskadar i denne transporten dermed vert så liten som råd er.

Eg har difor gjeve tydeleg uttrykk for at eg er positiv til å vurdere innføring av eit krav om at det skal vere bilbelte tilgjengeleg for alle sitjande passasjerar i klasse 2 og 3-bussar, uavhengig av når køyretøyet er registrert. Denne vurderinga vil sjølvsagt skje i samarbeid med bussnæringa.

Det ligg føre eit stort behov for utgreiing både når det gjeld behovet for i det heile å setje inn tiltak på området, og når det gjeld kva for tiltak som kan vere føremålstenlege. Eg vil syte for at dei naudsynte utgreiingane vert gjennomførte, og så kome med forslag til tiltak.

Eg vil nok ein gong understreke at eg er svært glad for at ein nær samrøystes komite har sett behovet for å gje nok tid til å gjere ein grundig gjennomgang, og at SINTEF sin rapport vil vere ein naturleg start på dette arbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Thore A. Nistad (FrP) [16:14:20]: Det har vært mange fine ord i denne saken, men jeg synes det er lite handling. Det er trist at barn ikke skal vurderes høyere enn det vi har hørt i mange av innleggene i dag. Det er tredje gang denne saken er oppe. Jeg husker godt den første gangen - og det er ganske mange år siden.

Jeg vil spørre statsråden, når hun sier hun vil vurdere mulighetene for påbud om sitteplasser for barn: Hva legger statsråden i å «vurdere» dette? Hun har jo ganske høy sigarføring når det gjelder nullvisjon for drepte og skadde, og det synes jeg er en veldig fin tanke. Men hvor langt vil hun gå i denne vurderingen når det gjelder å sikre barn?

Statsråd Liv Signe Navarsete [16:15:28]: Bortsett frå at statsråden ikkje røykjer sigar, er det sikkert rett at eg hevdar nullvisjon med stor tyngd. Og som eg sa i innlegget mitt, er eg òg glad for at me på dette området faktisk er ganske nær han i det store og heile.

Kor langt eg skal gå i å sikre born sitjeplassar, og måten me skal gjere det på, må eg få kome tilbake til. Stortinget har gjeve eit veldig tydeleg oppdrag, og då skal eg kome tilbake til Stortinget med svar på det oppdraget. Det er nettopp den vurderinga eg skal gjere, og eg må ha ein dialog med næringa for å sjå på korleis me på enklast mogleg måte skal gjennomføre dette. Det er slik at når ein sit og skal ha ansvaret for gjennomføringa, må ein ha eit opplegg som er gjennomførbart. Det skal eg no arbeide for å få på plass.

Borghild Tenden (V) [16:16:27]: I statsrådens svarbrev går det fram at skoleskyss er en del av det nære kollektivtilbudet i en rekke fylker, og at retten til sitteplass for skolebarn krever en generell kapasitetsøkning i tilbudet.

Bondevik II-regjeringen innførte lav momssats på kollektivreiser og belønningsordningen for kollektivtrafikken. Dette er tiltak som har bidratt med over 600 mill. kr til kollektivtrafikken, og som har gitt flere sitteplasser både for skolebarn og eldre.

Er statsråden opptatt av at flere skal få sitteplasser i kollektivtrafikken, og hvilke tiltak har den sittende regjering planlagt for å gjennomføre en økning av kapasiteten på kollektivtrafikken?

Statsråd Liv Signe Navarsete [16:17:09]: Det er fylkeskommunane som har ansvaret for kollektivtransporten. Denne regjeringa har tilført kommunesektoren over 20 milliardar kr. I motsetjing til den førre regjeringa som hadde kutt og knappe rammer, har no kommunane fått høve til å prioritere kollektivtransport. Belønningsordninga er, med respekt å melde, nesten for ingen ting å rekne i forhold til dei store summane som blir brukte på kollektivtransport i Oslo, i andre byar og utover i heile landet. Då trengst det rammer i kommuneøkonomien som gjev handlingsrom også for å prioritere samferdsle og kollektivtransport. Det er det denne regjeringa satsar på, og me har òg tillit til at dei rammene blir brukte til beste for innbyggjarane både på dette og andre område.

Arne Sortevik (FrP) [16:18:03]: For å være sikker, siden denne saken er en gjengangersak hvor vi ikke er kommet synderlig nærmere løsningen, vil jeg gjerne at statsråden bekrefter at hun ser behovet, og at det nå er snakk om å gjøre seg ferdig med en løsning - en løsning som innebærer at man gjennomfører en ordning med sitteplasser.

Statsråden har henvist til to fylkeskommuner som har skyssrettighet med rett til sitteplass på skolereiser. Hun skryter av disse to fylkene. Det må bety at statsråden mener det er nødvendig. Det vi nå skal vente på, og forhåpentligvis ikke for lenge, er en sak der man kommer med et opplegg og en ordning hvor det blir pålegg om sitteplass på skolereiser. Jeg vil gjerne at statsråden bekrefter det.

Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [16:18:54]: Statsråden kan bekrefte at ho skal følgje opp Stortinget sitt klare pålegg og kome tilbake til Stortinget med ei sak om dette.

Ja, eg roser dei fylkeskommunane som har sett i gang og viser veg på dette området. Det er fylkeskommunane som har ansvaret, som eg òg har sagt tidlegare her i Stortinget. Så forventar eg at dei tek det ansvaret alvorleg og sikrar at skuleelevane får sitjeplass. Det burde eigentleg vore sjølvsagt. Eg har difor vegra meg mot å gå inn og gjere lovendringar for å få dette til. Eg hadde håpa at ein skulle gjere det utan.

Men eg tek no Stortinget si klare oppmoding til vitande. Eg skal få rapporten frå SINTEF, og skal ta dette arbeidet på alvor. Eg meiner at det bør vere sjølvsagt at barna har ein sikker transport til skulen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Ad behandling av sakene på dagens kart

Presidenten: Før neste taler får ordet, vil presidenten foreslå at man med hjemmel i Stortingets forretningsorden § 43 første ledd fraviker bestemmelsen om at sakene som har vært behandlet blir tatt opp til avstemning ved slutten av dagens møte. Presidenten foreslår at voteringen over sakene som har vært behandlet i dag, utsettes til like etter møtestart i morgen tidlig.

Dette skyldes at det er problemer med utbytting av medlemmer i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, som allerede har fått tillatelse til å begynne en høring, som nå er i gang. De kan ikke avbryte høringen ved å gå frem og tilbake. Derfor blir voteringen, etter presidentens forslag, utsatt til i morgen.

- Det anses vedtatt.

Det må også gjøres oppmerksom på at Lagtingets møte vil bli satt umiddelbart etter at Stortingets møte er avsluttet.

- Da fortsetter vi debatten i sak nr. 3.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [16:21:08]: Denne saken har jeg fulgt gjennom flere år, først som fylkespolitiker i Østfold, hvor vi gjennom stortingsgruppen fikk fremmet forslag i 2004. Alle de andre partiene avviste da forslaget med at skolebusstransport var fylkeskommunens ansvar.

I 2006 fremmet undertegnede forslaget på nytt med en mer omfattende begrunnelse. En enstemmig utdanningskomite bad da Regjeringen vurdere behovet for endringer og presiseringer i veitrafikkloven, eventuelt ny forskrift til opplæringsloven for å sikre elever en forsvarlig skoleskyss. Saken ble behandlet den 24. oktober 2006.

Ved flere anledninger etterpå har det blitt stilt spørsmål til både kunnskapsministeren og samferdselsministeren om i hvilken grad de har fulgt opp anmodningen. Stortinget ble forsikret om at de to departementene var i dialog, og at saken ble fulgt opp. Så opplever vi at det går et helt år før Samferdselsdepartementet inngår en avtale med SINTEF om å utrede behovet.

Med all respekt, utredninger har vi nok av. Kristin Clemet fikk Nordlandsforskning til å utrede skoleskyss. Vi har utredninger som viser at de fleste ulykker skjer i forbindelse med av- og påstigning av skolebussen. Det var dette statsråd Djupedal viste til i 2006 da han på en noe klønete måte gav uttrykk for at det ikke var noe problem knyttet til skolebusstransport, fordi - som han sa - bare 40 barn ble skadet pr. år.

Jeg har ikke noe tro på at SINTEF vil finne noen andre tall. Derfor vil ikke denne utredningen tjene til noe annet enn at regjeringspartiene kan kjøpe seg tid og skyve problemet foran seg. Denne saken handler om å ta barn og unges trygghet på alvor og være føre var. Altfor ofte hører vi folk spørre seg: Må det skje en alvorlig ulykke før de ansvarlige tar affære?

Et annet pussig sammentreff - eller kanskje det ikke var tilfeldig - er at avtalen med SINTEF om en utredning ble inngått samtidig som vi fikk den tragiske bussulykken i Verdal der 44 personer var involvert. Tre døde og 26 ble sendt til sykehus. Dette var pensjonister på tur, og alle hadde sitteplass. Problemet var at bussen var fra 1993, altså bygd seks år før beltepåbudet kom. Ulykken skjedde klokken 8 om morgenen på en lørdag. Den kunne kanskje like gjerne ha skjedd på en hverdag? Er det noen som tør tenke tanken på hvordan det kunne ha gått om dette hadde vært en skolebuss full av skolebarn som kanskje også stod i midtgangen? Stortingsmedlemmer som satt i samferdselskomiteen i forrige periode, og som var med på forsøket med oppbremsing av buss på Rudskogen, vet at det som hadde skjedd, hadde vært at flere barn hadde blitt kastet som prosjektiler ut gjennom frontruta på bussen. Døds- og ulykkestallet ville trolig ha blitt mye høyere enn det ble i Verdal.

I denne saken har jeg hørt noen si at det ikke skjer noe før politikerne selv blir rammet og opplever en ulykke. I mitt arbeidsliv i tilknytning til akuttmottak på sykehus har jeg tatt imot mange trafikkofre. Jeg kan forsikre at er det noe som brenner seg inn på netthinnen, er det når en ser små barn som er drept, maltraktert eller lemlestet i en trafikkulykke. Det er noe jeg ikke unner noen. På dette området trodde jeg også at det var mulig å få med seg resten av det politiske establishment - men den gang ei.

Jeg la merke til at framtredende samferdselspolitikere fra både SV og Arbeiderpartiet dukket opp på fjernsynet etter bussulykken i Verdal. De la ansiktet i alvorlige folder og gav uttrykk for at de ville gjøre alt som stod i deres makt for å forebygge at noe slikt skulle skje igjen. I dag har de anledningen, og vi venter i spenning på om de står for det de sier. Mener de noe med visjonen om null drepte og null varig skadde, eller er det bare tomme ord?

Så til slutt en stemmeforklaring. Hvis mot formodning Fremskrittspartiets forslag ikke blir vedtatt, vil vi subsidiært stemme for innstillingen.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Presidenten har notert seg dette.

Eirin Faldet (A) [16:24:40]: Foregående taler stod på denne talerstol og var svært bekymret fordi det ikke var gjort noe. Jeg viste i mitt hovedinnlegg til at Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner faktisk har innført påbud om sitteplasser til skolebarn uten at det var noe pålegg. De innførte dette, og som fylkespolitiker kunne Gåsvatn kanskje ha innført det i sitt fylke.

Det må være noen som har tatt for mye Møllers tran i denne salen. Jeg trodde at det viktigste med å drive politikk var å få saker avgjort og ting gjort. Det er det tydeligvis ikke alle politikere som er så opptatt av - de er kanskje mer opptatt av egenmarkering!

Jeg prøvde i mitt innlegg å rose forslagsstillerne, gi støtte til en viktig sak for alle skolebarn, som nå får en tryggere skolevei. Men det var helt fånyttes - for å si det rett ut. Jeg har lært i livets lange skole at angrep er det beste forsvar.

Arne Sortevik (FrP) [16:26:18]: Med fare for å være møteplager helt på slutten: Bare en kort oppfølging til statsråden etter replikkvekslingen.

Det som er viktig, er at vi får et felles regelverk og et felles rammeverk for alle skolebarn i hele Norge, uavhengig av hvor de bor og i hvilket fylke de transporteres. Vitterlig er det slik at fylkene har ansvar for dette. Uavhengig av hvor de bor, skal de være sikre på at de får en sikker transport. Det får vi nok best på plass hvis vi har et felles lovverk og en felles økonomisk ramme som gjør dette mulig. Det håper vi kan komme så fort som mulig.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [16:27:09]: Jeg fikk en kort visitt fra representanten Eirin Faldet.

Etter at Stortinget hadde avvist forslaget fra Fremskrittspartiet i 2004, gjorde vi fylkespolitikere en formidabel jobb i Østfold. Hvis Eirin Faldet hadde lest saken, kommer det fram der. Men vi kom ikke i mål. Det var tverrpolitisk enighet, men vi klarte ikke å komme i mål, av økonomiske grunner. Derfor bad vi om å få denne saken tilbake til Stortinget, slik at vi fikk sett på den i et bredere perspektiv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.