Rolf Terje Klungland (A) [12:54:14]: (ordfører for saken): Det er jo nokså spesielt å slippe helt løs i en stortingsdebatt. Jeg har ikke hatt anledning til det så mange ganger. Det andre, som er enda mer spesielt, er å stå her med 1. mai-pinsen, der det står «Felles klode, felles ansvar», nå rett etter at komiteen har vært i Argentina og Brasil, og se hvor vellykket Norge egentlig har vært med tanke på å få et velferdssamfunn som er veldig bra, og som vi har all grunn til å være stolte av, for så å gå inn i mer trivielle debatter som vi har i det norske storting, slik iallfall jeg føler det i forhold til denne saken.

Komiteens flertall viser i denne saken til at minstefradraget for lønnsmottakere er en erstatning for fradrag for private kostnader til inntekts erverv i alminnelig inntekt. Minstefradraget er også et fordelingspolitisk virkemiddel ved at fradraget relativt sett har større betydning for lavlønnsgrupper enn for høytlønte. Hvis kostnader til inntekts erverv har vært høyere enn minstefradraget, kan en likevel velge å trekke fra dokumenterte kostnader på lønnsinntekten. Forskjellen i forhold til næringsdrivende er at de får fradrag for faktiske kostnader i næringsinntekten. Da blir det slik at netto næringsinntekt inngår i alminnelig inntekt.

Flertallet i komiteen viser til at personfradraget er et generelt fradrag som gis i alminnelig inntekt uavhengig av om det er lønns-, kapital-, pensjons- eller næringsinntekt. Personfradraget, som tidligere ble kalt klassefradraget, har vært et sentralt element i skattesystemet vårt i lengre tid. Gjennom denne type fradrag, som for øvrig mange land har, oppnår vi en progressiv inntektsbeskatning, slik at de med lave inntekter får lavest beskatning i prosent av samlet inntekt. Dersom mistanken til saksordføreren er rett, og en ønsker å gi lettelser til næringsdrivende ved å øke fradragene i alminnelig inntekt, bør en etter mitt syn velge å øke personfradraget framfor minstefradraget.

Flertallet i komiteen viser til at forskjellen mellom lønnstakere og næringsdrivende er at sistnevnte får fradrag for faktiske kostnader i næringsinntekten ved beregning av personinntekten, dette fordi det er netto næringsinntekt som tas med i grunnlaget for beregning av personinntekt. I tillegg vil også næringsdrivende kunne føre tidligere års underskudd til fradrag på næringsinntekt. Foruten dette får også enkeltpersonforetak med ansatte et ekstra lønnsfradrag. Lønnsmottakere har derimot ikke rett på fradrag for noen kostnader ved beregning av personinntekten, heller ikke minstefradrag, dersom ikke kostnadene går utover dette.

Flertallet peker også på at næringsdrivende generelt har høye kostnader i forhold til bruttoinntektene, og at det er svært mange næringsdrivende med lav næringsinntekt som har dette i kombinasjon med lønns- eller pensjonsinntekt. Menge næringsdrivende vil derfor ha utnyttet hele eller deler av et minstefradrag i enten pensjons- eller lønnsinntekten allerede.

Forslaget som vi behandler i dag om å gi selvstendige næringsdrivende mulighet til å velge et næringsfradrag på linje med lønnstakeres minstefradrag, blir derfor et skattesystem snudd på hodet, fordi hovedårsaken til at det ikke gis minstefradrag i næringsinntekt, er at næringsdrivende får fradrag for faktiske utgifter. Fradrag for faktiske utgifter reduserer både netto næringsinntekt som skattlegges som alminnelig inntekt med 28 pst., og beregnet personinntekt fra næring som ilegges trygdeavgift og toppskatt. Skatteverdien av fradraget til næringsdrivende er dermed marginalt opp til 51 pst. Minstefradraget for lønn og pensjon har derimot bare en skatteverdi på 28 pst., siden det kun reduserer alminnelig inntekt og ikke personinntekten.

Det vil også i praksis være et svært utydelig skille mellom private og virksomhetsrelaterte kostnader. Det vil bli vanskelig, hvis ikke umulig, å forhindre eller kontrollere om private kostnader blir ført til fradrag i næringsinntekten.

Næringsdrivende har skattefordeler som lønnstakere og pensjonister ikke har: De får fradrag for tidligere års underskudd, og de får altså ekstra lønnsfradrag i personinntekten dersom de har ansatte. Dersom de betaler kontingent til en arbeidsgiverorganisasjon, skriver de av hele utgiften, mens lønnsmottakerne som kjent bare får trukket fra et visst beløp av sin kontingent. Saksordføreren ser ikke at representantene har foreslått at de skal likebehandles i forhold til lønnstakere på det området. Næringsdrivende innen primærnæringene har også særskilte fradrag i alminnelig inntekt, som jordbruksfradraget, fiskerfradraget osv. Muligheten for å velge minstefradrag framfor fradrag for faktiske utgifter vil derfor innebære en forskjellsbehandling av næringsdrivende med lave fradrag. La meg ta et eksempel: To virksomheter med samme lønnsomhet, men der den ene har faktiske kostnader på 10 000 kr og den andre 67 000 kr, vil få like stort fradrag i alminnelig inntekt.

Vi anslår at svært få næringsdrivende, om noen, vil utnytte minstefradraget hvis det bare gis ett minstefradrag pr. skattyter, slik det er for lønnsinntekt. Det skyldes at mange har næringsinntekt i kombinasjon med lønnsinntekt, og at de allerede utnytter minstefradraget i lønnsinntekten sin.

I Arbeiderpartiet innser vi at flere i opposisjonen ønsker et lavere skattetrykk i Norge, og at kanskje noen også ønsker et annet skattesystem enn det Regjeringen legger opp til. Det har man selvfølgelig lov til, men uansett bør skatteforslag som dette ses i sammenheng med andre systemmessige endringer i skattesystemet.

Vi registrerer også at den samme opposisjonen gjentatte ganger fremmer skatteforslag uten at de er like villige til å snakke om effekten av disse i den andre enden av Velferds-Norge. Det har de selvfølgelig også lov til. Men som saksordfører har jeg da heldigvis også lov til å si, som jeg sa til Finansvisen 3. mars:

«Forslaget er tatt ut av luften og henger ikke sammen med skattereformen eller skattesystemet vårt (…) Dette er skattelette for kjendiser. Samtidig kan det føre til at flere vil bli sin egen lykkes smed uten ansettelsessikkerhet, pensjon og sosiale goder.»

Det er jo sånn det er i denne saken. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall ikke støtter representantenes forslag, men tilrår at forslaget ikke vedtas.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:03:11]: Etter mi oppfatning var saksordføraren si framstilling av denne saka i overkant negativ. Mange av dei argumenta som han bruker mot eit slikt næringsfrådrag, er jo argument som ein òg kan bruke mot minstefrådraget for lønnsmotakarar, nemleg at dette slår ulikt ut, og at nokre har ein fordel av det, medan andre ikkje har det. Slik er det også med eit eventuelt næringsfrådrag.

Framstegspartiet meiner at dette er eit konstruktivt forslag, som vi ønskjer å utgreie vidare. Framstegspartiet ønskjer altså ikkje å hoppe på dette forslaget utan at vi får ei konsekvensutgreiing og ei vurdering av korleis dette vil slå ut. Men vi synest at dette er eit så pass interessant forslag at det fortener ei nærmare vurdering, ei utgreiing, som då kan leggjast fram for Stortinget. Det foreslår vi også i denne saka, i lag med Høgre og Kristeleg Folkeparti.

Ein av grunnane til at vi synest at dette er interessant, er at dette vil gjere det enklare - det vil gjere det enklare for den enkelte næringsdrivande, det vil gjere det enklare for rekneskapsførarane til dei næringsdrivande, og det vil også gjere det enklare for likningskontoret, som skal kontrollere at dette er riktig. Det vil også vere ei betring av rammevilkåra for næringsdrivande, og det meiner vi altså er positivt.

Vi trur at dei små bedriftene, enkeltpersonsføretak osv., er veldig viktige både for sysselsetjinga og for verdiskapinga i landet. Og då synest vi det er viktig at ein legg til rette og prøver å betre rammevilkåra på ulike område. Derfor foreslår vi å greie ut dette forslaget. Vi synest det er leitt at det ikkje er fleirtal for det.

Avslutningsvis vil eg fremje forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti som eg allereie har referert til, og som altså ligg føre i innstillinga.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har teke opp det forslaget han refererte til.

Svein Flåtten (H) [13:06:10]: Jeg oppfatter at saksordførerens inngang til dette forslaget er at han kommer hjem fra Sør-Amerika til dette utmerkete velferdssamfunnet og finner at det blir trivielt å diskutere næringslivets rammebetingelser. Men det er jo næringslivet som har skapt den velferdsstaten som vi har, som har lagt grunnlaget for den. Nettopp derfor synes jeg ikke det er trivielt å diskutere dette, jeg synes tvert imot at det må være en utmerket anledning.

Det har vært betydelige økninger i minstefradragene for vanlige arbeidstakere i de senere år, ikke minst under Bondevik II-regjeringen. Dette er et viktig skattepolitisk virkemiddel, ikke minst for å øke arbeidstilbudet, og det trenger vi i en situasjon der det skrikes etter arbeidskraft. Det har også bidratt til at de totale skatteinntektene har økt betydelig, og at Regjeringen nå har store beløp til disposisjon. Men det er også viktig at selvstendig næringsdrivende på samme måte stimuleres, fordi mange bedrifter starter i det små med selvstendig næringsdrivende. I forbindelse med skattereformen så Uttaksutvalget på dette og dokumenterte at de selvstendig næringsdrivende har sakket akterut i forhold til ordinære arbeidstakere. Derfor synes vi at dette er et interessant forslag fra Venstre, og vi er sammen med andre om å be om en utredning av dette, for det er en forskjellsbehandling som foregår. Også sammen med økningen av formuesskatten kan dette hemme veksten av næringsetablering og gründervirksomhet.

Jeg tror også at det kan bety forenklingsmuligheter med et slikt fradrag for en del av de aller minste virksomhetene, hvor dokumentasjon av enkelte typer utgifter kanskje kunne erstattes med et sjablongfradrag.

I merknadene framstiller posisjonen det som at det å få fradrag for faktiske kostnader i næringsinntekt - altså på personinntektsnivå - nærmest er en spesiell fordel, men de faktiske kostnader i næringsinntekt er ikke noe skattefradrag fra offentligheten. Det er rett og slett et fradrag for de driftskostnadene man har, og det skulle bare mangle om ikke dette skulle være fradragsberettiget i næringsinntekten, som også ligger på personinntektsnivå.

Jeg synes at dette er ganske merkelig. Det er litt sånn som i den forrige saken vi har diskutert her i dag, at det blir en veldig diskusjon om fordelingsprofilen, som skal være retningsgivende i alle diskusjoner om skatteendringer. Jeg synes man nå i de siste to-tre årene egentlig bør ha sett den dynamikken som er i forhold til skattelettelser, som gjør at når man stimulerer næringslivet, kvitterer næringslivet ut med økte totale skatteinntekter.

Jeg har også lyst til å si to ting til slutt - først dette som saksordføreren snakker om, at dette eventuelt skulle være en skattelette for kjendiser. Det er umulig å hindre at folk som driver som selvstendig næringsdrivende, blir kjente mennesker, men det kan jo ikke forhindre oss fra å lage systemer som må gjelde for alle.

Og det siste: Jeg synes også denne saken viser at opposisjon står samlet, ikke om spesielle saker, ikke så veldig om enkeltsaker, men i retningen og i oppfatningen av at skattelettelser er og kan være stimulerende for næringslivet og derved øke verdiskapningen og forbedre velferdssamfunnet. Det er det meget viktig å stå samlet om.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [13:10:58]: Først har jeg lyst til å gi en kommentar til retningen som Flåtten absolutt mener er den rette, til tross for at hans regjering ikke fremmet noe forslag om dette i forrige periode da de la retningen i forhold til det skattesystemet som han har sagt vi har i dag.

Spørsmålet er: Når representanten er så prinsipiell som han er med hensyn til likebehandling av lønnsmottaker og næringsdrivende - jeg har ikke oppfattet det slik at Høyre mener at en arbeidstaker kan trekke fra sin fagforeningskontingent 100 pst., mens en næringsdrivende kan gjøre det - kan vi da forvente at Høyre kommer til å fremme et forslag om det her i salen?

Svein Flåtten (H) [13:11:57]: Nei, det kommer vi ikke til å fremme. Tvert imot har vi ment at økningen i fradraget for fagforeningskontingent, etter at den rød-grønne regjeringen tiltrådte, er gått over alle støvelskaft, for å bruke et ganske folkelig uttrykk. Det er bare å regne litt på prosentene, så ser man at det er økt veldig, veldig mye mer enn absolutt alle andre fradrag.

Når det gjelder at ikke vi foreslo dette i regjering, synes jeg ikke det er noe særlig godt argument. Vi foreslår det heller ikke nå, men vi har sett at skattestimulanser er meget viktig for næringslivet. Resultatene er helt utmerkede for storsamfunnet, for staten, for velferdsstaten, og derfor stemmer vi for at Regjeringen bør utrede også dette.

Rolf Terje Klungland (A) [13:12:55]: Nå viser jo Høyre egentlig sitt sanne jeg og sitt sanne ansikt, for de går altså imot at arbeidstakere skal få trekke fra et fradrag når de organiserer seg, mens de er for at næringslivet skal få trekke fra 100 pst. Er ikke Flåtten enig i at det egentlig er Høyres politikk, det, å kutte i offentlige budsjetter, ta fra de svakeste og gi skattelette til de rikeste? Eller har han en bedre begrunnelse for det han nettopp sa i denne replikkvekslingen?

Svein Flåtten (H) [13:13:39]: Det må være spørrerens beskrivelse av hvordan Høyre betrakter dette.

Når det gjelder fradraget for fagforeningskontingent, som jeg forstår at representanten Klungland er veldig opptatt av, har jeg sagt at jeg synes at det har økt altfor mye, og særlig når vi ser hvordan minstefradragene ellers har økt. Jeg tror også man kan gå inn i denne saken. Jeg tror, uten at jeg på sparket er helt sikker, at det står omtalt, bl.a. i finansministerens svar, at minstefradragene er økt mye, og at de - og det står også i skatteloven - skal omfatte veldig mye av de utgiftene man har når man er i jobb. En av de utgiftene er fagforeningskontingent. De får man først et spesielt fradrag for, så er de omfattet av standardfradrag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:15:02]: Saken gjelder forslag om nytt næringsfradrag, retten for sjølstendig næringsdrivende til også å ha en sjablong. Som det har kommet fram i debatten, og slik jeg forstår det, er bakgrunnen for forslaget at det er manglende rettferdighet i beskatninga av næringsinntekt kontra lønnsinntekt. Personfradraget har økt mindre enn minstefradraget, og det er noe av årsaken til at en er kommet opp med et nytt forslag om å innføre et såkalt næringsfradrag for sjølstendige næringsdrivende.

Det som da er spørsmålet, er om det er et hensiktsmessig virkemiddel for å få til mer skatt etter evne, som vi i Senterpartiet fornemmer ligger i bunnen av hele argumentasjonen.

Minstefradraget for lønnstakere er en erstatning for fradrag for private kostnader til inntekts erverv i alminnelig inntekt. Personfradraget er et generelt fradrag som gis i alminnelig inntekt, uavhengig av om dette er lønns-, kapital-, pensjons- eller næringsinntekt. Personfradraget har vært et sentralt element i skattesystemet i svært lang tid. Gjennom denne type bunnfradrag, som mange land har, oppnås en progressiv inntektsbeskatning, slik at de med lave inntekter får lavest beskatning i prosent av samlet inntekt.

Minstefradraget har gått fra en sjablong relatert til faktiske utgifter til å bli et enda sterkere virkemiddel i fordelingspolitikken. Mens personfradraget i 1992 var 21 700 kr i klasse 1, er det i 2008 bare 38 850 kr i klasse 1. Minstefradraget derimot har økt fra 7 000 kr i 1989 til 67 000 kr i 2008. Derfor står det i innstillinga at det enkleste virkemiddelet for å sikre en bedre fordelingsprofil også for næringsdrivende er å øke personfradraget i retning av det som har skjedd med minstefradraget. Dermed har altså Senterpartiet kommet til at vi er godt fornøyd med denne innstillinga, for den angir en måte å takle denne utfordringa på uten at vi dermed innfører et nytt fradrag.

Trine Skei Grande (V) [13:17:55]: Saksordføreren begynte med sin reise i Argentina og Brasil. Jeg har vært på den samme reisen, sjøl om jeg ikke fikk gleden av å dele den med saksordføreren. Det som kanskje slo meg mest, var hvordan et land blir om man lar populismen styre. Populisme som politisk ideologi - hva gjør det med et land? Jeg mener Argentina er et eksempel på et land styrt etter populistisk ideologi, og som viser hvilke følger populisme på sikt får for et land.

Jeg er enig med saksordføreren, jeg blir også ganske stolt over de store reformene man har båret fram i dette landet. Jeg skal ikke dvele ved at de fleste av de store reformene i dette landet er det mitt parti som har stått for. Men jeg har lyst til å dra linja tilbake til den store reformatoren, nemlig Gunnar Knudsen. Det Gunnar Knudsen klarte å gjøre, var å kombinere de store, viktige og tunge sosiale reformene med en gründertankegang, en tankegang for å skape arbeidsplasser, en tankegang der man ser på hvordan framtida skal bringes videre. Derfor syns jeg ikke at dette er en småting, for dette handler om en politisk tankegang der man faktisk verdsetter det å skape bedrifter like så mye som det å fordele mellom dem som har mye og dem som har lite, og det å skape et sosialt sikkerhetsnett i et samfunn. De to tingene henger faktisk sammen. Om de ikke gjør det for saksordføreren, gjør de det etter Venstres syn.

Norge må ha bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen for å sikre verdiskaping og dermed vår felles framtidige velferd. Gode vilkår kommer ikke av seg sjøl. Det kreves satsing, politisk vilje til fornyelse og konsentrert innsats. For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelle og gode rammevilkår for alle deler av næringslivet og dernest en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det er det Norge skal leve av i framtida. Derfor må det offentlige virkemiddelapparatet rettes sterkere inn mot innovasjon, omstilling og nyskaping. Vi må slippe kreativiteten og skaperkraften løs, vi må satse på gründere og entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering.

Den politikken som er bra for de små bedriftene, er nesten uten unntak bra for de store bedriftene, men det er ikke nødvendigvis motsatt. Derfor er Venstre særlig opptatt av gode rammevilkår for de minste bedriftene og for sjølstendig næringsdrivende.

Det er denne erkjennelsen Venstre har tatt inn over seg når vi nå foreslår at sjølstendig næringsdrivende skal ha rett til et næringsfradrag på linje med vanlige lønnstakeres rett til et minstefradrag. Venstres forslag er først og fremst ment som et forenklingstiltak ved at sjølstendige næringsdrivende kan slippe å dokumentere kostnader i bytte mot et sjablongfradrag. Jeg registrerer at regjeringspartiene til tross for fagre løfter om forenkling og reduksjon av skjemaveldet for næringslivet heller ikke denne gangen ønsker å følge opp retorikken i praktisk politikk.

Venstre ønsker et enklere og flatere skattesystem med tilnærmet like skattesatser mellom arbeid og kapital og færre fradrag. De mest målrettede fradragene vil være store bunnfradrag eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker fins en rekke utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skal skattlegges.

Mens det for vanlige lønnsmottakere i all hovedsak er tatt høyde for dette gjennom udokumenterte minstefradrag, må sjølstendig næringsdrivende dokumentere alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier dette seg om mange småutgifter som hver enkelt må dokumenteres, med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne typen unødvendig papirarbeid, og de kostnader som påløper i form av kontroll og revisjon.

Minstefradraget for dem med lønnsinntekt har økt betraktelig de siste årene, fra 7 000 kr i 1989 til 67 000 kr i 2008. Det er en økning på 850 pst. i løpet av 20 år. Fradraget har gått fra å være et sjablongfradrag relatert til faktiske utgifter i forbindelse med arbeid til et skattefradrag av stor betydning for lønnsmottakere.

En konsekvens av denne forskjellsbehandlingen er f.eks. at sjølstendig næringsdrivende kulturarbeidere med en skattbar inntekt på 200 000 kr betaler opp til 18 000 mer i skatt enn en ansatt kulturarbeider med den samme inntekten. I den grad lønnsmottakere får fradrag for kostnader relatert til arbeidsinntekt utover det som er de reelle utgiftene, er det etter Venstres syn urimelig at ikke næringsdrivende innrømmes den samme lempingen. Venstre mener derfor at det må innføres en rett til å gi sjølstendig næringsdrivende en mulighet til å velge et næringsfradrag på linje med og i omfang som vanlige arbeidstakeres rett til minstefradrag.

Sjøl om ikke forslaget får støtte i salen i dag, er jeg glad for at forslaget får bred støtte både fra NHO, Bedriftsforbundet og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, som alle har sendt positive kommentarer i forbindelse med finanskomiteens arbeid med forslaget.

Jeg er også glad for at de øvrige opposisjonspartiene langt på vei uttrykker sympati med forslaget om å be Regjeringen utrede en slik ordning i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet i 2009.

Som Venstre også skriver i merknadene i denne innstillingen, er vi i det minste glad for og tilfreds med at saksordfører og flertallet i merknads form har valgt en annen retorikk enn den som ble framsatt i Finansavisen den 3. mars i år, om at forslaget er populistisk og ikke henger sammen med skattesystemet. De velger heller en mer teknokratisk avvisning av forslaget, sjøl om saksordfører kom tilbake til sin gamle argumentasjon tidligere. Det er også oppsiktsvekkende, eller kanskje det nettopp ikke er det, at regjeringspartiene er bekymret for at flere skal bli sjølstendig næringsdrivende, eller sin egen lykkes smed, som saksordfører faktisk kalte det i Finansavisen.

Jeg vil avslutte med å løfte blikket litt. Om 15 år kommer Norge til å være et gjennomutdannet samfunn. 80 pst. av befolkningen vil ha høyere utdanning. Det vil medføre at de fleste vil etterspørre arbeidsoppgaver som oppleves som relevante. Skillet mellom arbeid og fritid, mellom arbeidsplass og hjem vil viskes mer og mer ut. Arbeidslivet må bli mer fleksibelt. Vi vil skifte jobb oftere. Mange kommer til å velge frihet til å gå rett i markedet med sin kunnskap og ikke omveien via en arbeidsgiver. Det er en utvikling som Venstre gjerne ønsker velkommen, for det vil være bra for miljøet, bra for den enkelte og det vil være bra for Norge som nasjon.

Det går an å gjøre som Regjeringen gjør, å kjempe mot disse kreftene. Men jeg er helt sikker på at de kommer. Det går an, som Regjeringen gjør, å påpeke at det å satse på nyskaping og nye bedrifter er populisme, men jeg tror at Gunnar Knudsen hadde vært mer stolt av dette forslaget enn av argumentasjonen det møtes med.

Jeg vil til slutt ta opp Venstres forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har teke opp det forslaget ho refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [13:26:08]: Det var mange ting man kunne gripe fatt i i dette innlegget, men jeg skal gjøre det nokså enkelt for representanten fra Venstre. Jeg vil bare først si at vi er grunnleggende uenig i at dette vil føre til en forenkling av skattesystemet. Tvert imot vil de faktiske næringsutgiftene og de private utgiftene nesten være umulige å gripe fatt i.

Som kjent er Venstre for flat skatt. Jeg har bare lyst til å spørre om flere fradrag og økte fradrag henger sammen med den flate skatten som Venstre ønsker. Når kommer Venstre med forslag om hva den flate skatten egentlig skal inneholde? Jeg ser ikke at de fremmer forslag om det her i Stortinget.

Trine Skei Grande (V) [13:27:06]: Hvis representanten Klungland hadde hørt på det jeg sa, ville han skjønt at vi ønsker ikke en flat skatt, men en flatere skatt. Vi ønsker mindre fradrag. Det å forenkle med sjablongfradrag kontra det å sitte og regne bilag for bilag mener vi er en forenkling. Hvis Regjeringa mener at sjablonger gjør ting vanskeligere enn det å sitte med bilag etter bilag, betyr det at regjeringspartiene har lite kunnskap om hvordan hverdagen er for eiere av små bedrifter.

Vi skjønner heller ikke hvordan det kan være vanskelig å se forskjellen mellom private fradrag og fradrag som egentlig skulle vært gjort i bedriften, og at det skal være vanskeligere å se med en sjablong enn hva det er med dagens system.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om replikk.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet i sak nr. 5.

(Votering, sjå side 3025)