Heikki Holmås (SV) [11:32:58]: (ordfører for saken): Denne saken handler i korthet om at det er et ønske fra flere av opposisjonspartiene om å gjeninnføre nullskattyteren i Norge. Det er noe vi i regjeringspartiene ikke kan være med på i det hele tatt.

Denne gangen kommer forslaget om å trappe ned formuesskatten i form av et forslag om å innføre fritak på såkalt arbeidende kapital. Regjeringspartiene ser det sånn: Hvis man sammenlikner med mange andre europeiske land - der formuesskatt ganske riktig ikke finnes, disse landene kjennetegnes av at man i stor grad har en høy eiendomsskatt istedenfor - vil man se at summen av eiendomsskatt og formuesskatt i Norge ikke er spesielt foruroligende. Den ligger tvert imot under gjennomsnittet i Europa.

Men jeg synes det er viktigere å fokusere på hvordan formuesskatten faktisk fungerer fordelingsmessig, for det vi har gjort fra den rød-grønne regjeringens side, er å sørge for å gjøre formuesskatten til et enda bedre og mer treffsikkert fordelingsverktøy. Vi har sørget for å fjerne en del av de særskilt sjenerøse skatteletteordningene innført for de aller rikeste her i Norge av høyresiden i løpet av forrige periode, ordninger som nettopp gikk ut på å gi store rabatter på formuesskatten til folk som eide aksjer og den type instrumenter. Det mente vi var feil, så vi har fjernet de rabattene som var der, og brukt pengene til å sørge for å få til en skarpere fordelingsprofil, øke skatten for de 100 rikeste på Kapitals liste over de rikeste her i landet - og flere enn det - og sørge for å gi skattelette til de folkene som har de minste formuene. Halvparten av dem som har sluppet formuesskatt, er pensjonister og folk med lavere inntekter, gjerne nedbetalte hus. Disse betaler nå altså ikke lenger formuesskatt, mens de folkene som har best råd, betaler mer. Det er en god måte å gjøre det på.

Ser vi på forslaget fra opposisjonen, som går ut på å fjerne skatten på arbeidende kapital, er det anslått å koste fellesskapet omtrent 5 milliarder kr, hvorav 3,1 milliarder vil tilfalle mennesker som har mer enn 1 mill. kr i bruttoinntekt. Det er altså ikke mulig å si noe annet enn at dette er en katastrofe fordelingsmessig. Hvis det var sånn at man her var opptatt av fordelingsprofilen, ville man sørge for å gi denne skatteletten til helt andre mennesker. Jeg vil gjerne høre her nå om det er noen av partiene som mener at hvis man først skal gi 5 milliarder kr i skattelette, skal man gi mesteparten til de folkene som faktisk eier mest formue i Norge i dag. Jeg vil gjerne høre argumentasjonen for det, for jeg legger merke til at det heller ikke er sånn man argumenterer i de forskjellige statsbudsjettene. Da ødsler man ikke ut 5 milliarder kr av fellesskapets penger på den måten. Da bruker man ikke skattelettene sine - selv om de er litt beskjedne fra høyresiden i opposisjon nå, vesentlig mer beskjedne enn de var den gang de var i posisjon - på å senke formuesskatten med så mye penger som det.

Det som også er uforståelig for meg, er at denne formuesskatten ikke har noen vridningseffekter i det hele tatt med tanke på investeringer. Det framstilles det ofte som om man har. Det er det ikke. For folk som er bosatt i Norge, spiller det ingen rolle om de investerer i utenlandske eller norske aksjer. Aksjene vil bli verdsatt på samme måte, og man vil betale formuesskatt av dem. Tilsvarende: Hvis et menneske bor i Sverige og skal gjøre investeringer, vil ikke vedkommende betale formuesskatt til den svenske stat. Derfor er det altså revnende likegyldig om vedkommende gjør investeringer i Sverige eller i Norge. Det er mulig at høyresiden tror at dette vil føre til en storstilt flukt av de rikeste her i landet fra Norge til Sverige, men med unntak av enkelte litt desperate skrik fra noen av dem som har mest penger her i landet, er det altså ganske stor taushet rundt dette. Det er jo fordi formuesskatten, som vel utgjør størsteparten av den skatten som en del av de rikeste betaler her landet, er en beskjeden skatt i forhold til den samlede verdien disse sitter på.

Jeg regner med at opposisjonen vil framsette sitt syn på en helt grei måte, så jeg vil bare si at dette er et forslag som vi ikke kan støtte. Når en ser på oppsummeringen fra enkelte av partiene, sier de jo også veldig klart at dette er egentlig bare et første skritt for å forsøke å avvikle hele formuesskatten. Men jeg syns jo det er spesielt at en istedenfor å gjøre slik som vi gjør når vi begrenser formuesskatten for en del folk, nemlig å sørge for at bunnfradragene øker, vil altså opposisjonen gi de største skattelettelsene til dem som er rikest. Men det sier vel egentlig alt om høyresiden her i landet.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Reidar Sandal (A) [11:39:21]: (leiar av komiteen): Saksordførar Holmås har gitt ei god grunngiving for det standpunktet som regjeringspartia har teke i finanskomiteen til det forslaget som vi no debatterer.

Kristeleg Folkeparti-representantane Syversen, Woie Duesund og Sørfonn har altså fremma forslag om å avvikle formuesskatten på arbeidande kapital. Dette forslaget lei sjølvsagt nederlag i finanskomiteen, og gjer det òg seinare i Stortinget i dag.

Det som er verdt å merke seg, er at dei tre andre opposisjonspartia, nemleg Framstegspartiet, Høgre og Venstre, ikkje sluttar seg til Kristeleg Folkeparti sitt forslag, men fremmar eit anna forslag, der dei ber Regjeringa leggje til rette for ei gradvis avvikling av formuesskatten. Eg konstaterer derfor at det er usemje på borgarleg side, og at det er usemje i denne saka mellom dei tre tidlegare regjeringspartia.

Eg har lyst til å peike på ein del av dei viktige prinsipielle poenga som både Arbeidarpartiet og dei to andre regjeringspartia har for å avvise forslaget frå representantane frå Kristeleg Folkeparti. Det er altså slik at det forslaget som Kristeleg Folkeparti her har lagt fram, vil føre til betydelege avgrensingsproblem. Det vil vere svært vanskeleg å klargjere ein definisjon av kva ein reknar som arbeidande kapital, og annan kapital. Problema med å omgå avgjerdene vil òg truleg bli store f.eks. ved at eigedelar som blir brukte privat, som hus, hytter, båtar og bilar, blir definerte som arbeidande kapital i bedrifta.

Det er òg eit faktum at formuesskatten slik som han er utforma no, er ei vesentleg inntektskjelde for den norske stat. Om lag 11 milliardar kr stipulerer ein at inntekta vil vere inneverande skatteår. Det systemet som no blir praktisert, har gode fordelingseigenskapar. Vi har, som saksordføraren òg peikte på, forbetra det i løpet av den stortingsperioden vi er inne i.

Eg vil òg vise til at vi gjennom dei endringane som er gjorde, har auka botnfrådraget og utvida grunnlaget ved m.a. å fjerne aksjerabatten.

Som saksordføraren peikte på, vil staten tape anslagsvis 5 milliardar kr dersom forslaget frå Kristeleg Folkeparti-representantane blir vedteke. Ein stor del av dette beløpet vil gå til personar som har svært høge inntekter: 3 milliardar kr vil gå til personar som har meir enn 1 mill. kr i bruttoinntekt, og personar med meir enn 3 mill. kr i bruttoinntekt reknar ein med vil få ei skattelette på ca. 200 000 kr kvar. Forslaget har altså etter vår oppfatning svært dårleg fordelingsverknad. Det i seg sjølv er eit tungt argument for å gå mot det.

Det er òg slik at somme hevdar at formuesskatten er ein trussel mot næringslivet vårt. Det meiner eg er å skyte langt over mål. Formuesskatten har i utgangspunktet ikkje noko å seie for lønsemda ved å investere i Noreg samanlikna med å investere i andre land. Formue som skriv seg frå avkasting av investeringar i utlandet, skal skattleggjast på lik linje med investeringar her i landet. Det trur eg det er viktig å halde fast ved. Formuesskatten kan likevel ha relevans for tilgangen på kapital for investorar som er avhengige av norsk kapital, dvs. ved manglar i kapitalmarknaden. Men det er likevel vanskeleg å sjå at investorar som eventuelt flytter frå Noreg på grunn av formuesskatten, har incentiv til å trekkje seg ut av eller unngå å investere i lønsame prosjekt her i landet - sjølv om vedkommande skulle flytte til nabolandet vårt i aust.

Det er eit faktum at det er få land i OECD som har formuesskatt, men det som kjenneteiknar land som ikkje har formuesskatt, er at dei i staden har relativt høg eigedomsskatt. Dersom vi ser formuesskatt og eigedomsskatt i samanheng, ligg landet vårt klart under gjennomsnittet for OECD-landa. Eg understrekar dette for å skape litt edruelegheit i debatten om det samla skattenivået for næringslivet i Noreg.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:45:23]: Som siste talar også var inne på, er det få land som har formuesskatt. Blant dei 30 OECD-landa er det berre fire land som har formuesskatt, og ingen land har formuesskatt som slår inn på eit så lågt nivå som i Noreg.

Det som er problemet, og som saksordføraren ikkje var inne på, er at nokre av dei rikaste i Noreg ikkje betalar formuesskatt, på grunn av at dei har flytt ut av landet. Noregs såkalla rikaste mann, John Fredriksen, betaler altså ikkje formuesskatt, på grunn av at han for mange år tilbake flytta ut av landet. Det er også fleire av dei rikaste som har gjort det, og ein har grunn til å frykte at det er fleire som vil flytte ut i åra som kjem.

Det at vi som eitt av få land har formuesskatt, er ei konkurranseulempe for gründarar og industribyggjarar som vil bu i Noreg. Dersom ein f.eks. har to konkurrerande bedrifter, ei bedrift som er ått av ein nordmann, og ei bedrift som er ått av ein svenske, må altså den bedrifta som er ått av nordmannen, betale ut utbytte slik at nordmannen skal kunne få kapital til å betale sin formuesskatt, mens den bedrifta som er ått av ein svenske, ikkje treng å tømme bedrifta for utbytte. Det betyr altså at ei bedrift som er ått av ein svenske eller ein frå eit anna land som ikkje har formuesskatt, vil få ein mykje sterkare kapitalbase og vil ha langt sterkare og tryggare arbeidsplassar enn den bedrifta som er ått av ein nordmann. Det er sjølvsagt uheldig, og derfor går Framstegspartiet inn for å avvikle formuesskatten fullstendig. Vi er for så vidt litt einig i representanten Sandal sine betraktningar om at det ligg ein del avgrensingsproblematikk i dette forslaget, på grunn av at ein kan få ein definisjon av kva som er arbeidande kapital, og kva som er privat kapital. Derfor ønskjer vi primært å fjerne formuesskatten, og vi har også fremma forslag om at det skal skje gradvis. Men vi ønskjer likevel å støtte subsidiært forslaget frå Kristeleg Folkeparti om at ein skal greie ut fritak på arbeidande kapital.

Elles er jo problemstillinga vel kjend frå før. Eg trur at det er ei stadig større ulempe for Noreg dersom vi skal opprette ein særnorsk formuesskatt. Når det gjeld eigedomsskatt, er det jo eit poeng at det er mange land som har høgare eigedomsskatt enn det ein har i Noreg. Men då hjelper det altså ikkje å flytte til Sverige. Uansett må ein betale eigedomsskatt på dei eigedommane som ein eig i Noreg eller i andre land, mens formuesskatten kan ein komme unna ved å flytte. Det er også ein ny situasjon. Når Sverige no avviklar formuesskatten, vil det bli forholdsvis enkelt å flytte til Sverige og drive business i Noreg framleis, og altså unngå formuesskatten.

Avslutningsvis vil eg på nytt fremme forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre frå innstillinga.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp det forslaget han refererte til.

Svein Flåtten (H) [11:49:37]: La meg innledningsvis si at jeg synes det er en prestasjon av saksordføreren å snakke om et så sentralt økonomisk virkemiddel for norsk næringsliv, norsk verdiskaping og norske bedrifter uten å nevne denne verdiskapingen som er grunnlaget for all vår velferd, med et eneste ord. - Og det var ikke en kompliment.

Jeg vil også si til komiteens leder at dette ikke er noe godt eksempel på uenighet hos opposisjonen, snarere tvert imot. Det er et meget godt eksempel på at man trekker i den samme retningen innenfor et helt sentralt område av politikken, nemlig på skatteområdet og innenfor formuesskatten. Riktignok står man litt forskjellig til her, men jeg snakker nå ikke om, slik komitelederen gjorde, de tre tidligere regjeringspartnerne; jeg snakker om hele opposisjonen. Jeg synes det er ganske interessant.

Det er ingen tvil om at formuesskatten har klart uheldige virkninger i forhold til sparing og investering og er et klart hinder for gründerbedrifter og nyetableringer. Alle ser hva som er problemet: Det er at man må betale formuesskatt på papirverdier i bedrifter hvor man ikke kan ta ut utbytte. Da blir formuesskatten en ren kostnad for bedriftene sammenlignet med konkurrenter i andre land. I tillegg må man selvfølgelig betale ekstra skatt for å ta ut penger for å betale denne formuesskatten.

Når saksordføreren, som i de aller fleste skattedebatter, konsentrerer seg om Kapitals liste over de 100 rikeste i dette landet, blir det et meget smalt perspektiv i forhold til de titusenvis av småbedriftseiere som finnes i dette landet. Det er ikke slik at disse småbedriftseierne er i den situasjonen som komitelederen snakker om, at de har et valg, å flytte ut eller ei. De skal jo være i landet med bedriften sin, skape arbeidsplasser i dette landet og legge grunnlaget for verdiskaping. Jeg synes det er en helt gal innfallsvinkel, og jeg tror at svært mange av dem som står ute i bedriftene sine, mens vi sitter her og snakker om dette, ikke vil synes at det er noen god innfallsvinkel. Men det er Regjeringens politikk, og de har fulgt den gjennom sin tid, foreløpig ved å nulle aksjerabattene.

Så kan man lure på - og det gjør sikkert mange - hvilke gode ideer det nå ruges på for å utvide formuesskatten, for det er nemlig det som skrives fra posisjonspartiene i denne innstillingen. Man vurderer å utvide formuesskatten. Man bruker ordet «videreutvikle». Siden det ikke er mer å ta på aksjerabattene - selvfølgelig kan man plusse på og si at det ikke skal være 100 pst. av verdiene, men 110, 120, 130 eller 140 pst., bare fantasien setter egentlig grenser - er det antakelig slik, og det står også, at det er eiendommer som skal skattlegges hardere. Det vil igjen bety at dette vil bli et lite knappenålsstikk på skinneleggen til de hundre rikeste på saksordførerens liste, mens det vil være et takras i hodet på de titusenvis av vanlige bedriftseiere. Det er derfor dette forslaget er viktig, selv om også Høyre har en annen prinsipal tilnærming til formuesskatten, og også en enkel en, nemlig at vi vil ha den helt vekk.

Det å fremstille formue plassert i næringsvirksomhet nærmest som en forbrytersk virksomhet, viser en holdning til næringslivet fra de rød-grønne partiene som jeg synes man skulle holde seg for god til, særlig når man ser at skattepengene brukes til å kjøpe opp enda mer av bedrifter, slik at staten skal eie dem. Vi har et privat eierskap på 4-5 pst. på Oslo børs. Det er altfor lite. Det er ingen grunn til å redusere det.

Man skal også være klar over at bakgrunnen for dette forslaget er at Alliansen for norsk privat eierskap, som er en samling av alle de store næringsorganisasjonene, mener at dette er en svært viktig sak, særlig i en situasjon hvor rentenivået stiger med dertil økende investeringskostnader og virkninger på kronekursen for eksportbedriftene. Da tror jeg at økt formuesskatt, som varsles fra de rød-grønne her, er noe av det vi trenger aller minst.

Høyre mener primært at formuesskatten bør fjernes, og at den bør avvikles på en slik måte som den forrige regjeringen la opp til, gjennom reduserte satser og økte bunnfradrag. Og mens vi venter på en sammensetning av Stortinget som vil gjøre det mulig å gjennomføre vårt primære ønske, er vi selvsagt med på både små og store skritt på denne veien. Vi mener at forslaget fra Kristelig Folkeparti er et av disse skrittene, og derfor støtter vi det subsidiært.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [11:56:43]: Høyres økonomiske talsperson, Jan Tore Sanner, som også er nestleder i Høyre, har vært ute og kritisert Regjeringen for at renten har gått opp. Her snakker altså representanten Flåtten om verdiskaping. Jeg skal forholde meg til det, for jeg synes at fordelingsvirkningen har både saksordføreren og lederen for komiteen dokumentert veldig godt.

Mener representanten Flåtten og Høyre at det nå er riktig å hete opp økonomien med 5 milliarder kr til? Og enda viktigere er det egentlig hvor de eventuelt vil dekke inn det provenytapet som en ville fått med et fritak for formuesskatten. Det andre er om representanten fra Høyre kan definere begrepet arbeidende kapital. Vi vet at sparebankene rundt om i Norges land bruker den kapitalen vi setter inn i banken, til å låne ut igjen til bedrifter. Er det arbeidende kapital, som også skal fritas fra formuesskatt?

Svein Flåtten (H) [11:57:49]: Blant disse fem spørsmålene fra representanten Klungland velger jeg meg det med renten, for jeg tror at det er det viktigste.

Jeg mener representanten Sanner fra Høyre med god grunn kritiserer Regjeringen for dette. De 14 renteøkningene vi nå har hatt, svir godt - ikke bare for enkeltpersoner, men også for næringslivet, som jeg påpekte i mitt innlegg. Det gjør at investeringskostnadene blir større, og da er det særlig viktig at man kan redusere andre kostnader for næringslivet. Og formuesskatten er en ren kostnad for eierne. Det må tas ut penger fra bedriftene for å betale denne. Det blir dyrere å drive virksomheten. Det blir mindre overskudd. Skatteinntektene minker, og grunnlaget for velferdsstaten minker. Det synes jeg er alvorlig, og det håper jeg at representanten Klungland også synes.

Rolf Terje Klungland (A) [11:58:58]: Mitt spørsmål er altså: Mener representanten Flåtten og Høyre at et provenytap og en ekstrautgift på statsbudsjettet på 5 milliarder kr vil føre til en høyere rente, eller mener de det ikke? Og hvor vil de eventuelt ta inn det tapet? Det er jo det som er interessant for velgerne i Norge. At man bare fremmer et forslag her uten å ha inndekning for det, kan nok ha interesse for Høyre med tanke på å bli populære, men det er hvor dette skal dekkes inn, som er viktig. Så det er to spørsmål: Betyr det noe for renten med en ekstrautgift på 5 milliarder kr, og hvor skal provenytapet tas inn?

Svein Flåtten (H) [11:59:39]: Når det gjelder inndekningen i våre alternative statsbudsjett, pleier vi å vise det omtrent samtidig med at Regjeringen viser sine inndekninger. Gjennom året kommer det ofte veldig mange spørsmål, særlig til finansministeren, i denne salen: Hvordan vil man gjøre det, på den eller den måten, når man kommer til budsjettet? Og vil man prioritere det ene fremfor det andre? Jeg tror opposisjonen også må få lov til å ha det samme privilegiet. Vi vil prioritere når vi kommer dit.

For øvrig må jeg si til representanten Klungland at det å stimulere til vekst og verdiskaping gjennom å gjøre forholdene bedre for bedriftene, betrakter ikke vi på samme måten, det gir ikke de samme resultatene, som direkte offentlig forbruk og utgiftsposter på budsjettet.

Heikki Holmås (SV) [12:00:47]: Jeg tar denne replikkrunden, for jeg synes at Rolf Terje Klunglands spørsmål fortjener et svar.

Det er altså sånn at ikke i noen av de alternative budsjettene som Høyre har lagt fram, har de lagt på bordet 5 milliarder kr for å fjerne formuesskatten. Men i dag sies det at man skal fjerne formuesskatten. Men Høyre kan altså ikke garantere på noe som helst tidspunkt i de framtidige alternative budsjettene i denne perioden at de skal gjøre det. Er det rett og slett sånn at Høyre er utrolig gode til å dele ut skatteletter i hytt og pine når det ikke koster penger, nemlig mellom budsjettforslagene, mens når det kommer til budsjettforslagene, har de altså ikke mage til å tørre å kutte så mye i offentlig sektor som det de faktisk ellers skulle gjøre - kutte i velferdstjenester, kutte i eldreomsorg, kutte i skole, kutte i sykehus og overalt ellers?

Svein Flåtten (H) [12:01:54]: Jeg har ikke oppfattet fra de rød-grønne partienes side at de synes at Høyres skattelettelser har vært skattelettelser i hytt og pine, tvert imot.

Vi gav 24 milliarder kr i skattelettelser i vår regjeringsperiode. Det har vi blitt kritisert sønder og sammen for av de rød-grønne partiene. Det var ikke noen papirtall, det var helt reelle skattelettelser. Og det var ikke bare skattelettelser, det var skattelettelser som stimulerte til vekst i Norge, og som gjør at den regjeringen som nå sitter, kan bruke 130 milliarder kr i økte skatteinntekter til å dele ut til velferd av forskjellig slag. Riktignok smører de så tynt utover at det er vanskelig å få øye på det, særlig tror jeg det er spesielt vanskelig å få øye på det for de fattige. Men pengene er i hvert fall brukt.

Heikki Holmås (SV) [12:02:55]: Vi holder det vi lover. Vi har sørget for å øke skattene. Men det er Høyre som ikke holder det de lover, for de lovet å senke skattene i løpet av denne perioden med 16 milliarder kr, mens det vi så i forbindelse med det siste statsbudsjettet, var 1,5 milliarder kr i skattelette, altså en brøkdel av det som er lovet i de forskjellige budsjettene. Samtidig hører vi Høyres leder, Erna Solberg, som sier at man ikke lenger kommer til å prioritere skattelette så høyt. Det gjør at det spørsmålet som Rolf Terje Klungland stilte, er et godt spørsmål, og derfor gjentar jeg det: Er det sånn at Høyre bare når det ikke koster penger, som f.eks. i salen her i dag, kan si: 5 milliarder kr - nei, nei, nei; vi skal ikke bare dele ut 5 milliarder kr, vi skal dele ut 12 milliarder kr i skattelette, men vi tar det litt over tid, beklager at vi ikke har råd i noen av våre alternative budsjetter?

Kan vi tro på Høyres råe skattelettepolitikk? Kan vi tro på det de lovet i valgkampen for fire år siden, der de sa at vi skal kutte, kutte, kutte i offentlig sektor for å dele ut skattelettelser, eller er det bare ord, sånn som i dag?

Svein Flåtten (H) [12:04:07]: Nå har jeg nettopp forsøkt - jeg skjønner at det ikke var pedagogisk godt nok - å forklare representanten Holmås hva vi gjorde da vi satt i regjering, hvordan vi gjennomførte 24 milliarder kr i skattelettelser, og hvilket resultat det har gitt. Så skjønner jeg at representanten Holmås er skuffet over våre alternative budsjetter. Det er kanskje vi også, for mens Regjeringen har tiden fra jul til oktober til å lage sine budsjetter, skal vi lage våre på relativt kort tid, i løpet av noen uker om høsten, altså med begrenset tid til inndekning. Hvis bare representanten Holmås sørger for at vi kommer tilbake i regjeringskontorene slik at vi får god tid, skal vi presentere de skattelettelsene som han etterlyser.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:05:19]: Til det siste er det vel å si at representanten Holmås på vegne av regjeringspartiene er på god vei til å sørge for at Flåttens ønske kan bli oppfylt, at det blir et regjeringsskifte fra og med neste valg. Det kan jo være oppsummeringen av dette replikkordskiftet. Men jeg synes det er festlig å høre at SV beskylder Høyre for at man ikke har gjennomført skattelettelser nok. Ja, jeg skjønner det er snudd litt opp ned på den politiske retorikken, for vanligvis når vi diskuterer skatt, er det glansnummeret fra forrige valgkamp man hører, nemlig velferd framfor skattelette. Men jeg skjønner tidene har snudd.

Utgangpunktet for denne debatten er å fjerne formuesskatten for arbeidende kapital. Da blir det fort at man ikke vil ha skatt på de rikeste. Og som det er nevnt før, det er liksom Kapitals hundre på topp-liste, hvem som tjener mest, som henges på knaggen, og så gyver man løs og tror at det er det denne debatten egentlig dreier seg om. Det er det ikke. Det er derfor det blir et problem for de rød-grønne når denne debatten avgrenses til dem som betaler formuesskatt på næringsformue. Den brede alliansen av næringsorganisasjoner som også står bak et slikt forslag, har vist at akkurat denne delen av retorikken bommer kraftig. For hvem betaler formuesskatten? Jo, den betaler småbedriftseieren. Den betaler bonden. Den betaleren fiskeren. Det fikk vi et meget godt eksempel på da vi hadde høring om dette i finanskomiteen, ved den fiskeribedriften som altså må låne penger for å betale sin formuesskatt. Jeg skjønner godt at de rød-grønne, hittil i hvert fall, har hoppet over det aspektet av den norske formuesbeskatningen.

Jeg synes også det er interessant at man fra de rød-grønnes side summerer eiendomsskatt og formuesskatt for å bevise på hvilket nivå det samlede skattetrykket er for næringsdrivende i dette landet. Det man da hopper over, er at det nye næringslivet - mange av disse er kunnskapsbedrifter, oppstartsbedrifter - som rammes særlig hardt av formuesbeskatningen, ikke har noen eiendommer av betydning i det hele tatt. Så å summere opp eiendomsskatt og formuesbeskatning for å vise hva det samlede skattetrykket er, synes jeg ikke er særlig framtidsrettet.

Vårt forslag er ikke å fjerne formuesskatten fullstendig, men å innføre et skille mellom næringsformue og personlig formue. Det bør egentlig være i tråd med en av de viktige målsettingene ved utformingen av skattesystemet, nemlig hensynet til verdiskaping og sysselsetting. Av en eller annen grunn er ikke det nevnt i flertallets kommentarer til forslaget.

Vi må i innstillingen også registrere at Senterpartiet i denne saken står sammen med sine regjeringskollegaer om å avvise forslaget - til og med på prinsipielt grunnlag, selv om dette forslaget er 100 pst. i tråd med hva Senterpartiet selv har programfestet for inneværende stortingsperiode. Så den kritikken som først Holmås og så Sandal hadde, og som ikke minst Klungland i replikkordskiftet med representanten Flåtten hadde, rammer Senterpartiet fullt og helt - fullt og helt!

Vi er klar over at det ikke er gjort over natten å innføre et skille mellom næringsformue og personlig formue. Det er en jobb som vil kreve tid og ressurser. Men dersom en faktisk mener at det er riktig å skjerme næringsformue, og riktig å fortsatt skattlegge den personlige formuen, er det likevel mulig. Det viser også hva som f.eks. ble gjort i Sverige, selv om man ikke har helt sammenlignbare skattesystemer.

Jeg er glad for at Høyre og Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til vårt forslag. Så får vi se om det også kan få ytterligere støtte etter som debatten skrider fram.

Jeg synes det er et stort poeng at et samlet næringsliv også synes dette er en svært god ide, noe som kom til syne da vi hadde høringen om forslaget. Det er et godt og et framtidsrettet forslag. Det vil ta bort den urimelige og veldig svakt begrunnede forskjellsbehandlingen mellom privat norsk eierskap på den ene side og offentlig og utenlandsk eierskap på den annen side.

Avslutningsvis: Man kan si at næringslivet har jo så gode tider, trenger vi å bry oss noe med å se på rammevilkårene? Vel, er det ikke akkurat i de gode tidene da vi har handlingsrom, at vi bør sørge for å fatte vedtak som er framtidsrettet, og som skaper grunnlag for fortsatt vekst i norsk næringsliv og dermed også grunnlaget for den velferden vi alle er avhengig av, ikke minst når vi skal dele ut penger til alle andre gode formål?

Med dette tar jeg opp vårt forslag.

Presidenten: Dermed har representanten Hans Olav Syversen tatt opp det forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [12:11:25]: Representanten Syversen kan umulig ha hørt på komiteens leder da han hadde sitt innlegg, der han sa at 3,1 milliarder kr kom til å tilfalle personer med mer enn 1 mill. kr i bruttoinntekt. I gjennomsnitt ville denne skatteletten utgjøre 36 000 kr, mens personer med bruttoinntekt over 3 mill. kr vil få omtrent 200 000 kr i skattelette. Mener representanten Syversen at dette faktisk er god fordelingspolitikk?

Jeg må også si at når vi hører Kristelig Folkeparti snakke om å ha snudd, bør en lytte, for på seg selv kjenner man andre. Vi husker godt hva som skjedde da Bondevik II-regjeringen kom til, der Kristelig Folkeparti, som gikk inn for en sentrumsregjering til valget var gjort, hoppet over på borgerlig side. Føler Syversen seg vel tilfreds med å måtte samarbeide med Fremskrittspartiet og Høyre fra 2009, hvis det er det han ønsker når det gjelder formuesskatten?

Hans Olav Syversen (KrF) [12:12:28]: Her var det spørsmål med svært mange ingredienser, så jeg vil i første omgang i hvert fall prøve å holde meg til det som er temaet, nemlig formuesbeskatning på arbeidende kapital.

Jeg hørte også hva komiteens leder, Reidar Sandal, sa om hvem som nyter godt av den skatteletten. Poenget her er at dette er en skattelette som bedriften får, den gjelder næringsformuen. Hvis vårt forslag skulle bli vedtatt, vet representanten Klungland meget godt at dersom man personlig tar ut midler, vil de bli skattlagt. Så jeg godtar faktisk ikke den premissen som både Klungland og Sandal hadde. Det er dette poenget vi prøver å få fram: Her sørger vi for et forslag som kan bidra til å skape grunnlag for mer verdiskaping og bedre rammevilkår for norsk næringsliv. I grunnen trodde jeg det også var et tema Arbeiderpartiet var opptatt av.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:13:54]: Representanter for Kristelig Folkeparti følger opp forslaget om fritak for arbeidende kapital som en rekke næringslivsorganisasjoner - med NHO i spissen - har lagt fram i en rapport.

Det er en viktig debatt, debatten om formuesskatten. Det er en viktig debatt om hvordan den utformes, og om det regelverket som til enhver tid skal gjelde for formuesskatten.

Det er mange som ser svakhetene ved dagens formuesskatt. Det spesielle i debatten er imidlertid at det er få som snakker om og ser svakhetene ved det internasjonale alternativet. Det har kommet noe mer fram her i debatten, men det er ganske fraværende i media at det internasjonale alternativet til formuesskatt er eiendomsskatt, i mange tilfeller også statlig eiendomsskatt.

Ved eiendomsskatt har vi skatt på fast eiendom. Den er uavhengig av den gjeld som er på eiendommen. Den er uavhengig av de inntekter som eiendommen kan gi gjennom bruk. Den utskrives prinsipielt på basis av markedsverdier, som varierer mye. Dersom en naboeiendom blir solgt til en person som har stor betalingsevne, vil det over tid påvirke også beskatningen av din eiendom, sjøl om du ikke har rørt deg økonomisk i det hele tatt.

Videre er det sånn at eiendomsskatt og fritak for formuesskatt fritar for skatt på finansverdier. Det fritar hele finansnæringa, en næring som har de beste inntektsmulighetene og de største formuene i Norge. Så overgangen fra «vekk med formuesskatt» til «inn med eiendomsskatt» er jo en enorm omfordeling av skattebyrdene. De som går inn for det, vet jo sjølsagt hva de gjør.

Jeg er ikke mye i tvil om hva som er folks valg dersom man skal velge mellom en formuesskatt og en eiendomsskatt. Folk flest velger sjølsagt formuesskatt, for den er mye mer etter evneprinsippet, mye mer etter det som anses som rettferdig. Det ble faktisk avklart så langt tilbake som i 1881. Det som egentlig foregår her nå, er jo et forsøk på en omkamp om forholdet mellom eiendomsskatt og formuesskatt. I 1882 gikk vi fra matrikkelskyldskatt til skatt på inntekt og formue - og da formue som gav en arbeidsfri inntekt utover et visst nivå.

Bakgrunnen for forslaget fra næringsorganisasjonene, som Kristelig Folkeparti følger opp i dag, og som gjør at temaet skatt på arbeidende kapital har fått sånn fokusering, er at slik som regelverket har vært og delvis er, kan det gi formuesbeskatning av driftsmidler som ikke gir arbeidsfri inntekt - jeg understreker: formuesbeskatning av driftsmidler som ikke gir arbeidsfri inntekt - og det er da i strid med det som er utgangspunktet, nemlig skatt etter evne. Derfor har også temaet skatt på arbeidende kapital hatt høy status og sterk fokusering i Senterpartiet, noe som det vil fortsette å ha.

Slik som forslaget er fremmet fra næringsorganisasjonene, er, som flere har vært inne på, definisjonen av arbeidende kapital så bred at den vil gi store avgrensningsproblemer. Aksjekapital er med, men ikke driftskontoen i bedriften. Det er da ganske opplagt at man med en slik definisjon ikke vil treffe i forhold til formålet, hvor utgangspunktet for saken hele tida har sin forankring i formuesbeskatning av driftsmidler som ikke gir arbeidsfri inntekt.

Det er avklarende nok en gang å se alliansen Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, som vil avvikle formuesskatten prinsipielt. Man sier ikke hva som er alternativet, men i forbindelse med framleggelsen av dokumentet fra næringsorganisasjonene slapp NHOs ledelse katta ut av sekken og sa at alternativet til dette forslaget var å innføre eiendomsskatt. Dermed raknet hele alliansen som stod bak dette forslaget, når man fikk fram hva som er sammenhengen.

En rekke småbedrifter, bønder og fiskere, betaler i dag formuesskatt. Det som kjennetegner disse bedriftene, er at de er nødt til å ha stor egenkapitalprosent, mange ganger knyttet til bygninger og ikke flyttbare formuesobjekter. Man kan altså ikke være lånefinansiert, som i mer inntektsbringende næringer. I slike tilfeller får man da nettoformue, og man ser det som urimelig at den nettoformuen formuesbeskattes når den er på et beskjedent nivå.

Det har vært snakket her om de såkalte kunnskapsbedriftene - ja, hvilke bedrifter er ikke det. Jeg har lyst til å stoppe litt opp ved det. Det brukes fra Stortingets talerstol begrepet «kunnskapsbedrifter» om enkelte bedrifter, underforstått at andre ikke er det. Jeg tror mange av dem som her er definert som småbedrifter, bønder og fiskere, er kunnskapsbedrifter i høyeste potens i forhold til de utfordringene vi står overfor nå. Men mange av de såkalte kunnskapsbedriftene, i betydningen de teoretiske bedriftene, er særpreget av at man har liten formue, man har liten innskutt kapital i bedriften, og man blir lite berørt av både formuesskatt og eiendomsskatt.

Senterpartiet står bak innstillinga, sjølsagt. Regjeringa arbeider for at man fortsatt skal ha prinsippet om formuesskatt, og man arbeider med å videreutvikle formuesskatten for å gjøre den mer rettferdig. Også for formuesskatten, som for inntektsskatten, er det evneprinsippet som er ledesnora for Senterpartiet. Vi får se hvor langt man kommer i å sikre formuesskatten bred oppslutning i samfunnet, også blant sjølstendig næringsdrivende. Det er en viktig diskusjon for å sikre oss at vi har hovedfokuset på evneprinsippet, skatt på inntekt, skatt på en betydelig formue som gir arbeidsfri inntekt, og at vi dermed kan unngå å ha det som er et verre alternativ, det som høyresida her forfekter, nemlig eiendomsskatt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) [12:20:59]: Jeg holdt på å si at man må tidlig opp om morran hvis man skal få tak i alt det Lundteigen sier. Men jeg forstår at hovedessensen i innlegget var at med forslaget om å fjerne formuesskatten, eller fjerne skatt på arbeidende kapital, vil vi få mer eiendomsskatt.

Nå får vi stadig mer av begge deler. Med den rød-grønne regjeringen har vi fått høyere formuesskatt totalt sett, og man har vel aldri noensinne betalt mer i eiendomsskatt enn nettopp under den rød-grønne regjeringen.

Samtidig registrerer jeg at Lundteigen nå stiller seg fullt og helt bak flertallets prinsipielle avvisning av å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Hvis jeg ikke tar helt feil, står det i Senterpartiets program at man vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Betyr dette at det er Lundteigen som har snudd og nå er enig med SV, eller er det slik at hele Senterpartiet har snudd, og at man nå ikke lenger vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:22:07]: Jan Tore Sanner uttaler seg slik som han bestandig gjør, med svært liten respekt for Senterpartiet og spesielt for undertegnede. Det lever jeg godt med.

Det er i hvert fall ikke korrekt at denne regjeringa øker det totale skattenivået, tvert imot. En av stolpene i Regjeringas arbeid har vært - og er - at det totale skatte- og avgiftsnivået ikke skal økes. Er det noe som er holdt, skal jeg love at det er en av delene.

Når det så gjelder poenget med arbeidende kapital, er det som foreligger her, en utredning om arbeidende kapital som innebærer at også aksjekapital inngår. Definisjonen av arbeidende kapital er slik at den er vanskelig å praktisere, for å si det forsiktig.

Senterpartiet står sjølsagt ved sine programformuleringer. Vi har gjennom det jeg nå har sagt, presisert intensjonen i formuesskatten, nemlig en ekstraskatt på en arbeidsfri formue utover en viss størrelse. Deri inngår i framtida også en diskusjon om formuesobjekter som ikke gir arbeidsfri inntekt, om det er rett å formuesbeskatte dem.

Jan Tore Sanner (H) [12:23:28]: Jeg er ikke så sikker på om dette ble så veldig mye klarere etter Lundteigens innlegg nå - med all respekt.

Faktisk er det jo slik at Regjeringen har bidratt til å øke formuesskatten i løpet av de tre siste årene. Det er ett av de punktene Sosialistisk Venstreparti er veldig stolt av at man har klart å få til, bl.a. ved å fjerne den såkalte aksjerabatten, som er en del av den arbeidende kapitalen.

Jeg tror nesten jeg må få lov til å gjenta spørsmålet: Er det slik at Senterpartiet fortsatt er for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital? Hvis man fortsatt er for, hvorfor velger man da likevel å stille seg sammen med Arbeiderpartiet og SV i en prinsipiell avvisning av forslaget om å fjerne skatten på arbeidende kapital?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:24:24]: Senterpartiet står ved sine programformuleringer, og en av dem er at Senterpartiet ikke ønsker formuesskatt på arbeidende kapital. Det som da er det sentrale, er hvordan vi utformer regelverket for formuesskatten framover. For å gjenta nok en gang: Premisset for formuesskatten er en ekstraskatt på en formue som gir deg en arbeidsfri inntekt. Det er hele rettferdighetsargumentet for formuesskatten. Det er det prinsippet man må ha med seg hele veien, og som er årsaken til at denne regjeringa har økt formuesansettelsene bl.a. på aksjer, noe som er helt riktig, samtidig som man har tatt den økte skatten som man da får inn på aksjer, til å øke bunnfradragene, som kommer alle til gode, uansett hvilke formuesobjekter man har.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:25:27]: Jeg legger til grunn det Lundteigen sa i sitt innlegg, at det Senterpartiet var opptatt av, var at det i det minste bør gjøres noe med den skjevfordelingen som skjer innenfor dagens formuesbeskatning på arbeidende kapital. Da er mitt spørsmål: Kan Stortinget forvente å få seg forelagt noe som går i den retning som Lundteigen her beskriver?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:26:01]: Det pågår en kontinuerlig diskusjon mellom regjeringspartiene om utforming av skattesystemet i tida framover, også av formuesskatten. Regjeringa kommer også med endringer i formuesskattlegginga i kommende budsjettet. Jeg vil ikke forskuttere her hva som kommer. Jeg bare holder høyt og klart fram det evneprinsippet og det rettferdighetsprinsippet som de rød-grønne står for, og som jeg også har stor respekt for at også Kristelig Folkeparti bygger på. Så her er det mulighet for allianser.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

André N. Skjelstad (V) [12:26:54]: Som flere har pekt på før meg, er Norge et land som fortsatt har formuesbeskatning. Mange land har avviklet denne skatten - sist Sverige under den sosialdemokratiske regjeringen. Begrunnelsen for avviklingen i Sverige var den samme som Venstre har når det gjelder formuesskatten her i Norge.

Formuesskatten har en rekke uheldige langsiktige virkninger for sparing og investering og er et direkte hinder for å stimulere til et nyskapende Norge. Ikke minst øker formuesskatten unødvendig skattebelastningen for mange nystartede bedrifter. Dette, sammenholdt med Regjeringens såkalte aktive næringspolitikk, som i all hovedsak går ut på å øke det statlige eierskapet i norsk næringsliv, gjør at vi får en utvikling som ikke stimulerer til et spredt norsk eierskap i norsk næringsliv, men en eierskapspolitikk som favoriserer offentlig og utenlandsk eierskap. Det er mulig at dette kan kalles aktivt, men etter vår mening er det feil aktivitet.

Venstre støttet helhjertet opp om den skattereformen som regjeringen Bondevik II fikk vedtatt, hvor formuesskatten gradvis skulle fjernes som en motpost til innføring av utbyttebeskatning. Dette var en helhetlig reform som også næringslivet støttet opp om, gitt denne byttingen av skattestørrelser. Det er beklagelig at Regjeringen ikke har fulgt opp den delen av reformen, men heller bruker formuesskatten som et symbol i billig politisk retorikk for å straffe de rike.

Det er en kjensgjerning at små og mellomstore bedrifter ofte vil være avhengig av kapital fra innenlandske investorer. Høy skatt på sparing kan derfor begrense tilgangen på kapital for denne delen av næringslivet, slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir gjennomført. Sett i sammenheng med innføringen av skjermingsmetoden, som førte til økt skatt på aksjeinntekter, var det altså fra daværende regjeringspartiers side en forutsetning for reformen at formuesskatten skulle trappes ned og på sikt avvikles helt. Dette er nødvendig for at den samlede beskatningen av kapital ikke skal øke, noe som ville være stikk i strid med utviklingen i andre land. Venstre mener derfor at formuesskatten på sikt må fjernes helt, men deler ikke forslagsstillernes syn om at første skritt på veien skal være en avvikling av formuesskatt på arbeidende kapital. Her er jeg og Venstre mer på linje med Regjeringen og finansministeren - det blir kunstig å skille mellom såkalt arbeidende kapital og annen kapital i formuesbeskattningen, og det er vanskelig å finne en holdbar definisjon av hva som anses som mer arbeidende kapital enn annen kapital. Det var også holdningen til den forrige regjeringen, som ikke prioriterte å avvikle formuesskatten på arbeidende kapital før en generell avvikling.

En avvikling av formuesskatten bør etter Venstres syn skje slik den forrige regjeringen la opp til, gjennom reduserte satser og høyere bunnfradrag. Jeg viser i den forbindelse til brev fra finansministeren til Venstres stortingsgruppe av 12. mars i år, hvor det framgår at man med det samme proveny som ved en avvikling av formuesskatten på arbeidende kapital - anslått til ca. 5 milliarder kr - kan sette ned innslagspunktet i formuesskatten til et sted mellom 1 mill. kr og 1,6 mill. kr, avhengig av hvilke modeller som velges.

Venstre mener dette er en mer målrettet framgangsmåte for å redusere formuesskatten, fordi den skjermer mange av de bedrifter forslagsstillerne og Alliansen for norsk privat eierskap er opptatt av å skjerme fra formuesskatt, men også fordi det fritar mange minstepensjonister og andre med relativt sett liten inntekt for formuesskatt. Slik sett er Venstres modell langt mer sosial enn den forslagsstillerne legger opp til.

Venstre støtter derfor ikke forslaget fra forslagsstillerne, verken primært eller sekundært, men vil arbeide videre for en gradvis avvikling av hele formuesbeskatningen, slik at vi stimulerer til det spredte, private eierskapet i norsk næringsliv, som Norge trenger.

Presidenten: Da har André N. Skjelstad gitt en stemmeforklaring.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Magnar Lund Bergo (SV) [12:31:03]: Forslaget som foreligger, ville, om det hadde blitt vedtatt, gitt betydelige skattelettelser til noen av Norges rikeste personer. Å frita såkalt arbeidende kapital for formuesskatt betyr f.eks. at aksjer ikke lenger ville blitt pålagt formuesskatt. Det er grundig dokumentert at eierskap til aksjer i vårt land er skjevt fordelt. Det er grunnen til at dette forslaget gir personer med inntekt med over 1 mill. kr en samlet skattelette på over 3 milliarder kr. Personer med inntekt over 3 mill. kr ville med dette forslaget fått en gjennomsnittlig skattelette på over 200 000 kr. Dette er mye penger, og jeg spør meg om dette er den samfunnsmessig beste anvendelsen av 3 milliarder kr.

Andre har vært inne på de praktiske og økonomiske argumentene mot dette forslaget. Mitt fokus er på de fordelingspolitiske argumentene mot forslaget.

Høyresiden har i vår fremmet en rekke forslag som ville resultere i nullskatt for mange av de rikeste. Gjennom flere endringer i arveavgift og formuesskatt vil de borgerlige partiene, enkeltvis eller samlet, skape unntak og hull som vil sørge for at rike mennesker ikke lenger vil betale skatt i Norge. Dette vil jeg advare sterkt mot.

En grunnleggende forutsetning for oppslutning om den norske velferdsstaten er at alle er med på å finansiere den. Hvis høyresiden nå ønsker å gjøre Norges rikeste mennesker til nullskattytere, vil dette medføre at langt flere enn undertegnede vil mene at dette er svært urimelig og åpenbart vil bidra til å undergrave den generelle skattemoral.

Det er kanskje ikke overraskende at Høyre og Fremskrittspartiet går inn for slike forslag, men jeg vil si jeg er skuffet og kanskje også litt forundret over at det nettopp er Kristelig Folkeparti som stiller seg i spissen for dette forslaget.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:33:14]: Høyrsla mi er ikkje alltid på topp, men stort sett greier eg meg. Men då eg lytta til saksordføraren, begynte eg å verta skikkeleg uroleg, for eg syntest så tydeleg han sa at bakgrunnen for Kristeleg Folkepartis forslag om å fjerna formuesskatt på arbeidande kapital var eit forsøk på å gjeninnføra nullskattytaren, at dette ville få ein katastrofal fordelingsmessig verknad, og at bakgrunnen skulle vera at me fryktar ei sterk flukt frå landet blant dei rikaste. Nei, bakgrunnen for forslaget vårt er rett og slett eit handslag til bl.a. småbedriftseigarar, bønder, fiskarar osv.

I Soria Moria-erklæringa kan me lesa:

«Et mangfold av eierskap i norsk næringsliv er en styrke for tilgangen på kapital og kompetanse. Det er behov for et mangfoldig eierskap, privat og statlig eierskap, og nasjonalt og utenlandsk eierskap.»

Ja, det høyrest flott ut, men den praktiske politikken viser at dei tre regjeringspartia har stort engasjement for offentleg eigarskap, mens engasjementet for privat eigarskap varierer sterkt - tilsynelatande avhengig av kven den private eigaren eller dei private eigarane er.

I denne saka har regjeringspartia rett og slett fått moglegheit til å kunna følgja opp dei svulmande honnørorda om mangfald i eigarskap med praktisk handling. Det går ikkje an at private norske eigarar vert behandla strengare enn offentlege eigarar eller utanlandske eigarar. Det er i strid med føresetnadene i skattereforma, og det kan umogleg vera ein særleg målretta måte å stimulera til det mangfaldet på som regjeringserklæringa understrekar.

Dei fleste landa i Europa, uavhengig av om regjeringa er raud, grøn, gul eller blå, meiner at grunngjevinga for formuesskatt er så svak eller så vanskeleg å følgja opp på ein rettferdig måte at den skattleggingsforma er teken bort. Så langt går ikkje me i forslaget, men fordelen ved å fjerna formuesskatt på arbeidande kapital bør vera openberr for alle som ønskjer ein aktiv næringspolitikk. Næringslivet ville fått eit handslag. Det politiske truverdet ville verta styrkt, og eit breitt fleirtal kunne sett handling bak flotte ord om langsiktigheit og stabile rammevilkår.

Som eg sa: Dette dreiar seg rett og slett om å gje ein betre kvardag for småbedriftseigarar, bønder, fiskarar osv. Det trudde eg i utgangspunktet at det var fleirtal for i denne salen. Men debatten har iallfall vist at det - for å seia det mildt - er rimeleg stor breidd i synet på formuesskatt òg regjeringspartia imellom.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [12:36:11]: Representanten Sørfonn snakket om små og mellomstore bedrifter. Han snakket om bønder og fiskere. Samtidig har det i denne debatten kommet fram at 3,1 milliarder kr tilfaller personer med mer enn 1 mill. kr i bruttoinntekt, og at de med over 3 mill. kr i bruttoinntekt som betaler formuesskatt, vil få en skattelette på 200 000 kr, mens gjennomsnittet ligger på 36 000 kr. Mener representanten Sørfonn virkelig at det er bønder, fiskere og små og mellomstore bedrifter som da vil få de store skattelettene? Bør ikke Kristelig Folkeparti heller være glad for den retningen som denne regjeringen faktisk har tatt i forhold til å øke bunnfradraget for disse gruppene, som ligger langt under det inntektsnivået som jeg her viser til?

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:37:19]: Eg veit ikkje kor god kontakt representanten Klungland har med næringslivet, eg vil tru kontakten er rimeleg bra. Eg kjenner ganske mange småbedriftseigarar - bønder, fiskarar osv. - og dei badar ikkje i luksus, men dei slit for å få kvardagen til å henga saman. Det er nettopp difor me har fått denne breie alliansen i næringslivet, frå NHO til Bondelaget. Det er jo nesten eit under i seg sjølv at ein kan få ein slik brei allianse. Dei ber om i alle fall å få sleppa formuesskatt på arbeidande kapital. Når dette fell saman med det synet som Kristeleg Folkeparti har hatt i mange, mange år, skulle det berre mangla at me ikkje fremja eit slikt forslag. Me meiner faktisk dette er eit godt verkemiddel, som ville vera med på å styrkja eigarskap, bedrifter osv. For å seia det slik: Me er litt skuffa, for me hadde trudd at dette var eit kompromiss som Regjeringa og regjeringspartia kanskje ville gripa.

Rolf Terje Klungland (A) [12:38:16]: Jeg må si jeg reagerer ganske kraftig når en sier at folk som betaler formuesskatt, sliter fra dag til dag for å få endene til å møtes.

Jeg vet ikke hvilken kategori Sørfonn setter representanten Klungland - meg selv - i. Jeg betaler ingen formuesskatt i det hele tatt, men jeg synes jeg greier meg nokså bra i det norske samfunn allikevel. Og det er jo akkurat det som er grunnlaget for all skatt - at vi har et velferdssamfunn som gir muligheter for alle.

At representanten Sørfonn kan påstå at folk som betaler formuesskatt, sliter fra dag til dag for å få endene til å møtes, må han bare få lov til å utdype.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:39:06]: Eg skal vera veldig forsiktig og ikkje hovera og vera overlegen, men eg føler eit visst behov for å orientera om korleis skattesystemet verkar, for det er ein gong slik at formuesskatten må ein betala anten ein har inntekter eller ikkje. Mange av dei småbedriftseigarane - bønder, fiskarar osv. - som eg kjenner, har ikkje alltid eit overskot i drifta si. Så det å fjerna formuesskatten på arbeidande kapital er eit så treffsikkert og godt verkemiddel at eg framleis slit med å skjøna at ikkje regjeringspartia kasta seg over dette og sa: Yes, dette er bra, dette gjer me!

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:40:03]: Kristelig Folkeparti har lagt fram et forslag som er identisk med det som NHO mfl. har gått inn for når det gjelder å avgrense arbeidende kapital. I det forslaget er aksjekapital definert som arbeidende kapital, mens det som er driftskapitalen i bedriften, ikke er arbeidende kapital. Ser ikke representanten problemer med en sånn avgrensning hvis det skal gjennomføres i praksis?

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:40:42]: Utgangspunktet vårt er at det å fjerna formuesskatt på arbeidande kapital vil vera eit godt verkemiddel. Så har me bedt om at Regjeringa greier ut dette og kjem med eit forslag med verknad frå 1. januar 2009.

Eg går ut ifrå at Lundteigen er så tett innpå Finansdepartementet at han veit at ikkje alle der borte set pris på dette, og dei problematiserer kor vanskeleg det er å setja ei grense mellom kva som er arbeidande kapital, og kva som ikkje er det. Men svenskane greidde dette, og dei levde godt med det i fleire år.

I forslaget vårt har me ikkje gått inn i detalj på korleis ein skal definera kva som er arbeidande kapital og ikkje, men hovudføringane er gjevne. Når det gjeld kvar ein må setja grensa i det enkelte tilfellet, har me faktisk, så underleg det høyrest, tillit til at Finansdepartementet iallfall kunne vera med og hjelpa til med å laga ei presisering som ville vera så enkel som mogleg, så rettferdig som mogleg og så praktikabel som mogleg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Heikki Holmås (SV) [12:41:54]: Jeg tenkte jeg skulle gjøre et forsiktig forsøk på å oppsummere enkelte deler av debatten og i hvert fall besvare noen av de utfordringene som er kommet, og enkelte av de påstandene som jeg mener ikke kan stå uimotsagt.

Den ene biten er diskusjonen om intensjonen bak forslaget, som begge representantene fra Kristelig Folkeparti her tok opp. Når man sier at hensikten med å fremme dette forslaget er å hjelpe dem som sliter i hverdagen - og de som sliter, er småbedriftseierne - skjønner jeg ikke at man ikke fra Kristelig Folkepartis side klarer å lage et mer treffsikkert forslag. For det er jo ikke snakk om at det er de som tjener over 1 mill. kr, som ville være de som fikk mesteparten av skatteletten her. De som har en inntekt på over 1 mill. kr, passer ikke akkurat inn i den beskrivelsen av sliterne som Ingebrigt S. Sørfonn her framla. Så jeg mener at Kristelig Folkeparti har et betydelig forklaringsproblem når de sier at det er akkurat dette forslaget som skal hjelpe disse sliterne innenfor næringene. Hvis man ønsket å gjøre noe for sliterne, hjelpe dem som har de laveste jordbruksinntektene, de laveste fiskeriinntektene, de laveste næringsinntektene, burde man jo heller gå inn og hjelpe dem gjennom bunnfradrag, gjennom andre målrettede ordninger, istedenfor å ta det på formuesskatten.

Vi har en begrunnelse i vår regjering for et rettferdig skattesystem. For SV er det veldig klart at vi for det første er nødt til å ha en rettferdig inntektsbeskatning. Det er alle helt enige om. Det er det viktigste vi kan gjøre. Det at vi gjeninnførte skatt på aksjeutbytte - som den forrige regjeringen fjernet som det første den gjorde i 2002, noe som førte til enorme økninger i forskjellene - har gjort at vi nå har mindre inntektsforskjeller i Norge. Rettferdig inntektsskattfordeling er med andre ord det viktigste grepet for å sørge for rettferdig fordeling.

Men i tillegg er man nødt til å gjøre noe med de store formuesforskjellene. Vi prøver å lage en innretning på arveavgift, formuesskatt og eiendomsskatt som skaper mest mulig rettferdighet. Det mener jeg vi har lyktes ganske bra med i løpet av de årene vi har sittet i regjering.

Helt til slutt er det to ting som jeg synes er nødvendig å oppklare. Det ble framstilt her som om dette var bedriftenes skatt. Det er jo ikke bedriftenes skatt, det er personene som eier bedriftene, sin skatt. Derfor er det å se om man er i formuesskattposisjon eller ikke, faktisk litt viktig.

Det siste jeg skulle si i denne debatten, er at dette er et forslag som jeg tror hadde vakt mye bredere debatt og mer sympati fra regjeringspartienes side dersom man kunne framskaffe en dødsliste over tusen bedrifter som har gått dukken på grunn av denne skatten. Men det har man altså ikke klart.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:45:51]: Jeg vet ikke hvis jeg stiller meg på denne talerstolen, om det er noen større sjanse for å komme litt mer innpå representanten Holmås, så han skjønner intensjonen bak forslaget. Det er i hvert fall et forsøk verdt.

Det er ikke bare av hensyn til «sliterne», som representanten Holmås refererte til, at forslaget er fremmet. Men vi tok fram akkurat hvem dette forslaget faktisk vil hjelpe, i motsetning til det representantene Holmås, Sandal mfl. tok fram i sine innlegg, som om dette var en skattelettepolitikk for de hundre rikeste her i landet. Det var bare for å vise at det er mye mer enn det.

Hovedgrunnlaget for dette forslaget er at vi mener - og det har vi godt faglig belegg for å si - at det sørger for at vi får et skattesystem som i større grad enn i dag bidrar til verdiskaping og sysselsetting. Jeg registrerte at det overhodet ikke var inne i hovedinnlegget til representanten Holmås som saksordfører - overhodet ikke. Det sier vel mye om hvor opptatt man er av verdiskaping og et skattesystem som genererer verdiskaping, i den rød-grønne leiren. Men det betyr ikke at vi andre kan sitte passivt og bare akseptere at det kommer null niks og ingenting fra denne regjeringen i så måte. Nei, da fremmer vi våre egne forslag. Så skjønner jeg at det ikke faller i smak i deler av regjeringspartiene. Jeg lyttet med interesse til det representanten Lundteigen sa, og hvis det også er en indikasjon på hva Regjeringen kommer med i budsjettet, er vi lutter øre og ser fram til å kunne diskutere dette ytterligere, men da med det utgangspunkt sett fra vår side at dette er et forslag som skal sørge for verdiskaping og sysselsetting i en tid som kanskje ikke er som nå, hvor vi har et utrolig godt økonomisk grunnlag også for store deler av næringslivet, men vil være et framtidsrettet forslag som kan sørge for at vi også har det når, som vi vet, litt dårligere tider melder seg.

Svein Flåtten (H) [12:48:29]: Bare helt kort på slutten av debatten: Jeg tror spørsmålet til representanten Holmås etter dødslisten over de tusen bedriftene som er mest utsatt i forhold til formuesskatten og kanskje andre rammebetingelser, er akkurat like lite relevant som å løpe rundt med listen over de hundre rikeste i landet, som jeg oppfatter at SV er opptatt av.

Så vil jeg gjerne si at jeg synes det er fint på slutten av en slik debatt at saksordføreren faktisk berømmer den forrige regjeringen for dens rettferdighet i skattepolitikken, som jeg oppfatter er det viktigste for representanten Holmås, for han sier at det største bidraget fra denne regjeringen til den rettferdighet de ønsker i skattepolitikken, er at de gjeninnførte skatt på aksjeutbytte. Det forholder seg jo slik at skatt på aksjeutbytte var en del av den nye skattereformen som ble lagt til grunn og gjennomført i forrige periode. Riktignok ble det effektuert fra skatteåret 2006 under denne regjeringen, men det var vår regjering som hadde det i sin reform. Men - og det bør man også legge til - forutsetningen var selvsagt at vi etter hvert skulle avvikle formuesskatten. Så det er en halv rettferdighet representanten Holmås snakker om å innføre.

Heikki Holmås (SV) [12:50:29]: Jeg slutter ikke å forundre meg over Høyres skatteamnesi, for det er helt åpenbart at de har glemt sitt eget skatteamnesti. Det skatteamnestiet gikk til de aller, aller rikeste menneskene her i landet da man fjernet skatten på aksjeutbytte som ble innført av Stoltenberg-regjeringen ved finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. At de har glemt det, får de skrive på sin egen konto. Jeg kan ikke forstå hvorfor de glemmer det - eller jeg kan egentlig forstå det. Det er fordi de må ha utrolig dårlig samvittighet for at de innførte en skatt som førte til at de i løpet av det første året klarte å gi 1,7 milliarder kr, som var mer enn det de brukte på fattigdomsbekjempelse i løpet av fire år, og deretter sørget de for å ha nullskatt på alt uttak av aksjeutbytte på til sammen over 200 milliarder kr. Det innebar en skattelettelse for de rikeste her i landet på 25 milliarder kr, som gjorde det mulig for dem å tilpasse seg den nye skattereformen, som vi ganske riktig effektuerte i 2006. Det er på en måte noe med at du sier: Vi kommer i 2006 til å innføre skatt på aksjeutbytte - se her, vi skal gjøre det, men først åpner vi et kjempesvært skattehull, som dere skal få lov til å ta ut alle pengene fra! Det er på en måte på det nivået som den forrige regjeringen drev på med. At man glemmer fra Høyres side at man åpnet det skattehullet - vel, det får stå for Høyres regning.

Kristelig Folkeparti er heldigvis ikke sånne som er veldig stolte hele tiden av at de fjernet skatt på aksjeutbytte. Til dem har jeg én ting å si, og det er at i en situasjon med historisk lav arbeidsløshet, med historisk høy verdiskaping, med den sterkeste høykonjunkturen på 40 år, synes jeg det er litt spesielt at man ikke vurderer sin egen retorikk i forhold til skattelette, og at fjerning av formuesskatten vil føre til enormt mye mer verdiskaping. Vi har en regjering som altså har skjerpet formuesbeskatningen, rammet mer de som sitter på aksjeverdier. Vi har sørget for å øke skattene med til sammen 13,5 milliarder kr i forhold til det den forrige regjeringen foreslo for 2006. Vi har altså økt skatteinntektene i løpet av disse årene, vi har en historisk høykonjunktur, og så sier man: Se her, den type skattepolitikk fører egentlig til det motsatte! Men virkeligheten har bevist at det er vi som har rett, og da synes jeg at man i hvert fall ikke skal være skråsikker på at man selv sitter med den eneste og hele sannheten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.