Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå statsråden innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det gjort framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

- Det er vedteke.

Olemic Thommessen (H) [10:12:28]: (ordfører for saken): Denne saken henger sammen med St.meld. nr. 30 for 2006-2007, Kringkasting i en digital fremtid, som vi behandlet før jul. Partiene har derfor i merknadene til dagens sak henvist til de respektive partienes merknader til denne.

Saken om NRK-plakaten har ikke vært spesielt krevende for komiteen. Merknadene følger kjente politiske spor. Jeg forutsetter at de enkelte partier redegjør for sine standpunkter i debatten i den utstrekning de finner det nødvendig.

I forbindelse med behandlingen av Kringkasting i en digital fremtid gav Høyre uttrykk for at statens styring av NRK totalt sett kunne bli for stram. Denne bekymringen går først og fremst på summen av de formelle styringsverktøyene knyttet til forskjellige godkjenningsordninger som vi behandlet den gangen.

Når det gjelder allmennkringkastingsplakaten, slutter vi oss til denne, fordi vi her kan skape en akseptabel ramme for å formidle de politiske målsettinger vi har for en offentlig finansiert allmennkringkaster. I lys av de prinsippene vi i vårt land har for den redaksjonelle frihet, er det imidlertid maktpåliggende at plakaten utformes på et overordnet plan, men likevel med et meningsfylt innhold. Slik den nå foreligger, bygget opp omkring fem pilarer, mener vi departementet har truffet en akseptabel balanse i forhold til denne avveiningen.

Det er imidlertid grunn til å understreke at eventuelle fremtidige revisjoner av plakaten - for det må vi jo regne med vil skje - gjøres på en måte der man har godt forberedte gjennomganger med et helhetlig perspektiv. Vi kjenner jo til at Stortinget har tradisjon for å ta opp enkeltspørsmål knyttet til NRK. Ikke minst i senere tid har vi hatt spørsmål reist på et nokså detaljert nivå. Det er viktig at de debattene tas i forhold til den helhet som en slik plakat reiser. Det er også viktig at revisjoner ikke skjer punkt for punkt, slik at vi over tid faktisk kan få en innstramming som kan bli så omfattende at den vil gå ut over NRKs frie redaksjonelle posisjon.

Jeg håper vi gjennom denne saken får lagt en god ramme for de fremtidige diskusjoner vi skal ha om NRK, at vi greier å holde dette på et overordnet og prinsipielt plan, og jeg tror at plakaten, slik den nå foreligger, vil være et godt utgangspunkt for dette.

Espen Johnsen (A) [10:15:49]: Den politiske styringa av NRK skal vere overordna og prinsipiell. Det er etter mi meining den viktigaste målsetjinga med dette dokumentet, iallfall ei av dei aller viktigaste. Stadig vekk ser ein at nokre meiner at det er ei politisk oppgåve å bestemme over kva slags program NRK skal sende på radio eller vise på tv. Dei fleste er likevel einige om at det er ei redaksjonell oppgåve, ikkje ei politisk, å bestemme over Norsktoppen, Keno og andre program.

NRK-plakaten er eit godt dokument for ei overordna prinsipiell styring av NRK og vil gi ein betre måte å styre politisk dei krava og forventningane som vi har til NRK, på. Vi har fram til no i for stor grad hatt krav og forventningar til NRK som nok har kunna verke litt uoversiktlege. NRK-plakaten vil gjere det enklare, meir tilgjengeleg og lettare å forstå både for NRK sjølv, for storting og regjering og ikkje minst for alle brukarar av NRK sine tenester.

Det er mange som har uttalt seg om NRK-plakaten. Dei fleste er einige i at NRK-plakaten vil vere ein god måte å samle krav og forventningar overfor NRK på. Regjeringspartia støttar den framlagde plakaten med dei endringane som Regjeringa har gjort etter høyringsrunden. Det er fornuftige justeringar, som har gjort dokumentet endå betre. Dokumentet omfattar etter vår meining det som er rimeleg å forvente av NRK.

Eg meiner det er ein styrke at komiteen stort sett er einig om at denne måten å styre NRK på er fornuftig. Rett nok kjem Framstegspartiet nok ein gong med sine vanlege forslag om privatisering, sal, lisens osv., slik vi er vande til. På den måten seier ein jo eigentleg at ein er imot heile NRK-plakaten, det hadde rett og slett ikkje vore bruk for nokon plakat dersom Framstegspartiet hadde fått bestemme, av den enkle grunn at vi ikkje hadde hatt nokon allmennkringkastar. Den debatten treng vi ikkje ta på nytt i dag, så lenge dei andre borgarlege partia i realiteten er einige med regjeringspartia om betydninga av NRK-plakaten og korleis den skal bli forstått og brukt.

Regjeringspartia er einige i dei fem pilarane og dei ulike underpunkta som plakaten består av. Når vi ikkje vil endre plakaten når det gjeld punktet om å «gjenspeile Norges religiøse arv», er det fordi forslaget frå opposisjonspartia etter vår oppfatning er å forstå som nærast eit forslag om kristen formålsparagraf for NRK. Det er vi ikkje tilhengjarar av. Når Regjeringa foreslår at «NRK skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfoldet av livssyn og religioner i det norske samfunnet», har vi på ein god måte dekt både det som alle kjenner som kristen tradisjon og kultur, og det at Noreg består av mange andre religionar og livssyn i tillegg til kristendommen.

Den teknologiske utviklinga på mediefeltet har vore stor og omfattande. NRK-plakaten vil gjere det lettare å ha gode gjennomgangar av heile allmennkringkastaroppdraget når det måtte vere nødvendig. Vi har rett og slett fått eit meir moderne og tidsriktig styringsdokument.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:19:00]: For oss i Fremskrittspartiet er det en selvfølge at NRK skal være en institusjon med stor redaksjonell frihet. Likevel er NRK i en særstilling, da det er det eneste medieselskapet i Norge som er tvangsfinansiert gjennom en tv-skatt - såkalt NRK-lisens. Vi er sterke motstandere av denne ordningen og det statlige eierskapet, men vi innser at vi også er alene om dette syn. Vi vil derfor mene at det er legitimt, også for oss, å delta i debatten om hvordan NRKs virksomhet skal drives.

Fremskrittspartiet mener at NRK-lisensen er en anakronistisk skatt som rammer minstepensjonister, fattige og andre svake grupper urimelig sterkt. Vi har tatt opp dette forhold og andre forhold rundt NRK en rekke ganger, bl.a. i Dokument nr. 8:11 for 2006-2007. NRKs særstilling er et resultat av en foreldet tankegang. At man i et moderne samfunn, hvor det er en rik og fortsatt voksende flora av medieinnhold, har en lisensfinansiert statskanal, er en anakronisme. Dette poenget understrekes ved at selv de som ikke ser på NRK, skal skattlegges rått.

Så litt om de foreslåtte pilarene for NRK. Pilar 1 går på å understøtte og styrke demokratiet. Fremskrittspartiet mener at det er en selvfølge at målet for NRKs virksomhet må være å understøtte og styrke demokratiet. Det er viktig å anerkjenne at Norge er et pluralistisk, vestlig demokrati, og enhver allmennkringkaster som nyter godt av offentlig finansiering, offentlige privilegier, konsesjoner, offentlig eierskap eller andre fordeler bør understøtte og styrke dette demokratiet.

Samtidig mener vi at det er naivt å tro at redaksjonelt innhold kan være fullstendig objektivt og upartisk. Det er et av journalistikkens selvbedrag at mediene kan være objektive og hevet over de til enhver tid pågående debatter og brytninger mellom samfunnssyn. Derfor er det spesielt viktig at NRK innser at de i langt større grad må slippe til divergerende syn i samfunnsdebatten. Et eksempel på NRKs manglende dekning av begge sider av en sak er dekningen av Israel-Palestina, der man i årevis har fungert som et «mikrofonstativ» for krefter som er negative til Israel.

Så pilar 3, om å styrke norsk språk, identitet og kultur: Fremskrittspartiet mener at pilaren i seg selv er godt utformet, men i sin utdypende beskrivelse gjør Regjeringen det klart at det slett ikke er norsk kultur, språk og identitet som skal styrkes. Det er tydelig at Regjeringen vil bruke NRK for å omskape Norge til et multikulturelt samfunn, som da altså ikke lenger er norsk.

Regjeringen forutsetter en lang rekke andre instrumentelle krav, slik som nynorskandel og særkvoter for ulike befolkningsgrupper. Det forutsettes i svært liten grad at norsk språk, identitet og kultur faktisk styrkes.

Fremskrittspartiet går inn for punktet, men vil ta avstand fra den «politisk korrekte» vridningen som gjøres i de utfyllende beskrivelsene fra Regjeringen. NRK må ikke brukes til å fremme de til enhver tid politisk korrekte holdninger eller markedsføre det som jeg vil kalle «fortreffeligheten» ved et multikulturelt samfunn. Det må bli slutt på at NRK skal oppdra samfunnet i tråd med det politisk korrekte synet til den rød-grønne regjeringen.

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står sammen om et alternativ til pilar 3 punkt i.

Når det gjelder pilar 4, «Etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping», mener Fremskrittspartiet at når Regjeringen foreslår en slik pilar, smaker det av elitisme og en sterkt ovenfra og ned-holdning til folk flest. En slik holdning burde vært passé for flere tiår siden.

Det som er høy kvalitet for én, trenger slett ikke være høy kvalitet for en annen. Av den grunn bør det legges opp til at NRK skal gi et variert tilbud i tråd med seernes, lytternes og eventuelt også web-lesernes ønsker, enten det er snakk om økonominyheter, jazz, forbrukerprogram eller Norsktoppen.

Når det gjelder pilar 5, om NRK som ikke-kommersiell allmennkringkaster, er det godt kjent at Fremskrittspartiet mener at det i et moderne samfunn vanskelig kan ses å være behov for at det offentlige skal engasjere seg i medievirksomhet. Det offentlige bør derfor selge seg ut av mediekonsern som NRK. Dette kan f.eks. gjøres ved at man splitter opp NRK i flere aksjeselskap, og selger virksomheten til private interessenter.

Med det vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har teke opp dei forslaga han refererte til.

May Hansen (SV) [10:24:29]: NRK-plakaten skal på et overordnet plan uttrykke de forventninger og krav som fellesskapet har til NRK. Det har de siste årene skjedd en teknologisk utvikling som har ført med seg omfattende endringer på mediefeltet. Denne utviklinga har utløst store markedsmessige endringer på kringkastingsfeltet. I lys av dette har det oppstått et behov for en grundig gjennomgang av NRKs allmennkringkastingsplikter. Det er første gangen allmennkringkastingsrollen til NRK har vært gjenstand for en slik bred offentlig høring, og denne meldinga må ses i sammenheng med St.meld. nr. 30 for 2006-2007 Kringkasting i en digital fremtid.

Det er hyggelig å registrere at de fleste høringsinstanser er positive til formålet med plakaten. Plakaten er ment som et politisk styringsinstrument og som et utgangspunkt for framtidige diskusjoner på politisk nivå om hvilke krav som skal stilles til allmennkringkastingstilbudet i NRK.

Flertallet i komiteen mener det er den offentlige finansieringa av NRK og det statlige eierskapet som tilsier at staten som eier har et legitimt grunnlag for å utforme et overordnet oppdrag for NRKs virksomhet. Men det er viktig å understreke at vi legger til grunn at NRK i utgangspunktet skal være en frittstående institusjon med redaksjonell frihet basert på de tradisjoner norske medier i dag arbeider etter.

Plakaten er bygd opp omkring fem viktige pilarer:

• NRK skal understøtte og styrke demokratiet.

• NRK skal være allment tilgjengelig.

• NRK skal styrke norsk språk, identitet og kultur.

• NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping.

Og ikke minst:

• NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke-kommersielt.

Jeg vil fra SVs side understreke NRKs viktige rolle i å understøtte og styrke demokratiet gjennom å bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser. NRK skal derfor være redaksjonelt uavhengig og verne om sin integritet og troverdighet. Det er helt nødvendig for å kunne opptre fritt og uavhengig i forholdet til personer eller grupper som av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Virksomheten skal preges av høy etisk standard og over tid være balansert.

NRK skal videre være tilgjengelig for hele befolkningen. Det er derfor svært viktig at det skal tas hensyn til funksjonshemmede, bl.a. gjennom teksting av fjernsynsprogrammer. Styrking av norsk og samisk språk og kultur er en viktig oppgave, og NRK skal også formidle kunnskap om og avspeile mangfoldet i det norske samfunn. NRK skal skape en arena for debatt og informasjon om Norge som et flerkulturelt samfunn. NRKs tilbud skal også inneholde begge de offisielle målformene, og minst 25 pst. av innholdet skal være på nynorsk.

Jeg vil til slutt understreke at NRK skal være en bidragsyter til utdanning og læring og appellere til alle aldersgrupper. Jeg vil spesielt framheve den viktige gruppen barn og unge, og de skal tilbys kvalitet og et mangfold av programmer som er tilpasset dem - kvalitet og nyskaping, nyheter og kulturstoff for både smale og brede grupper. NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke-kommersielt og reklamefritt, og skal ikke inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til konsernets kommersielle tjenester og produkter. Det er også veldig viktig for SV å understreke at nettsidene med barn som målgruppe skal være reklamefrie.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:29:06]: (leiar i komiteen): Media pregar i stor grad kulturen vår og den kulturelle utviklinga, og allmennkringkasting er eit sentralt verkemiddel i norsk kultur- og mediepolitikk. Som offentleg eigd allmennkringkastar har NRK eit særleg ansvar for å tilby gode tenester. Derfor er det viktig at staten gir uttrykk for forventingar til NRK sitt samfunnsoppdrag. Detaljeringsgraden må balanserast mot NRK sine legitime krav om redaksjonell fridom, og føringane må vere på eit overordna nivå. Etter Kristeleg Folkeparti si meining er NRK-plakaten ein god reiskap som kan tydeleggjere kva slags forventingar det offentlege har til NRK. Plakaten i seg sjølv er ikkje eit juridisk dokument, og formell styring av NRK vil framleis skje via lovverk og eigarstyring.

Plakaten erstattar ikkje dei vedtektene vi har i dag, men samlar og harmoniserer styringsdokumenta for NRK. Eg vil i samband med dette vise til Kristeleg Folkeparti sine merknader og forslag når det gjeld NRK i Innst. S. nr. 24 for 2006-2007, jf. St.meld. nr. 30 for 2006-2007 Kringkasting i en digital fremtid.

I forslaget til NRK-plakat heiter det at «NRK skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfoldet av livssyn og religioner i det norske samfunnet». Eg spør meg: Kva meiner ein eigentleg med «Norges religiøse arv»? Er Regjeringa så engsteleg for å ta orda «kristne verdiar» i sin munn at ein reinskar bort alt som har med vår kristne kulturarv å gjere?

Det er faktisk slik at samfunnet vårt byggjer på ein århundrelang kristen og humanistisk tradisjon. Kristeleg Folkeparti gjer derfor, i lag med Framstegspartiet, Høgre og Venstre, framlegg om å endre uttrykket «Norges religiøse arv» i NRK-plakaten sin pilar 3 i) til «Norges kristne og humanistiske kulturarv». Omgrepet «religioner» har ved ein glipp falle ut av merknadene og forslaget i innstillinga. Det er derfor omdelt eit korrigert forslag i salen, som lyder:

«Pilar 3 punkt i: NRK skal gjenspeile Norges kristne og humanistiske kulturarv og mangfoldet av livssyn og religioner i det norske samfunnet».

Det er ikkje snakk om å påleggje NRK ein kristen formålsparagraf, men vi tek med dei ulike momenta, som faktisk er svært viktige, og spesifiserer dei, og gir med det eit signal om at vi framleis skal ha med dette med Noregs kristne og humanistiske kulturarv. Eg håper at regjeringspartia kan støtte det korrigerte forslaget som er omdelt i salen i dag.

Kristeleg Folkeparti ønskjer framleis eit sterkt NRK. NRK har eit spesielt ansvar for å tilby det norske folk eit breitt tilbod av nyheiter, aktuell informasjon og kulturstoff. Som lisensfinansiert kringkastar har NRK eit spesielt ansvar for å tilby program på norsk og med grunnlag i norsk kultur og tradisjon. Eg vil særleg framheve NRK sine distriktssendingar, som òg har ei viktig språkpolitisk rolle i samfunnet.

Barn og unge nyttar mykje tid til mediebruk. TV-tilbodet deira aukar ved at kommersielle kanalar utvidar tilbodet. Derfor er det gledeleg at NRK har stor oppslutnad om barneprogram, og det er bra at satsinga på barn og unge blir styrkt slik at NRK, med eit betydeleg innslag av eigenproduksjon, kan bli eit nasjonalt alternativ til dei kommersielle kanalane.

Eg vil streke under det ansvaret NRK har for å styrkje det norske språket, og for å nytte begge dei offisielle målformene. Særleg viktig er det at barn får høyre begge målformene, også i program som er retta mot barn og unge. I dag blir det nytta for lite nynorsk i barne- og ungdomsprogram på NRK. Innsatsen med omsyn til å få meir nynorsk i program retta mot barn og unge må aukast. NRK-plakaten svarar ikkje godt nok på denne utfordringa, og eg viser til at Kristeleg Folkeparti etterlyste ein større nynorskdel, m.a. i program retta mot barn, då kringkastingsmeldinga blei handsama.

Det må bli skilt tydeleg mellom offentleg finansierte tenester og kommersielle produkt og tenester i NRK. Eg er glad for at NRK sine vedtekter blir endra slik at ein må vise særleg vaktsemd overfor innhald som utset barn for kommersielt press. Det er ein generell trend at reklame og redaksjonelt stoff i større grad blir blanda saman i ulike medium gjennom t.d. produktplassering og spin-off-produkt. Her må NRK vere på vakt.

NRK skal ikkje vere eit instrument i Regjeringa sin spelpolitikk. Det skal ikkje vere ein allmennkringkastar si rolle å framheve statlege pengespel. Denne problemstillinga trudde vi kom klarare fram i NRK-plakaten.

Eg vil til slutt ta opp det forslaget som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten May-Helen Molvær Grimstad har teke opp det forslaget ho refererte til.

Trond Lode (Sp) [10:34:29]: NRK-plakaten skal vera eit politisk styringsdokument som skal kunna takast fram av Stortinget etter behov og danna grunnlaget for politiske diskusjonar om kva krav Stortinget skal stilla til rikskringkastaren.

Stortinget har slått fast at NRK skal vera ein statleg eigd lisensfinansiert kringkastar. Det er Senterpartiet glad for. Men då er det òg viktig at Stortinget har eit forhold til kvifor. Kva mål har Stortinget med rikskringkastaren? Fundamentet for ein slik diskusjon må vera at NRK ikkje skal detaljstyrast, og at NRK skal ha redaksjonell fridom.

NRK-plakaten blir bygd opp av fem pilarar. Dei er alle viktige. Dei skal ikkje rangerast, men dei kan nærmast rangerast i den rekkjefølgja dei er lista opp. Dei overhengande viktige prinsippa ligg i det fyrste punktet. NRK skal understøtta og styrkja demokratiet. I dette punktet, med sine fem underpunkt, ligg hjartet i heile bestillinga: oppfylla demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet, fremja den offentlege samtalen, avdekkja kritikkverdige forhold, bidra til å beskytta enkeltmenneske og grupper mot overgrep og sist, men ikkje minst, vera redaksjonelt uavhengig.

Den neste pilaren er òg viktig, som ein god nummer to: NRK skal vera tilgjengeleg for heile befolkninga. Dette er eit viktig prinsipp så lenge me skal ha ein statleg eigd lisensfinansiert rikskringkastar. Det er viktig at ein når ut til heile landet, same kvar folk bur. Men det er òg viktig at funksjonshemma sine behov vert tekne vare på i form av teksting og teiknspråk.

Senterpartiet er glad for at Stortinget er villig til å vera så konkret i samband med den kulturelle bestillinga. Ein ansvarleggjer rikskringkastinga i forhold til norsk språk, identitet og kultur, samtidig som ein krev at tilbodet skal reflektera mangfaldet i det moderne norske samfunnet, det fleirkulturelle.

Plakaten slår fast at NRK skal vera til stades lokalt og ha lokale tilbod. Det er viktig for å behalda legitimiteten over heile landet. Minst 25 pst. av innhaldet skal vera på nynorsk, og i tillegg bestiller Stortinget med dette ei fin breidd i kunst- og kulturformidlinga.

Det vert vidare slått fast at NRK skal formidla den norske religiøse arven, men òg mangfaldet av livssyn og religionar i det norske samfunnet. Det er ikkje tvil om kva som er den norske religiøse arven, og me føler at Kristeleg Folkeparti sitt forslag vert godt teke vare på i dette punktet som er teke inn i NRK-plakaten.

Det er viktig for Senterpartiet at NRK framleis skal vera ikkje-kommersiell, og Senterpartiet støttar innstillinga fullt ut slik ho ligg føre.

Trine Skei Grande (V) [10:37:44]: Det er bred enighet om det meste, og det er stort sett bare Fremskrittspartiet som er litt på siden av debatten. Men det har vært bred enighet om at vi trenger en NRK-plakat, og at en NRK-plakat er en fin måte å regulere forholdet på mellom politiske myndigheters stadige ønske om å styre NRK og NRKs behov for å utvikle NRK - sjøl om det er rart at det er så bred enighet her i salen i dag om at man trenger en NRK-plakat, sett i lys av de siste spørretimers hendelsesforløp, og har det i minne.

Men det er noe vi syns det er viktig å understreke fra Venstres side. Det å utvikle allmennkringkasterbegrepet i en moderne mediehverdag er en ganske utfordrende rolle. Det er likevel noen begrep som jeg syns det er viktig å holde høyt. Et av dem er det å stadig tilstrebe objektivitet. Jeg syns det er underlig at merknaden om å tilstrebe objektivitet bare har Høyres og Venstres tilslutning. Det å ha en kanal som har som utgangspunkt at den ikke skal forfekte et politisk syn, som har som utgangspunkt at den skal gi objektiv og god informasjon i forhold til det man gjør, er faktisk ganske viktig i dagens mediehverdag, der vi ser at folk surfer i media ut fra sin egen oppfatning og ut fra sitt eget ønske om bare å få bekreftet sitt allerede inntatte politiske standpunkt. Derfor har allmennkringkasteren en annen rolle i dag. Det er å utfordre våre standpunkt og gi oss informasjon som vi kanskje ikke hadde søkt, men som vi har godt av å få, og vi har noen som tilstreber objektivitet. Representanten Knudsen kan ha rett i at det er ikke alltid man klarer det. Det er vanskelig å stå overfor krigssituasjoner, f.eks., og ha en fullt ut objektiv reportasje derfra når man føler dette sterkt og intenst. Men det å tilstrebe objektivitet og i det hele tatt å ha trusselen om å bli utsatt for diskusjon knyttet til objektiviteten er viktig for en allmennkringkaster. Jeg er sikker på at Fremskrittspartiet i hvert fall vil bidra til en diskusjon om hvorvidt objektiviteten fins, og da syns jeg det er rart at Fremskrittspartiet ikke vil være med på å understreke at objektivitet bør tilstrebes.

Det andre punktet som jeg syns er viktig å ta opp, er det allmenndannende ved en allmennkringkaster. Hvis det er et ord jeg egentlig hadde ønsket skulle tas inn i NRK-plakaten, er det ordet «dannelse», sjøl om det ligger under i mange av Regjeringas forslag. I det allmenndannende ligger både det som handler om kultur og kunst, og det handler om språk og tradisjon. Jeg er enig i de fleste av Kristelig Folkepartis merknader om at NRK har en viktig rolle som språkformidler, at man har en viktig tradisjon i det å utvikle språket vårt, og at vi er en nasjon der det er stor bruk av dialekter, noe NRK skal ha en stor del av æren for. Så de er en allmenndannende allmennkringkaster, og det er en stor utfordring i en tid der vi shopper media på en helt annen måte enn hva vi har gjort tidligere.

Til slutt vil jeg komme med en liten merknad til det som representanten Johnsen kalte en «kristen formålsparagraf». Vi i Venstre er imot at man skal ha formålsparagraf knyttet til én religion, men det å kalle vårt forslag en «formålsparagraf» er en ganske pussig forklaring. Det som slo meg da jeg leste Regjeringas forslag, var at man nærmest har en redsel for å ta ordet «kristen» i sin munn, at man prøver alt man kan å unngå å nevne en religion ved navn, og at man prøver å vri seg unna det at vi faktisk har en kristen tradisjon her i landet. Jeg syns det er rart at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med sine tradisjoner, syns at det er greit, sjøl om jeg skjønner at SV er komfortabel med det. Jeg syns at vi har funnet en formulering som er veldig samlende, hvor vi tør å sette ord på den tradisjonen vi har i dette landet, og den historien vi har som nasjon. Derfor har Venstre, som ikke har noen sterk tradisjon for å være for formålsparagrafer knyttet til bestemte religioner, støttet dette forslaget, fordi vi syns det faktisk er mer inkluderende enn hva Regjeringas forslag er.

Presidenten: Presidenten vil spørje om representanten vil ta opp forslag.

Trine Skei Grande (V) [10:42:49]: Jeg tar opp forslag nr. 9, fra Venstre.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Trond Giske [10:43:03]: NRK har en sterk posisjon i det norske samfunnet, ja det er slik at det er få allmennkringkastere i verden som har en tilsvarende solid stilling i befolkningen som NRK har i Norge. Det er stort engasjement rundt NRKs programmer - det har tidligere debatter i denne sal ganske nylig vist - men det er også en stor tillit til NRK. NRK er et sterkt navn som det er viktig å ta vare på.

Fellesskapets krav til NRK kan i dag framstå som uoversiktlig, fordi de er spredt i ulike styringsdokumenter, vedtekter, diverse stortingsmeldinger, budsjettproposisjoner, Dokument nr. 8-forslag osv. Derfor er det et behov for ett dokument som uttrykker fellesskapets forventninger og krav til NRK. Det er jo paradoksalt at det faktisk har vært stilt tydeligere krav til TV 2 gjennom konsesjon enn det vi som fellesskap og eiere har stilt til NRK.

Derfor inviterte vi i fjor over 800 høringsinstanser til et stort gruppearbeid om utformingen av NRK-plakaten. Et utkast til plakat ble sendt ut på bred høring. Høringen viste at det er bred støtte for at de overordnede kravene til NRKs allmennkringkastingstilbud samles og nedfelles i en NRK-plakat. NRK-plakatens oppbygging med fem pilarer fikk også støtte i høringen.

Målet med NRK-plakaten er nettopp å samle Stortingets og fellesskapets krav og forventninger til NRK. Dette vil gjøre det lettere for NRK å følge dem opp og lettere for Stortinget å følge med på hvordan NRK forholder seg til signalene fra Stortinget. Kanskje vil det også gjøre det lettere for oss å tenke gjennom hvilke saker vi faktisk skal blande oss borti, og hvilke vi trygt skal overlate til NRK selv.

Mange har sterke meninger om NRKs tilbud, og som lisensbetalere mener mange at de bør ha en innvirkning på hva slags programprofil NRK skal ha. Jeg mener det er sunt med offentlig debatt om NRKs programprofil, også ned til det enkelte program. Men vi som storting og regjering, vi som eiere, må ha en litt annen tilnærming gjennom en slik overordnet NRK-plakat.

NRK er Norges viktigste kulturinstitusjon, og derfor er det viktig med en åpen debatt om hva NRK skal være, og hvordan NRK utfører sitt oppdrag. Det er viktig å skille mellom debatt på overordnet nivå om NRKs tilbud og debatt om enkeltprogrammer i NRK. Vi som politikere bør og skal ikke ha anledning til å detaljstyre innholdet i NRK. Tvert imot er prinsippet om redaksjonell frihet ett av de viktigste prinsippene vi har for å verne om ytringsfrihet og demokratiske verdier. Det er nettopp derfor vi har fremmet forslag om å lovfeste dette prinsippet.

Jeg tror vi alle kan enes om at den politiske styringen av NRK og NRKs samfunnsoppdrag bør skje ut fra en overordnet og prinsipiell tilnærming. Verktøyet vi har, er NRK-plakaten.

Vi har lagt vekt på ikke å gjøre plakaten for detaljert. Den skal først og fremst gi uttrykk for de overordnede kravene til virksomheten. Så blir det Regjeringens oppgave å sørge for at plakaten blir lagt fram for Stortinget ved behov. Representantene selv kan ta initiativ til endringer og presiseringer i plakaten, slik at den stadig blir oppdatert i samsvar med endringene i mediebildet.

Jeg vil, som NRKs generalforsamling, sørge for at vedtektene blir harmonisert i tråd med NRK-plakaten og gjenspeiler kravene som ligger der. NRKs vedtekter vil i tillegg inneholde en mer presis og kanskje mer detaljert utforming av en del av kravene.

NRK-plakaten vil også bety at NRKs vedtekter ikke kan endres bare med et pennestrøk. Det gir NRK forutsigbarhet. Samtidig sikrer det at de overordnede prinsippene for NRKs virksomhet faktisk er forankret i Stortinget.

NRK-plakaten gjør dessuten at publikum enkelt kan orientere seg om de krav som gjelder for landets viktigste kulturinstitusjon. Vi vil sørge for at NRK-plakaten gjøres lett tilgjengelig, slik at publikum har lett tilgang til informasjon om NRKs samfunnsoppdrag.

Jeg tror det er en veldig styrke for NRK, for allmennkringkasteren, for forankringen av NRK i det norske samfunnet, at det er en slik bred tilslutning til plakaten i Stortinget, både til at man skal lage en slik plakat og til innholdet i den. Det er heldigvis veldig små forskjeller når det gjelder de aller fleste partienes innstilling til hva plakaten skal inneholde. Ett parti skiller seg ut ved at det gjentar sitt overordnede budskap om å selge NRK. Jeg tror det ville ha ført til et langt dårligere kringkastingstilbud for store deler av den norske befolkningen, men det er en stor og viktig debatt.

Jeg er glad for at komiteen slutter seg til NRK-plakaten som et utgangspunkt for framtidige diskusjoner om hva vi krever av allmennkringkasteren NRK.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:48:17]: Jeg skal ikke ta opp igjen debatten fra spørretimen nylig om Norsktoppen, i håp om å spare Stortinget for statsrådens eminente dikteriske kvaliteter.

Men jeg skal fokusere på dette som NRK reklamerer med: «Noe for alle. Alltid». I den grad vi her på Stortinget får klager på NRK, er det ofte fra mennesker i alderen 50, 60, 70 +, som føler at deres musikksmak, deres programprofiler ikke kommer frem i NRK.

Representanten Lode fra Senterpartiet sa at denne plakaten skal være et politisk styringsdokument som kan tas frem ved behov, og at det er en kulturell bestilling til NRK. Mener statsråden at NRK overfor den nevnte gruppe leverer i forhold til den kulturelle bestilling? Og kan det i denne sammenheng være behov for å ta frem plakaten som et politisk styringsdokument?

Statsråd Trond Giske [10:49:19]: Det blir NRK selv som må følge opp de punktene som står i NRK-plakaten, bl.a. punkt nr. 3 f og g om at minst 35 pst. av musikken som spilles, skal være norsk, og at man skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av norske kunstuttrykk.

Jeg er i hvert fall overbevist om at det å ha en allmennkringkaster som er lisensfinansiert, er den beste måten å sikre nettopp aldersgruppene 50, 60, 70 + et godt tilbud, fordi de kommersielle aktørene sikter seg inn mot dem de anser som de mest attraktive for reklamemarkedet, og det er folk fra 15 til 35-40 år. Dermed blir programprofilen lagt opp etter det, og de eldre mister sitt programtilbud. Så det å slå ring om NRK, ikke selge NRK, ikke privatisere det, er den beste måte å gjøre dette på.

Så trenger vi helt sikkert en levende debatt. Vi vil antakelig også få større nisjeprodukter. NRK har startet en egen kanal, NRK Gull, som sender gamle klassikere til glede for mange eldre lyttere. Jeg tror dette er en viktig del av NRKs tilbud.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:50:33]: Eg vil gjerne spørje statsråden om han vil vere positiv til det forslaget frå opposisjonspartia som er omdelt, om at «NRK skal gjenspeile Norges kristne og humanistiske kulturarv og mangfoldet av livssyn og religioner i det norske samfunnet».

Viss det var slik at formålet vårt var å påleggje NRK ein kristen formålsparagraf, ville vi ha formulert dette på ein heilt annan måte. Men vi legg fram dette forslaget fordi det er viktig å få med orda «Norges kristne og humanistiske kulturarv», for orda «Norges religiøse arv», som det står i NRK-plakaten, er mykje meir diffuse med omsyn til kva ein eigentleg meiner. Så eg håper at statsråden ved nærmare ettertanke og etter å ha studert dette vil kunne gi signal om at Regjeringa vil vere med og støtte det. Eg håper på eit positivt svar.

Statsråd Trond Giske [10:51:28]: Jeg synes den uenigheten som er i komiteen her, kanskje vitner om at man har tatt seg litt for dårlig tid til å diskutere dette og komme fram til en enighet, for jeg tror ikke forskjellen er så veldig stor, heldigvis.

Når vi foreslo dette punktet, 3 i, var det fordi det egentlig handler om den religiøse formidlingen til NRK. Etter mitt syn burde det være et punkt som gav NRK en plattform for f.eks. fortsatt å kunne sende gudstjenester, religiøse programmer osv. Det har vært en diskusjon om det, og dette punktet mener jeg gir den plattformen.

Når i hvert fall jeg er mer skeptisk til opposisjonens forslag, handler ikke det først og fremst om bruken av ordet «kristne», men mer om at man har endret ordet «arv» til «kulturarv», for dette punktet handler først og fremst om det religiøse. Det handler om de religiøse programmene. Det er en arena for religiøs diskusjon, som NRK også skal være, og religiøs formidling. Jeg ser ikke uenigheten som veldig stor, og jeg har ikke hatt noe imot at ordet «kristne» kom inn her. Men jeg synes formuleringen til opposisjonen faktisk gjør punktet mer utydelig.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå side 2551)