Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til replikkordskifte på inntil 5 replikkar etter innlegg frå statsråden innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

- Det er å sjå på som vedteke.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:29:27]: (leiar i komiteen og ordførar for saka): Den kulturelle skulesekken er på mange måtar ei suksesshistorie. Han er òg ei ambisiøs satsing som krev kontinuerleg kvalitetssikring og diskusjon. Derfor er stortingsmeldinga om Den kulturelle skulesekken viktig for den vidare utviklinga av satsinga.

Fleirtalet i komiteen stør dei overordna målsetjingane i meldinga.

Den kulturelle skulesekken skal vere ei nasjonal satsing der kultur- og opplæringssektoren samarbeider om å medverke til at elevar i skulen får oppleve, bli kjende med og lære å forstå profesjonelle kunst- og kulturuttrykk av alle slag.

Komiteen har hatt ei god handsaming av saka og har motteke mange innspel, m.a. i den opne høyringa.

Meldinga legg opp til at hovudlinene i satsinga blir førde vidare. Det blir lagt opp til at Den kulturelle skulesekken skal utvidast til vidaregåande skule. Komiteen er positiv til utvidinga. Opposisjonspartia har på si side sagt at utvidinga ikkje må føre til mindre sikker finansiering av dei sentrale ordningane. Dei sentrale midlane bør heller styrkjast, slik at produksjonar til grunnskulen ikkje blir skadelidande.

Fleirtalet i komiteen stør ei vidareføring av modellen vi har i dag, der fylkeskommunen og kommunen har ansvaret for å styre med størstedelen av midlane til Den kulturelle skulesekken.

Eg reknar med at dei einskilde partia vil gjere greie for standpunkta sine. Eg vil derfor no trekkje fram nokre moment som er spesielt viktige for oss i Kristeleg Folkeparti.

Det er naudsynt med eit tettare samspel mellom kultur- og utdanningssektoren. Den kulturelle skulesekken er tufta på eit nært samarbeid mellom to samfunnssektorar med til dels ulike mål, tradisjonar og språk. Det er viktig at det blir skapt sams forståing i begge sektorane om at kunst- og kulturopplevingar er eit viktig supplement til den ordinære undervisinga. Det er òg viktig å streke under at det er kultursektoren sitt ansvar å levere innhaldet i Den kulturelle skulesekken, og at prosjekta skal vere av høg kvalitet. Evalueringsrapporten peikar på at det er eit til dels spent tilhøve mellom skule og kultursektoren. Og som det går fram av meldinga, finst det lite kunnskap om heilskapen i Den kulturelle skulesekken som er basert på forsking. Kristeleg Folkeparti fremjar forslag saman men Høgre og Venstre om at det skal setjast i gang eit forskingsprogram for å auke kunnskapen om kunst- og kultursektoren sin relasjon til opplæringsfeltet. Eit viktig formål for forskingsprogrammet må vere å få auka kunnskapen om heilskapen i Den kulturelle skulesekken, og om korleis ein kan få til eit betre samarbeid mellom opplæringssektoren og kultursektoren.

Innhaldet i Den kulturelle skulesekken skal vere profesjonelt levert og godt kvalitetssikra. Profesjonalitet gjeld i den samanhengen både innhald, form, presentasjon og tilpassing til målgruppa. Det er viktig at kompetansen hos aktørane blir styrkt. Til dømes må aktørane i kunstfeltet bli stimulerte til å nytte det som finst av barnefagleg og kunstfagleg kompetanse. I eit større bilete trur eg at ein i større grad enn i dag må styrkje opplæringa i formidling til barn og unge m.a. i kunstutdanninga.

Eg trur òg at kulturskulane i større grad kan ta del i utforminga av det kunstnariske innhaldet i Den kulturelle skulesekken og i den pedagogiske tilrettelegginga for målgruppa. På kulturskulane er der mykje kompetanse, men for lite ressursar til å utnytte potensialet.

Eg vil peike på Kulturproduksjonssenteret i Volda, der aktørar frå ulike stader i landet får utvikle og prøvd ut produksjonar for å fremje kvalitet på kunstproduksjonar for barn og unge. Dette er særleg relevant med omsyn til å sikre kvalitetsproduksjonar for Den kulturelle skulesekken. Det er viktig at det blir gitt økonomisk stønad til dette, slik at ein framleis kan sikre dette tilbodet.

Eg vil òg peike på prosjektet «Elever som arrangører» i regi av Rikskonsertane og Musikk i Skolen, som kan vise til gode resultat når det gjeld å styrkje samarbeidet mellom opplæringssektoren og kultursektoren. Denne ordninga bør utvidast til òg å gjelde andre kunstartar. Eg er òg positiv til at kompetansenettverk som t.d. Riksforum får ei tydelegare rolle.

Kunst og kultur bør spele ei viktig rolle i utviklinga av kvalitet og innhald i barnehagen. Gode kunstopplevingar kan bidra til ein styrkt kulturkompetanse for barn. Eg synest derfor det er spennande at ein samla komite meiner Regjeringa bør vurdere ei utviding av Den kulturelle skulesekken til òg å gjelde barnehagar.

I nokre kommunar er det eit godt samarbeid mellom skule, lokale kunstnarar og Kyrkja, men eg meiner Kyrkja sitt potensial som medspelar i Den kulturelle skulesekken bør utnyttast betre, og at Kyrkja må ha sin plass i Den kulturelle skulesekken.

Til slutt vil eg ta opp dei forslaga som Kristeleg Folkeparti har i innstillinga, eller der vi er medforslagsstillarar.

Presidenten: Representanten May-Helen Molvær Grimstad har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:35:02]: Den kulturelle skolesekken, som ble innført av den forrige Stoltenberg-regjeringa, er et flott kulturtiltak for barn og unge. Det er ei ambisiøs kultursatsing, som har brei politisk oppslutning, og det er ei satsing som krever at vi heile tida har fokus på forbedring og utvikling. St.meld. nr. 8 gir klare signaler om det som er Regjeringas ambisjon: Den kulturelle skolesekken skal videreføres og styrkes.

De overordnede målsettingene i meldinga er at Den kulturelle skolesekken skal være ei nasjonal satsing der kultur- og opplæringssektoren samarbeider om å medvirke til at elever i skolen får oppleve ulike profesjonelle kunst- og kulturuttrykk. Den kulturelle skolesekken er en viktig faktor for realisering av skolens læringsmål for estetiske fag. Det er også viktig å se i sammenheng de ulike tiltakene for kulturfag som er rettet inn mot barn og unge generelt, og vi har merket oss at evalueringa av Den kulturelle skolesekken gir uttrykk for at det er nettopp er viktig å se på hvordan man kan få til et forbedret samarbeid mellom skoleverket og Den kulturelle skolesekken. Det er vi enig i.

Vi vil understreke at tilbudet til barn og unge gjennom Den kulturelle skolesekken først og fremst skal være med profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere, noe som er i tråd med hovedperspektivet både i St.meld. nr. 38 for 2002-2003 Den kulturelle skolesekken, og i St.meld. nr. 8, som vi behandler i dag. Vi er glad for at det er tverrpolitisk enighet om akkurat det perspektivet. Det er bare Fremskrittspartiet som - jeg hadde nær sagt - sin vane tro framholder at profesjonelle kunstuttrykk er det ikke så farlig med, bare amatørene får slippe til.

Det er viktig med fritidskulturlivet og amatørkulturlivet. Denne regjeringa har da også økt tilskuddene til det vitale og blomstrende frivillige kulturlivet i bygd og by. Men så er det også viktig at barn og unge får møte den profesjonelle kunsten, og det møtet kan Den kulturelle skolesekken formidle på en strålende måte. Det er jo slik at Den kulturelle skolesekkens produksjoner i hovedsak skal møte elevene i skoletida, noe som også bidrar til at målene for Den kulturelle skolesekken best kan ivaretas av profesjonelle kunstnere.

I 2007 ble Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa opprettet i Bodø. Vi trur at dette senteret kan være en motor for å få til et godt samspill mellom Den kulturelle skolesekken og skolens egne læringsmål for estetiske fag, hvor elevenes egen aktivitet og egen opplevelse - og den gode kombinasjonen av dette - skal stå i fokus.

Vi er også glad for at elevene i den videregående skole nå skal få oppleve profesjonelle kunstneriske produksjoner gjennom Den kulturelle skolesekken, og vi har bedt Regjeringa vurdere om også barnehagene etter hvert skal få oppleve Den kulturelle skolesekkens tilbud.

Det er viktig at både institusjoner og det frie profesjonelle kulturlivet kan tilby produksjoner til Den kulturelle skolesekken - ikke minst produksjoner som er regionalt og lokalt forankret. Vi har også tru på at mye av det spennende kulturarbeidet som er knyttet til Kirka, kan gi gode produksjoner for Den kulturelle skolesekken. Men vi har understreket i vår merknad at det er viktig å se til at man i kirkerelaterte produksjoner tar høyde for at vi har elever i skolen med ulik tru og ulikt livssyn.

Kulturskolen er en viktig aktør i kulturarbeidet for barn og unge. De profesjonelle skapende og utøvende kunstnerne som er i kulturskolene, skal helt klart kunne være tilbydere i Den kulturelle skolesekken, på linje med andre kunstnere. Men vi undrer oss litt over at opposisjonen mener at man fra departementets side skal prioritere å øke støtten til kulturskolene, med tanke på at disse skal produsere for Den kulturelle skolesekken. Vi vil i den forbindelse minne om at under 15 pst. av barn og unge i aktuell alder får et tilbud i kulturskolen. Vi mener det er riktig å prioritere at flere får et kulturskoletilbud, framfor å gi kulturskolene midler øremerket for å produsere for Den kulturelle skolesekken - når det er mange andre institusjoner og aktører som kan gjøre nettopp det.

Fremskrittspartiet framholder med styrke at det er viktig at 80 pst. av de tippemidlene som går til Den kulturelle skolesekken, fordeles lokalt - og etterspør departementets holdning til dette. Vi er glad for å se at St.meld. nr. 8 med all tydelighet viser at den ambisjonen er innfridd.

Karin S. Woldseth (FrP) [13:39:53]: Som det går fram av Fremskrittspartiets merknader i innstillingen til denne meldingen, er vi ikke enig i at Den kulturelle skolesekken fungerer etter intensjonene.

Vi oppfatter meldingen slik at det å få oppleve profesjonelle kunstuttrykk er det viktigste for elevene. Dette kan slett ikke sies å være i samsvar med de intensjonene vi la til grunn da vi forhandlet om dette i forbindelse med forslaget om endring av tippenøkkelen - som jo ble vedtatt.

Spesielt Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet burde huske hva vi gjorde den gangen - det er nemlig ikke mer enn seks år siden. Fremskrittspartiets intensjon med forslaget var at barn og unge skulle få tilgang til kulturopplevelser og få mulighet til selv å delta i kulturelle aktiviteter gjennom samarbeid med ulike kulturinstitusjoner og kunstnere og gjennom skolen, kulturskolen og de frivillige lag og organisasjoner, som f.eks. kor, korps og amatørteaterlag. Disse skulle på denne måten få en betydelig styrking gjennom midlene til Den kulturelle skolesekken.

De ovenfor nevnte partiene inngikk en avtale - selvsagt for å trygge det økonomiske fundamentet for Den kulturelle skolesekken. Men vi ser jo nå, gjennom ulike vedtak fattet av regjeringspartiene, at man ikke akkurat har trygget Den kulturelle skolesekkens eksistens. Jeg tenker selvsagt på at en ny endring av tippenøkkelen, som det nå foreligger forslag om, vil få dramatiske konsekvenser for nettopp Den kulturelle skolesekken.

I forbindelse med denne meldingen har vi merket oss at Stortinget ikke har fått seg forelagt evalueringsrapporten. Dette bekymrer Fremskrittspartiet, særlig fordi det klart var fokusert på at disse 160 mill. kr skulle gå til barn og unge - ikke til å subsidiere det profesjonelle kulturlivet, ikke til å lønne fylkeskommunenes og kommunenes kulturadministrasjoner. Disse midlene skulle helt klart gå uavkortet til barns og unges kulturopplevelser.

Når det så gjelder frivillige lag og organisasjoner, er disse nesten ikke nevnt i denne meldingen - til tross for at det i premissene for den avtalen som ble inngått, uttrykkelig ble lagt vekt på at frivillige lag og organisasjoner skulle ha en betydelig andel av midlene til Den kulturelle skolesekken.

Det finnes fylker som har løst utfordringene med Den kulturelle skolesekken på en aldeles glimrende måte, der deltaking av barn og profesjonelle kunstnere går hånd i hånd. Dessverre er det ikke slik alle steder. Noen steder er barna passive mottakere av profesjonell kunst, som selvsagt gir barna noe, men som ikke på samme måte får fram skapergleden og skapertrangen i dem.

Jeg nevnte tidligere i innlegget mitt at disse midlene skulle gå uavkortet til barn og unge. Det betyr at kommunene må ta på seg de administrative og planmessige oppgavene knyttet til ordningen. Altfor mange fylker har ansvaret for dette nå, og dermed vet man ikke alltid hva som rører seg i de ulike kommunene.

For Fremskrittspartiet er det viktig at kommunene - og helst den enkelte skole - får størst mulig råderett over disse midlene. Vi ønsker derfor at det skal iverksettes forsøksordninger med interkommunalt samarbeid.

Fremskrittspartiet støtter ikke at departementet skal overta sekretariatsfunksjonen for Den kulturelle skolesekken. ABM-utvikling har hatt denne funksjonen. Vi kan ikke se noen grunn til at de som nå har opparbeidet seg både kompetanse om og kjennskap til de ulike aspektene ved Den kulturelle skolesekken, ikke lenger skal ha sekretariatsfunksjonen. De av oss som har vært med i denne komiteen en stund, husker hvordan ABM-utvikling de første par årene strevde med å finne veien de skulle gå. Jeg - og resten av Fremskrittspartiet med meg - synes at det blir helt feil hvis de nå, etter det strevet de har hatt, skal fratas denne funksjonen. De sitter på svært god kompetanse. Men dette føyer seg inn i rekken av saker som statsråden i større grad ønsker å legge inn under sitt departement, slik at vi får et enda mindre fritt og enda mindre uavhengig kulturliv.

Så tar jeg opp forslaget som vi har sammen med Høyre.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har teke opp det forslaget ho refererte til.

Olemic Thommessen (H) [13:45:13]: Den kulturelle skolesekken er et flott tiltak, som gir gode opplevelser for den enkelte elev, viktige oppgaver for norsk kulturliv, bredder fundamentet for læring og styrker kontaktflaten mellom skolen og kulturlivet.

Evalueringen og høringene som ligger til grunn for meldingen, er gjort etter relativt kort tid. Meldingen må selvfølgelig leses med det i bakhodet. Selv om vi har hatt en god start, er det en liten vei å gå før ordningen har fått satt seg. Jeg er glad for departementets signaler om å utarbeide en videre strategi for arbeidet med forskning og fortløpende evaluering. Den kulturelle skolesekken har et stort potensial, og Norge er et mangfoldig land der løsningene kan være mange - når det gjelder organisering, og ikke minst når det gjelder utvikling av innhold.

Høyre er særlig opptatt av samarbeidet mellom skolen og kulturområdet. Vårt utgangspunkt er at Den kulturelle skolesekkens tilbud må være godt forankret i skolens undervisning. De forestillingene som vises, skal ikke bare være et tilbud om en ok time med høy underholdningsverdi, men bør være forankret inn mot undervisningen og gjennom dette skape en pedagogisk opplevelsesmessig merverdi. Dette kan dreie seg om noe som er pensumrelevant, eller det kan dreie seg om kunnskap og opplevelse satt inn i et bredere dannelsesperspektiv.

Dette fordrer en god eierskapsfølelse blant lærerne i den enkelte skole. Mange steder er også dette situasjonen. Mange kontaktlærere og interesserte gjør en fin jobb for å bidra til et best mulig opplegg. Likevel ligger det her et utviklingspotensial som det bør gjøres mer ut av. Høyre mener i denne sammenheng at organiseringen av Den kulturelle skolesekken burde ligget nærmere den enkelte skole, dvs. at kommunene selv kunne ta en større del av oppgaven. Erfaringene fra de store kommunene som gjør dette, er gode. Også små kommuner burde få muligheten, eksempelvis lagt til interkommunale samarbeidsprosjekter. Dette fremmer Høyre forslag om.

En annen krevende utfordring er å få til et system som etterspør kvalitet. Her finnes ingen enkle løsninger eller enkelttiltak som alene vil føre frem. Kvaliteten vil følge av at gode tilbud finnes, og at gode tilbud etterspørres. Mangfold er i denne sammenheng et nøkkelord. Kriteriene vil også være gjenstand for diskusjon og variere litt avhengig av eksempelvis genre, lokal forankring eller undervisningsrelevans. Å gjøre dette til en diskusjon om profesjonalitet er en avsporing. Jeg vil holde det for temmelig sikkert at det alt overveiende av det som skal produseres, må stå i en profesjonell kontekst. Vi kan ikke legge listen lavere enn det. Slik sett er det her et spørsmål om å få tilgang på gode forestillinger. Det er en viktigere problemstilling. Det er der skoen først og fremst trykker. Her bør man se på rammebetingelsene og utviklingsmulighetene, bl.a. for det frie feltet.

Den kulturelle skolesekken gir allerede mange og viktige oppgaver. Utviklingen av et bredere sammensatt fritt felt er i seg selv et viktig grep for å få til et tilstrekkelig antall forestillinger og for å få til det mangfoldet som vi trenger. Kanskje skulle man i denne sammenheng se på kriteriene som ligger i andre ordninger, eksempelvis kravet til nyskaping i Norsk kulturfonds tilskuddsordning - en ordning som etter min oppfatning virker begrensende på utviklingen og bredden av aktører i det frie feltet.

Et annet område er selvsagt skolen selv. Lærerutdanningen, herunder etterutdanningen for lærere, må aktivt innarbeide Den kulturelle skolesekkens muligheter. Det er viktig at kvalitetsproduksjoner etterspørres, kanskje også at skolens egne behov formuleres inn i de kvalitative krav som vi etter hvert vil se utvikle seg. Kvalitet er i denne sammenheng ikke noen eksakt størrelse. Vi snakker om kvalitet som vil forholde seg til den virkeligheten og den hverdagen vi lever i. Der mener jeg at Den kulturelle skolesekken setter en ramme, som i seg selv er et kvalitetskriterium som det er naturlig å jobbe videre med.

Jeg har merket meg at det i flere høyskolemiljøer arbeides med kompetanseutvikling på dette området. Det mener jeg det er viktig å følge opp. Først og fremst er vår oppgave å skape et møtepunkt mellom kultur og skole som gjør at barna våre får et best mulige tilbud. Og et best mulig tilbud handler om kunnskap, profesjonalitet, treffsikkerhet og mange andre føringer.

Med dette anbefaler jeg de forslagene Høyre er med på.

May Hansen (SV) [13:50:41]: Den kulturelle skolesekken må kunne oppsummeres som en suksesshistorie. Selv om det er ulikt hvordan det fungerer fra fylke til fylke, mener vi at dette har vært veldig positivt - for Kultur-Norge og ikke minst for de barna som får oppleve det som nå skjer rundt om i skolene våre.

For oss i SV var overføringer til Den kulturelle skolesekken en forutsetning for at vi valgte å være med på å endre tippenøkkelen i forrige periode. Dette var med på å sikre Den kulturelle skolesekken den nødvendige finansieringen som et slikt stort kulturløft trengte. Den kulturelle skolesekken er likevel først og fremst et kulturpolitisk vellykket tiltak. Det er flere grunner til det. Jeg vil peke på de viktigste grunnene til at vi i SV mener at Den kulturelle skolesekken er blitt et så vellykket prosjekt.

Gjennom Den kulturelle skolesekken får barn i skolealder et tilbud om kulturopplevelser på et bredt felt. Barns utvikling har sammenheng med foreldrenes levekår og muligheter på arbeidsmarkedet. Ulikheter mellom økonomi, helse og utdanning og kulturell deltakelse henger sammen. I en slik sammenheng er satsingen på Den kulturelle skolesekken et viktig virkemiddel for å sikre barns muligheter til varierte kulturopplevelser på et profesjonelt nivå - uansett hvor i landet de bor, og uansett hvilken bakgrunn de har. Den kulturelle skolesekken er det eneste profesjonelle kulturtilbudet som når ut til absolutt alle barn i hele landet, uavhengig av geografi og bakgrunn. Det gjør dette tiltaket unikt.

I fjor ble det brukt 167 mill. kr av tippemidlene til Den kulturelle skolesekken. Det aller meste av pengene i Den kulturelle skolesekken disponeres av fylkene og kommunene for å sikre at styringen av tilbudet skjer nærmest mulig de elevene det gjelder. Det er en forutsetning fra Stortingets side at midlene som bevilges, brukes til kulturtiltak og ikke til økt administrasjon. At det er fylkene og kommunene som tar hånd om midlene, gjør at Den kulturelle skolesekken er lokalt forankret og eies av den enkelte kommune og fylkeskommune. Dette skal selvsagt først og fremst sikre barn et godt tilbud, men det gjør at også Den kulturelle skolesekken blir en viktig del av kulturpolitikken over hele landet. Den lokale og regionale forankringen sørger også i stor grad for at Den kulturelle skolesekken blir et spleiselag mellom statlige tippemidler og lokale kulturmidler, og gjør at satsingen på Den kulturelle skolesekken er enda større enn det som kommer fram av de sentrale bevilgningene, ikke minst i samarbeid med kulturlivet rundt omkring i landet og med frivillig sektor.

Satsingen på Den kulturelle skolesekken er etter vår mening et kulturløft som utvikler og profesjonaliserer kunst- og kulturfeltet. Når Den kulturelle skolesekken produserer profesjonell kunst- og kulturformidling til 620 000 elever, gir det mange kunstnere også en mulighet til å nå ut til et større publikum enn gjennom noen annen ordning. Den kulturelle skolesekken bidrar til at det å skape kultur for barn vil få et kvalitetsløft og en større anerkjennelse. SV arbeider for at flere kunstnere skal kunne leve av sitt kunstneriske arbeid, og bl.a. Den kulturelle skolesekken er blitt en viktig arbeidsplass for mange kunstnere ved siden av denne regjeringas satsing på kultur gjennom Kulturløftet.

I stortingsmeldingen legges det opp til å utvide Den kulturelle skolesekken til også å gjelde ungdom i videregående skole. Dette er etter vår mening et viktig skritt på veien mot å la Den kulturelle skolesekken gjelde alle barn og unge - fra barnehage til videregående skole.

Vi er i vårt program særlig opptatt av barns og unges rett til å oppleve og utøve kunst og kultur. Gjennom å utvide Den kulturelle skolesekken vil dette tilbudet komme enda flere barn og unge til gode. Det er SV veldig fornøyd med og glad for. Det neste steget nå må jo være en kulturell barnehagesekk.

Trond Lode (Sp) [13:55:22]: Den kulturelle skulesekken har etter Senterpartiets syn utvikla seg svært positivt. Evalueringa og høyringsrunden viser dette. I hovudsak er høyringsinstansane fornøgde med innretninga til Den kulturelle skulesekken. Evalueringa og høyringa viser at det er nødvendig å utvikla samspelet mellom kultur- og skulesektoren. Det er nødvendig å utvikla nokre rapporteringssystem som gir ein meir systematisk gjennomgang, som gir ei betre oversikt over tilboda rundt om i landet, og som får gjort synleg potensialet for forbetring.

Det er viktig å halda fast på Stortingets hensikt, at pengane skal gå til produksjon og formidling, og ikkje til administrasjon. I den samanhengen er dagens organisering viktig. Fylkeskommunane har ei koordinerande rolle, og på den måten vert produksjonen og formidlinga lokalt forankra. Det er viktig at me ikkje skal ha for stor grad av nasjonal styring. Det imponerande arbeidet som er gjort rundt om i landet så langt, har vist at dette vert best styrt lokalt.

Det er ei naturleg utvikling av Den kulturelle skulesekken å utvida han til òg å omfatta vidaregåande skular. Det er naturleg å la tilbodet vera gjennomgåande i opplæringsløpet.

Senterpartiet er glad for at omsynet til vitensenter vert vareteke i samband med utvidinga. Vitensentra bør vera sentrale aktørar i formidlinga. Eitt eksempel er Jærmuseets Science Circus, som er eit vitensenter på hjul. Ved hjelp av sentrale DKS-midlar har Science Circus dei siste åra nådd ut til 15 000 skuleelevar kvart år - på deira eigen skule. Alle kommunar i Rogaland og mange i Agder-fylka har fått besøk - eit godt eksempel på korleis formidling kan skje desentralisert.

Det er spennande og ikkje lite imponerande å registrera omfanget og kvaliteten på tilboda i Den kulturelle skulesekken. Det faktumet at ca. 620 000 skulebarn løpande får eit tilbod gjennom ordninga og med det får ta del i og oppleva ulike kunstnariske uttrykk, gir ein god ballast - fyrst og fremst for den enkelte, men òg for felleskapet og for Noreg som kulturnasjon.

Trine Skei Grande (V) [13:58:15]: Dette er en sak det er bred enighet om, og det er ikke mange som er kritiske til Den kulturelle skolesekken.

Vi i Venstre syns også at ulikhetene som fins rundt omkring i landet, er ganske bra, men vi er litt skeptiske til at evalueringa kanskje ikke har brakt så mye av det som er bra, rundt omkring. Vi syns det er viktig å få en erfaringsoverføring, for det er store forskjeller også i den kulturelle infrastrukturen rundt omkring i landet. Det er klart at Oslo har en ganske stor tilgang på ferdiglagde produksjoner som andre ikke har, noe som gjør at man der har organisert Den kulturelle skolesekken på en annen måte. Men det er viktig at man får overført de kunnskapene man har, mellom fylkene.

Jeg mener det er to grunnleggende utfordringer for Den kulturelle skolesekken slik den er i dag. Punkt 1 - og det aller viktigste - er kvalitet. Det er noen som går rundt og tror at man kan gi dårligere kvalitet til barn, fordi barn ikke er så kvalitetsbevisste. De har nok aldri opplevd kultur sammen med barn. Jeg syns av og til det er trist at voksne syns det er søtt når barn spiller feil eller ikke kan replikken sin - for barn er akkurat like kvalitetsbevisste som voksne, også når de er kulturutøvere sjøl. Det som er litt skremmende, er det vi lærte i løpet av høringa, at innen de kunstutdannelsene vi har, blir veldig få sett på som å være dyktige på området formidling av kunst til barn. Kunstformidling til barn blir også innen veldig mange av kunstutdannelsene oppfattet som noe dårligere enn kunstformidling til voksne. Nå har kulturministeren ofte understreket at kunstutdannelse er noe han ikke har noe med, og noe som ikke angår Kulturløftet. Men jeg vil likevel påpeke at å få inn kvalitet i formidling av kunst også i kunstutdannelsene er en viktig utfordring for å få Den kulturelle skolesekken til å bli bedre hver eneste dag.

Det andre punktet jeg vil dra fram, og som mange her har snakket om, er samarbeid med skole og lærerkompetanse og muligheten til å få til et samarbeid mellom skole og Den kulturelle skolesekken. Halvparten av lærerne i første til fjerde trinn som underviser i ulike kunstfag, har ikke kompetanse i det faget. Det betyr at selv om heller ikke dette ligger under Kulturdepartementet sitt ansvarsområde, er det å bygge opp lærerkompetanse på kunstfag og det å bygge opp lærere som har et høyt kompetansenivå i de fagområdene de skal ha, veldig viktig for å få Den kulturelle skolesekken til å fungere. Vi må ha kunstlærere, men også norsklærere som er gode til å formidle kunsten i det faget de faktisk underviser i.

Det er da en naturlig overgang til at de litterære produksjonene også burde ha vært med og fått produksjonsmidler i Den kulturelle skolesekken. Jeg håper det skyldes en liten glipp at det ikke er med her - og kanskje er det en utfordring til Regjeringen, når de skal vurdere en språkmelding, å legge inn at å formidle litteratur til barn også er en viktig del av Den kulturelle skolesekken.

Til slutt vil jeg bare ta med noen andre punkter. Det er viktig at barn ikke bare blir lært opp til å være konsumenter av kultur, men at de også får være deltakere. Systemet med å la barn være kulturverter ser vi mange steder. Men vi må lage et system der vi ikke bare lærer barn å sitte og se teater, men der de også skjønner hvordan man kan uttrykke seg kunstnerisk. Vi vil også påpeke at å bruke kulturskolen ikke er noen regel som passer overalt, jf. de argumentene som representanten Knutsen framførte. I Venstre-kommunen Vestre Slidre f.eks., der hundre prosent av ungene er i kulturskolen, er det kanskje mer logisk å se på den som en samarbeidspartner for å utvikle Den kulturelle skolesekken, enn det kanskje er i andre kommuner.

Statsråd Trond Giske [14:03:18]: Denne debatten er vel en god bekreftelse på den gamle devisen om at de store suksesshistoriene har mange fedre, mens fiaskoene gjerne er foreldreløse. Men sannheten er at Den kulturelle skolesekken hadde en forholdsvis trang fødsel. Den begynte opprinnelig med lokale initiativ, spesielt Sandefjord var en foregangskommune. Men på nasjonalt plan var det daværende kulturminister Ellen Horn og daværende utdanningsminister, undertegnede, som begynte et samarbeid om en kulturell skolesekk. Etter regjeringsskiftet i 2001 ble de få midlene som vi hadde lagt inn til det, redusert. Men så kom det store gjennombruddet da vi fikk til en endring i tippenøkkelen, mot de daværende regjeringspartienes stemmer her i salen. Det er det store løftet som alle er glad for nå, som faktisk har lagt grunnlaget for blomstringen av Den kulturelle skolesekken rundt omkring i hele landet. Det er godt å se at det nå er bred enighet om at Den kulturelle skolesekken er kommet for å bli, og at den bør videreføres.

Når barn får oppleve kunst og kultur av høy kvalitet, utdanner vi framtidas publikum. Kulturopplevelser utfordrer oss, setter tanker og følelser i sving, gir oss gleder og tanker og refleksjoner. Gjennom Den kulturelle skolesekken sikrer vi at alle barn, enten de er fattige eller rike, bor i nord eller sør, får oppleve mange ulike kunstuttrykk gjennom skoletida. Den kulturelle skolesekken er kanskje den aller viktigste delen av vår kulturpolitikk for barn og unge. Ordningen skal bidra til at elever i skolen får oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk av alle slag.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 38 for 2002-2003 bad Stortinget Regjeringen om å foreta en evaluering av Den kulturelle skolesekken og legge denne fram for Stortinget. Evalueringsoppdraget ble tildelt NIFU STEP, som leverte sin evalueringsrapport i september 2006. Den nye meldingen om Den kulturelle skolesekken viser både resultatene fra evalueringen og den påfølgende høringsrunden. Rapporten og høringssvarene viser at Den kulturelle skolesekken er en populær ordning, som skaper mye entusiasme, selv om det også finnes potensial for å få den til å fungere enda bedre. Et flertall av høringsinstansene er godt fornøyd med at Skolesekken legger til rette for lokal forankring, eierskapsfølelse og påvirkning. Høringsrunden viser tydelig at Den kulturelle skolesekken er en ordning som det blir satt stor pris på, og at aktørene i liten grad ønsker seg endringer.

I meldingen går vi inn for å presisere mål, prinsipper og arbeidsdeling mellom kultursektoren og opplæringssektoren. Vi sier at det trengs et bedre rapporteringssystem, mer kompetanseutvikling og mer forskning, og ikke minst viser vi hvor viktig det er med en god forankring i skolen. Jeg er glad for at komiteen slutter seg til dette.

Det er riktig, som opposisjonen skriver i en merknad, at denne meldingen ikke er et resultat av Kulturløftet, den er et resultat av Stortingets bestilling. Derimot er det viktigste tiltaket i meldingen et resultat av Kulturløftet - nemlig at vi nå kan utfase den spisingen av midlene til Den kulturelle skolesekken som i sin tid ble foretatt til sentrale kulturpolitiske aktiviteter, og frigi de pengene til å utvide Skolesekken også til videregående skole. 180 000 elever blir nå inkludert i ordningen. Fylkeskommunen, som har ansvaret for videregående opplæring, skal også ha ansvaret for å få utvidelsen på plass. For å presisere det: Jeg er litt usikker på hvorfor det er en ettpartimerknad, men merknaden til Høyre om at penger fra ordningen ikke skal gå til administrasjon, står fast. Det skrives i meldingen, og der er vi hundre prosent enige. Fylkeskommunen må selv ta de administrative kostnadene. De pengene de får fra spillemidler, skal gå til kulturell og kunstnerisk aktivitet.

En såpass omfattende utvidelse av ordningen krever ressurser. Derfor vil vi gjennom en opptrappingsperiode sørge for statsbudsjettmidler til de sentrale ordningene. Det er ikke riktig, slik det blir hevdet her, at endring av tippenøkkelen i forbindelse med kompensasjonsordningene går ut over Den kulturelle skolesekken. De midlene blir opprettholdt.

I tillegg til utvidelsen av ordningen foreslår vi i meldingen også en rekke andre forbedringer. I Skolesekken skal kunsten holde høy kvalitet, og vi vil derfor at det innenfor hvert kunst- og kulturuttrykk skal være en nasjonal kunst- og kulturaktør som kan koordinere et faglig nettverk og gi faglige råd til feltet.

Sammen med Kunnskapsdepartementet skal vi også styrke koordineringen mellom kultursektoren og opplæringssektoren nasjonalt og lokalt. Men det er viktig å understreke at dette ikke er for å oppfylle læreplanens estetiske mål, de står fast, dette er for å gi barn og unge et ekstra solid kunst- og kulturtilbud.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [14:08:41]: Jeg tror statsråden må hjelpe meg litt med å oppklare noe. Han sier i sitt innlegg at man skal avvikle de sentrale ordningene, slik at 180 000 elever i videregående skole skal kunne få dette tilbudet. I meldingen står det også at 80 pst. av midlene til Den kulturelle skolesekken har gått direkte til kommunene eller til lokale tiltak.

Snakker vi om at 20 pst. av midlene nå skal gå til 180 000 elever? Jeg får ikke helt tak i hvor disse pengene egentlig kommer fra, og hvem de går på bekostning av.

Statsråd Trond Giske [14:09:30]: Det er helt riktig. Om ikke Woldseth var saksordfører, var hun iallfall veldig sentral i den diskusjonen vi hadde den gangen forrige regjering foreslo at en andel av skolesekkpengene kunne brukes til sentrale tiltak. Målet til regjeringen den gangen var jo at man skulle bruke enda mer av Skolesekken til sentrale tiltak. Heldigvis fikk vi i Stortinget begrenset det. Nå utfaser vi det helt, slik at dette dekkes over statsbudsjettet, og så kan alle spillemidlene som kommer til Den kulturelle skolesekken, gå uavkortet ut til aktivitet lokalt. Igjen må jeg gjenta: Det skal ikke gå til dekning av administrasjon, dette skal være den lokale egenfinansieringen. Tiltakene herfra skal gå til å dekke et tilbud også til videregående skoler.

Olemic Thommessen (H) [14:10:30]: Jeg er glad for statsrådens vektlegging av at samarbeidet med skolen og den lokale forankringen er viktig. I mange modeller rundt om i landet ser vi hvordan fylkeskommunene organiserer seg litt forskjellig på det punktet. Vi har vel også ganske gode erfaringer der de store kommunene styrer med dette selv.

Mitt spørsmål er: Kunne statsråden tenke seg å vurdere å stable på bena noen forsøksprosjekter rettet mot litt mindre kommuner også, eventuelt mindre kommuner i interkommunalt samarbeid, der man kunne ta et større ansvar for formidlingen gjennom Skolesekken, og så bygge opp Skolesekkens innhold i sine områder?

Statsråd Trond Giske [14:11:24]: Jeg tror man må finne ut av dette lokalt. Jeg tror veldig mange kommuner er litt for små til å håndtere dette, og jeg tror det grepet vi gjorde den gangen vi behandlet dette, nemlig å la fylkeskommunen administrere det, har fungert god.

Vi vet jo at en av de store dragkampene i forbindelse med Den kulturelle skolesekken gjelder hvem som skal sitte i førersetet. Skal det være kulturlivet, kunstnere, institusjoner som leverer kunsten på sine premisser, eller skal det være skoleverket som bestiller som skal gjøre det, kanskje ut ifra sine læreplaner og sin aktivitet? Den ordningen vi har hatt nå, har egentlig ført til en slags balanse i dette, hvor det er fylkeskommunen - som verken har ansvaret for grunnskolen eller direkte ansvaret for de ulike kulturelle aktivitetene - som har håndtert det, og så har man fått en god balanse. Hvis man får veldig mange småkommuner som håndterer det, kan man risikere at det blir veldig «skolsk». Jeg ønsker å unngå at det er skolens behov som ensidig skal styre Den kulturelle skolesekken, men om flere kommuner går sammen, kan det være en mulighet. Men forsøk og utvikling av det tror jeg må skje fra lokalt hold, ikke som initiativ fra Kulturdepartementet.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:12:42]: Eg hugsar då dei første løyvingane til Den kulturelle skulesekken kom. Eg trur dei var på 3 mill. kr. Det er klart at det har utvikla seg formidabelt i forhold til kva det ein gong starta som.

Når det gjeld endring av tippenøkkelen, var jo det noko Trond Giske var med på då han var i opposisjon, det var ikkje endringar han foreslo då han var statsråd, for det ville vore mykje meir krevjande å finne inndekning til det då han var forskingsminister kontra då han kom i opposisjon, kor opposisjonspartia var med på å presse fram endring av tippenøkkelen. Vi ser at totalt sett for kulturlivet har det medført mykje meir midlar.

Det eg lurte på, sidan statsråden var inne på at det var ein merknad dei godt kunne vore med på, var om det er fleire merknader dei kunne ha vore med på. For opposisjonspartia understrekar og meiner at utvidinga til den vidaregåande skulen ikkje må føre til mindre sikker finansiering av dei sentrale ordningane, og at dei sentrale ordningane bør styrkjast, slik at produksjonen til grunnskulen ikkje blir skadelidande som følgje av utviding av ordninga til også å gjelde den vidaregåande skulen.

Når det gjeld finansieringa, korleis vil ein sikre seg at ho blir vidareført?

Statsråd Trond Giske [14:13:53]: En av de måtene vi sikrer det på, er jo ved gjennomføringen av spillreformen, som gjør at Norsk Tipping får økte inntekter å fordele til de ulike formålene. Det tilsier at Den kulturelle skolesekken i grunnskolen fortsatt skal ha 122 mill. kr, slik som i dag. Og så skal de frigjorte midlene fra de sentrale tiltakene og vitensentrene, som etter hvert tas over statsbudsjettet, frigjøres til videregående skole, dvs. ca. 45 mill. kr til videregående skole. I forhold til elevtallet tror jeg det er ganske nøyaktig proporsjonalt - 180 000 elever i videregående skole og rundt tre ganger så mange i grunnskolen, slik at pr. elev blir innsatsen omtrent den samme.

Karin S. Woldseth (FrP) [14:14:49]: Nå hørte vi både komiteens leder, representanten Molvær Grimstad, og statsråden skryte veldig av at det har blitt en voldsom økning i bevilgningene til Den kulturelle skolesekken. Nå får jeg være med i dette skrytekoret og skryte av oss, siden det var vi som fremmet forslaget. - Nok om det.

Statsråden har flere ganger påpekt at disse pengene ikke skal gå til administrasjon, verken i fylkeskommunen eller i kommunen. Nå er vi kjent med at det i noen fylker faktisk er ansatt opp til seks personer for å administrere Den kulturelle skolesekken, og tilsvarende i enkelte store kommuner. Jeg vil derfor spørre: Hva har statsråden tenkt å gjøre for å få bukt med dette?

Statsråd Trond Giske [14:15:38]: Hvor mange de enkelte kommuner eller fylkeskommuner ansetter i sin kulturavdeling, utdanningsavdeling eller hvilken avdeling det er som styrer dette, er et lokalt ansvar. Det vi har ansvar for å passe på, er at de pengene man får fra spillemidlene til Den kulturelle skolesekken, ikke skal betale lønnen til dem man ansetter i administrasjonen. De pengene skal gå ut til de ulike aktivitetene. Det står veldig klart også i meldingen. Det står sågar at der man f.eks. gjennomfører forsøk som representanten Thommessen var opptatt av, nemlig at kommunene har ansvaret for dette, gjelder den samme regelen. Kommunen må ta de administrative kostnadene. Det understrekes i meldingen. Og bare så det ikke er en misforståelse, siden dette er en mindretallsmerknad fra komiteen: Dette gjelder, i hvert fall fra meldingens side, og jeg tolker ikke innstillingen sånn sett at man er uenig i det. Da måtte komiteen sagt spesifikt at man var uenig i det, selv om det er en mindretallsmerknad.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Olemic Thommessen (H) [14:17:11]: Bare en kort merknad til spørsmålene knyttet til dette med administrasjonskostnader og fylkeskommunen.

Jeg er glad for at statsråden gjør det klart at departementet er oppmerksom på det som har vært et premiss hele veien, nemlig at fylkeskommunens bidrag er å administrere ordningen. Når vi tok dette opp som en merknad, ligger det ikke noen insinuasjon i det om at Regjeringen skulle mene noe annet, eller noen kritikk. Men på reise rundt i landet og i møte med noen fylkeskommuner har det nok hengt igjen et inntrykk ved noen anledninger som gjør at jeg synes at det ville være betimelig at man er oppmerksom på det, og at man kanskje en gang iblant etterspør det og gjør det klart fra departementets side at det er premisset.

Så er det spørsmål om å skryte på seg både faderskap og moderskap i denne sammenheng. Der vil jeg nok si, etter statsråden innledning, at det kunne henge i luften at Bondevik II-regjeringens medlemspartier var imot denne ordningen. Det har vi altså aldri vært. Denne ordningen ble også økt fra Valgerd Svarstad Hauglands side, selv om det var beskjedne midler inntil endringen i tippenøkkelen kom, etter Fremskrittspartiets forslag. Så rett skal være rett: Det store løftet kom med endringen i tippenøkkelen. Det synes vi er flott, alle mann! Det var mer bekymring når det gjaldt forskning, enn motstand mot skolesekk som gjorde at vi den gangen hadde et annet ståsted. Men jeg tror vi alle kan ta vår del av skrytet, i alle fall vår del av ønsket om at Den kulturelle skolesekken skulle komme til og faktisk vokse og bli til det vi kan glede oss over i dag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

(Votering, sjå side 3026)