Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå statsråden innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

- Det er vedteke.

Tor-Arne Strøm (A) [12:35:04]: (ordfører for saken): I dag behandler vi Dokument nr. 8:39 for 2007-2008, representantforslag om å utarbeide en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap.

I Stavanger Aftenblad den 20. desember 2007 - jeg gjentar: 2007 - står det å lese følgende:

«Frp foreslår i Stortinget i dag en ekstra bevilgning på 300 millioner kroner til oljevern.

- Utslippet fra Statfjord A og fjorårets tragiske ulykke med MS Server har vist at regjeringen spiller et høyt spill om landets oljeberedskap, mener Arne Sortevik (Frp).»

Det synes jeg er sterke ord. Det står videre:

«Frp krever derfor at regjeringen lager en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap og vil legge inn 300 millioner kroner til dette.»

Men det står også:

«Frp driver så klassisk populisme at det nesten er pinlig å se på. Da partiet la fram sitt alternative statsbudsjett i høst, satte de ikke av en krone ekstra til oljevern. Sortevik sier heller ikke noe om hvor pengene eventuelt skal tas fra. Han holder rett og slett folk for narr med denne måten å drive politikk på, sier Sund.»

Representanten Eirin Sund fra Arbeiderpartiet har helt rett. Fremskrittspartiet er faktisk gode på dette. Men det er rett og slett tragikomisk å drive politikk på en slik måte. Hvorfor kom man løpende med et representantforslag etter at man nettopp hadde behandlet budsjettet? Det må jeg kalle dobbelt bokholderi - det finnes ikke andre ord for det.

Det er ingen tvil om at det er stor aktivitet i norsk farvann, noe som krever god sjøsikkerhet og god oljevernberedskap. Det har betydning at en har god sjøsikkerhet og godt oljevern langs hele kysten. Det er nå ca. tre år siden Stortinget behandlet St.meld. nr. 14 for 2004-2005, På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Gjennom denne meldingen ble det anbefalt en rekke tiltak innenfor forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap for å håndtere økt miljørisiko fra skipsfarten i årene framover. Som en oppfølging av denne meldingen utarbeidet Kystverket i 2006 en statusrapport for oljevernmateriell i statlige depoter, med en anbefalt utskiftingsplan fram til 2010. Jeg viser til at det for 2008 ble foreslått en økning på 25 mill. kr, noe Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 13 for 2007-2008.

Det har også vært et løft i midler til oljevernberedskap i inneværende periode i forhold til perioden 2001-2005. Fremskrittspartiet, som var støttepartiet og grunnlaget for Bondevik II-regjeringen, var også med på dette. De klarte heller ikke å få til det store løftet i denne sektoren. De var mest opptatt av å gi skattelettelser, og da blir det faktisk ikke penger til alt.

Som jeg har sagt tidligere, er det stor aktivitet i norske farvann, noe som krever god sjøsikkerhet og god oljevernberedskap. Jeg mener at behovene innenfor oljevernberedskapen er tatt godt vare på gjennom St.meld. nr. 14 og Kystverkets rapport om status for materiell fra 2006. Vi kjenner behovene, og det er viktig å følge dem opp. Vi trenger ikke mer planer og utredninger. Vi har et godt grunnlag. Det er ingen tvil om at oljevernberedskapen har blitt styrket med denne regjeringen. Jeg tror vi har ytterligere behov for å styrke oljevernberedskapen i årene som kommer. Det er viktig at denne regjeringen får muligheten til å følge dette opp i praktisk politikk.

Bård Hoksrud (FrP) [12:39:43]: Jeg må nesten ta tak i innlegget til foregående taler, saksordføreren. For det første: Fremskrittspartiets forslag kom faktisk etter at statsbudsjettet var lagt fram, og etter at ulykken på Statfjord hadde skjedd. Jeg synes det er pinlig at saksordføreren, som tilhører regjeringspartiene, bruker mer tid i innledningen på å snakke om Fremskrittspartiet enn om hva vi faktisk kan gjøre for å bedre oljevernberedskapen i dette landet. Vi synes faktisk det er viktigere å gjøre noe.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at vi nå får på plass en forpliktende handlingsplan for å få en forsterket oljevernberedskap. Dessverre opplever vi med jevne mellomrom at det skjer ulykker og ukontrollerte utslipp av olje og andre skadelige stoffer til naturen. I 2007 grunnstøtte og sank båten «Server» utenfor Fedje i Hordaland. Dette førte til at store mengder olje lakk ut fra skipet og griset til kysten på Fedje og områdene rundt. I desember 2007 opplevde vi at det fra Statfjord A-plattformen ble pumpet over 4 000 kubikkmeter råolje rett ut i havet. Skadevirkningene på naturen etter utslippet ser heldigvis ut til å ha blitt forholdsvis små. Men dette skyldes i stor grad kun tilfeldigheter, først og fremst i form av at vind- og strømforholdene etter utslippet var optimale. Begge disse ulykkene viser med all tydelighet at det kan skje ulykker, og at det da er av avgjørende betydning å ha utstyr og planer i orden for å sikre at man på svært kort tid kan handle, slik at skadene begrenses mest mulig. Men i tillegg til at man må kunne respondere raskt når ulykken er ute, er det også avgjørende at man har det beste utstyret som finnes tilgjengelig til innsats for å redusere skadene mest mulig.

Fremskrittspartiet vil i den forbindelse vise til at Kystverket i 2006 fikk utarbeidet en rapport som sa noe om hvilke behov man stod overfor når det gjaldt reinvestering i oljevernutstyr, nyinvesteringer i depotene, utstyr på fartøyer osv. for å styrke beredskapen. Rapporten slo fast at det over en femårsperiode er behov for å investere 260 mill. kr for å sikre at man har på plass utstyr og fartøy slik at man har en beredskap som er i tråd med det sikkerhetsnivået som Kystverket har anbefalt.

I svaret fra statsråden til komiteen vises det til at Regjeringen har investert ca. 75 mill. kr fra 2006 til 2008 for å styrke oljevernberedskapen. Vi synes selvfølgelig at det er bra, men det er bare et lite skritt i riktig retning, og det er altfor lite i forhold til de store behovene Kystverket har gitt beskjed om at de trenger for å sikre en skikkelig oljevernberedskap.

For å sette dette litt i perspektiv viser Kystverket i sin rapport til at de må investere og skifte ut utstyr for 52 mill. kr i 2006, 71 mill. kr i 2007, 51 mill. kr i 2008, 56 mill. kr i 2009 og 30 mill. kr i 2010. Dette viser med all tydelighet at Regjeringens bevilgninger på 75 mill. kr er langt unna de store behovene for utskifting som Kystverket har etterlyst i sin rapport fra 2006.

Det er også viktig å ha med seg at i tillegg til de store behovene man har for utstyr og materiell for å sikre oljevernberedskap, er det kommet klart fram at det er et stort behov langs deler av kysten for å få en styrket slepebåtberedskap. Fremskrittspartiet mener også at det beste man kan gjøre for å hindre nye oljeutslipp i naturen, er å sikre at man har en høy slepebåtberedskap, samtidig som det selvfølgelig er avgjørende å ha det riktige utstyret tilgjengelig og klart til innsats på kortest mulig tid for å redusere utslippene og skadene til et minimum. For å sikre oss dette mener vi det er avgjørende at det i løpet av 2008 legges fram en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap, og at denne planen må inneholde en forpliktende finansiering som sikrer oppgradering av oljevernutstyret og fartøyene. Jeg vil derfor ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har teke opp det forslaget han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [12:43:37]: Fremskrittspartiet tar opp en viktig sak i dag. Men det som kanskje er mest oppsiktsvekkende, er at de tar den opp ut fra en politisk erkjennelse som flere av oss bekjenner oss til i andre sammenhenger, nemlig føre-var-prinsippet. Jeg kunne nok ønsket at Fremskrittspartiet også i andre miljøsaker praktiserte føre-var-prinsippet like iherdig. Det kunne lede oss inn i spennende samarbeidsrelasjoner.

Oljevirksomheten gir nasjonen store inntekter, men den medfører også en stor risiko. Det har vi smertelig lært av historien. Så er det jo slik at vår største eksportnæring altså må leve side om side med vår nest største eksportnæring, som altså er fiskeriene og havbruksnæringen. Det gir selvsagt store utfordringer. Jeg kunne også legge til den store og viktige næringen turisme. Derfor er det særlig viktig at vi har stor oppmerksomhet på dette, og det har vi hatt. Så sent som måneden før Stortinget gikk fra hverandre i forrige periode behandlet vi St.meld. nr. 14 for 2004-2005, På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Da var det tolv år siden forrige gang vi behandlet en slik melding. Her var det et stort og bredt flertall bak de fleste konklusjonene, som samlet faktisk alle partiene på Stortinget. Det var bare ett mindretallsforslag.

Så en liten visitt innom Arbeiderpartiet og representanten Strøm, som sa at det hadde skjedd svært mye nå under denne regjeringen. Ja, det har det nok. Det har i hvert fall skjedd en del - på grunnlag av den meldingen som vi behandlet og som alle var enige om i mai 2005. Jeg kan ikke se at Arbeiderpartiet var med på en eneste mindretallsmerknad i innstillingen til den meldingen. Vi var altså den gangen helt på linje med de nåværende regjeringspartiene. Det syns jeg er betryggende, for dette er et viktig felt, som vi må ha et bredt flertall bak.

Så kommer altså Fremskrittspartiet nå og ber om en ny handlingsplan. Etter det jeg forstår, er det særlig på bakgrunn av to hendelser: «Server»-forliset og avrivingen av ledningen mellom lastebøyen og bøyelasteren ved Statfjord. Det er klart at begge disse hendelsene var alvorlige påminnelser om at ting kan skje som ikke burde ha skjedd. Men det er også en viktig påminnelse om at det foregår en stor virksomhet ved Europas nest største oljehavn, Mongstad, hvor det er over 3 000 skipsbevegelser hvert eneste år. Så det påhviler Regjeringen et stort ansvar for løpende å vurdere behovet for beredskap og en eventuell bedring av denne, og selvsagt å informere Stortinget om dette.

Det vil også være slik at det økonomiske ressursbehovet må gjøres kjent for Stortinget i de årlige budsjetter. I Høyre har vi derfor kommet til at St.meld. nr. 14 for 2004-2005 foreløpig bør være retningsgivende for vårt syn inntil Regjeringen legger fram nye opplysninger som måtte endre på dette.

Hallgeir H. Langeland (SV) [12:48:09]: Det som Framstegspartiet tek opp, er viktig og sentralt. Og det er klart at SV både i opposisjon og i posisjon har vore opptekne av å få styrkt oljevernberedskapen, ikkje minst slepebåtkapasiteten, som Hoksrud var inne på. Dette er ting som det er viktig å ta opp, og det er viktig å ta det opp når ein er i posisjon og har moglegheit til å skaffa pengar til det ein meiner er viktig.

Det er nettopp her populismen blir avslørt. Når ein er i posisjon - som ein var med Bondevik II-regjeringa i tre budsjett - må ikkje oljevern vera noko ein kjem på når det skjer ei ulykke. Dersom ein følgjer nokre politiske prinsipp utover det å lesa aviser og sjå kva det er lurt å seia med tanke på veljarane, må ein jo ha ein politikk som dreier seg om å vera føre var. Eg høyrer at ein no - i likskap med representanten Halleraker - snakkar om føre-var-prinsippet, og det er jo positivt. Men då er spørsmålet: Får denne politiske nytenkinga frå Framstegspartiet innflytelse på andre felt, eller gjeld det berre det feltet som det er behov for å svara på i forhold til ulike medieoppslag? Eg er usikker på om det er alvorleg meint. Eg har ein følelse av at det er eit uttrykk for å visa handlekraft i medieoppslag, men ikkje når det gjeld langsiktig politikk i spørsmålet om eit betre oljevern. For problemstillinga med betre oljevern synest eg er ei viktig problemstilling.

Men då er vel dette litt problematisk i forhold til Framstegspartiet. Regjeringa følgjer sjølvsagt opp meldinga På den sikre siden, som Stortinget behandla, og der SV hadde ein del alternative forslag. Me er fornøgde med det som skjer frå Regjeringa si side, men me kunne ha tenkt oss meir pengar, sjølvsagt. Me kunne ha tenkt oss ein større økonomisk innsats òg på dette området. Det jobbar me med, for å ta vare på forslagsstillarane.

Men det er altså slik at Framstegspartiet i sin politikk nettopp ikkje følgjer føre-var-prinsippet, ein vil driva opp tempoet i olje- og gassverksemda, få auka aktivitet i nord, auka aktivitet i område som er usikre, utan å ha dei nødvendige bakgrunnsanalysar, konsekvensanalysar og tiltak på oljevern. Det er berre å setja i gang, ifølgje politikken til Framstegspartiet, med omsyn til norsk olje- og gassverksemd - kor som helst, utan miljøvilkår, utan særlege krav til oljevern. Det er her Framstegspartiet møter seg sjølv i døra.

Dersom ein meiner alvor med å ha ein skikkeleg oljevernberedskap, slik det kan verka som i dag, bør ein jo òg ha ein konsistent politikk, så ein ikkje gjer dumme ting i sårbare område som verkeleg kan skada om ein ikkje har ein skikkeleg oljevernberedskap. Men det har jo ikkje vore Framstegspartiet sin politikk. Men kanskje det er det no. Kanskje eg kan gleda meg og seia at no skal Framstegspartiet vera ansvarlege i forhold til olje- og gasselskap som ønskjer å driva opp tempoet utan at det er skikkeleg tilrettelagt, utan at ein er sikra mot uhell som kan få store konsekvensar i f.eks. Lofoten og Vesterålen. Her kan ein jo håpa på forbetringar.

Men for å avslutta: Dersom Framstegspartiet nokon gong kjem i posisjon - noko eg ikkje håpar - saman med andre parti og lagar budsjett, håpar eg at dei, når dei har sjansen, viser at dei faktisk prioriterer oljevernberedskap, og ikkje gjer slik som dei gjorde i dei tre budsjetta dei var med på: gløymde heile saka fordi ho ikkje var aktuell i det norske mediebiletet.

Jan Sahl (KrF) [12:52:56]: Det er stor og økende aktivitet i norske farvann som krever en særlig årvåkenhet i forhold til sjøsikkerhet og oljevernbereskap. Fremskrittspartiet fortjener derfor ros for å ha denne saken langt framme på agendaen. Men fordi vi for kort tid siden behandlet sjøsikkerhetsmeldingen, St. meld. nr. 14 for 2004-2005, velger Kristelig Folkeparti å stemme for at saken vedlegges protokollen.

Store deler av Norges befolkning lever av og har sitt arbeid i tilknytning til det som produseres i havet og langs kysten. Rent hav er derfor av avgjørende betydning for landet. Glem oljen, sats på fisken, var overskrift i flere aviser i Nord-Norge en tid tilbake. Vi opplever en formidabel utvikling innenfor både tradisjonelle fiskerier og ikke minst i oppdrettsnæringen. Norge har spesielle utfordringer når noe går galt. På grunn av ekstreme værforhold som kan forekomme på høsten og vinteren, kreves spesiell årvåkenhet fra norske myndigheters side. Nedbrytingstiden etter forurensing er lengre i vårt kalde klima, samtidig som Norge har et rikt dyre- og fugleliv som er svært sårbart.

Kristelig Folkeparti er enig med fiskeriministeren når hun i brev til komiteen skriver:

«Statlige sjøsikkerhetstiltak og oljevernberedskapen er innrettet mot 1) sannsynlighetsreduserende tiltak og 2) konsekvensreduserende tiltak.»

Det er snakk om å forebygge og om å ha et omfattende beredskapsmateriell plassert i depoter langs kysten hvis ulykken skulle være ute.

Det er god grunn til å glede seg over at Fiskeri- og kystdepartementet har fått tilført noe mer midler til å styrke oljevernbereskapen langs kysten, men det er fortsatt et betydelig etterslep i forhold til de målsettinger som ble vedtatt ved behandlingen av sjøsikkerhetsmeldingen i mai 2005. Ministeren innrømmer selv i brevet til komiteen at det fortsatt er et etterslep på oppjustering av oljevernutstyr.

I tillegg var det jo slik at to av dagens regjeringspartier fremmet følgende forslag sammen med Fremskrittspartiet ved behandlingen av sjøsikkerhetsmeldingen:

«Stortinget ber Regjeringen snarest sikre en slepebåtkapasitet langs hele norskekysten med en normal responstid på 6 timer, og maksimalt 12 timer basert på seilingsleden langs kysten.»

Det var altså SV og Senterpartiet med på da vi behandlet denne meldingen.

Jeg vil gjerne utfordre ministeren og spørre om vi er kommet til det punktet i dag, eller om vi fortsatt mangler oppfølging av det romertallsvedtaket som Senterpartiet og SV var med på da vi behandlet meldingen sist. Det koster å komme i regjering og følge opp løfter som en noe mer uforpliktende kan komme med i opposisjon.

Jeg kan også gjerne utfordre SVs Hallgeir Langeland, som var med på en merknad om at en skulle ha fem statlige slepebåter på strekningen Røst-Vardø og én statlig slepebåt på Sørlandet. Er det kommet på plass?

Til slutt vil jeg utfordre ministeren på tre konkrete saker:

Komiteen var spesielt opptatt av sjøsikkerhet i nordområdene og rundt Svalbard ved behandlingen av sjøsikkerhetsmeldingen, og det ble bedt om en vurdering av om havne- og farvannsloven skulle innføres på Svalbard. Hvor står denne saken i øyeblikket?

Videre har det over lang tid versert stor usikkerhet om framtiden for Loran C som backup-system i et framtidig europeisk satellittnavigasjonssystem. Hvor langt er en kommet i avgjørelsesprosessen når det gjelder Loran C?

For det tredje vil jeg utfordre fiskeri- og kystministeren når det gjelder å ta vare på oljevernbasen på Træna. Oljevernbasen på Træna ble opprettet på grunnlag av vedtak i Stortinget. I dag er det knyttet stor usikkerhet til om basen skal forbli på Træna eller flyttes til Sandnessjøen. Ministeren har Kristelig Folkepartis fulle støtte til å slå fast at denne oljevernbasen fortsatt skal være lokalisert til Træna.

Erling Sande (Sp) [12:58:05]: Noreg sine store oljeressursar sikrar oss både store inntekter og miljøutfordringar. Både produksjon og transport av olje representerer ein potensiell lekkasjefare. Sjølv med stort fokus på dei fire områda tryggleik ved produksjon, strenge miljøkrav, sikring av hamner og farleier og stadig meir kunnskap om korleis ein kan redusere risikoen for utslepp, kan vi ikkje heilt fjerne risikoen for oljeutslepp. Derfor må vi ha ein neste skanse, og det er oljevernberedskapen.

I ein fase der produksjonen av olje framover etter kvart vil minke, mens transporten vil kunne auke, må vi kontinuerleg vurdere om oljevernberedskapen er høveleg innretta for å møte ein potensiell fare for utslepp av olje. Scenarioa når det gjeld isdekking av Nordkalotten, er eit eksempel på eit slikt ytre tilhøve som vil kunne gi konsekvensar for korleis vi innrettar beredskapen.

Senterpartiet kjenner verdien av at folk bur i heile landet og langs heile kysten vår. Dette busetnadsmønsteret gir Noreg store næringsmessige fortrinn og gir ein stor reell valfridom for innbyggjarane våre til å velje bustad i ulike delar av landet og i ulike naturtypar. Men det at folk bur og verkar langs heile kysten vår, gjer at konsekvensane ved eventuelle store utslepp av olje blir større enn om dette hadde skjedd i område utan busetnad. I tillegg til dei konsekvensane oljeutslepp får for natur- og dyreliv, særleg i forhold til sjøfugl og fugl generelt, vil ein altså ramme næring og busetnad. Det kalde klimaet og dei tidvis ekstreme vêrtilhøva, som forslagsstillarane òg peikar på, er ekstra utfordringar for Noreg.

Eg fekk besøkje kysten av Spania etter «Prestige»-ulykka og sett konsekvensane av oljeutslepp i område med busetnad. Det seier seg sjølv at det får store konsekvensar for næringslivet, og det blir òg sosiale konsekvensar som følgje av det i ettertid. Ein god oljevernberedskap er på bakgrunn av dette etter Senterpartiet sitt syn heilt avgjerande å ha for ein kystnasjon som Noreg.

Sjølv om vi ikkje trur at stadig nye nasjonale handlingsplanar er rette reiskapen - forslagsstillarane bed om ein slik i sitt forslag - er det jo gledeleg å registrere at Framstegspartiet har eit engasjement på dette området. Det må vere lov å seie at nokre av partia på Stortinget, t.d. mitt eige, jo har hatt eit engasjement på dette området lenge og vore opptekne av oljevernberedskap heilt sidan før Framstegspartiet var skipa. Derfor er det gledeleg å kunne seie velkommen etter i å ha merksemd på dette viktige temaet.

Men det krev òg at ein viser reell vilje til å følgje opp med midlar. Det har Regjeringa gjort, dette området kjem Regjeringa til å ha stor fokusering på i tida framover, og det kjem det òg til å vere behov for.

Leif Helge Kongshaug (V) [13:01:53]: Venstre vil berømme forslagsstillerne for å ta opp en viktig sak. En bedre oljevernberedskap og bedre vern mot akutt forurensning er viktig for å gi trygghet til befolkningen i distriktene spesielt og nasjonen generelt, og for å gi vern til viktige miljøverdier dersom uhellet skulle være ute. Erfaringer viser at store skader på natur og kystmiljø kan unngås gjennom rask respons og god koordinering av innsatsen, gjennom godt opplært mannskap og samordning av privat, statlig og kommunal innsats, og også frivillig innsats.

Norge er en kystnasjon. Mange er avhengige av en ren kyst, fri for forurensning og oljesøl, i sitt daglige yrke. Turistnæringene, fiskeriene, fiskeoppdrett - alle er avhengige av at fellesskapet stiller de nødvendige ressursene til disposisjon for å ivareta beredskapen mot akutt forurensning.

På bakgrunn av St.meld. nr. 14 for 2004-2005, På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap, gjennomførte regjeringen Bondevik II i sin tid en storsatsing på oljevern gjennom bl.a.

• en kartlegging av utstyrskapasitet for å holde den etablerte beredskapen på definert nivå

• en oppbygging av beredskapen

• videreføring og utvikling av den operative beredskapen gjennom økt innsats på kompetanseheving i egen og samarbeidende beredskapsorganisasjoner

Bedre oljevernberedskap handler i bunn og grunn om å stille mer ressurser til disposisjon til økt slepebåtkapasitet, utstyrsfornyelse og opplæring av mannskap. Det må gjøres gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Vi har brukt nok tid på handlingsplaner. Nå er det tid for handling.

Derfor foreslo Venstre i forbindelse med Venstres alternative statsbudsjett for 2008 100 mill. kr mer til oljevernberedskap langs kysten utover Regjeringens forslag, som stortingsflertallet sluttet seg til. Venstre foreslo 30 mill. kr til tømming av skipsvrak som det lekker tungolje fra, og 70 mill. kr til økt beredskap, økt slepebåtkapasitet og større utstyrsanskaffelse.

Venstre vil også vektlegge betydningen av frivillig mannskap i forbindelse med oljevernaksjoner. Erfaring fra store oppryddingsaksjoner viser at antall hender i arbeid er avgjørende for hvor raskt oljeskader i strandsonen kan begrenses. Omfattende frivillig innsats er derfor helt nødvendig. Effekten av slik innsats blir langt større hvis frivillige er trent i oljevern og effektivt kan gå inn i den statlige kommandolinjen under oljevernoperasjoner.

Vi politikere ønsker en økt verdiskaping gjennom olje- og gassvirksomhet, og vi etterstreber også å få mest mulig aktivitet inn til land. Da får vi ofte kryssende trafikk i forhold til den vanlige skipsleden, og vi vet at jo mer trafikk og kryssende trafikk vi har, jo større er sjansene for at det kan oppstå uhell. Ikke minst i mitt fylke, Møre og Romsdal, har vi to slike steder, Tjeldbergodden og Nyhavna, der vi har kryssende trafikk inn til land.

Uhell skjer ofte i dårlig vær, og vi må nok erkjenne at det er begrenset kapasitet og kvalitet på det oljevernutstyret vi har til å takle vanskelige værsituasjoner og høye bølger. Det er viktig at vi hele tiden fokuserer på midler til forskning og utvikling av utstyr som også kan takle bedre ekstremværsituasjoner og høye bølger om uhellet skulle skje i en slik situasjon, noe det dessverre ofte gjør.

Statsråd Helga Pedersen [13:06:26]: I forslaget i Dokument nr. 8:39 for 2007-2008 ber representantene om at det utarbeides en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap. Det er nå tre år siden Stortinget behandlet St.meld. nr. 14 for 2004-2005, På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Gjennom denne meldingen ble det anbefalt en rekke tiltak innenfor forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap, for å håndtere økt miljørisiko fra skipsfarten i årene framover. Som en oppfølging av denne meldingen utarbeidet Kystverket i 2006 en statusrapport for oljevernmateriell i statlige depoter, med en anbefalt utskiftningsplan fram til 2010.

Forebyggende sjøsikkerhet er først og fremst innrettet mot tiltak som skal redusere sannsynligheten for ulykker til sjøs. Oljevernberedskapen er innrettet mot tiltak som skal redusere konsekvensene av akutt forurensning dersom en ulykke likevel inntreffer.

Det er iverksatt en rekke tiltak innen forebyggende sjøsikkerhet i tråd med anbefalingene i St.meld. nr. 14 de senere år. I januar 2007 åpnet vi en ny trafikksentral i Vardø, og fra 1. juli 2007 kom det på plass seilingsleder på strekningen Vardø-Røst. Vi fikk i 2005 et landsdekkende AIS-nettverk som overvåker skipstrafikken, og dette skal suppleres med et internasjonalt system for langtrekkende satellittsporing av skip, LRIT. Samlet styrker dette overvåkingen av norske havområder.

Når det gjelder Loran C, som det eksplisitt ble stilt spørsmål om, er det noe som Regjeringen har besluttet å videreføre inntil en beslutning er tatt om hvorvidt dette skal brukes som backup-system internasjonalt. Der er Norge aktivt i dialog med både EU og Russland.

Det er fortsatt et visst etterslep når det gjelder den statlige oljevernberedskapen, for å nå anbefalt nivå for beredskapsmateriell i Kystverkets statusrapport fra 2006. Dette er et etterslep både fra den forrige regjeringen og fra tiden før oljevernberedskapen ble overført til Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket. Likevel er mye gjort. Det er etablert en statlig slepebåtberedskap i Nord-Norge i et samarbeid mellom Kystverket og Kystvakten. Sør-Norge er dekket av private ressurser. Kystverkets budsjett for beredskap mot akutt forurensning er styrket etter at vår regjering overtok. I 2007 ble det etablert nødlosseutstyr for bunkers i Horten, Hammerfest og på Svalbard. Regjeringen har også sørget for å reetablere hoveddepotet på Fedje, samtidig som hoveddepotet i Florø består. Det gode samarbeidet med russiske myndigheter om sjøsikkerhet og oljevernberedskap i nordområdene fortsetter, og det avholdes jevnlig felles oljevernøvelser. Arbeidet med å tømme vraket «Nordvard» i Mossesundet for olje ble påbegynt før jul og er straks avsluttet.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at vi trenger en solid oljevernberedskap i Norge. Hver dag passerer det skip langs kysten vår med både oljelast og bunkers om bord som representerer en risiko for utslipp ved eventuelle ulykker. Det forventes også en økning i skipstrafikken fra Nordvest-Russland i årene som kommer. I tillegg kan olje- og gassaktiviteter til havs medføre oljeutslipp. Vi har sett eksempler på begge deler siste år.

Oljevernberedskap dreier seg om folks trygghetsfølelse når det gjelder kystbasert næringsaktivitet.

Økt skipstrafikk og petroleumsaktivitet i nordområdene øker også behovet for kunnskap om oljevernberedskap i isfylte forhold, mørke og høye bølger. Fiskeri- og kystdepartementet er derfor i gang med å utarbeide en helhetlig oversikt over ulike aktørers aktiviteter på området. Det arbeides også med å sette i gang et forprosjekt knyttet til teknologiutvikling av lenser for bruk under vanskelige værforhold.

Når det gjelder havne- og farvannsloven og spørsmålet om den skal komme til anvendelse på Svalbard, er det spørsmål som Regjeringen vil komme tilbake til.

Jeg mener at behovene innen oljevernberedskapen er godt kartlagt gjennom St.meld. nr. 14 for 2004-2005 og Kystverkets rapport om status for materiell fra 2006. Jeg mener derfor at det ikke er en ny handlingsplan vi skal bruke ressursene på nå. Vi kjenner behovet, og oljevernberedskapen er blitt vesentlig styrket med denne regjeringen.

Når det gjelder spørsmålet fra representanten Sahl om oljevernbasen på Træna, er det et spørsmål som sorterer under Miljøverndepartementet, et departement som for øvrig Fiskeri- og kystdepartementet har en god dialog med når det gjelder disse spørsmålene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [13:11:23]: Det er tre år siden stortingsmeldingen ble behandlet. Kystverket utarbeidet, som statsråden sa, en rapport på bakgrunn av dette. Dette er en rapport som departementet valgte å tilbakeholde. Fremskrittspartiet måtte faktisk gå helt til statsministeren for å få frigitt den rapporten.

Rapporten viste at det var et etterslep på 260 mill. kr. Statsråden sier at denne regjeringen har fulgt det opp, og at det nå er et visst etterslep.

Da blir spørsmålet til statsråden: Er 100 mill. kr et visst etterslep? For det er det man snakker om for 2006, 2007 og 2008. Da er det altså et etterslep på ca. 100 mill. kr i forhold til rapporten. Mener statsråden at det er akseptabelt?

Statsråd Helga Pedersen [13:12:04]: For det første vil jeg understreke at Fiskeri- og kystdepartementet praktiserer åpenhet når det gjelder de behovene og anbefalingene som gjelder for oljevernberedskapen. Den rapporten det her er snakk om, er omtalt i de relevante dokumentene til Stortinget - budsjettet er her et nøkkelstikkord.

Da denne regjeringen overtok, startet vi med et stort etterslep som vi hadde overtatt etter Bondevik II-regjeringen, som jo gjorde opp budsjettet med støtte fra Fremskrittspartiet i tre av fire år. Det som står igjen som det store tiltaket i oljevernberedskapen - nå snakker jeg ikke om det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet, men oljevernberedskapen - etter den forrige regjeringen, med hjelp fra Fremskrittspartiet, er nedleggelsen av mellomdepotet på Fedje. Vi måtte begynne med å bevilge penger til det. I tillegg har vi altså styrket bevilgningene i den størrelsesorden som representanten Bård Hoksrud her har gjort rede for. Det er faktisk et stort skritt for norsk oljevernberedskap.

Øyvind Halleraker (H) [13:13:19]: En av de hendelser som foranlediget nevnte Dokument nr. 8-forslag, er avrivingen av oljeledningen ved bøyelasteren på Statfjordfeltet.

I en intern rapport som ble offentliggjort fra selskapet, leser vi om mange grove feil. Kan statsråden nå forsikre oss om at Regjeringen har truffet tiltak for å følge opp dette, slik at vi kan unngå en så åpenbar slendrian i framtiden? 4 000 tonn råolje kunne forårsaket stor skade hvis oljen hadde kommet til vår nære kystlinje.

Statsråd Helga Pedersen [13:14:05]: Det er Petroleumstilsynet som har gjort undersøkelsene når det gjelder Statfjord A-utslippet. Det sorterer under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Det er åpenbart at alle hendelser av denne typen må evalueres. Man må både kartlegge årsakene og se på hvordan ting har vært håndtert, både av private aktører og av det offentlige apparatet som skal redusere konsekvensene.

Både det som skjedde i forbindelse med «Server», og det som skjedde på Statfjord A, er erfaringer som de ulike departementene, de ulike etatene og også de private aktørene må ta med seg videre for framtiden.

Jan Sahl (KrF) [13:15:02]: Dette er en sak der regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti var enige da vi behandlet sjøsikkerhetsmeldingen i 2005, så jeg er litt forundret over at ministeren drar fram det store etterslepet etter Bondevik II-regjeringen. Da vi behandlet dette akkurat i overgangen til at de rød-grønne tok over og Stoltenberg-regjeringen kom, var vi i startfasen av en ny satsing. Men la nå det ligge.

Vi er enige om framdriften her. Det er kommet ekstra penger til departementet, og Kristelig Folkeparti er glad for det.

Men jeg vil gjenta min utfordring til ministeren når det gjelder Svalbard. Komiteen skal til Svalbard i neste uke. Da vi var der i forrige periode, var det sterkt fokus på dette at man måtte ta hånd om sjøsikkerhet knyttet til Svalbard, og på spørsmålet om havne- og farvannsloven skulle gjelde i de sårbare områdene der. Hvor langt er Regjeringen kommet med den behandlingen?

Statsråd Helga Pedersen [13:16:16]: For det første er jeg enig med representanten Sahl i at dagens regjeringspartier har vært enige med de forrige regjeringspartiene om de overordnede grepene, om hvilke tiltak som må settes inn, og om risikovurderingene. Jeg vil også berømme den forrige regjeringen - og dermed også de forrige regjeringspartiene - for det de har gjort med hensyn til den forebyggende sjøsikkerheten.

Når det så gjelder bevilgningsnivået, føler jeg ikke samme trang til å rose Bondevik II-regjeringen. Jeg mener at man burde ha gjort mer for å prioritere oljevernberedskapen høyere, og det prøver denne regjeringen å rette opp, slik at vi skal nå de anbefalingene Kystverket har fremmet overfor oss.

Når det gjelder Svalbard, jobber vi kontinuerlig med å forbedre det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet der, og når det gjelder havne- og farvannsloven og dens anvendelse på Svalbard, er det som sagt noe Regjeringen vil komme tilbake til.

Leif Helge Kongshaug (V) [13:17:36]: Først ønsker jeg å uttrykke at det er positivt at Regjeringen har økt innsatsen når det gjelder forebyggende oljevernberedskap. Det er selvfølgelig viktig dersom uhellet skulle være ute.

Langs vår langstrakte kyst ligger det mange vrak, og faktisk lekker det olje fra en del vrak. Kystverket anbefaler å tømme vrakene. Det gjelder bl.a. «Velheim» utenfor Florø og «Nordvard» i Mossesundet. Ifølge Kystverket står det på penger, som Regjeringen da ikke har bevilget. Vil statsråden sørge for at det blir bevilget penger, slik at en kan få tømt for olje disse vrakene som i dag ligger og lekker kontinuerlig?

Statsråd Helga Pedersen [13:18:33]: Ja, vi har allerede satt i verk tiltak overfor vraket i Moss.

Kystverket har nå laget en rapport som gir oss en veldig god oversikt over hvor vrakene ligger, og hvilke vrak det er størst risiko knyttet til. Vi følger også veldig nøye med på utviklingen. Det er åpenbart at dersom situasjonen forverrer seg og blir akutt for noen av disse vrakene, vil man være nødt til å gripe inn. Og det er, som sagt, noe det følges nøye med på.

Arne Sortevik (FrP) [13:19:17]: Blant det som har skjedd siden Stortinget behandlet St.meld. nr. 14 for 2004-2005 om oljevernberedskapen, er «Server»-forliset. Statsråden har tidligere sagt at hun vil sikre en uavhengig, ekstern konsulent i vurderingen av hendelsen. Kystverket har laget sin egen interne evaluering. Så jeg spør om vi fortsatt vil få en gjennomgang ved uavhengige fagfolk som ser på hvordan aksjonen er gjennomført.

Det andre som har skjedd, er at vi i februar/mars hadde en beredskapsøvelse i de nordlige områdene.

Barents Rescue viser at oljevernberedskapen ikke er særlig bra - tvert imot, den står til stryk. Stortingsrepresentant Heidi Sørensen fra SV sa da at «øvelsen avdekket alvorlige feil». Jeg lurer på om statsråden er enig med stortingsrepresentanten fra SV, som da også sa: «Tilstanden er tydeligvis langt verre enn vi fryktet, og det kan vi ikke leve med.» Det gjelder altså oljevernberedskap utenfor Finnmark.

Statsråd Helga Pedersen [13:20:24]: For det første vil det bli foretatt en ekstern undersøkelse av «Server»-aksjonen, i tillegg til de interne rundene Kystverket har.

Når det gjelder Barents Rescue og andre øvelser som gjennomføres, gjøres det nettopp for å finne ut om systemene fungerer, og for å øve på scenarioer. Det er veldig viktig for å håndtere situasjoner den dagen de eventuelt oppstår.

Jeg mener at dagens oljevernberedskap er tilfredsstillende, men det er også slik at oljevernberedskapen hele tiden må vurderes opp mot utviklingen av risikobildet og dimensjoneres etter utviklingen av bl.a. skipstrafikk og petroleumsaktivitet.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Arne Sortevik (FrP) [13:21:29]: La meg til saksordføreren starte med å si at Fremskrittspartiet har lagt inn ekstra midler i sine alternative budsjett, både i 2007 og i 2008.

La meg også minne om at utgangspunktet er St.meld. nr. 14 for 2004-2005, som vi behandlet for knappe tre år siden, men at det altså har skjedd en del siden vi behandlet den meldingen om oljevernberedskapen.

Vi hadde i desember 2007 - det var jo bakgrunnen for initiativet til dette representantforslaget - et alvorlig utslipp av olje i Nordsjøen, og vi ble reddet så å si av tilfeldigheter, av vind og strøm.

Vi hadde i januar 2007 et skipsforlis utenfor Fedje i Hordaland, hvor et skip brakk og vi fikk oljesøl i fjæresteinene. Det var lite olje, men det ble mye søl, og kostnadene er blitt over 300 mill. kr. Kystverket har evaluert selv. Jeg er derfor tilfreds når statsråden nå bekrefter i replikkordvekslingen her at vi får en evaluering til. Det er nok viktig. Egenevalueringen til Kystverket avdekker en rekke svakheter i oljevernberedskapen. Jeg er derfor glad for at man vil åpne for at andre enn etaten selv kan vurdere den aksjonen som er gjennomført.

Men disse og andre hendelser minner om at oljevernberedskapen er viktig for både oljenasjonen og kystnasjonen Norge. Beredskapen bør være best mulig, slik at ikke tilfeldigheter og/eller mangel på rutiner og utstyr kan gi manglende eller mangelfull aktivitet dersom en uønsket hendelse eller en ulykke først skjer.

Jeg vil sitere fra innstillingen til St.meld. nr. 14 for 2004-2005. Der var Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet enige om at «det er et åpenbart behov for både styrking og oppgradering av mellomdepot og hoveddepot», og at oppgradering og styrking av depotene burde skje raskt.

Det er også igjen grunn til å understreke at denne rapporten om nødvendig oppgradering som statsråden viser til, ble vist frem etter kraftig påtrykk bl.a. fra Fremskrittspartiet, fordi man regnet den som et internt budsjettinnspill fra etaten selv.

Jeg kommer igjen, avslutningsvis, tilbake til øvelsen utenfor Finnmark i begynnelsen av mars 2008, hvor det altså ble stryk for oljevernberedskapen i nord. Ordfører Kristina Hansen i Nordkapp kommune - jeg tror hun representerer Arbeiderpartiet - stiller krav om styrking av oljevernberedskapen for å støtte oljevirksomheten i nord; jeg viser til Dagens Næringsliv den 3. mars 2008.

Oppsummert: Det mangler moderne utstyr, beredskapsøvelser viser mangel på beredskap, og «Server»s forlis viser mangel på gjennomføring. Dette og andre forhold er bakgrunnen for at vi ber om en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap.

Bård Hoksrud (FrP) [13:24:51]: Dette er en kjempeviktig sak. Jeg synes også det er viktig at man forholder seg til det som er tilfellet. Jeg skal i hvert fall sørge for at statsråden får en kopi av det brevet som ble sendt til statsministeren. Man hadde allerede forsøkt å få Fiskeri- og kystdepartementet til å utlevere rapporten, fordi den var unntatt offentlighet. Etter påtrykk fra Fremskrittspartiets parlamentariske leder til statsministeren for å få frigitt rapporten fikk man endelig frigitt denne rapporten, som med tydelighet viste at det altså var et behov på 260 mill.kr. Og hvis ikke statsråden husker det, skal jeg i hvert fall klare å sørge for at hun får det brevet, så vi får brakt på det rene de faktiske forhold, hvordan denne saken var, og hvordan situasjonen rundt rapporten var.

Jeg må altså si at når jeg hører på representanten Langeland, som var på talerstolen her og mente at oljevernberedskap er viktig, at det er viktig å følge opp, og at det er det man nå gjør, skjønner jeg at Langeland er fornøyd med at det mangler 100 mill.kr, ifølge den rapporten, bare på de tre årene siden 2006.

Det var veldig bred politisk enighet rundt St.meld. nr. 14 for 2004-2005, at den skulle ha et reelt innhold. Etter at den meldingen var til behandling i Stortinget, hvor det var bred enighet om at dette var et viktig område som en måtte satse på, har vi altså hatt to alvorlige ulykker som har gjort at man faktisk bør se på hva man må gjøre videre, og hvordan man bør gå fram for å sikre at vi får en skikkelig beredskap.

Statsråden sier at det er en tilfredsstillende oljevernberedskap. Vi synes ikke det er tilfredsstillende nok, når man opplever det vi har gjort og den knusende egenrapporten som Kystverket har kommet med etter «Server»-forliset.

Jeg synes det er bra at alle har vært oppe og sagt at oljevernberedskap er viktig, og at her må det følges opp. Men det må være noe mer forpliktende. Det vi ønsker med denne handlingsplanen, er at man får en forpliktelse til å sørge for at oljevernberedskap blir satt på dagsordenen, og at det blir fulgt opp med økonomiske ressurser, i tråd med det bl.a. Fremskrittspartiet fremmet forslag om i 2007-budsjettet, om 100 mill. kr mer til oljevernberedskap. Da får man en skikkelig og akseptabel beredskap, får skiftet ut gammelt utstyr, og får nytt utstyr som gjør at man kan handle raskt og effektivt og hindre at utslipp, hvis det skjer, skjer i minst mulig grad.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

(Votering, sjå side 2827)