Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Inge Ryan (SV) [19:44:19]: (ordfører for saken): Norge har gang på gang vært kåret til verdens beste land å bo i. En hovedårsak til det er at vi har et velferdssamfunn der vi deler godene, og der vi også har betydelige ressurser å dele på. Vi har naturressurser over hele landet, og vi har klart å bosette dette landet og ta vare på naturressursene og omforme dem til velferd. Det er Norges varemerke, og derfor er Norge et godt land å bo i.

Men så ser vi dessverre at vi har en utvikling der det skjer en betydelig sentralisering. Norge sklir mot Oslofjorden, mot Trondheimsfjorden, mot Stavanger-området, mot Bergen, osv. Det er en utvikling som er krevende, fordi mange av de samfunnene som vi har bebodd i mange år, blir fraflyttet, og det er et samfunnsproblem. Det er et samfunnsproblem som Stortinget har vært opptatt av, og man har gang på gang vedtatt at man ønsker å bevare dagens bosettingsmønster.

Hvorfor ønsker man så det? Jo, for det første - som jeg var inne på i starten - er det en rekke av våre naturressurser som ligger i disse områdene. Det er viktig at det er bosatt folk der, slik at man tar vare på fisk, på landbruk, på mineraler, i tillegg til at man har et land som turistnæringen er fornøyd med. Når næringskomiteen er ute og reiser, får vi gang på gang høre at det er så viktig for turistnæringen at vi har det landet vi har. Det at det er bosetting der når turistene kommer til ulike daler, til ulike fjorder, er noe av det varemerket som norsk turistnæring selger. Derfor er vi opptatt av å ta vare på en rekke av de lokalsamfunnene som dessverre er i ferd med å miste så mye folk at de faktisk kan komme under kritisk masse og bli totalt avfolket.

Så er spørsmålet: Hva gjør man så med det? Jo, vi har siden annen verdenskrig hatt en distriktspolitikk i dette landet der vi har jobbet for å etablere arbeidsplasser i de områdene der det er fare for at så mange arbeidsplasser forsvinner at samfunnene blir avfolket. Det startet med Distriktenes utbyggingsfond, senere fikk vi SND, og nå har vi Innovasjon Norge. Men alle disse tre selskapene har en viktig oppgave, nemlig å drive med distriktspolitikk, dvs. å etablere arbeidsplasser i de områdene som har denne type utfordringer. Derfor må vi være veldig nøye med å hegne om den tradisjonen at vi setter inn økonomiske virkemidler i de områdene som trenger det. Når vi kikker på Oslo, på Bergen, på Trondheim, er det såpass mange mekanismer som faktisk setter i gang virksomheter uten at staten trenger å engasjere seg i stor grad. Vi ser at næringslivet går godt; det går faktisk så godt at det er et problem for en del av disse byene at man ikke klarer å bygge skoler fort nok, at kollektivtrafikken er for dårlig utbygd, og at det faktisk blir et problem at man får for sterk tilflytting. Derfor er det helt unaturlig at man skal stimulere til å skape nye arbeidsplasser i de sentrale strøk, som har denne type utfordringer.

Forslaget fra Fremskrittspartiet er derfor et brudd på en tradisjon. Det er også et brudd på det som Stortinget har sagt, at man ønsker å bevare dagens bosettingsmønster. Vi trenger ikke mindre distriktspolitikk i dette landet, vi trenger mye mer distriktspolitikk. Vi trenger egentlig en sterkere satsing på de samfunnene som i dag opplever fraflytting. Og det er ikke bare for disse samfunnenes skyld, men det er for nasjonens skyld. Det er Norges varemerke, det er Norges sjel, at vi har bosetting fra Finnmark i nord helt ned til Lindesnes i sør. Og denne sjela og dette varemerket må vi ta vare på.

Likeså vet vi at etablering er ganske vanlig blant menn og langt mindre vanlig blant kvinner. Jeg tror vettet er jevnt fordelt mellom kvinner og menn i Norge. Derfor går vi antakelig glipp av en rekke dyktige etableringer fordi kvinner har mindre tradisjon for og er mindre frampå når det gjelder å etablere nye virksomheter. Derfor er det også viktig at man stimulerer til at flere kvinner enn i dag etablerer seg og får støtte til etablering, slik at man får utnyttet den ressursen som mange kvinner besitter.

Jeg tror vi framover fortsatt skal ha det slik at politikk er å ta tak i utfordringer og gjøre ting med områder der man ser at samfunnet ikke fungerer godt nok. På to områder fungerer det for dårlig. Det er for mye fraflytting fra distriktene, derfor må vi fortsatt ha en aktiv distriktspolitikk. Det er for få kvinner som etablerer seg, derfor må vi stimulere til at flere kvinner etablerer virksomheter.

Flertallet i komiteen vil derfor avvise forslaget fra Fremskrittspartiet.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [19:49:45]: Det er i dag eit klart fleirtal i Stortinget for at ein skal gjere alt ein kan for at dagens busetjingsmønster skal haldast oppe. Regjeringa legg aktivt til rette for dette, m.a. ved å stimulere til næringsverksemd i distrikta. Ikkje minst spelar Innovasjon Norge ei viktig rolle i denne samanhengen. Som det står i brosjyren til Innovasjon Norge: «Vi gir lokale idear globale moglegheiter».

Innovasjon Norge er vårt viktigaste statlege verkemiddel for nyskaping og verdiskaping rundt om i landet. Gjennom Innovasjon Norge utløyser me dei ulike regionane sine næringsmessige moglegheiter.

Med sitt forslag vil Framstegspartiet setje ein strek over store delar av den verksemda Innovasjon Norge byggjer på. Da Innovasjon Norge blei oppretta i 2004, fekk næringslivet éi dør å halde seg til, ved at Turistrådet, Eksportrådet og Statens rettleiingskontor for oppfinnarar blei slått saman med SND. Før det hadde det vore ein prosess der etter kvart både DU, Landbruksbanken, Fiskarbanken, Industrifondet, Den norske Industribanken og Småbedriftsfondet blei slått saman i SND.

Det at Høgre støttar dette forslaget, skal me vel ikkje undrast over. Høgres kommunalpolitiske talsmann har nyleg klart gjeve uttrykk for at han ønskjer å trekkje ut pengane frå fylkeskommunen og Innovasjon Norge for å byggje fleire vegar.

Høgres kommunalpolitiske talsmann vil med dette kutte 1,7 milliardar kr i året i m.a. næringsutvikling i distrikta for å ruste opp riksvegnettet. Det er vel og bra å byggje og ruste opp vegar, men det har lita hensikt dersom resultatet blir at det ikkje lenger kan bu folk i distrikta.

Det å setje næringsutvikling og distriktsutvikling opp mot kvarandre på denne måten har eg liten sans for. Men det at korkje Høgre eller Framstegspartiet er opptekne av distrikta, er ikkje noko nytt. Det har me ikkje minst sett demonstrert når Stortinget behandlar landbrukspolitikken, distriktspolitikken og jordbruksoppgjeret.

Når ein summerer opp dei kutta dei vil gjere overfor jordbruket, og det dei her vil gjere med Innovasjon Norge, blir det ikkje mykje att til verdiskaping i bygdene og i distrikta rundt om i landet vårt.

Demografien, som det heiter på fagspråket, er urovekkjande. Det blir født for få barn i distrikta. Og for mange unge flyttar ut - og inn til urbane område. Dei halvgamle og gamle blir dermed altfor dominerande ute på landsbygda.

For å snu dette krevst det ein aktiv nærings- og distriktspolitikk. Du kan sjølvsagt ikkje tvinge vaksne i trettiåra med barn til å bli buande i distrikta dersom dei ikkje vil - og heldigvis for det. Det er avgjerande at dei vaksne må ha arbeidsmoglegheiter. Barn og unge må få gå i barnehage og skule. Helse og omsorg må vere tryggja og på eit høgt nivå. Og moglegheita for rekreasjon i form av anten friluftsliv, kulturopplevingar eller på anna vis må vere der. Ein bra bustad til ein anstendig pris er heller ikkje av vegen.

På denne bakgrunnen er det så avgjerande viktig med ein aktiv statleg næringspolitikk, med god politisk styring, som medverkar til å nå fleire samfunnsmessige mål. Verkemidla i Innovasjon Norge er eit viktig instrument i så måte.

Kåre Fostervold (FrP) [19:54:12]: Bakgrunnen for representantforslaget fra Fremskrittspartiet om å gjøre Innovasjon Norges virkemidler mer fleksible er en anerkjennelse av at politiske føringer i mange tilfeller kan bremse næringsutviklingen.

Innovasjon Norges virkemiddelapparat er i stor grad styrt av politiske prioriteringer fra de ulike statsråder og departementer. Vi mener at dette er en gal tilnærming til næringsutviklingen som foregår, fordi denne er i konstant omstilling, og det derfor kan være vanskelig for politikere til enhver tid å vite hvor vekstpotensialet er størst. Det betyr at fordi prioriteringen til enhver tid gjøres politisk, vil man kunne bli en brems for omstilling og nyskaping.

Innovasjon Norge, som er vårt viktigste verktøy for innovasjonsstøtte til norsk næringsliv, bør i større grad enn i dag være styrt av næringslivets behov, og ikke gjenspeile et ønske fra politikere om å vise handlekraft overfor ethvert dagsaktuelt behov som melder seg.

Samtidig kan vi gjennom å redusere de politiske føringene som gis til de ulike programmene, gi Innovasjon Norge de finansielle musklene som trengs for å løfte frem større prosjekter, uavhengig av hvor i landet de skulle dukke opp. Da kan man, hvis man ser behovet, slå sammen de økonomiske virkemidlene fra forskjellige programmer for å få realisert viktige prosjekter. Vi mener at en tilnærming for virkemidlene på denne måten ikke svekker distriktsprofilen til Innovasjon Norge, fordi prosjekter i distriktene som er gode, vil få den samme støtten som i dag, uansett om dette gjelder rådgivning eller finansiell støtte.

Samtidig kan en innretning av virkemidlene som gjør at flere prosjekter blir utløst i sentrale strøk, også føre til flere arbeidsplasser i distriktene. Bakgrunnen for en slik påstand er at utdannings- og forskningsmiljøer er lokalisert sentralt, mens billige næringsarealer og tilgang på kvalifisert arbeidskraft ser ut til å kunne være mer tilgjengelig i distriktene.

Samtidig registrerer vi at Innovasjon Norge har en målsetting om at 40 pst. av virkemidlene skal gå til kvinner. Det mener vi er nok en begrensning av virkemidlene som gjør det vanskelig å prioritere de beste prosjektene. For hva skjer i slutten av en periode, hvis kvinneandelen ligger langt lavere enn målsettingen? Skal man prioritere vekk mannlige søkere, selv om de har de beste prosjektene? Og hvilke signaler sender vi da ut om kvinnelige søkeres evne til å konkurrere på like vilkår og om realismen i de prosjektene de har?

Vi har også begrensninger i virkemidlene i forhold til bransje, som vi mener er uheldig, og som binder opp bevilgede midler i strukturer som ikke nødvendigvis er fremtidsrettede. Vi mener derfor at virkemidlene som er tilgjengelige gjennom Innovasjon Norge, i for stor grad styres av politiske prioriteringer, der man forfordeler, basert på geografi, kjønn eller bransje. Dette er begrensninger som gir et lite effektivt og lite fleksibelt virkemiddelapparat. Å legge for store politiske føringer på virkemiddelapparatet kan medføre at Norge går glipp av mange arbeidsplasser.

Fremskrittspartiet mener at det må være prosjektets lønnsomhet, potensial og risiko som skal danne utgangspunktet for Innovasjon Norges utmåling av tilskudd. Det er med den type prioritering at vi kan oppnå flest mulig nyskapende arbeidsplasser, og ta høyde for at vi har et apparat som kan takle søknader fra næringer som ikke eksisterer i dag, men som kan bli fremtidens vekstbedrifter.

Innovasjon Norge kan ikke ta høyde for alle fremtidige potensielle vekstbedrifter innenfor dagens båndlegging av ressursene, og det er også derfor vi ønsker en åpnere tilrettelegging av virkemidlene. For det er slik at for å prioritere noen grupper må man på den andre siden også ekskludere noen. Og vet vi i dag hvilke konsekvenser det kan få for tilrettelegging av fremtidens arbeidsplasser?

Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. Skulle det falle, varsler vi nå at vi ønsker subsidiært å støtte henholdsvis forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 2, fra Høyre og Venstre, i innstillingen.

Én ting til - jeg ser jeg har litt mer tid. Til representanten Ryan, som var oppe her og var veldig bekymret for andelen kvinner som etablerer seg i næringslivet: Jeg vil da vise til det tiltaket som gjelder Ungt Entreprenørskap i skolen, som har vært en utrolig suksess, som virker kjempebra. Det ser ikke ut til å være noen forskjell mellom gutter og jenter som får til gode prosjekter. Hvis SV ønsker det, kan de støtte oss neste gang vi fremmer et forslag om å øke andelen til Ungt Entreprenørskap.

Presidenten: Representanten Kåre Fostervold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [19:59:25]: Det er viktig at virkemiddelapparatet fungerer på best mulig måte, både av hensyn til effektiv bruk av fellesskapets midler og også av hensyn til det å nå viktige mål, som framtidig sysselsetting, verdiskaping og bosetting.

Innovasjon Norge ble etablert i 2004 av daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen. En sammenslåing av SND, Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere var ment å skulle bidra til det viktige forenklingsarbeidet som Samarbeidsregjeringen igangsatte.

I ettertid har Høyre ved flere anledninger uttrykt skepsis til om det er riktig bruk av midler at fylkeskommunen har bygd opp en virkemiddelstruktur som fungerer parallelt med Innovasjon Norge. Høyre mener derfor at det er på høy tid å foreta en grundig gjennomgang av virkemiddelapparatet, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig evaluering av det offentlige virkemiddelapparatet for bedriftsrelatert støtte. Det bes om at det legges spesiell vekt på resultatoppnåelse, kriteriene for tildeling og om systemene er tilpasset brukerne. Det bes videre om at det i evalueringen foretas en vurdering av at både fylkeskommunen og Innovasjon Norge er aktører i dagens virkemiddelapparat.»

Vi lever i et globalisert samfunn med behov for raske og store endringer både i det private næringsliv og i offentlig sektor. Det er derfor viktigere enn noen gang å akseptere at Norge er avhengig av et næringsliv som evner å foreta raske og ofte kontroversielle omstillinger.

Den generelle økonomiske politikken og skattepolitikken er bærebjelker i virkemiddelapparatet. Høyre ønsker derfor ikke å drive en selektiv næringspolitikk som premierer bedrifter som går dårlig, i stedet for å satse på bedrifter som vil kunne utvikle seg positivt også i framtiden. Så lenge et virkemiddelapparat styres av politiske prioriteringer der kjønn, geografi, bransje o.l. tillegges altfor stor vekt, kan det bety at det ikke alltid er bedriften med den beste ideen eller det største vekstpotensialet som tilgodeses. Høyre mener det likevel bør være rom for å ta distriktspolitiske hensyn, da det er både nødvendig og ønskelig for å oppnå bosetting over hele landet, samtidig som vi mener det bidrar til å øke verdiskapingen ut fra regionale forutsetninger.

All privat næringsvirksomhet er profittdrevet, og sysselsetting er grunnlaget for bosetting uansett landsdel eller distrikt. Høyre ønsker ikke å bygge ned gode tiltak eller avvikle virkemiddelapparatet. Vi mener tvert imot at det er nødvendig med offentlig innsats der markedet ikke fungerer godt nok. Høyre mener det er behov for et godt og forutsigbart virkemiddelapparat over hele landet som bidrar til at flere gode næringsideer blir kommersialisert. Da trengs det også god infrastruktur med trygge veier.

Økt satsing på innovasjon, bedriftsutvikling, internasjonalisering, forsknings- og utviklingskontrakter, maritim utvikling, økt entreprenørskap og gode transportårer til å transportere varene som næringslivet produserer, er viktig for at Norge også i framtida skal kunne hevde seg i en knallhard internasjonal konkurranse. I den sammenheng har Innovasjon Norge en svært viktig rolle å spille.

Jeg fremmer herved forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, som tidligere er sitert, samt forslag nr. 2, fra Høyre og Venstre.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Elisabeth Røbekk Nørve har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [20:03:33]: Kristeleg Folkeparti ser ingen grunn til å endra på målsetjingane til Innovasjon Norge. Det er svært viktig at Innovasjon Norge framleis har både næringspolitiske og distriktspolitiske mål om innovasjon, entreprenørskap, sysselsetjing, busetjing og auka samla verdiskaping i heile landet. Det er viktig at oppstartprosjekt og nyetableringar vert tilførte nødvendig kapital. Kombinasjonen av høg risiko og avstand mellom gründer, forskar og investor er sannsynlegvis ei viktig årsak til mangel på slik kapital.

Kristeleg Folkeparti vil framheva at satsing på likestilling gjev auka verdiskaping, og at Innovasjon Norge må arbeida for at gode kvinnedrivne prosjekt vert gjennomførde.

Me legg ikkje skjul på at Innovasjon Norge sine målsetjingar er krevjande å oppfylla. Det er difor viktig at det med jamne mellomrom vert gjort evaluering av dei ulike tiltaka for å sikra best mogeleg bruk av fellesskapet sine midlar, og at Innovasjon Norge når viktige mål som verdiskaping og sysselsetjing i heile landet.

Innovasjon Norge vart oppretta 1. januar 2004 gjennom at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond - SND - Noregs Eksportråd, Noregs Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnarar vart lagde til den nye institusjonen. Så dette er på mange måtar ein ung organisasjon. Kristeleg Folkeparti og Høgre meinar at det no er på tide med ei evaluering av dette. Det å avventa innovasjonsmeldinga vil innebera at evalueringa dreg altfor langt ut i tid.

Over tid er det bygt opp ein vesentleg virkemiddelstruktur i fylkeskommunane. Dette kan vera positivt, men samtidig er det ei utfordring om det vert bygt opp fleire parallelle tenester. Det kan gjera landskapet endå meir uoversiktleg for brukarane.

Kristeleg Folkeparti ser Innovasjon Norge som ei viktig brikke i ein større, heilskapleg politikk for innovasjon og verdiskaping. I dette store biletet er element som skule og kunnskap, ein velfungerande arbeidsmarknad, tilstrekkeleg konkurranse i produktmarknadane, eit godt skattesystem og eit enkelt og effektivt regelverk svært viktige. Me ser fram til at Regjeringa sin handlingsplan for ein heilskapleg innovasjonspolitikk kjem, og me håpar at han vil koma med konkrete framlegg på desse sentrale områda for norsk økonomi og for norsk innovasjonsevne.

På denne bakgrunnen vil Kristeleg Folkeparti røysta imot framlegget frå Framstegspartiet om å endra målsetjingane til Innovasjon Norge.

Ola Borten Moe (Sp) [20:06:36]: Dette forslaget fra Fremskrittspartiet som næringskomiteen har behandlet, er nok et utilslørt angrep på en aktiv distriktspolitikk, og det føyer seg for så vidt pent inn i rekken av andre forslag som Fremskrittspartiet har fremmet, og den profil som partiets politikk har for øvrig. Når det gjelder landbrukspolitikken, er jo den omtrent like utrert. Alle strukturspørsmål går jo systematisk i disfavør av norske distrikt, kommuneøkonomien og kommuneopplegget likeens, og nå sist er det altså Regjeringens næringspolitikk som får unngjelde i Fremskrittspartiets politikk. Det er jo grunn til å minne om at dette er et klart brudd på det som har vært en forholdsvis bred konsensus i denne salen, nemlig at vi skal ha en aktiv politikk for å sikre en del mål, blant dem jamstilling mellom by og bygd, bosetting over hele landet og muligheter for å ta hele landet i bruk.

Det er slik at politikk er å ville noe. Det er også slik at hvis man vil ha aktive og levende distrikt, hvis man vil ha økt satsing på kvinner i næringslivet, hvis man har ambisjoner på vegne av enkelte bransjer, har det konsekvenser for den politikken som fellesskapet skal føre.

Det skapes et bilde av at her er det distriktene som blir prioritert på bekostning av andre, underforstått at det da er sentrale strøk som nok en gang betaler for ordninger som kommer distriktene til gode. Jeg lever ikke i den verden. Det er totalen som teller. Det er fremdeles slik i dette landet at mye av verdiene som skapes i norske distrikt, mye av det vi lever av, skapes langs kysten og i innlandet. Vi lever av de ressursene som finnes der, og så føres de inn til byen. Våre universitet, som denne salen òg betaler for, er bl.a. finansiert av skattepenger fra distriktene. Det er 36 000 offentlige arbeidsplasser i Oslo. Vis meg det lokalsamfunnet som ikke hadde blomstret hvis man hadde tilført det 36 000 arbeidsplasser! Det er man nødt til å ha med i bildet, så det skulle bare mangle om man ikke hadde muligheten til å drive en målrettet politikk på dette området.

Så må vi jo spørre oss selv: Hvordan blir utviklingen hvis man skal ta bort distriktsprofilen? Er det slik at vi sliter med overetablering i distriktene, og at vi har underetablering i de store byene og i sentrale strøk? Det er heller ikke sånn. Det er jo heller motsatt. Det er jo nå, mer enn noen gang, behov for å fylle opp og ta hele landet i bruk og ha vilje til å føre en aktiv politikk for å nå disse målene.

Jeg har lyst til å minne om at vi har en god historie når det gjelder å bruke staten og det offentlige virkemiddelapparatet offensivt, for å nå de målene vi har satt oss. Det er mange suksesshistorier rundt i Norge knyttet til akkurat dette.

Fremskrittspartiet fremmer her et forslag som jeg tror bærer preg av ideologien deres. Det er samme type forslag som man har fremmet tidligere, der man har sagt at staten skal abdisere i petroleumspolitikken, at det skal overlates til utenlandske selskap. Vi skal iallfall prise oss lykkelige for at vi ikke har valgt å føre Fremskrittspartiets politikk i disse spørsmålene.

Jeg har lyst til å avslutte med å si at jeg er en varm forsvarer av den måten som Innovasjon Norge arbeider på, den måten vi har satt oss mål på, og den måten vi er villige til å bruke makt på for å nå disse målene. Det er ikke det samme som at vi ikke skal endre noe, noen gang. Dette virkemiddelapparatet og politikkområdet er jo nødt til å være i utvikling, som alt annet, og det kan godt hende at vi skal forandre på målsettingene og virkemiddelbruken etter hvert som vi ser at behovene endrer seg. Det er også sånn at dersom systemene skal ha legitimitet, må det være mulighet til å søke på disse virkemidlene også i de sentrale strøk av landet. Det opplever jeg at det de facto er. Alle de debattene får vi mulighet til å ta senere. Men vi skal ha klare mål, og vi skal ha vilje til å gjennomføre, og vi skal på ingen måte abdisere, som jeg opplever at dette er en invitasjon til.

Leif Helge Kongshaug (V) [20:11:50]: Norge må ha bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen, for å sikre verdiskaping og dermed vår felles framtidige velferd.

Gode vilkår kommer ikke av seg selv. Det kreves satsing og politisk vilje til fornyelse og konsentrert innsats. For å skape sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet og dernest en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det er det Norge skal leve av i framtiden. Derfor må det offentlige virkemiddelapparatet rettes mye sterkere inn mot innovasjon, omstilling og nyskaping. Vi må slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Vi må satse på gründere og entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering.

Det kom dessverre en skuffende nyhetsmelding i dag. Det ble sagt at entreprenørskapet i Norge er på hell. Bare 6,5 pst. av den voksne befolkningen mellom 18 og 64 år var involvert i gründervirksomhet i fjor. Andelen er den laveste siden 2000, og det er en alarmerende trend som vi alle har et ansvar for å ta tak i, både statsråden og vi som sitter på Stortinget.

Jeg deler noen av de innvendingene mot dagens system som framgår i representantforslaget fra Fremskrittspartiet. Venstre, og jeg, mener at det kan være en tanke å dele opp Innovasjon Norge i to ulike enheter, en enhet som er målrettet for mer distriktsrettede virkemiddel, med den hovedhensikt å sikre bosetting og verdiskaping der det er spesielle behov for det, og en enhet som er målrettet for å sikre innovasjon og bedriftsutvikling, uten hensyn til geografi, bransje, kjønn o.l. På den måten vil man etter mitt syn kunne optimalisere hensynet til distriktspolitikken på den ene siden og hensynet til innovasjon og næringsutvikling på den andre siden.

Jeg har lyst til å understreke at vi har behov for særlig distriktsrettede virkemidler, som fortsatt skal være grunnlag for stimulans og verdiskaping rundt om i distriktene.

Jeg vil imidlertid understreke at det jeg her sier, ikke er noen kritikk mot Innovasjon Norge slik det fungerer i dag, men en erkjennelse av at tidene forandrer seg, og at virkemidlene bør endres i takt med tiden. Om 15 år kommer Norge til å være et gjennomutdannet samfunn. 80 pst. av oss vil ha høyere utdanning. Det vil medføre at de aller fleste vil etterspørre arbeidsoppgaver som oppleves som relevante. Skillet mellom arbeid og fritid, mellom arbeidsplass og hjem vil bli mer og mer visket ut. Enten vi liker det eller ikke, vil arbeidslivet bli mer fleksibelt. Vi vil skifte jobb oftere, og mange kommer til å velge frihet til å gå rett i markedet med sin kunnskap, ikke omveien via en arbeidsgiver. Det er en utvikling som Venstre mer enn gjerne ønsker velkommen, men også en utvikling som gjør at kunstige skiller i Innovasjon Norges virkemidler mellom geografi, bransje og kjønn ikke føles spesielt hensiktsmessig eller framtidsrettet.

Jeg påberoper meg ikke at de tankene jeg kommer med, er altfor godt gjennomtenkt, men jeg håper at de kan bli tatt med i en videre vurdering når det gjelder Innovasjon Norges virksomhet. Jeg uttrykker derfor en smule ydmykhet rundt det jeg sier, men jeg håper som sagt at dette kan være grunnlag for en nærmere vurdering. Derfor håper jeg at Regjeringen - når den omsider får lagt fram sin bebudede handlingsplan - får en helhetlig innovasjonspolitikk, og også gjør en grundig vurdering av om ikke tiden er moden for en slik todeling av Innovasjon Norge som Venstre her tar til orde for.

Jeg vil til slutt bare få understreke det som flere har vært inne på, nemlig at vi har behov for et effektivt, distriktsrettet apparat som tar hensyn til de spesielle utfordringene vi har, i en tid med veldig sterk sentralisering. Vi må ha et offentlig virkemiddelapparat som prøver å legge til rette for utvikling over hele landet.

Venstre stemmer imot Fremskrittspartiets forslag.

Statsråd Dag Terje Andersen [20:17:06]: Innovasjon Norge har viktige oppgaver både i den nasjonale næringspolitikken og i distriktspolitikken. Det gjenspeiles i størrelsen på bevilgningene til Innovasjon Norge og fordelingen av dem.

Jeg konstaterer at komiteens flertall er enig med Regjeringen i at vi har kommet fram til en god balanse mellom landsdekkende og distriktsrettede virkemidler. Det har komiteen vist både gjennom innstillingen til denne saken og også gjennom de vedtakene som Stortinget fatter i tilknytning til de årlige budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Jeg vil understreke at Regjeringen mener det er viktig å ha en god balanse mellom landsdekkende og distriktsrettede virkemidler. Landsdekkende virkemidler skal sikre finansiering av de beste prosjektene, uavhengig av lokalisering. De distriktsrettede virkemidlene skal bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og øke verdiskapingen basert på regionale forutsetninger.

Det er et klart flertall i Stortinget for at hovedtrekkene i dagens bosettingsmønster i Norge skal opprettholdes. Regjeringen vil føre en politikk som bidrar til en balansert utvikling mellom by og land. Derfor legger vi til rette for at Innovasjon Norge skal være til stede i distriktene.

Ingen er imidlertid ekskludert fra å kunne søke om støtte fra Innovasjon Norge. Våre strategiske nasjonale satsinger bygger oppunder målet om å skape arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen har valgt å satse særskilt på noen næringer, og har det siste halve året lagt fram en maritim strategi og en nasjonal strategi for reiselivsnæringen.

Virkemiddelapparatet har en viktig rolle når det gjelder å fremme nyskapende prosjekter og gode ideer innen disse næringene. I tillegg har Regjeringen gitt virkemiddelapparatet en særlig aktiv rolle overfor noen målgrupper, som kvinner og unge. Deres ideer konkurrerer med gode ideer fra andre grupper.

Regjeringen er opptatt av å fremme entreprenørskap blant kvinner. Derfor har jeg lansert en handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner, for de bidrar til lønnsom næringsutvikling i hele landet. Regjeringen vil stimulere ytterligere til det gjennom økt innsats, bl.a. gjennom virkemiddelapparatet.

Det er viktig å evaluere statens virkemidler og de institusjonene som forvalter dem. Regjeringen vil derfor starte arbeidet med en evaluering av Innovasjon Norge i 2009. Innovasjon Norge ble etablert i 2004. Det har nå gått såpass lang tid at det vil være meningsfylt å kunne vurdere virkningen av den sammenslåingen av institusjonene som ble foretatt i 2004, og de resultatene Innovasjon Norge har oppnådd.

Regjeringens satsing på nærings- og distriktsutvikling gjennom Innovasjon Norge bidrar til å skape trygge arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet. Det vil Regjeringen videreføre. For oss er etableringen av Statens Investeringsselskap AS et av grepene for å ha en god balanse mellom de landsdekkende og de distriktsrettede virkemidlene. Selskapet er tilgjengelig for næringslivet i hele landet. Det vil investere i bedrifter i distriktene så lenge det vurderer at disse bedriftene ikke har lavere potensiell verdiskaping eller høyere risiko enn andre bedrifter. Jeg har sterk tro på at det i distriktene vil være et stort antall bedrifter hvor det vil være interessant for investeringsselskapet å gå inn med egenkapital.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [20:20:53]: Teknisk Ukeblad har gjort en beregning som viser at Innovasjon Norge bruker en kvart million på hver arbeidsplass de redder eller skaper. Det er vanskelig å vite hva som burde være en eksakt sum og et fornuftig beløp, men summen er jo så høy at det er grunnlag for å stille spørsmål om vi bruker samfunnets ressurser på den beste måten, slik de blir forvaltet gjennom Innovasjon Norge.

Derfor vil jeg spørre statsråden om han ikke mener at disse beregningene bør gi et grunnlag for en gjennomgang og en helhetlig evaluering av Innovasjon Norge, slik at vi i større grad kan avgjøre om virkemiddelapparatet er innrettet på en fornuftig måte.

Statsråd Dag Terje Andersen [20:21:45]: Nå har jeg akkurat sagt at jeg tar sikte på å sette i gang en evaluering av Innovasjon Norge - slik at spørsmålet for så vidt er besvart allerede.

Vi må selvfølgelig evaluere om alle virkemidler er effektive. Jeg husker fra min tid som landbruksminister - det begynner å bli ganske mange år siden - at vi forvaltet bygdeutviklingsmidlene og hadde en evaluering av dem i et par fylker. Det er midler som nå blir forvaltet av Innovasjon Norge. Da viste det seg at det var et av de mest effektive virkemidlene vi hadde. Det viste seg også at den sikreste investering når det gjelder å etablere nye arbeidsplasser - som var en veldig effektiv investering gjennom bygdeutviklingsmidler - faktisk var de investeringene som ble foretatt av kvinner, noe som er relevant i forhold til Fremskrittspartiets forslag.

Vi skal altså ha en gjennomgang for å se på hvilke virkemidler som treffer best, og hvem som gir best effekt når det gjelder sysselsetting, og når det gjelder distriktspolitikk.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [20:22:59]: Det er gått fire år siden etableringen av Innovasjon Norge, og Høyre mener derfor det haster med å få tatt en grundig gjennomgang av ordningen, spesielt av hensyn til effektiv bruk av fellesskapets midler, men også av hensyn til det å oppnå viktige mål som sysselsetting, verdiskaping og bosetting.

Jeg registrerte at statsråden i sitt innlegg sa at han vil starte evalueringen av Innovasjon Norge i 2009. Ser ikke statsråden at det etter en så stor omorganisering haster med å foreta en kritisk gjennomgang, for å sikre at fellesskapets midler blir brukt på best mulig måte? Når i 2009, i så fall, vil en evaluering komme?

Statsråd Dag Terje Andersen [20:23:41]: Det er slik at jeg kommer til å omtale den evalueringen i forbindelse med innovasjonsmeldingen, som jeg har sagt skal legges fram i løpet av 2008. Jeg er innstilt på å få gjennomført en slik evaluering så fort som mulig i 2009. Hvis jeg kan si det på den måten, er det jo kanskje en kjent sak at den type evalueringer som skal basere seg bl.a. på eksterne konsulenter og den type ting, krever en viss nøyaktighet og ordentlighet når det gjelder det å ha anbud, inngå kontrakter på korrekt måte, osv. Det skal vi selvfølgelig også i den saken sørge for er i orden. Jeg kan derfor ikke nå si en dato for når evalueringen kan være ferdig. Jeg er opptatt av at evalueringen skal være god, og der tror jeg representanten Røbekk Nørve og jeg er enige.

Så er det slik at selv om dette ble etablert i 2004, bør en slik etablering få noe tid på seg før en har grunnlag for å evaluere. Jeg minner bl.a. om at vi helt opp til det siste har opprettet nye Norwegian Centres of Expertise, f.eks., som vi da har veldig kort erfaring med som grunnlag for evaluering.

Leif Helge Kongshaug (V) [20:24:57]: Som jeg sa i innlegget mitt, var det en betydelig nedgang fra 2006 til 2007 når det gjaldt antallet involverte personer som var deltakere i gründervirksomheter, faktisk en nedgang på ca. 30 pst. Den samme rapporten som ble kjent i dag, viser også at det er en kraftig nedgang i antallet personer som kan tenke seg å starte egne bedrifter innen tre år. Dette er jo alarmerende signaler når vi vet at det er behov for stadig å skape nye arbeidsplasser, at arbeidsplasser går tapt, at vi må omstille oss, og at nye må bli en realitet.

Er statsråden enig i at det nå må tas et krafttak med tanke på sosiale ordninger, tilrettelegging og stimulans for gründere, slik at det blir enklere å starte små bedrifter i Norge?

Statsråd Dag Terje Andersen [20:25:52]: Nå har vi tatt noen grep for at det skal være enklere å drive selvstendig virksomhet i forhold til det å være ansatt, f.eks. når det gjelder mulighetene for betalt svangerskapspermisjon, som har vært et av de mest sentrale og etterspurte virkemidler i den sammenhengen. For øvrig er det slik at det i 2007 - nå tar jeg tallet på husken - var 51 000 nye etableringer. Det har ikke noen gang vært et så stort antall nye etableringer, så etableringsviljen i Norge er faktisk veldig stor. Men jeg er enig i at en av de tingene vi bør se på når vi skal foreta en grundig evaluering av Innovasjon Norge, er hvorvidt Innovasjon Norge bidrar til effektiv etablering av arbeidsplasser. I tillegg til det antallet som blir etablert, synes jeg det er like viktig å få evaluert overlevelsesevnen over år til de nyetablerte arbeidsplassene. Derfor synes jeg det er riktig å ta en evaluering når det nå har gått fire-fem år.

Torbjørn Hansen (H) [20:27:00]: Statsråden varsler nå at denne evalueringen vil bli gjennomført så raskt som mulig, og ut fra den erfaringen vi har med det tempoet Regjeringen har når det gjelder å engasjere konsulenter, antar vi at det kommer til å bli rimelig raskt i 2009. Høyre vil derfor gjøre dette forslaget, forslag nr. 1, om til et oversendelsesforslag i forbindelse med voteringen i dag.

Det kunne vært interessant å høre statsrådens oppfatning av effektiviteten i virkemiddelapparatet ut fra det vi har sett så langt. Hvordan fungerer det i forhold til å etablere nye arbeidsplasser, og hva er inntrykket når det gjelder bedriftenes respons på den servicen som Innovasjon Norge yter til næringslivet i dag?

Statsråd Dag Terje Andersen [20:27:41]: En får forskjellige signaler om det. Noen ganger er det regionale forskjeller, der en etablerer er veldig fornøyd med Innovasjon Norge i sitt distrikt, andre er kanskje ikke så fornøyd i sitt distrikt. Så vil det bestandig være noen prosjekter som er veid og funnet for lett, og der en da mener at det er Innovasjon Norge som ikke har gjort en god nok jobb. Det kan også være, faktisk, at de har gjort en god nok jobb, og den type respons får jeg en del av.

Så registerte jeg på NHOs konferanse i år at de positive eksemplene de brukte på kompetansebasert nyutvikling av arbeidsplasser, var knyttet til steder der vi har etablert Norwegian Centres of Expertise. Jeg er relativt sikker på at det i hvert fall er et virkemiddel som fungerer veldig bra som spisskompetansemiljøer. Men helheten når det gjelder de vurderingene som representanten spør etter, får vi først når vi har hatt en grundig gjennomgang og en grundig evaluering.

La meg for øvrig få lov til å si at jeg er glad for at det er en bred støtte også fra Høyre, selv om en kanskje kan diskutere nyanser, til at Innovasjon Norge skal være et virkemiddel både for distriktspolitikk og for generell næringsetablering.

Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har gjort om forslag nr. 1 til eit oversendingsforslag.

Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [20:29:15]: Fremskrittspartiet mener Innovasjon Norge spiller en viktig rolle for å utnytte potensialet i norsk innovasjonskraft. Skattepengene som overføres til Innovasjon Norge, bør derfor ha ett overordnet mål: støtte de ideene som har best forutsetning for å lykkes i et globalt marked, uavhengig av hvor disse ideene klekkes, uavhengig av hvorvidt disse ideene klekkes av en kvinne eller en mann, men isteden setter altså Innovasjon Norge en rekke begrensende kriterier for hvilke prosjekter som skal motta støtte. Det er ikke det jeg skal ta opp i mitt innlegg, men jeg har lyst til å stille næringsministeren, og for så vidt også Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, noen spørsmål.

Dere er alle enige om at det er et press i norsk økonomi. Dere er alle enige om at ytterligere én krone brukt over statsbudsjettet vil føre til inflasjon, press på kronekursen og utflagging av norske arbeidsplasser. Dere er alle enige om at det er mangel på arbeidskraft. Jeg har aldri tidligere hørt at det var avhengig av hvor i landet man var, men det er jo interessant. Jeg skal ta med tilbake til finanskomiteen og finansfraksjonen at det altså ikke er mangel på arbeidskraft i deler av Norge. Det er interessant, og jeg skal se på hvordan vi legger opp vårt statsbudsjett på bakgrunn av den informasjonen som kom fra flere rød-grønne representanter her i dag.

Mine spørsmål er: Hvorfor ønsker man å bruke 5 milliarder kr, eller innenfor 5 milliarder kr, på Innovasjon Norge dersom dette har alle disse negative konsekvensene, når, ifølge Innovasjon Norge, én krone brukt på Innovasjon Norge har et potensial til å ta firegangeren, slik at økt aktivitet i norsk økonomi er 20 milliarder kr på 5 milliarder kr? Hvordan henger det sammen med at en ikke kan bruke én krone på å bygge infrastruktur, som er vårt ansvar, når man kan bruke 5 milliarder kr på ting som i utgangspunktet ikke er vårt ansvar? Det vil jeg gjerne ha et svar på.

Man trenger flere arbeidsplasser i distriktene. Med andre ord: Det er altså ledige hender i distriktene. Det er mangel på arbeidskraft i de sentrale strøk, det er blitt sagt i dag, og da er Regjeringens medisin: Det er helt galt å flytte de ledige hendene fra der de finnes - det ble sagt i dag av saksordfører Ryan at det er ledige hender i distriktene - til sentrale strøk hvor det er mangel på arbeidskraft. Det man gjør, er at man øker landbrukssubsidiene, man har spesielle kriterier når det gjelder dem som bor i distriktene, slik at de har bedre tilgang til midler fra Innovasjon Norge. Er det en fremtidsrettet visjon for Norge når det gjelder næringsliv og hvordan det skal se ut i dette landet 10-20-30-40-50 år frem i tiden? Skal disse subsidiene bare økes og økes, og hvor går egentlig grensen for hvor mye subsidier man vil gi til distriktene, for fremdeles flykter folk fra distriktene til byene? Hvorfor øker man da ikke andelen til distriktene slik at folk blir værende der, hvis de tror det er den rette medisinen for at folk fortsatt skal bo i distriktene?

Fremskrittspartiet har ingen tro på den medisinen, uansett hvor mye man bruker av den.

Inge Ryan (SV) [20:32:28]: Jeg velger å ta ordet på bakgrunn av det siste taler sa.

Jeg tror det er veldig mange som kikker mot Norge fordi vi har klart å beholde et bosettingsmønster som faktisk er noe av det beste i Europa, og det har vi fordi det har vært en omforent politikk i Stortinget. Det har vært litt uenighet om doseringa, men enighet om at det er viktig at vi har bosetting i hele landet.

Det Fremskrittspartiets representant nå sier, er at det er ikke så nøye når det gjelder å ha bosetting i hele landet, man skal ikke drive en politikk der man syns det er viktig at man befolker Lofoten, Vestlandet, områdene i Gudbrandsdalen osv. Det er interessant, for det tror jeg Fremskrittspartiet står helt alene om.

Så kommer Fremskrittspartiet stadig vekk tilbake til ordet «subsidier» - alle de subsidiene som går til Distrikts-Norge. Den største tiltakssonen vi har, er Oslo. Det er ingen steder vi har så mange tiltak som i Oslo når det gjelder offentlige arbeidsplasser, satsing på kultur og satsing på infrastruktur. Det er mange hundre ganger så mye som det man satser i enkelte landsdeler. Men så er det da slik - og det syns vi i SV også - at det er rett å satse på kulturtiltak som opera og teater i hovedstaden. Det er rett å satse på tiltak som god infrastruktur, med jernbane, trikk osv. i et så tettbygd område.

Men så har vi en del utfordringer i distriktene, og det er bl.a. mangel på arbeidsplasser. Da er det rett at man også satser på tiltak der. Det er ikke slik at tiltak i Distrikts-Norge der det er et behov som skal dekkes, må ses på som unødvendige subsidier, mens tiltak i byene der det er nødvendige behov, er god politikk. Begge deler er god politikk. Vi må ha en politikk som på en måte er med på å styre samfunnsutviklinga, og derfor er det rett at vi har en distriktspolitikk som er med på å skape arbeidsplasser i de områdene der man har behov for nye arbeidsplasser. Det er ikke subsidier, det er god politikk.

Øyvind Korsberg (FrP) [20:34:59]: Siden representanten Tybring-Gjedde stilte noen spørsmål, og ennå ikke har fått svar, skal jeg holde et lite innlegg mens representantene som fikk den utfordringen, tenker ut hva de skal svare, for jeg regner med at det er noen som ønsker å gi et svar på de utfordringene Tybring-Gjedde kom med.

Jeg har bare lyst til å knytte noen kommentarer til de innleggene som er holdt i dag, der jeg på mange måter ikke kjenner meg igjen i virkelighetsbeskrivelsene. Jeg vil bare minne de rød-grønne og en del andre om at for et og et halvt år siden fremmet Fremskrittspartiet et forslag om å flytte Investeringsfondet for Nordvest-Russland fra Oslo til Kirkenes. Det stemte de rød-grønne partiene imot. Det ønsket de ikke. Jeg vet ikke om man bruker ordet «distriktspolitikk» om det, men det er i alle fall realiteten.

Så er de rød-grønne opptatt av distriktene og arbeidsplassene. Ja, det er også vi i Fremskrittspartiet. Jeg skal gi dere et godt eksempel, nemlig Snøhvit-utbyggingen utenfor Hammerfest. Der var det forespeilet at lokalt og regionalt næringsliv skulle få kontrakter for ca. 600 mill. kr. Summen er vel nå kommet opp i rundt 4 milliarder kr. Der var situasjonen den at Senterpartiet stemte imot Snøhvit-utbyggingen. SV stemte imot Snøhvit-utbyggingen, og i tillegg lenket de seg fast der oppe. Og halve Arbeiderpartiet, med AUF i spissen, var imot Snøhvit-utbyggingen. Det er altså den distriktspolitikken som de rød-grønne forfekter i denne salen.

Til SV: Det er jo litt interessant å høre innlegget til representanten Ryan, der man er så opptatt av å dele ut penger til ulike prosjekt rundt omkring i landet. De midlene som deles ut, må skapes et sted. Mye av de midlene man har, kommer fra olje- og gassektoren. Jeg vil bare spørre representanten Ryan: Hvilke olje- og gassprosjekt har SV stemt for i denne salen? Representanten Ryan trenger ikke et treminuttersinnlegg for å forklare det. Han trenger ikke 1 minutt engang for å forklare det, for SV har stemt imot samtlige prosjekt og den verdiskapingen det gir, både nasjonalt og regionalt, i form av at man også har en leverandørindustri som er lokalisert rundt omkring i hele Norge.

Representanten fra Senterpartiet har vært på denne talerstolen og snakket om en aktiv distriktspolitikk. Ja, vi fører en aktiv distriktspolitikk, og det er bl.a. å satse på samferdsel, på veiene. Han nevnte også at vi vil rasere kommuneøkonomien. Det er ingen partier på Stortinget som har fremmet forslag om mer overføring til kommunene enn Fremskrittspartiet. Det er fremdeles tomt vann i bassengene, og det er de rød-grønnes fortjeneste - eller skyld.

Statsråd Dag Terje Andersen [20:38:21]: Jeg har ikke tenkt å gå inn på representanten Korsbergs påstand om at det er tomt for vann i bassengene, men heller ta utgangspunkt i de spørsmål som ble stilt av representanten Tybring-Gjedde. Jeg lurer på om det er noe forvirring ute og går, for representanten Tybring-Gjedde påstod at de kronene som ligger i systemet til Innovasjon Norge, er inflasjonsdrivende. Jeg har sett på det representantforslaget vi nå diskuterer, og der er det altså ikke foreslått å redusere pengebruken - ikke der. Noen ganger er det foreslått fra Fremskrittspartiet i budsjettet, men ikke der. Det er foreslått at alle ordninger skal gjøres tilgjengelige for hele landet. Det er ingen innsparing, som man kan få inntrykk av i representanten Tybring-Gjeddes innlegg, så det må bero på en misforståelse.

Når den samme representanten påstår at vi år etter år i Norge har brukt distriktspolitiske virkemidler som ikke virker, vil jeg anbefale representanten til om ikke annet å ta en tur over svenskegrensen. Representanten kan f.eks. dra til Lierne i Nord-Trøndelag og se på bosettingen der, med velholdte gårder, jord i drift og aktivt skogbruk, og så stikke over svenskegrensen og se på forholdene på tilsvarende områder på svensk side. Sånn kan vi ta region for region og sammenlikne distriktspolitikken i Norge og resultatene av den med distriktspolitikken i f.eks. Sverige, som ligger ganske nær oss. Det er ingen tvil om at de distriktspolitiske virkemidlene - som det i Stortinget heldigvis er veldig bred enighet om generelt, jf. denne debatten - virker med hensyn til å bidra til at vi skal opprettholde det målet som de fleste partier har, om en spredt bosetting og god levestandard over hele landet.

Så sier representanten Tybring-Gjedde at vi ikke kan bruke én krone på samferdsel. Det har ikke blitt brukt så mange kroner på samferdsel som det blir nå! Nå blir det brukt akkurat det antall kroner på samferdsel som en samlet opposisjon i forrige periode, herunder Fremskrittspartiet, ble enige om at det skulle bli i Nasjonal transportplan. Det som er sensasjonelt, er at det er første gang i verdenshistorien at en norsk regjering overholder en vedtatt nasjonal transportplan. Så at det er viktig å investere i samferdsel, det er vi helt enige om.

Når det gjelder etterspørselspress og den type ting knyttet til virkemidlene i Innovasjon Norge, kan jeg til slutt si at min ambisjon med næringspolitikken i Norge nettopp er at vi nå skal ta de grepene som trygger den langsiktige utviklingen for sysselsettingen på områder der vi har konkurransefortrinn, sånn at vi kan lande denne høykonjunkturperioden som vi er inne i, på en myk måte for å ha noe å leve av etter oljen og gassen.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:41:42]: Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle bli provosert til å gå ned her i kveld og ta ordet, men SVs representant Ryan provoserte meg såpass at jeg ikke klarte å la være.

Når man snakker om distriktspolitikk - og nå skal jeg forholde meg til Finnmark - er det faktisk slik at dette huset har vedtatt en type politikk som er anti all utvikling av næring. I Finnmark har vi fått noe som heter FeFo, som er et resultat av Finnmarkseiendommen. I det styret sitter det tre representanter fra Sametinget og tre fra fylkestinget. Og FeFo er blitt en gjøkunge i Finnmark.

Først skal de ha en høyest mulig pris på den eiendommen de forvalter, relatert til salg eller til utleie. Og det er ingen konkurranse om denne eiendommen, som består av 96 pst. av arealene i Finnmark. De er med andre ord en monopolist som kan forlange en hvilken som helst pris de selv måtte ønske. De ønsker ikke næring til Finnmark. Tvert imot stopper de alle næringstiltak. I tillegg har vi et sameting som forlanger urfolksavgift ved etablering av mineralselskaper. Man har en reindriftsforvaltning som krever erstatning og høyest mulig kompensasjon for avståtte områder til næring. Da kan kanskje Ryan forklare meg hvordan man i Finnmark står for en fornuftig næringspolitikk, når alle offentlige organer både skal ha avgifter og ha vetorett når det gjelder det man ønsker å få på plass.

SV skal ikke slå seg på brystet med sin næringspolitikk. Hvor var dere da man vedtok Melkøya? Den viktigste bautaen vi i dag har i Finnmark, gikk dere imot! Er det distriktsmessig næringspolitikk? For meg minner SVs politikk meg om å spille fallitt overfor distriktene, for det er det den i prinsippet gjør.

Presidenten: Presidenten må nok minne om at direkte tale ikkje skal nyttast, og at all tale skal gå via presidenten. Det er vel òg fleire enn representanten Fredriksen som bør merke seg det.

Ola Borten Moe (Sp) [20:44:51]: Når en hører på Fremskrittspartiet her i dag, kan en få et inntrykk av at norsk distriktspolitikk overhodet ikke har virket, at vi bare kaster penger rundt oss, og at det gir få eller ingen resultater. I hvert fall ble det sagt i klartekst fra denne talerstolen at en slik politikk kommer Fremskrittspartiet aldri til å støtte.

Jeg har også lyst til å henlede oppmerksomheten mot hvordan virkeligheten ser ut i Norge, og hvordan virkeligheten ser ut i land vi ønsker å sammenlikne oss med. Det er helt annerledes å reise rundt i Sverige, der man ikke har ført en aktiv distriktspolitikk, og se hvorledes det landet har stelt seg.

Det er gode resultater, og disse resultatene har ikke kommet av seg selv. De har nettopp kommet fordi det har vært en vilje og en evne til å prioritere på mange felt, alt fra samferdsel til næringspolitikk og til offentlig utbygging av utdanningstilbud, og jeg er både glad og forholdsvis stolt over at jeg lever i et land der det har vært en parole at det skal være en jamnstilling mellom by og bygd.

Tybring-Gjedde tok opp dette med press i økonomien, og det har jeg lyst til å kommentere. Det er sånn at på tross av at man fører en aktiv distriktspolitikk, er det i alle høykonjunkturer - de er jo sentraliserende i seg selv - press på de sentrale områdene. Det opplever vi også i dag. Det er jo ytterligere en grunn til å forsterke, og ikke redusere, de distriktspolitiske virkemidlene. Jeg er selv fra Trondheim, og har mye erfaring derfra. Det er ikke uproblematisk for et lokalsamfunn, for en kommune eller en by av Trondheims størrelse, å håndtere den pressproblematikken som kommer av at den vokser uhemmet. Det lærer vi også alt om når vi kommer hit, mot Oslo. Nå diskuteres inntektssystemet til Oslo, og da er Oslo først ute med å påpeke alle de problemene som press og vekst fører med seg, og forlanger økonomisk kompensasjon for det.

Det har blitt sagt at norsk distriktspolitikk betales av oljen, altså at det er oljepengene som finansierer dette. Jeg har nok en gang lyst til å bruke norsk oljepolitikk gjennom de siste 40-50 årene som et svært godt eksempel på hvordan en aktiv stat, vilje til politikk og vilje til styring, har ført til at vi har fått en balansert utvikling over hele landet, en balansert utvikling som har kommet fellesskapet til gode. Det er altså ikke flertallet i denne salen som har fremmet grunnlovsforslag om at du ikke skal bruke av overskuddet til noe annet enn pensjoner, som har fremmet forslag om skatteletter, som har fremmet forslag om deregulering av oljesektoren og mer styring til oljeselskapene, en politikk som ville ha umuliggjort en aktiv politikk og tvert imot overført profitten til store multinasjonale selskaper.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [20:48:07]: Statsråden nevnte at Fremskrittspartiets forslag ikke vil begrense aktiviteten i norsk økonomi. Men så har vi heller aldri påstått at norsk økonomi er en planøkonomi. Det er jo Regjeringen som påstår at du ikke kan bruke én krone til på infrastruktur uten at det skapes inflasjon, utflagging av arbeidsplasser og press på kronen. Det er ikke Fremskrittspartiet som påstår dette. Det er Regjeringen, det er Regjeringen som statsråden er en del av, som påstår dette, så kom ikke og si til Fremskrittspartiet at vårt forslag ikke skaper mindre press i økonomien - det er helt meningsløst.

La oss ta saldert budsjett for 2007, et meget bra saldert budsjett med 42 milliarder kr mer i inntekter fra fastlandsøkonomien. For å skape 42 milliarder kr mer i inntekter på fastlandsøkonomien i skatte- og momsinntekter, må aktiviteten være 170 milliarder kr høyere, hvis du tar 25 pst. beregning på moms/skatt. Det ble ikke press på kronekursen, utflagging av arbeidsplasser og inflasjon av det. Men da Fremskrittspartiet i forbindelse med samme budsjett, altså for 2007, foreslo å bruke 22 milliarder kr mer til skattelette, infrastruktur og kutt i offentlig sektor, som altså var vårt forslag, var det ansvarsløst. Det var uansvarlig finanspolitikk. Det ville skape alle disse negative tingene. Norsk økonomi klarte 170 milliarder kr, som Regjeringen ikke forutså året før, men den klarte altså ikke 22 milliarder kr - da ville alt gått galt. Det henger ikke på greip. Finanspolitikken til Regjeringen henger rett og slett ikke sammen. Når de da sier at du kan bruke 5 milliarder kr på Innovasjon Norge, som skaper 20 milliarder kr i aktivitet, er det plutselig ikke press i økonomien. Hvis Regjeringen virkelig mente det var press i økonomien, skulle den sagt: Ingenting til midler i de sentrale strøk, for det er så mange ledige hender i distriktene ifølge de rød-grønne, så der kan den bruke masse penger. Da hadde man vært konsekvent. Men man er ikke det. Man sier at man bruker mesteparten av pengene i sentrale strøk, og så bruker man en del i distriktene. Da skaper man jo press i økonomien, som statsråd Halvorsen advarer mot. Men altså Innovasjon Norge er en egen greie, for det har en egen statsråd. Men når det gjelder det som finansministeren driver med, da er det press i økonomien. Du kan ikke bruke én krone mer enn det Regjeringen fastlegger i sitt statsbudsjett!

Presidenten: Igjen må presidenten minne om dette med direkte tale.

Då er det Steinar Gullvåg, som er siste innteikna talar. Presidenten er freista til å bruke metodar som ein brukar i andre samanhengar, nemleg å setje strek, men det tillèt ikkje forretningsordenen, så det gjer han ikkje.

Steinar Gullvåg (A) [20:50:40]: Jeg må si jeg av og til har lurt på hvilket greip representanten Tybring-Gjedde holder i når han bestiger denne talerstolen, for det er tydelig at han har problemer med balansen. Men om han er i tvil om at presset i norsk økonomi bør tas alvorlig og kan få meget alvorlige konsekvenser, vil jeg minne om at vi hadde en periode på midten av 1980-tallet da Willoch-regjeringen slapp fri kredittpolitikken og lot nær sagt alle og enhver låne hva de kunne - hvilket de også gjorde - over alle piper og tak. De forbrukte og brukte med det resultat at vi fikk en overoppheting i økonomien som gjorde at man straks måtte gripe til innstramningstiltak. Man måtte iverksette redningsaksjoner overfor bankvesenet, og vi har aldri vært så nærme det gamle sosialistiske målet om å få en sosialisering av bankvesenet som akkurat i den perioden. Men jeg går ut fra at det ikke er de tider som Tybring-Gjedde ønsker seg tilbake til når han setter seg utover alle økonomiske lover og retningslinjer, når han appellerer til et forbruk og investeringer utover alle grenser i dette samfunnet. En grense går det et sted. Jeg er klar over at den grensen ikke eksisterer for Fremskrittspartiet.

Og: Jeg har lyst til å si et par ting om samferdselspolitikken, fordi jeg er enig i at samferdselspolitikken har betydelige virkninger for næringspolitikken og er et avgjørende virkemiddel for at vi skal få folk til å bygge og bo og arbeide utover i alle deler av landet, og jeg sier i alle deler av landet. Hvis Fremskrittspartiet hadde hatt noen innflytelse på samferdselspolitikken i dette landet, ville det meste av veiutbyggingen stoppet opp, slik veiutbyggingen har stoppet opp i Tønsberg-området fordi Fremskrittspartiet har greid å få med seg et flertall på å sette en stopp for all brukerfinansiering av veiutbyggingen i dette området. Dersom Fremskrittspartiet får innflytelse på veipolitikken, vil E18-utbyggingen i Vestfold stoppe opp. Det er det som er realitetene i Fremskrittspartiets politikk.

Inge Ryan (SV) [20:53:35]: Flere av Fremskrittspartiets representanter har kommentert mitt innlegg, så jeg tenkte jeg skulle gi en kommentar tilbake.

Først til Finnmark. Det er ingen tvil om at den plassen vi driver mest aktiv distriktspolitikk på i Norge, er i Finnmark og Nord-Troms - og det er riktig. Det er riktig fordi det er det mest marginale området vi har. Det var ingen selvfølge i 1945, da store deler av Finnmark var brent ned, at man skulle bygge det opp igjen. Regjeringa Gerhardsen tok et valg - et meget klokt valg - der man satset på Finnmark. I dag har vi kommet opp i en befolkning på 75 000 innbyggere, men det er fortsatt meget marginalt.

Det er klart at det at vi satset på Finnmark, var riktig av mange grunner. For det første er det enorme naturressurser som ligger i Finnmark, både på land og utenfor kysten ikke minst. Det har også stor strategisk betydning for Norge. Så den satsinga som ble gjort i 1945 var riktig, og det er viktig at vi viderefører den tradisjonen. Da er det slik at vi må ha en aktiv distriktspolitikk. Jeg ser representanten Sponheim sitter bak i salen. Jeg husker at i forrige periode var jeg hos Sponheim og forhandlet om å få lagt et regionkontor av Mattilsynet til Kautokeino. Det var et klokt valg av den forrige regjeringa, at man ville legge den type arbeidsplasser til Finnmark.

Det er klart at den viktigste ressursen i Finnmark er fisken. Det er den som historisk har vært den ressursen man har høstet av hele tida, og som man også vil høste av i framtida. Så derfor til Korsbergs spørsmål om SVs skepsis til olje- og gassutvinning: Ja, SV er et parti som er kritisk til olje- og gassutvinning fordi vi er redde for at man da skal gå for fort fram, og at det kan gå ut over en så viktig ressurs som fisk, ikke minst i Nord-Norge. Den er både historisk og i framtida en så enormt viktig ressurs. Det er faktisk en evigvarende ressurs - i motsetning til olje og gass.

Helt til slutt: Som saksordfører må jeg si jeg er veldig glad for at vi har et flertall i dette Stortinget som avviser Fremskrittspartiets politikk på dette området. Hadde Fremskrittspartiet fått styre norsk distriktspolitikk, hadde vi sannsynligvis hatt en bosetting mellom Lillehammer og Drammen. Det hadde fortsatt vært spredtbygd, men det hadde vært et annet Norge enn det vi ser i dag - det Norge som reiselivet vil ha, og som mange av oss er stolte av at vi har klart å bosette fra Finnmark og ned til Lindesnes. Det er viktig, og det er en tradisjon vi skal ta vare på videre, en tradisjon som mange politikere har kjempet for før oss. Jeg syns den holdningen som de enkelte representantene i Fremskrittspartiet viser her, er en bunnløs historieløshet. Ja, den er bunnløs!

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:56:47]: Det er mulig at man er historieløs, men jeg kan opplyse representanten Ryan om at jeg faktisk har en stor interesse for historie.

Man snakker om distriktspolitikk, og man snakker om Finnmark. Ja, er det rart at man må gå inn med ekstraordinære midler når man i dag vet at Altafjorden er fredet, Porsangerfjorden er fredet, Tanafjorden er fredet, og i tillegg er store deler av Varangerfjorden fredet - relatert til nasjonale laksefjorder? Her kan man ikke starte opp med næring. I tillegg har man Øvre Anárjohka nasjonalpark, Stabbursdalen nasjonalpark, Øvre Pasvik nasjonalpark og Varanger nasjonalpark - nasjonalparker som er på størrelse med flere fylker i Sør-Norge! Så sier man til seg selv: Ja, vi driver med distriktspolitikk, og vi overfører penger dit. Ja, takke for det! De som bor der, får ikke lov til å utøve noe som helst. Det er det som er det store problemet.

Når man i tillegg representerer et parti som går imot all utvikling av olje og gass i nord, sier det seg selv at er det med noe partis politikk man setter kroken på døra, så er det SVs politikk.

La meg også si til representanten Gullvåg at jeg klarer å huske en debatt her i huset hvor han tok et oppgjør med statsråd Navarsete på grunn av for lite penger brukt til samferdsel. Jeg tror ikke oppgjøret hans ble tatt meget godt opp i eget parti. Siden den gangen har det vært stilt!

Kåre Fostervold (FrP) [20:59:05]: Det har vært en artig opplevelse å følge debatten. Det de fleste andre partiene har kastet seg over, er at fordi vi ønsker universelle løsninger, er vi distriktsfiendtlige. Vi er distriktsfiendtlige fordi vi ønsker løsninger som er for alle, altså prosjekter, ordninger, som alle kan søke på. Da er vi plutselig fiendtlige overfor distriktene.

Jeg klarer ikke å se det. Jeg tror vettet og de gode ideene er jamt fordelt over hele landet. Da vil det utløse midler fra Innovasjon Norge uansett. Det kan være at flesteparten som har hatt ordet i denne saken, mener at man har dårligere ideer, mindre kompetanse og dårligere prosjekter i distriktene enn i sentrale strøk. Vi mener at en universell ordning ikke diskriminerer distriktene i det hele tatt. Hvis vi må øremerke mesteparten av midlene til Innovasjon Norge til distriktene fordi man mener de har dårligere prosjekt der ute, så er det ikke støtte lenger. Da snakker vi om subsidiering.

Så må jeg bare inn på dette med vei. Jeg er enig med representanten Gullvåg, som var inne på det. Skal vi snakke om distrikt og muligheten for både å bo i distriktet, beholde ungdommen i distriktet og satse i distriktet, må det satses på vei. Da hjelper det ikke å stå på denne talerstolen og skryte av at man har oppfylt Nasjonal transportplan når man vet at forutsetningen for NTP var et helt annet prisnivå enn det som er i dag. Det må satses enormt mye på samferdsel, både på vei og på bane, hvis man skal oppleve at det kommer nye etableringer i distriktene, og at ungdommen skal bli værende.

Jeg har hatt den glede å reise land og strand rundt med næringskomiteen, og jeg har møtt mange dyktige gründere. Jeg har sett masse gode prosjekter, og jeg har sett selskaper som har vokst seg enormt store. Ikke nødvendigvis fordi Innovasjon Norge har stått der med en konvolutt med noen penger, men fordi ideen var god, fordi evnen til å legge all innsats i å vokse og bære fram selskapene har vært god. Jeg ønsker universelle løsninger, for da kan alle søke på dem, og man gir Innovasjon Norge muligheten til å løfte større prosjekter der det behovet skulle komme, uansett om det er i distrikt eller i sentrale strøk.

Steinar Gullvåg (A) [21:02:14]: Det er åpenbart et behov for å friske opp representanten Fredriksens hukommelse. Han har rett i at jeg på et tidspunkt la meg ut med samferdselsministeren i én bestemt sak. Det gjaldt dobbeltsporet Barkåker-Tønsberg, som jeg ivret for skulle utbygges, og fortsatt ivrer for. Nå vil tilfellet at ikke mindre enn tre statsråder gjennom en forhåndsbudsjettlekkasje for 2009 har fortalt allmennheten at dobbeltsporet Barkårker-Tønsberg kommer i 2009. Det er en aldeles utmerket beslutning, og er en utmerket budsjettlekkasje, som vi ser fram til oppfyllelsen av i hele det sørlige Norge.

Øyvind Korsberg (FrP) [21:03:39]: Jeg skal egentlig bare holde et lite, moderat innlegg for ikke å forlenge denne debatten.

I den siste runden, etter at man i debatten gikk over til treminutters innlegg, har det vært interessant å se på den vinklingen enkelte tar: Ola Borten Moe ville gjerne prate om andre land. Han ville ikke prate om situasjonen i Norge, men viste til Sverige. Steinar Gullvåg var i sitt første innlegg tilbake på 1980-tallet og ville prate om Willoch, og Inge Ryan var tilbake til etter krigen for å snakke om Finnmark. Han viste til at man hadde fått Mattilsynet i Kautokeino, og at det var god næringspolitikk. Men Inge Ryan svarte egentlig ikke på utfordringen som jeg gav ham: Hvilke olje- og gassprosjekt har SV vært for? Realiteten - og jeg kan gi svaret her nå - er ikke det at man er kritisk til olje- og gasspolitikken som føres i landet, man er imot den. Hadde SV styrt alene i denne salen, hadde det ikke vært bygd ut et eneste prosjekt. Det er realiteten.

Så viste representanten Inge Ryan til hvor viktig fisk er for Finnmark. Ja, fisk er veldig viktig for Finnmark, men da må også representanten Inge Ryan huske på den strukturmeldingen som denne regjeringen, som SV er en del av, har lagt fram. Der skulle man altså strukturere helt ned til 10 meter. Det førte til et massivt opprør langs hele kysten mot den fiskeripolitikken som denne rød-grønne regjeringen fører. Det tror jeg han også må ta med seg.

Så viser man til at med Fremskrittspartiets politikk ville alle ha bodd et sted mellom Drammen og Oslo. Det er ganske merkelig, for jeg skal ikke si at Oslo kanskje er et av de stedene vi gjør det dårligst i valg, men vi gjør det svært bra i valg over hele Norge. Hva kommer det av? Jo, det kommer av at vi har rett og slett den beste politikken, og at det er flere og flere som begynner å bli klar over det, også der de driver landbruk.

Rogaland er et av de største jordbruksfylkene. Der har de faktisk skjønt at den politikken som denne regjeringen fører, og som SV står i spissen for, ikke fører fram. De har skjønt at skal man ha en aktiv og en god landbrukspolitikk, må man ha nye elementer. Det nytter ikke lenger å la bondeorganisasjonene stå i fjøsdøren og rope etter mer penger. Man kommer ingen vei med det. Man må behandle norske bønder som det de er, nemlig selvstendig næringsdrivende. Takk. Da tror jeg at jeg avslutter nå.

Presidenten: Det var eit moderat innlegg, som førte til at Inge Ryan bad om ordet.

Inge Ryan (SV) [21:06:39]: Jeg har full forståelse for at presidenten vil avslutte debatten, når han ser at folk sitter nede på gaten her og tar seg en pils. Så jeg skjønner godt at man gjerne vil bli ferdig med debatten, og jeg skal være kort.

Representanten Korsberg oppfordret meg to ganger når det gjelder SVs olje- og gasspolitikk, til å svare på om vi i det hele tatt er for noe prosjekt. Jeg gjentar det jeg sa: SV har vært et parti som har vært kritisk til for rask og for mye utbygging av olje- og gassfeltene. Men vi har stemt for en rekke prosjekt. Det siste er jo forvaltningsplanen for Lofoten-Vesterålen som vi var med på her for to år siden. Vi har stemt for Ormen Lange, og vi har også stemt for mange andre prosjekt. Men jeg gjentar: Vi er et parti som ønsker å være føre var. Vi ønsker altså å bygge ut i et noe mindre tempo enn det vi har gjort fram til nå i Norge, men vi er ikke et parti som er fullstendig imot olje- og gassutvinning. Vi har stemt for mange prosjekt.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 14.

(Votering, sjå side 3137)