Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå statsråden innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det gjort framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

- Det er å sjå på som vedteke.

Tove Karoline Knutsen (A) [10:54:01]: (ordfører for saken): Vedtak om at enkelte institusjoner innen kulturlivet skal kunne få knutepunktstatus, kom første gang i forbindelse med St.meld. nr. 61 for 1991-1992 Kultur i tiden. St.meld. nr. 10 for 2007-2008 om kriterier for og vurdering av knutepunktoppdraget som vi i dag behandler, understreker og forsterker knutepunktene som motorer i kulturlivet. Stortingsmeldinga trekker opp noen hovedmål for institusjoner som har slik status. Knutepunktinstitusjonene skal fokusere på momenter som publikumsutvikling, utvikling av kunstnerisk kvalitet og egenart, og ressursutnyttelse. Også kontinuitet med festivalaktivitet hvert år, forankring til sted/region, og det å ha et breiere geografisk nedslagsfelt nasjonalt og internasjonalt er viktig. Et nytt moment er at knutepunktoppdraget skal være langsiktig, men at status foreslås evaluert hvert fjerde år.

I likhet med departementet vil jeg understreke betydningen av at de knutepunktfestivalene som omhandles i meldinga, har vokst fram på bakgrunn av et sterkt lokalt og regionalt initiativ. En slik forankring er en forutsetning for å ivareta geografisk spredning av knutepunktene, rekruttere frivillige til festivalarbeidet og få til samarbeid med næringsliv og samfunnsliv for øvrig.

Tilknytning til sted vil for de aller fleste knutepunktenes del dreie seg om forankring til ett spesifikt sted eller lokalsamfunn. I noen tilfeller kan det imidlertid være slik at festivaler veksler mellom et antall steder. Dette er ikke til hinder for å ivareta knutepunktenes forpliktelser, dersom det legges vekt på å bygge frivillige medarbeiderkorps på de aktuelle steder, eller at man ivaretar samarbeidet med lokalsamfunnets eller regionens aktører innenfor samfunnsliv, kulturliv og næringsliv. En slik praksis forutsetter at regional finansiering sikres av de lokalsamfunn eller regioner som er vertskap for festivalen.

Stortingsmeldinga understreker at det må knyttes krav til kunstnerisk kvalitet for knutepunktene, samtidig som man må unngå å vurdere kvalitet ut fra en hierarkisk modell, der noen alltid står øverst. Oppfatninga av hva som er kunstnerisk ledende, vil måtte innebære at man ser kvalitet i et helhetlig perspektiv, hvor knutepunktenes evne til nyskaping og utvikling, til satsing på særpreg og egenart og på evne til profesjonalisering i alle ledd blir tatt med i vurderinga. Det er viktig å understreke at kvalitetsbegrepet i utgangspunktet må være løsrevet fra om hvorvidt en institusjon defineres som lokal, regional eller nasjonal. De mest særpregede lokale uttrykkene kan ofte holde høy kunstnerisk kvalitet, og vise seg som interessante for både et nasjonalt og et internasjonalt publikum.

Meldinga slår fast at det å være nyskapende og utviklingsorientert må være viktige forpliktelser for knutepunktene. Begrepet «nyskapende» er av opposisjonen tolket som å stå i en mulig motsetning til å ha et program bestående av f.eks. tradisjonskultur. Etter min mening er dette en litt søkt innvending. Et begrep som «nyskapende» for et knutepunkt kan omfatte både programmering, formidlingsstrategier og teknisk/praktisk avvikling. Og da er det f.eks. slik at også tradisjonsbundet tradisjonsstoff kan fornyes gjennom det personlige grep en utøver tar gjennom sin framføringspraksis, og gjennom måten f.eks. en festival formidler denne kulturen på.

I St.meld. nr. 12 for 2006-2007 Regionale fortrinn - regional framtid omtales hva som er formålstjenlig praksis for oppnevning av styremedlemmer til kulturinstitusjoner. Regionalmeldinga tar til orde for at statlige oppnevninger - som hittil har dreid seg om styreleder med vara og ett styremedlem i knutepunktinstitusjoner - kan erstattes av regionale oppnevninger som et ledd i en desentralisering av beslutninger på kulturfeltet. Hvor mange av et styres medlemmer dette skal gjelde, er ikke bestemt.

Det er etter min mening en fornuftig måte å ordne dette på. Jeg noterer meg at opposisjonen, og særlig Høyre, mener at både statlige og regionalt oppnevnte styremedlemmer er en uting, fordi disse kan komme til å foreta utidige føringer på de kunstneriske forhold i en kulturinstitusjon. Det er etter min mening ikke erfaringene så langt. Sjøl har jeg ledet en knutepunktinstitusjon i fem år og jobbet mye med festivalarbeid. Jeg har rett og slett aldri opplevd eller hørt andre hevde at offentlig oppnevnte styremedlemmer har blandet seg inn i kunstnerisk leders disposisjoner. Et velfungerende styre skal sørge for at virksomheten drives etter vilkårene for tilskudd og i henhold til de overordnede planer som finnes for institusjonen. Jeg har tillit til at kompetente og profesjonelle styrer klarer dette utmerket, også om de har offentlig oppnevnte styremedlemmer.

Jeg er svært glad for at Kultur- og kirkedepartementet har gitt knutepunktstatus til festivaler som ivaretar et bredt kunstnerisk mangfold, og at man understreker betydningen av at slike institusjoner skal finnes over heile landet. Knutepunktmeldinga viser at denne satsinga er et viktig ledd i Regjeringas store kulturløft.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:59:27]: Det er greit å få en gjennomgang av kriteriene for knutepunktstatus - særlig siden det noen ganger er Stortinget som foreslår hvilke institusjoner som skal være knutepunktinstitusjoner. Akkurat de siste to og et halvt årene har vel ikke dette vært tilfellet etter at flertallsregjeringen overtok. Likevel kan det være interessant å se hvilke kriterier som legges til grunn.

Det er viktig at knutepunktinstitusjonene, som jo skal være fyrtårn både nasjonalt, regionalt og lokalt, har forutsigbare rammer og kriterier å forholde seg til.

Fremskrittspartiet har merket seg de kriteriene Regjeringen legger til grunn:

• forankring til sted

• festivalaktivitet hvert år

• kunstnerisk ledende

• koordinerende

• nasjonal og internasjonal orientering

• nyskapende

• god ressursutnyttelse

• regional medvirkning

Flere av disse punktene er vi enig i, men ikke alle.

Noen av disse kriteriene utelukker noen av dem som kanskje kunne egnet seg til å være knutepunktinstitusjoner, f.eks. by:Larm, som flytter fra sted til sted, og som er en svært vellykket festival. Enkelte har festivalaktivitet annet hvert år, eller sågar tredje hvert år, og er med disse kriteriene derfor utelukket.

Ved flere av knutepunktinstitusjonene kan det vel diskuteres hvorvidt de har god ressursutnyttelse. Altså, skulle man følge disse kriteriene som her er nevnt til punkt og prikke, er jeg redd for at vi ville miste noen av de knutepunktinstitusjonene vi har, ganske fort.

Det Fremskrittspartiet er fornøyd med, er kvalitetskravene. Vi håper at når det står i meldingen at knutepunktinstitusjonene skal være kunstnerisk ledende, betyr det at man gjennom den varslede evalueringen og styringen av institusjonene, også passer på at innholdet i de ulike institusjonene er som forventet.

Jeg har i mine snart syv år i kulturkomiteen besøkt en rekke knutepunktinstitusjoner, og når det gjelder et par av dem, har jeg blitt svært skuffet over innholdet. Eller for å si det sånn: Det er slett ikke alltid festivalen er i samsvar med tittelen sin. Men dette tror jeg nå at man tar ta tak i gjennom evalueringen, og at det også skjerper festivalene og knutepunktinstitusjonene noe. Når det er sagt, vil jeg understreke at jeg vel også har hatt noen av mine beste festivalopplevelser nettopp i en for så vidt relativt nyoppnevnt knutepunktinstitusjon, hvis vi da ser bort fra de festivalene jeg deltok i på begynnelsen av 1970-tallet.

Når det gjelder økonomi, er Fremskrittspartiet av den oppfatning at også knutepunktinstitusjonene bør gis mulighet til å søke prosjektmidler. For hvis man ikke gjør det, utelukker man også de mulighetene knutepunktinstitusjonene har til å ta for seg prosjekter i de ulike festivalårene sine. Det kan dreie seg om alt fra barne- og ungdomsprosjekter til et eller annet år man gjerne vil markere, og som da føyer seg naturlig inn i knutepunktinstitusjonens oppgaver. Det blir ikke riktig, slik Fremskrittspartiet ser det, å utelukke og ekskludere festivaler fra å søke prosjektmidler, selv om de har en annen finansiering i utgangspunktet.

Av de tolv knutepunktinstitusjonene har syv av dem fått sin status i inneværende periode. Alle syv ligger geografisk plassert i det sentrale østlandsområdet. Hvis statsråden har planer om å opprette nye knutepunktinstitusjoner - og jeg sier bare dette som en oppfordring til statsråden - vil jeg råde ham til å løfte blikket og se utover det ganske land.

Når det gjelder dette med at man offentlig skal oppnevne styrer i knutepunktinstitusjonene, så ønsker ikke Fremskrittspartiet, i likhet med resten av opposisjonen, å støtte forslaget som statsråden fremmer. Det blir ingen armlengdes avstand. Det blir ikke noe fritt og uavhengig når det offentlige eller staten oppnevner styremedlemmer i institusjoner. Vi hørte saksordføreren si at hun hadde god erfaring med statlig oppnevnte styremedlemmer, og at de ikke blandet seg inn i den kunstneriske utformingen av de ulike festivalene, men dette tror jeg er helt avhengig av det enkelte medlemmet som er oppnevnt i de styrene.

Med dette vil jeg ta opp de forslag der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Olemic Thommessen (H) [11:04:54]: Knutepunktbegrepet har i forhold til festivaler hatt et lite konkret innhold utover at det har vært en finansieringsnøkkel som har ligget mellom stat, fylke og kommune.

Da knutepunktstatus ofte dreier seg om ekstra bidrag fra det offentliges side utover de tilskuddsordninger som finnes for festivaler generelt, er det rimelig at man også formulerer noen forventninger til hva knutepunktstatusen innebærer.

I all hovedsak synes jeg departementet har gjort en god jobb i dette arbeidet, og de kriterier som er beskrevet, er nok stort sett i tråd med det det i dag arbeides etter i festivalene i alle fall. Jeg tror få festivaler vil oppleve disse kriteriene som noen stor endring i forhold til det som man i dag naturlig rapporterer etter.

Ved overgangen til et bredere sett kriterier mener Høyre imidlertid at det må være viktig å gi godt rom for skjønn i forhold til mulige fremtidige kandidater. Det er ikke godt på forhånd å vite riktig hvilke festivaler man eventuelt snakker om. Vi har derfor foreslått noen mindre korreksjoner av kriterier knyttet til stedsforankring, og også til at festivalen faktisk som arrangement skal avholdes hvert år. Også når det gjelder 60-40-fordelingen, som er den som er godt innarbeidet, mener vi at man må kunne se disse tingene i en helhet for eventuelt å åpne for festivaler som kanskje har en viktig nasjonal faglig betydning innenfor en sjanger f.eks., uten at man nødvendigvis treffer spikeren midt på hodet på absolutt alle kriterier.

Vi har også merket oss at Regjeringen også for knutepunktfestivalene vil legge inn begrensninger i forhold til at virksomheter med fast statsstøtte ikke skal kunne få midler gjennom Kulturrådets ordninger. Jeg regner med at det var det også representanten Woldseth siktet til i sitt innlegg.

Høyre mener i utgangspunktet at dette ikke er en hensiktsmessig begrensning, men vil nok mene - hvis Regjeringen nå setter inn på å gjennomføre det - at det i det minste må være viktig å smøre ordningen med betydelige oppjusteringer av de faste tilskuddene, dersom man nå skal pukke på dette.

Høyre kan heller ikke se behovet for at det offentlige, det være seg staten, som i dag, eller fylkeskommunen, for fremtiden skal oppnevne styrerepresentanter til festivalene, slik Regjeringen har bebudet. Staten har gjennom sin store økonomiske innflytelse, sine tildelingsbrev og sine rapporteringsrutiner, som følger av de offentlige bevilgninger, rikelig ivaretatt sitt kontrollbehov. Hensynet til å holde avstand mellom stat og et fritt kulturliv tilsier da at staten nettopp ikke ytterligere bør legge seg opp i festivalene, ved i tillegg å oppnevne styremedlemmer. For Høyre er dette et ideologisk viktig poeng.

Spørsmålet om i hvilken grad styremedlemmer har innflytelse på de kunstneriske valg, kommer nok litt i annen rekke. Men vi vil påpeke at små institusjoner, med bare én ansatt eller kanskje bare et par, rimeligvis vil diskutere med sine styrer strategier som også inneholder kunstneriske prioriteringer og kunstneriske planer over tid. Det blir kunstig å stille opp med at det på en måte er et fast skott mellom den kunstneriske virksomheten og det styret med rimelighet vil arbeide med.

Etter Høyres syn er det festivalene selv som er best skodd for å finne frem til helhetlige kabaler for den styresammensetningen de mener er hensiktsmessig for seg. Det er snakk om en bredde av kompetanse og hvordan denne kompetansen settes sammen. Det er også et spørsmål om å gi god plass for de initiativtakere og de organisasjoner som ofte har stått bak festivalene. Det bør derfor legges opp til at festivalene tilpasser sine vedtekter på den måten at man legger inn de funksjoner som skal til for å oppnevne et styre. For de flestes del vil dette dreie seg om mindre endringer, da vedtektene som regel har hatt dette som utgangspunkt.

Representanten Tove Karoline Knutsen tok opp spørsmålet om begrepet «nyskapende». Jeg er glad for den presisjonen som hun i sitt innlegg la inn når det gjaldt det. Årsaken til at vi har problematisert dette begrepet, er at man f.eks. i norsk kulturrådssammenheng gir det et innhold også ut fra hvilke kunstneriske valg man skal ta. Det er viktig å understreke at dette ikke er tilfellet her.

May Hansen (SV) [11:10:22]: Formålet med stortingsmeldinga Knutepunkt er å gi begrepet «knutepunkt» et fornyet innhold og et bredere sett kriterier.

Knutepunktbegrepet ble definert i stortingsmeldinga Kultur i tiden, som ble lagt fram i 1992. Knutepunktinstitusjonene ble den gang, som nå, tiltenkt en viktig rolle både i det nasjonale, det regionale og det lokale kulturlivet, gjennom satsing på egenproduksjon, formidling og nettverksbygging.

I en rapport om innholdet i knutepunktoppdraget, som ble lagt fram av Kulturdepartementet i 1995, ble det pekt på at viktige kriterier for knutepunktene i framtida bl.a. måtte være å fokusere på en bedre formidling, en sterkere satsing på barn og unge, et bredere geografisk nedslagsfelt, en styrking av personalets kompetanse og å vektlegge nettverksbygging. Disse faktorene står fortsatt ved lag, men det har skjedd mye i kulturlivet siden den gang.

Det er i dag stor variasjon mellom de ulike knutepunktinstitusjonene, både når det gjelder bredde, innhenting av kunstnerisk profil, omfang og virksomhet. Dette er en variasjon som det er ønskelig blir opprettholdt også i framtida.

I St.meld. nr. 10 blir det redegjort for de resultatkravene som skal ligge til grunn for det statlige tilskuddet til knutepunktinstitusjonene.

Knutepunktinstitusjonene vil ha det til felles at de har fått oppgaver utover sin ordinære kunstneriske virksomhet og utover sin lokale forankring. Innretninga på oppdraget og omfanget av det vil variere, avhengig av den enkelte knutepunktinstitusjons profil. Knutepunktinstitusjonene skal ha et ansvar for koordinering av og samarbeid mellom andre festivaler eller festspill. Dette vil gi styrke og legitimitet til knutepunktinstitusjonen i deres region og bidra til positiv kulturell vekst og kompetansebygging.

Det er etter vår mening viktig at det å være nyskapende og utviklingsorientert er en avgjørende forpliktelse for knutepunktinstitusjonene. De nevnte begrepene kan omfatte både programmering, formidlingsstrategier og teknisk-praktisk avvikling.

SV er enig i at regional/lokal medvirkning til finansiering er viktig, med tanke på å styrke det lokale eierskapet til knutepunktinstitusjonene. Samtidig er det viktig å understreke at mange knutepunktinstitusjoner, uavhengig av beliggenhet, favner bredt nasjonalt og internasjonalt, både når det gjelder programinnhold og publikumsnedslag. Dette står likevel ikke i motstrid til at knutepunktinstitusjonene har en finansiering der stat, region og kommune deltar.

Som man vektlegger i meldinga, er det viktig og helt nødvendig med en jevnlig evaluering av den enkelte knutepunktinstitusjon framover. Det må være en selvfølge at man i denne evalueringa finner gode og formålstjenlige evalueringsmåter, der man ivaretar prinsippet om armlengdes avstand, og der man tar utgangspunkt i knutepunktinstitusjonens egne definerte mål. Det er også nødvendig at man legger opp til en bred evaluering med flere parter involvert, hvor også institusjonene selv og de regionale tilskuddspartnerne bidrar.

SV er svært fornøyd med at man i meldinga foreslår en slik evaluering hvert fjerde år. Det er etter vår mening ikke nødvendigvis slik at «én gang knutepunkt er lik alltid knutepunkt». Kravet til nyskaping, som ligger i kriteriene, kombinert med muligheten for evaluering, vil være viktig og nødvendig for å sikre en jevnlig fornyelse av knutepunktinstitusjonene over tid.

SV er også glad for at departementet nå legger fram en melding om knutepunktinstitusjonene, og er enig i de hovedkonklusjoner og mål som blir trukket opp i meldinga. Vi mener at knutepunktinstitusjonene er viktige som nav og motorer i det regionale og nasjonale kulturlivet. Vi er av den oppfatning at knutepunktene med sin geografiske spredning og sitt kunstneriske mangfold er av stor betydning for kulturlivet over hele landet.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:15:40]: Festivalane har ei svært sentral rolle i norsk kulturliv og er svært viktige for å sikre vekst og utvikling innanfor dei ulike sjangrane. Fokusering på bestillingsverk, ulike eigenproduksjonar, festivalkomponistar og utviking av nye presentasjons- og formidlingsmåtar er med på å gjere det. Kvaliteten er gjennomgåande høg og programmeringa internasjonal, men tilpassa den einskilde festivalen sin profil og lokale forankring.

Festivalfeltet i Noreg er svært dynamisk. Det er stor variasjon i både sjangrar, form, organisering og innhald. Når vi i dag diskuterer kriteria for knutepunktoppdraget, må dette gjerast med respekt for dei ulike institusjonane sin eigenart. Vi må ta vare på mangfaldet og det engasjementet som veks nedanfrå.

Kristeleg Folkeparti ønskjer eit fritt kulturliv som kan utvikle seg på eigne vilkår. Det betyr ikkje at ein ikkje skal setje krav til knutepunktoppdraget. Nett fordi knutepunkta blir gitt eit spesielt samfunnsansvar, har staten ein legitim rett til å inngå forpliktande avtalar med desse.

Det er bra med ein gjennomgang og ei tydeleggjering av knutepunktkriteria. Kristeleg Folkeparti stør i all hovudsak Regjeringa sitt forslag til kriterium for og Regjeringa si vurdering av knutepunktoppdraget. Nokre moment bør likevel kommenterast særskilt. For sjølv om institusjonane står fritt til ikkje å søkje knutepunktstatus, er det viktig for dei som oppdraget blir gitt til, at statlege krav kan kombinerast med institusjonen sin eigen identitet og utvikling på ein god måte. Derfor er Kristeleg Folkeparti kritisk til offentleg oppnemning av styremedlemmer. Verksemda bør utvikle seg på sjølvstendig grunnlag innanfor dei rammene oppdraget set. Staten bør på eit overordna nivå uttrykkje forventningar til knutepunktet gjennom dei retningslinene som blir gitt. Gjennom rapportering, kontroll og evaluering kan institusjonen dokumentere graden av å oppnå måla. Val av styremedlemmer bør vere knutepunktet sitt eige ansvar. Poenget må vere at ein møter dei kulturpolitiske forventingane oppdraget medfører, ikkje at staten skal gripe direkte inn i styrearbeidet. Her må ein ha tillit til institusjonane. Val av styre utan statleg innblanding kan dessutan verke vitaliserande og utviklande på institusjonen.

Uttrykket «nyskapande» er eit relativt uttrykk, ikkje minst innanfor kulturlivet. Eg er samd i at det å vere nyskapande og utviklingsorientert må vere viktige forpliktingar for knutepunkta. Men vi må vere varsame for ikkje å bli så einsidig fokuserte på uttrykka at vi ekskluderer uttrykk som byggjer på tradisjon og klassisk materiale. Eitkvart kunstnarisk uttrykk vil ha element av nyskaping og utvikling i ei eller anna form. Sjølve presentasjonen av kunst er ei nyskaping når uttrykket råkar nye mottakarar. Ofte vil ny presentasjon av klassisk materiale, ikkje minst innanfor musikken, utfordre etablerte framføringspraksisar. Her har knutepunktinstitusjonane ei viktig oppgåve både i å fornye og i å ta vare på kulturuttrykk. Festivalane er viktige forvaltarar av kulturarven ved å utfordre med nye uttrykk, men òg ved å gjere klassisk materiale og tradisjonsstoff tilgjengeleg for eit breitt publikum.

Regjeringa legg opp til at festivalar som tek imot statleg støtte, ikkje skal kunne ta imot tilskot frå Norsk kulturråd. Eg meiner det kan verke uheldig. I festivalane sitt programarbeid er ein ofte avhengig av løysingar som involverer fleire finansieringskjelder. Her kan Norsk kulturråd vere ein av fleire offentlege bidragsytarar. Når bortfallet av denne moglegheita for tilleggsfinansiering ikkje blir kompensert med auka tilskotsnivå til institusjonane, meiner eg at knutepunktfestivalane må stå fritt til å søkje andre offentlege tilskotsordningar. Det kan vere avgjerande for å få realisert gode prosjekt det ikkje er rom for innanfor ordinært driftsbudsjett.

Trine Skei Grande (V) [11:20:19]: Jeg husker en debatt for noen år tilbake. Da mente folk at nå måtte det ikke bli flere festivaler, for folk hadde ikke tid til å gå på så mange festivaler. Etter det har det virkelig eksplodert når det gjelder antall festivaler. Det er egentlig et ganske interessant fenomen. For det er en ny form for frivillighet, og det er en ny form for å jobbe med ulike kunst- og kulturuttrykk som jeg tror passer det moderne mennesket bedre enn andre måter å jobbe på.

Egentlig er det bred enighet knyttet til det meste. Det legges til grunn at dette er en type finansieringsmodell ut fra noen kriterier. Venstres synspunkt er at knutepunkt egentlig er knyttet til Centre of Excellence, slik som i forskningen - at man har noen motorer, at man har noen som faktisk er best, at man har noe som man kan strekke seg etter, og at man har noen som er gode på kunst eller andre kulturuttrykk, som dermed kan lære bort til andre hvordan man jobber. Derfor skal knutpunktstatus sjølsagt være noe man skal strekke seg etter. Men det er ikke bare en finansieringsmodell, det er faktisk et stempel vi setter for å vise at disse er best på dette kunstuttrykket.

Det er som sagt veldig stor enighet om det aller meste, men jeg har lyst til å ta opp to punkter som det er uenighet om.

Det ene er det som de fleste har kommentert her, nemlig styrerepresentasjon. Det er egentlig en litt gammeldags form for tankegang når det gjelder kontroll. I alle andre deler av samfunnet har vi skjønt at kontroll ikke utøves best ved at man har folkevalgte i alle styrerommene, men at man faktisk har gode kontrollrutiner på andre måter. Det å tro at man skal utøve kontroll på vegne av det store fellesskapet ved å sette inn styrerepresentanter som skal representere det offentlige, er for meg en ganske gammeldags form for kontroll, som vi har gått fra på alle de andre samfunnsarenaene.

Saksordføreren sa at hun hadde bare positive opplevelser. Da er det vel fordi hun har vært heldig med styrerepresentantene, men også fordi man ansvarliggjør institusjonene som en medfinansierer, ved å gi styrerepresentanter, som faktisk vanskeliggjør kontrollbehovet man har overfor institusjonene. Og når det gjelder den festivalen saksordføreren nevnte, er ikke det i tråd med det som jeg har fått med meg er norske festivalers standpunkt, der man var ganske unison med hensyn til at man ikke ønsket en slik form for styrerepresentasjon, men at man kan lage andre gode kontrollrutiner for det offentlige og deres deltakelse. Det viktigste er jo at man kanskje ønsker den kompetansen som folkevalgte har i det å skjønne irrgangene i offentlig støtte og bygge en opinion rundt seg. Men det er en annen tilnærming til det.

Det andre punktet som vi i Venstre også har vært opptatt av, er det med andre finansieringskilder. For meg bryter det litt med tankegangen om at dette skal være det ypperste, og det ypperste må få lov til å strekke seg mot andre typer finansiering. Det betyr ikke at man skal få det, men at man skal få lov til å strekke seg etter det. Jeg er av den oppfatning at alle på alle områder i samfunnet skal ha lov til å strekke seg for å bli bedre. Alle skal ha lov til å strekke seg, også for å få mer støtte fra andre - hvis man er den beste til å få den støtten. Da er det det prinsippet som skal ligge til grunn, og ikke prinsippet om at man sier nei til noen finansieringskilder fordi man har gjort seg fortjent til andre.

Statsråd Trond Giske [11:24:52]: Hvert eneste år etableres det nye festivaler, spell og stevner i Norge. Mange av disse er et kulturelt løft for lokalsamfunnet og skaper stort lokalt engasjement. De bidrar også til positive ringvirkninger utenfor det rent kulturelle, som økt omsetning i næringslivet, fulle hoteller, gode tider for handelsstanden og liv og røre der festivalen finner sted.

I årenes løp har tolv slike institusjoner blitt knutepunktinstitusjoner. Knutepunktstatusen har vært fulgt av rettigheter, økonomiske midler og noen plikter. Imidlertid var det nå på tide å få en debatt rundt kriterier for å bli knutepunktinstitusjon og en gjennomgang av de plikter og rettigheter en slik status fører med seg. Derfor utformet vi St.meld. nr. 10, Knutepunkt. Den er en liten, men viktig del av Regjeringens kulturløft.

I meldingen blir det stilt klare forventninger til virksomheter med status som knutepunkt. Det blir også klargjort hvilke resultatkrav som ligger til grunn for det offentlige tilskuddet. Knutepunktene vil ha det til felles at de har fått oppgaver utover sin ordinære kunstneriske virksomhet og sin lokale forankring. Innretningen på oppdraget kan variere avhengig av profilen til knutepunktet og av hvor store midler som følger med.

Det er stor variasjon mellom knutepunktinstitusjoner, både når det gjelder bredde, og når det gjelder innretning av kunstnerisk profil, omfang og virksomhet. Slike variasjoner må det også være i framtiden, men noen felles kriterier skal likevel ligge til grunn når knutepunkt skal vurderes og - ikke minst - jevnlig evalueres.

Det vil være ni slike kriterier:

• stedsforankring

• festivalaktivitet hvert år

• kunstnerisk ledende

• koordinering og samarbeid

• nasjonal og internasjonal orientering

• nyskapende og utviklingsorientert

• publikumsutvikling

• god ressursutnyttelse

• regional medvirkning

Departementet vil legge knutepunktenes egne årlige rapporter til grunn for evalueringene, som bør gjennomføres hvert fjerde år, men vil også være åpen for å bruke eksterne krefter i en slik evaluering. Vi regner med at en slik evaluering vil gi oss kunnskap om og utdype forståelsen av knutepunktenes kunstneriske resultat. Det vil være dialog mellom departementet og de regionale og lokale tilskuddspartene om resultatene av evalueringen.

En slik evaluering kan resultere i at det er andre som får den knutepunktstatusen som noen andre har hatt. Vi får på den måten inn en dynamikk i knutepunktordningen og gir også nye festivaler muligheten til å bli vurdert.

Knutepunktordningen har gitt festivaler med spesielt høy kvalitet en økonomisk forutsigbarhet. Dagens finansieringssystem vil bli videreført med en deling av det offentlige tilskuddet til knutepunkter med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionale tilskuddsparter i Sør-Norge og en 70/30-deling for knutepunkter i Nord-Norge.

Meldingen tar ikke stilling til hvilke virksomheter som i framtiden skal få knutepunktstatus, eller det økonomiske tilskuddet knyttet til slik oppdrag. Det påpekes imidlertid at det ikke må gå inflasjon i knutepunktoppdrag. Nye knutepunkt skal ha en særskilt begrunnelse, enten i form av et nasjonal sjangeransvar eller i form av et regionalt breddeansvar.

Festivalstøtten under Norsk kulturråd er og vil være den viktigste tilskuddsordningen for de fleste musikkfestivaler, og ordningen har fått utvidet sin økonomiske ramme betydelig etter regjeringsskiftet. For 2008 har ca. 80 festivaler fått tilskudd fra ordningen.

Jeg er glad for at komiteen i hovedtrekk stiller seg bak hovedkonklusjonene i meldingen, at vi nå får en helhetlig knutepunktpolitikk, og at man også er enig i en jevnlig evaluering. Det er noen - jeg vet ikke om jeg skal kalle det uenighetspunkter, men i hvert fall noen divergerende merknader. Én går på dette med jevnlig festivalaktivitet. Det betyr etter mitt syn ikke at det må arrangeres festival hvert år, men det må være en jevnlig festivalaktivitet - det ordet er valgt med omhu.

Representanten Woldseth sa noe om at de nye knutepunktene i det siste har vært veldig geografisk konsentrert om østlandsområdet. Jeg tror nok at de som bor i Hedmark eller Oppland, ikke vil regne Festspillene i Elverum eller Peer Gynt-stevnet som veldig Oslo-lokalisert, og Notodden Blues Festival er heller ikke en festival som man kan si er i kjernen av hovedstaden. Det er riktig at Mela og Øyafestivalen er i hovedstaden, men jeg mener at også på Østlandet må det være mulig med en geografisk spredning, og det er viktige lokalsamfunn og store frivillige ressurser som også settes inn i disse festivalene - i tillegg til at det vil bety mye for det kunstneriske produktet.

Til slutt: Jeg må si at jeg er litt skuffet over at ikke opposisjonen er med oss på den tankegangen at de som får store, direkte, statlige, frie midler, ikke samtidig skal bruke sine store administrasjoner og ressurser på å søke alle de ordningene som alle de små bruker. Det fører til mer byråkrati, mer penger til administrasjon og mindre penger til de små, frie gruppene som sliter. Jeg mener at dette burde vi stått sammen om - det er godt for norsk kulturliv - og så får vi heller plusse på de faste støttene, hvis det er det som er utfordringen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [11:30:11]: Først må jeg oppklare en åpenbar misforståelse. Jeg sa ikke Oslo-orientert, jeg sa «det sentrale østlandsområdet». Meg bekjent ligger både Notodden, Elverum og for så vidt også Lillehammer - eller Oppland - i det sentrale østlandsområdet. Jeg tenkte mer på Sørlandet, Vestlandet og Nord-Norge.

Til spørsmålet: Vi har ved flere anledninger snakket om armlengdes avstand. Jeg kunne være veldig fristet til å spørre statsråden om han synes - når man både har evaluering og rapportering fra de ulike knutepunktinstitusjonene - at det er nødvendig at man oppnevner offentlige styremedlemmer i de ulike institusjoner.

Statsråd Trond Giske [11:30:57]: Jeg hørte også at det fra NRK ble påstått at meldingen innebar en sterkere styring av knutepunktinstitusjonene. Det er motsatt. Regelen fra 1990-tallet, under skiftende regjeringer, har vært at man har oppnevnt styreleder og minst to styremedlemmer i knutepunktinstitusjonene. Nå sier vi at staten ikke trenger å oppnevne styreleder, det kan gjøres lokalt. Vi sier også at vi trenger færre både statlige, men kanskje også offentlige, styremedlemmer. Vi går i motsatt retning av hva som hevdes.

Når vi likevel mener at det er fornuftig med noen offentlige styremedlemmer, er ikke det fordi det offentlige skal ha styring med det kunstneriske innholdet i institusjonen, men fordi vi tror det gir kvalitet til det som har å gjøre med økonomi, regnskap, forvaltning, jus osv. Det gir kvalitetstilførsel til styrene, noe som er viktig for et styre i en institusjon som mottar store offentlige midler. Men den kunstneriske friheten ligger til den kunstneriske ledelsen i institusjonen.

Olemic Thommessen (H) [11:32:11]: Jeg vil gjerne følge opp det spørsmålet som Karin S. Woldseth var inne på: Hva er egentlig behovet? Hva er egentlig det offentliges behov for å oppnevne styremedlemmer i forbindelse med festivalene? Statsråden sa i svaret til Woldseth at det dreide seg om juridisk og økonomisk kontroll. Dette er profesjonelle institusjoner som har revisjon, som har omfattende rapportering, hvor det er et helt system som rammer inn det som er de offentlige bidragene, og som selvfølgelig skal være der. Når det er snakk om å finne en kabal for hvordan et styre skal sammensettes, er dette noe av den kompetansen man trenger.

Men er det ikke bedre å ha et enhetlig grep om hvordan et styre settes sammen? Og: Ville ikke festivalen selv være et bedre utgangspunkt? Hva er statens eller det offentliges behov?

Statsråd Trond Giske [11:33:15]: Dette står omtalt i stortingsmeldingen på side 29, hvor vi skriver at det viktige er at knutepunktene har kompetente og velfungerende styrer, at de er krevende å få satt sammen, og at vi bør ha det som siktemål når vi bidrar. Der står det også at vi ikke ser på oppnevning av styre som et styringsredskap, men som et bidrag til å sikre at knutepunktene får kompetente styrer som kan se til at forvaltningen av virksomheten følger lover og regler, og at knutepunktene lever opp til de forutsetningene som er satt for institusjonen.

Jeg tror dette samspillet mellom noen offentlig oppnevnte - og mye sterkere lokalt oppnevnte - styremedlemmer og styremedlemmer fra annet hold gir institusjonene den styrken og kvaliteten som trengs. Da er den kunstneriske friheten og den kunstneriske ledelsen på plass.

Men det aller viktigste er at Kulturløftets millioner bidrar til at disse institusjonene får en langt større handlefrihet i selve aktiviteten, mange flere festivaler får støtte gjennom festivalstøtten, flere har blitt knutepunkt, og knutepunktstatusen vil gi lokalsamfunnene et kjempeløft.

Olemic Thommessen (H) [11:34:34]: Da vil jeg gjerne stille statsråden et spørsmål knyttet til dette med muligheten for å søke Norsk kulturråd. Det gjelder i og for seg flere knutepunktinstitusjoner enn akkurat dem vi snakker om i dag, for dette har vært fremmet i flere sammenhenger - at det skal være en begrensning av hvem som skal kunne søke der.

Utgangspunktet for mange av disse er at bevilgningene har veldig forskjellig størrelse. Den gang de kom inn på fast plass i budsjettet, var det ingen som tenkte på den begrensningen. Det er en premissendring som statsråden signaliserer. Jeg er uenig i den premissendringen fordi jeg tror dette handler om å gi rom i en entreprenørskap som det er viktig å få til. Men ok, hvis man vil gjennomføre denne premissendringen - og man har jo flertall for å gjøre det - er det ikke da nødvendig at man virkelig går inn og justerer de beløpene som en del av disse får? Vi snakker om festivaler som kanskje får 1 million kr eller mindre.

Statsråd Trond Giske [11:35:35]: Jeg tror ikke det er en eneste av knutepunktene som ikke har fått en stor, eller en formidabel, økning gjennom Kulturløftet. Festspillene i Bergen fikk f.eks. i 2008 en kraftig økning. Notodden Blues Festival, Peer Gynt-stevnet, Øyafestivalen og Melafestivalen har blitt knutepunkt nå. Det er i seg selv en formidabel økning - langt utover det man har fått fra Kulturrådet tidligere. Min tanke er at de institusjonene som har direkte statlig støtte, som har til dels betydelige midler og store administrasjoner, ikke samtidig skal ha blikket rettet mot alle de andre statlige støtteordningene som finnes. De skal ha blikket rettet mot aktiviteten, gjerne mot private midler, fondsmidler, andre aktører - men de skal ikke spise av de samme grytene som alle de små får maten sin fra.

Dette er opprydding av offentlig byråkrati, som Høyre burde ha jublet for. Isteden kjemper man for at disse institusjonene skal belaste alle de andre ordningene, med søknader, rapporter, behandling osv. Vi må få pengene ut til aktivitet og mindre til byråkrati. Det burde Høyre støtte.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Olemic Thommessen (H) [11:37:04]: Jeg vil først komme med en liten kommentar til statsrådens innlegg når det gjelder byråkrati og festivaler.

Vi snakker altså om et par-tre festivaler, det er ikke snakk om noen stor opprydning i byråkratiet i forhold til temaet, nemlig muligheten for å søke. Noen festivaler har fått økninger, ja vel. Ikke alle har fått det. Norsk Litteraturfestival, f.eks., har fått noe økning, men vi snakker fortsatt om et beløp i bunnen til en festival som har et stort volum, som helt åpenbart ikke kompenserer for de mulighetene som gis når det gjelder å søke på de forskjellige tilskuddsordningene som Kulturrådet har. Så da ser jeg frem til at statsråden kikker på den og på de andre festivalene som har et relativt dårlig finansieringsgrunnlag i forhold til neste statsbudsjett.

Så er det et tema jeg vil ta opp, og det dreier seg om evaluering. Det sies i meldingen at departementet skal foreta evalueringen av dette, at man muligens skal trekke inn ekstern kompetanse. Ville det ikke være en idé om man kunne legge hele evalueringen ut? Vi har jo organer, f.eks. i Norsk kulturråd, som gjør vurderinger i forhold til de vanlige festivalene som er på tilskuddsordningen. Man kunne finne ordninger der man faktisk løftet hele evalueringen ut av departementet og slik sett styrket avstanden mellom departement og festival, og styrket armlengdes avstand-prinsippet, som statsråden ved så mange anledninger har vært opptatt av.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Trond Giske [11:39:01]: Til det aller siste: Jo, absolutt, det kan godt hende at det er fornuftig å bruke eksterne krefter og faglig kompetente miljøer til å gjøre den evalueringen. Det viktigste er at den blir gjort med jevne mellomrom, og at andre også får sjansen til å få den statusen som noen en gang ble gitt - og at ingen er gitt den typen midler til evig tid.

Men så til dette byråkratiopprydningsprosjektet. Nå tror jeg vi får fortsette i nye fire år, men om vi ikke skulle få det, burde dette være noe som et samlet storting faktisk sluttet seg til. Jeg fatter og begriper ikke hvorfor ikke Høyre, som vanligvis snakker varmt om å redusere offentlig byråkrati, gjøre det mest mulig effektivt og få mest mulig igjen for skattepengene, ikke gjør det på kulturområdet. Det kan være at Høyre synes at nå kommer det så fantastisk masse penger til kulturlivet gjennom Kulturløftet, at nå trengs det ikke oppmerksomhet om å bruke pengene mest mulig effektivt. Jo, det gjør det. Nettopp når vi har så mye penger, bør vi også være ekstra bevisste på å bruke dem godt.

Vi hadde en ordning under Kulturrådet hvor man brukte 1 mill. kr i året i administrasjon for å kjøpe inn kunst for om lag 2 mill. kr. Den avskaffet vi, vi la alle pengene ut til de 15 kunstinstitusjonene som fikk pengene - og kjøpte kunst for 3 mill. kr. Det er en fornuftig ordning når det gjelder kulturpengene.

Det samme gjaldt en ordning som het «ekstraordinær støtte til kulturhistoriske museer», på 7-8 mill. kr. Den avskaffet vi, for vi så at det var de store, tunge institusjonene, Norsk Folkemuseum på Bygdøy og Maihaugen, som fikk mesteparten av de pengene - eller store andeler av dem - selv om de hadde mange millioner i fast statsstøtte. Det er unødvendig å ha den typen ekstrabyråkratier for å fordele statlige midler. Få pengene ut, få blikket vendt mot publikum, mot det faglige, mot forskningen og mot formidlingen, og ikke inn mot de statlige støtteordningene.

En jazzmusiker kan søke på flere tiltalls ordninger til ett og samme prosjekt. Det finnes folk i Norge som får penger betalt for å hjelpe andre med å skrive søknader til Kulturrådet og andre. Da er vi på ville veier. Det kan ikke være de beste søknadsskriverne, de beste byråkratikjennerne og de beste administratorene som får de beste kulturpengene, det må være de beste kunstnerne og de beste kulturprosjektene. Det prosjektet må vi stå sammen om, for det er bare da vi kan få gjort endringene, som er ganske tunge å gjøre. Jeg skulle ønske Høyre tenkte seg om én gang til. Selv om jeg er enig i at det går formidabelt masse kulturpenger til kulturfeltet nå, må vi ikke bli late og tilbakelente - vi må være like aktive og bruke dem godt.

Tove Karoline Knutsen (A) [11:41:38]: Bare litt om styreoppnevning: Jeg vil understreke at det meldinga tar til orde for, er å desentralisere oppnevning av styrer. Fra mitt ståsted er det naturlig at det er de store tilskuddspartene og eierne som oppnevner styrer. Det er ikke definert spesielt i meldinga at det skal være et heilt styre som oppnevnes av f.eks. en fylkeskommune. Jeg synes det er veldig klokt, slik meldinga tar til orde for, nemlig at man skal desentralisere oppnevning av styrer i knutepunktinstitusjonene.

Så til det med hvor man kan søke. Det er to forhold her: Det står spesifikt i meldinga at man ønsker å løfte økonomisk de knutepunktene som har lavest finansiering, altså man gir mer penger til knutepunktinstitusjonen selv. Festivaler har veldig ofte samarbeid med frie kunstnere. Frie kunstnere innenfor alle kunstområder står helt fritt til å søke f.eks. Norsk kulturråd om penger til prosjekter som de framfører mange steder, kanskje også på en knutepunktfestival. Det er selvfølgelig en ordning som fungerer for frie kunstnere, som festivaler ofte samarbeider med.

Og så vil jeg understreke det jeg sa i mitt innlegg, og som representanten Woldseth kommenterte: De aller fleste festivalene er forankret til ett sted. Noen få festivaler kan ha forankring til flere steder. Det som er viktig, er at man ivaretar de forpliktelsene og det oppdraget som ligger i knutepunktdefinisjonen, nemlig at man skal sørge for å ha forankring i et lokalsamfunn eller en region på mange ulike måter.

Presidenten: Olemic Thommessen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Olemic Thommessen (H) [11:43:55]: Statsråden kan føle seg helt trygg på at Høyre nok vil være med på å redusere byråkrati, og vi vil være med på å få pengene dit de skal, nemlig der kultur produseres. Men det er oppriktig talt ikke det dette handler om. Det de relativt få institusjonene vi nå snakker om, representerer av byråkrati, er ingen stor belastning. Da får vi heller komme tilbake til dette når Løken-utvalget kommer med sine overlegninger. Da regner jeg med at vi får et godt utgangspunkt for en helhetlig debatt om hva dette skal handle om.

Det som er saken nå, er at en del av institusjonene som står under post 74, og enkelte av de festivalene vi nå snakker om, blir latt i stikken fordi premissen endrer seg. Da er det verdt å merke seg representanten Knutsen, som altså synes det er greit at den viktigste kilden til det som er det viktigste for å lage festival, nemlig å være en entreprenør på området og sette sammen prosjekter, forsvinner.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.