Stortinget - Møte tysdag den 6. mai 2008 kl. 10

Dato: 06.05.2008

Dokumenter: (Innst. S. nr. 211 (2007-2008), jf. St.prp. nr. 45 (2007-2008), sak 2.2)

Sak nr. 2

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad kommune i Østfold - revidert finansierings- og framdriftsplan

Talere

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Øyvind Halleraker (H) [12:29:56]: (ordfører for saken): Saken vi behandler i dag, er en del av St.prp. nr. 45 for 2007-2008, og det er sak 2.2 vi behandler. Det dreier seg om en revidert finansierings- og fremdriftsplan for Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad. Saken ble tatt ut av samleproposisjonen og behandlet spesielt, fordi det ble hevdet i komiteen at fremdriften ellers ville bli forsinket. Nå har departementet i sitt siste brev til komiteen svart at så ikke er tilfellet. Saken har likevel etter saksordførerens mening fått en forsvarlig, om enn rask behandling. Det er jo som kjent godt med alt som er gjort.

Stortinget har behandlet saken om Ny Kråkerøyforbindelse tidligere, og der sluttet seg til et opplegg med delvis bompengefinansiering. På grunn av at pristilbudene på de to største entreprisene ble vesentlig dyrere enn overslaget, var det ikke grunnlag for å starte arbeidet høsten 2007, dessverre. Østfold fylkeskommune og berørte kommuner har hatt et ønske om å komme videre, og har derfor påtatt seg å dekke kostnadsoverskridelsen gjennom økt bompengefinansiering og gjennom sitt selskap Østfold bompengeselskap. Prosjektet har nå fått en kostnadsramme på 677 mill. kr og en styringsramme på 615 mill. kr. Prosjektets netto nytte er positiv og har faktisk bedret seg på grunn av høyere trafikkprognoser. Anleggsstart er nå påregnet til i sommer eller tidlig i høst, og man regner med to års byggetid. Alt dette er gledelig.

Fredrikstad og Hvaler kommuner bruker i sine vedtak om økningen av bompengeandelen begreper som at det anses som «uheldig» og «uakseptabelt» at staten ikke øker sitt bidrag tilsvarende. Østfold fylkeskommune aksepterer imidlertid i sitt vedtak endret fordeling. Samferdselsdepartementet opplyser i brev til komiteen at kommunene er kjent med og innforstått med fylkeskommunens vedtak og dermed Samferdselsdepartementets tilråding.

Fra Høyres side har vi merket oss at et stort flertall i komiteen legger til grunn at det ikke er aktuelt å arbeide for å endre denne fordelingen, slik kommunene ber om, og at denne finansieringsplanen nå legges til grunn videre. Vi har også merket oss at kommunenes ønske om å slå sammen dette prosjektet med en Østfoldpakke fase 2, ikke er hensyntatt.

Saken forutsetter også en revidering av bompengeavtalen, og her er det viktig å huske på at ansvaret for finansieringen er det selskapet som har. Det er viktig at staten ikke legger begrensninger på selskapets frihet og mulighet for å sikre en rimeligst mulig finansiering for brukenes beste og en rask nedbetaling. Det kan bli en dyr fornøyelse om staten skal gå inn og diktere finansieringsbetingelser på et kortsiktig grunnlag, slik vi har sett tendenser til fra Vegdirektoratet i det siste.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Irene Johansen (A) [12:34:20]: Stortinget har allerede sluttet seg til et opplegg med delvis bompengefinansiert utbygging av prosjektet rv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad i forbindelse med behandlingen av St. prp. nr. 41 for 2006-2007 i fjor. Bompengeprosjektet er lokalt initiert og vedtatt av kommunestyrene i Hvaler og Fredrikstad og av Østfold fylkesting. Men på grunn av vesentlig høyere tilbud på utbygging av prosjektet enn forutsatt i nevnte stortingsproposisjon, ble tilbudsprosessen stanset, og det er nå utarbeidet revidert kostnadsoverslag, framdriftsplan og finansieringsplan og endret kontraktstrategi for å møte anleggsbransjens kostnadsnivå. Det er disse endrede forutsetningene som nå har vært gjenstand for ny lokal behandling, og som i dag skal behandles i Stortinget.

Kråkerøybrua er den eneste forbindelsen mellom Kråkerøy, Hvaler og Fredrikstad. Til sammen er det ca. 11 000 innbyggere og over 5 000 fritidseiendommer i området. I dag står trafikken morgen og ettermiddag når en skal gjennom byen og ut til Kråkerøy og Hvaler. Rushtiden strekker seg over lengre og lengre tidsrom på dagen ettersom trafikken øker uten at det er bygd ut et transportsystem som takler det. Med denne utbyggingen vil vi få en mye bedre framkommelighet for bil og kollektivtrafikk både til Kråkerøy og Hvaler og i sentrum, da den nye brua blir liggende på en annen kant av byen, slik at trafikken fordeler seg annerledes. I tillegg sikres beredskapen og tryggheten for befolkningen på Kråkerøy og Hvaler. Det haster derfor med å komme i gang med prosjektet, som opprinnelig var planlagt å starte opp sommeren 2007 og med åpning sommeren 2009, og som nå er blitt ett år forsinket.

Det er lokalpolitisk enighet om det reviderte opplegget for utbygging og finansiering av prosjektet rv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad. Fredrikstad og Hvaler kommuner presiserer i sine vedtak at prosjektet ønskes realisert så raskt som mulig, og at de økte prosjektkostnadene skal dekkes ved å øke bompengetakstene. Samtidig gis det uttrykk for at det må arbeides videre for at statlig og privat andel til prosjektet økes. I Østfold fylkeskommunes vedtak i saken er det ikke lagt opp til å øke statlig eller privat andel. Flertallet legger derfor til grunn at gjeldende finansieringsplan ligger fast.

Det er verdt å merke seg at prosjektets samfunnsnytte har økt til tross for økt kostnadsoverslag, etter at nye og oppdaterte trafikkprognoser er lagt til grunn.

Både Regjeringen og komiteen har sett behov for å følge opp saken raskt, slik at prosjektet kan realiseres og åpnes for trafikk som planlagt i den oppdaterte framdriftsplanen. Ifølge prosjektleder var rask behandling i komiteen viktig for framdriften, og jeg vil derfor berømme komiteens saksordfører for ytterligere rask behandling.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet støtter Regjeringens tilråding og komiteens innstilling i saken.

Arne Sortevik (FrP) [12:37:25]: Jeg kan starte med å ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen, der forslag nr. 2 er et alternativ til innstillingens konklusjon.

Jeg minner om at prosjektet opprinnelig er omtalt i St.prp. nr. 41 for 2006-2007 og er viktig og nødvendig for å bedre trafikkforholdene i Fredrikstad. Formålet med en ny riksveiforbindelse er å øke beredskapen og tryggheten for befolkningen på Kråkerøy og Hvaler, bedre fremkommeligheten til Kråkerøy og i sentrum og legge grunnlaget for en byutvikling i henhold til vedtatt kommuneplan. Det er ingen tvil hos Fremskrittspartiet om at dette er et viktig prosjekt, og at en ny riksveiforbindelse bør og må bygges.

Fremskrittspartiet mener likevel at statens oppgave som veiholder og kommunens arbeid med byutvikling ikke skal betales av innbyggerne gjennom bompenger, verken på ny eller gammel Kråkerøybru på rv. 108.

Dette prosjektet er blitt dyrere enn antatt - mye dyrere enn da Stortinget behandlet saken i mars i fjor. Med oppjustert finansieringsplan skal bilistene gjennom bompenger betale bidrag til prosjektet med 557 mill. kr, renter på 280 mill. kr og innkrevingskostnader i 14 år med en samlet kostnad på 49 mill. kr. Samlet innebærer dette innkreving av totalt 886 mill. kr gjennom bompenger, 44 pst. mer enn det totalt koster å bygge prosjektet.

Finansiering av dette prosjektet med bompenger blir svært kostbart for bilistene, slik bompengefinansiering som oftest blir. Bompenger er en dyr finansieringsmåte. Det er dyrt for bilistene å kjøpe vei på avbetaling.

Fremskrittspartiet sier ja til prosjektet, ja til statlig forskottering for å komme i gang med anleggsstart høsten 2008, og ja til statlig finansiering gjennom ny Nasjonal transportplan når prosjektet kan åpne for trafikk sommeren 2010.

Fremskrittspartiet har merket seg at dette prosjektet har vært gjennom en ny kostnadsberegning og en ny ekstern kvalitetssikring. Også andre store riksveiprosjekter gjennomgår nå slike ekstrarunder på grunn av varsel om kostnadssprekk. Fremskrittspartiet har merket seg kritiske merknader i flere kvalitetssikringsrapporter om ulike sider ved Statens vegvesens behandling av kostnadsanslag. Det kan virke lettvint og som en ansvarsfraskrivelse om man kun legger skylden for kostnadssprekk på økt aktivitet og mindre konkurranse i anleggsbransjen. Fremskrittspartiet ber Regjeringen gjennomføre tiltak for å bedre kvaliteten på kostnadsberegningen for store samferdselsprosjekt.

Når flertallet vil bruke bompengefinansiering på dette prosjektet, mener Fremskrittspartiet at dette bryter med EUs regelverk om bruk av bompenger - et regelverk Norge også er pålagt å følge gjennom EØS-avtalen. Fremskrittspartiet har merket seg at departementet i svar på spørsmål om dette slår fast at det er Rådsdirektiv 1999/62/EF som gjelder. Fremskrittspartiet støtter de signaler som er kommet fra lokalt hold om at man vil anke dagens vedtak inn for EØS’ overvåkingsorgan ESA. Fremskrittspartiet vil bistå med en slik anke.

Norge trenger et samferdselsløft - særlig et veiløft. Norge trenger effektive, sikre og miljøvennlige veier, men Norge trenger først og fremst en moderne samferdselspolitikk. Vi må slutte å vurdere penger til veibygging som en årlig utgift og erkjenne at penger til vei og samferdselstiltak er investeringer som varer i 50 år. Gjennom flere ulike forslag - også omtalt i denne innstillingen - viser Fremskrittspartiet til nye finansieringsverktøy som kan gi full fart på investering i veier og jernbane.

Fremskrittspartiet foreslår øremerking av deler av avkastningen fra oljefondet til investering i samferdsel. Fremskrittspartiet foreslår bruk av statlige lån med lav rente og lang tilbakebetalingstid. Fremskrittspartiet foreslår omorganisering av statlige etater, Vegdirektoratet, Jernbaneverket og Kystverket, til statlige selskaper som kan ta opp lån. Slik vil Fremskrittspartiet sikre avklart, forutsigbar og langsiktig finansiering og sikre samlet utbygging av store prosjekter.

Flere og flere innser dette. Blant de nyeste tilhengerne av Fremskrittspartiets virkemidler for å få fart på utbyggingen av infrastruktur, har jeg notert herrene Sigbjørn Johnsen og Matz Sandman, begge med tilknytning til Arbeiderpartiet. De har rett, og Fremskrittspartiet har rett - veifinansiering og jernbanefinansiering må ut av det årlige statsutgiftsbudsjettet.

Tiden arbeider for Fremskrittspartiets moderne samferdselspolitikk. En god mulighet rykker stadig nærmere: stortingsvalget i 2009. Med en slik politikk vil også staten finansiere investeringene i riksveinettet - slik Fremskrittspartiet vil at staten skal gjøre når det gjelder rv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslag han refererte til.

Jenny Klinge (Sp) [12:42:45]: Vi behandla allereie i fjor saka om Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad. Når saka kjem opp att, er det av same grunn som at fleire prosjekt har vorte utsette, nemleg at prisstiginga har vorte langt høgare enn føresett.

Når Fredrikstad kommune, Hvaler kommune og Østfold fylkeskommune no ønskjer å kome i gang med utbygginga så fort som mogleg, har det vore viktig både for Regjeringa og komiteen å behandle saka raskt.

Hadde Framstegspartiet fått bestemme, hadde dei med sine mål om å rive alle bommar og nekte nye bompengeprosjekt fått utbygginga grundig plassert inn i framtidas periferi. Ikkje berre er Framstegspartiet sentralt prinsipielt mot bompengar, i eit landsmøtevedtak i helga påla dei lokale representantar i kommunestyre og fylke å stemme mot alle bompengeprosjekt. Eg har alltid oppfatta Framstegspartiet som eit sentralistisk parti, men at dei vil overstyre lokalpolitikarar slik, er noko spesielt.

Eg er for min del glad for at fleirtalet er sikra for å imøtekome dei lokalpolitiske ønska, slik at Ny Kråkerøyforbindelse snart vert ein realitet.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:44:06]: Eg ser av komiteen si innstilling i saka om revidert finansierings- og framdriftsplan for utbygging av Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad at eit fleirtal i komiteen sluttar seg til Regjeringa sitt forslag i saka. Eg er tilfreds med at fleirtalet i komiteen har valt å følgje opp Regjeringa sitt forslag på ein rask og positiv måte, slik at prosjektet kan realiserast og opnast for trafikk som planlagt.

Det kjennest likevel noko meiningslaust at saka må behandlast i Stortinget på nytt, men det har ikkje vore mogleg for Regjeringa å føreseie den utviklinga som me opplevde i anleggsmarknaden i 2007. Det er difor viktig for meg å peike på at dette ikkje er eit eineståande tilfelle. Også ved ein del andre samferdsleprosjekt har det vore vanskeleg å ta høgd for utviklinga i marknaden i denne perioden. Eg vil også syne til at ei tilsvarande prisstiging for veganlegg òg vart registrert i t.d. Danmark og Finland.

Det er vanskeleg å finne gode forklaringar på den ekstraordinære prisstiginga som Statens vegvesen opplevde i dei fleste tilbodskonkurransane i 2007. Prisstiginga for innsatsvarer i anleggsentreprisane er dokumentert gjennom kostnadsindeksar frå Statistisk sentralbyrå. I tillegg viste tilbodsprisane eit markant hopp somaren 2007 utover det som kunne forklarast med voksteren i underliggjande prisindeksar.

Når det konkret gjeld prosjektet Ny Kråkerøyforbindelse, vart den opphavlege kostnadskalkylen utarbeidd av Statens vegvesen i tidsrommet 2005-2006. Det vart i kalkylen utrekna eit forventa tillegg på grunn av uvisse knytt til utviklinga i marknaden. Det var dessverre ikkje mogleg på dette tidspunktet å sjå den ekstraordinære utviklinga i anleggsmarknaden i 2007.

Heller ikkje konsulentsamanslutninga som på oppdrag frå Finansdepartementet og Samferdsledepartementet gjennomførte ei ekstern kvalitetssikring av prosjektet, har kunna spå utviklinga.

Eg ser av innstillinga at Framstegspartiet rettar kritikk mot metodeverktyet hos Statens vegvesen. For ordens skuld vil eg nytte høvet til å opplyse om at Statens vegvesens metode for utarbeiding av kostnadsoverslag, den såkalla anslagsmetoden, har vore vurdert gjennom Finansdepartementet sitt forskingsprogram Concept. Konklusjonen frå dette arbeidet er at anslagsmetoden vert vurdert som tilfredsstillande.

Det er ei utfordring i tider der anleggsmarknaden endrar seg raskt, å føresjå slike endringar. Det er nok ikkje metodeverktyet det er noko gale med, men ein marknad som somaren 2007 tok ei vending som verken metodeverkty, konsulentar eller andre kunne føresjå. Eg er difor glad for at me trass denne kostnadsauken no har ei sak som Stortinget kan godkjenne i dag, slik at dette prosjektet kan verte fullført.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Truls Wickholm (A) [12:47:20]: Som flere har sagt, behandler vi igjen Kråkerøyforbindelsen. Det er godt at vi endelig får en løsning på dette takket være initiativ fra lokale Østfold-representanter, som Irene Johansen, og godt arbeid fra saksordføreren.

Det er et flott og viktig prosjekt for det området det gjelder, og jeg tror svært mange som både jobber og bor i Fredrikstad-regionen, vil være lykkelig for at dette prosjektet kommer på plass. Jeg tror faktisk ikke det er noen uenighet om at dette skal bygges, men det er som vanlig uenighet om hvordan det skal betales.

Fremskrittspartiet skriver at de ikke vil være med på dette hvis det skal finansieres med bompenger, vel å merke hvis det ikke på forhånd har vært en folkeavstemming og det finnes alternative kjøreruter - det er vel programformuleringen. I dette tilfellet måtte det bli med båt eller ferge som kanskje kommunen skulle sette opp. Jeg er usikker på hva Fremskrittspartiet tenker seg der.

Det er vanskelig å få tak på hva Fremskrittspartiet mener, og det er litt interessant siden dette er Østfold Fremskrittsparti. De hadde et forslag på Fremskrittspartiets landsmøte denne helgen om at alle FrP-ere skulle stemme mot bompenger. Dette var Fremskrittspartiets første nestleder, Per Sandberg, ute og avfeide i VG den 4. mai med at det forslaget nok ikke ville bli vedtatt. Litt senere samme dag støttet altså Sandberg forslaget, fordi han hadde sett at det var meget populært i salen. Sånn er det generelt med Fremskrittspartiets politikk - en snur kappen litt etter vinden og sørger for å være med de tøffe gutta.

Å si nei er visst ikke alltid mest populært, for Fremskrittspartiets mest populære ordfører er i dag ute under overskriften «Søviknes blåser i FrP-vedtak». Han sender sin bompengesøknad rett til departementet via kommunestyret uten noen som helst folkeavstemming. Oskar Grimstad fra Møre og Romsdal Fremskrittsparti tror heller ikke at han må trekke støtten fra E136 og Tresfjordbrua.

I 2006 fremmet Per Sandberg et forslag om å slette all bompengegjeld. Det kostet den gang 25 milliarder kr, men han sier - i samme VG-artikkel den 4. mai - at dersom gjelden nå er så stor som 25 milliarder kr, kan det bli vanskelig å gjennomføre dette på kort tid. Altså meget vanskelig å skjønne hva som egentlig skal skje.

Fremskrittspartiet prøvde i helgen å klargjøre sitt syn, men de endte opp med å forvirre alle. Det eneste som er klart, er at grasrota til Sandberg ikke er klar for at det er Høyre som skal bestemme pengebruken og bompengepolitikken i en eventuell Høyre-Fremskrittspartiet-regjering. Det er også blitt klart at Fremskrittspartiet lokalt kommer til å fortsette som før og søke om nye bompengeprosjekt, som Sandberg, Hoksrud og Sortevik kan sitte her og stemme imot.

Arne Sortevik (FrP) [12:50:33]: Det er selvfølgelig aldri lett å finne ut av Fremskrittspartiets politikk når det er representanter fra Arbeiderpartiet som utlegger den og tolker den - slik er det også når det gjelder bompenger. Politikken er klar. Det er Stortinget som vedtar alle bompengefinansierte prosjekt. Det er derfor vi står her i dag. Vi er klar på dette prosjektet, som vi var første gang vi behandlet det - for dette er andregangsbehandling - vi ønsker ikke at innbyggerne i Fredrikstad gjennom bompenger på ny og gammel bro skal betale for å bygge ny riksvei, eid av staten, ei heller betale bompenger for å drive byutvikling i Fredrikstad. Prosjektet er nødvendig, men vi vil ha statlig finansiering.

Det som fikk meg til å ta ordet, er to ting - til statsråden. Det ene er at vi har prosjektet fremme igjen på grunn av kostnadssprekk. Jeg gjentar at vi i Fremskrittspartiet synes det er for enkelt, for overfladisk og for lettvint å avfeie dette med aktivitet i bransjen som sådan. Og jeg gjentar det jeg har sagt fra denne talerstolen før, at i høringer vi har hatt i komiteen knyttet til budsjett, har det kommet klare signaler fra anleggsbransjen selv om at det dessverre ofte er mangler ved prosjektgrunnlaget som gjør at kostnadsbildet blir et annet enn det som er kalkulert fra Statens vegvesen, når anbudene kommer inn. Det er også et bilde som bekreftes i andre prosjekter, iallfall på en tydeligere måte enn i dette, fra byggherre og tiltakshavere. Jeg skal nøye meg med å vise til et jeg kjenner godt, nemlig Bybanen i Bergen, hvor sprekken foreløpig er på 40 pst., og hvor man erkjenner at det er feil, mangler og svikt i prosjektgrunnlaget som gjør at dette sprekker så kraftig.

Det andre jeg vil komme inn på i forbindelse med statsrådens innlegg, er knyttet til det lokale initiativ. Som andre talere har pekt på, er det en viss uenighet mellom de berørte parter i dette lokale initiativ - og både statsråden og regjeringspartiene ynder å omtale bompengeutpressing som lokale initiativ. Men her er berørte kommuner og fylkeskommunen uenige om den statlige andelen. Og hva er det da man legger vekt på? Hvilket lokalt initiativ, for å bruke talemåten til Regjeringen og statsråden, er det man legger vekt på? Har man i det hele tatt en kommentar til de relativt kraftige synspunkter som er kommet, bl.a. fra Fredrikstad kommune, på at den statlige andelen ikke øker når prisen på prosjektet øker? Eller er det slik at dette er avslørende for det faktiske forhold, nemlig at bompengefinansiering er en ren utpressingsmetode, og når prisen stiger, må de som blir utsatt for utpressing, betale mer?

Per Sandberg (FrP) [12:53:52]: (komiteens leder): Jeg skal ikke starte noen ny bompengedebatt, men jeg skal gjenta det jeg har sagt i mange sammenhenger. Det er en vesentlig forskjell på hva man i Fremskrittspartiet og i de andre partiene betrakter som lokaldemokrati. Vi mener at det ordinære og sterkeste demokratiet lokalt får man ved å foreta folkeavstemning. Når man i kommunestyre etter kommunestyre gjennom statlig utpressing blir presset til å bygge statens infrastruktur, mener vi det er et direkte angrep og det verste angrepet man kan gjøre på lokaldemokratiet. Fremskrittspartiet ønsker å ivareta det riktige demokratiet gjennom folkeavstemninger. Dette er et svar til representanten Klinge fra Senterpartiet, som gang etter gang etter gang vedtar angrep på lokaldemokratiet. Vi får noen flere debatter etter hvert i forbindelse med plan- og bygningsloven, lov om motorferdsel osv., og det skal bli morsomt å delta i disse debattene.

Så synes jeg det er morsomt at representanten Wickholm prøver å vikle seg inn i prosesser når man behandler resolusjoner på landsmøtet til Fremskrittspartiet, og bruker VG som sannhetsvitne. Ja, det er nærmest så latterlig at jeg egentlig ikke skulle ha kommentert det. Jeg er fullstendig klar over at jeg må bruke årevis med debatt og voksenopplæring overfor representanten Wickholm for å få ham til å forstå det. Når våre lokalpolitikere fremmer resolusjoner til behandling på våre landsmøter, har redaksjonskomiteen et mandat - og kanskje de har det i Arbeiderpartiet også, det vet jeg ingenting om - og så er det min oppgave som leder av redaksjonskomiteen ikke å avvise det politiske innholdet, men å vurdere hvorvidt det er en ny politikk eller ikke. Den resolusjonen som ble fremmet på landsmøtet vårt, var bare en forsterkning av det eksisterende programmet vårt, det at vi krever folkeavstemning fordi representanten Wickholm og hans parti gang etter gang går til frontalangrep på lokaldemokratiet. Så sier vi at vi har noen kriterier for å akseptere bompenger også i forhold til folkeavstemning.

Det det koker ned til, er at samtlige andre partier ikke har politisk vilje til å ta det økonomiske løftet for å bygge infrastruktur. Vi har det. Og da må diskusjonen tas der. Har man vilje til å bevilge noe mer penger til å bygge statens infrastruktur, eller er det nå slik at man skal privatisere all mulig infrastruktur gjennom økte avgifter?

Truls Wickholm (A) [12:57:01]: Hvis det er representanten Sandbergs vurdering at VG ikke må brukes som sannhetsvitne, ville jeg, hadde jeg vært ham, kanskje vært mer forsiktig med å stille opp til helsides intervjuer og la meg selv avbilde mens man gjorde artige samferdselspolitiske ting. Men det er vel kanskje flere som trenger voksenopplæring, denne gangen i håndtering av media.

Jeg ser ikke helt hva representanten Sandberg mener når han snakker om angrep på lokaldemokratiet. Lokaldemokratiet i Norge er jo kommunestyrene. Kommunestyrene er valgt av folket, og i Norge har vi representativt demokrati. Jeg skjønner ikke hvorfor det er slik at Fremskrittspartiet skal få lov til å definere hvilke saker som er viktige nok, og hvilke saker som ikke er viktige nok, til at det skal avholdes folkeavstemning om det. Folk ville kanskje hatt folkeavstemninger om skolemat, om det skulle bygges nye skoler og nye sykehus. Men vi har altså ordnet det slik i Norge at det er overlatt til kommunestyre, fylkesting og storting, på forskjellige nivåer, å styre dette. Det eneste problemet i mange kommunestyrer tror jeg er at når folk stemmer på Fremskrittspartiet, vet de ikke hva de får. Søviknes, som er en av de mest profilerte fremskrittspartipolitikerne og tidligere nestleder i partiet, sender jo bompengesøknader rett inn uten først å ha hatt det til folkeavstemning, selv om det er sagt uttrykkelig fra Fremskrittspartiets representanter her på Stortinget at det skal gjøres, og det vel også står i partiprogrammet. Så det er ikke bare jeg, men også Fremskrittspartiets egne tillitsvalgte som har problemer med hvordan Fremskrittspartiets program skal tolkes. Det var tydeligvis også Fremskrittspartiets utydelige holdning når det gjelder bompengepolitikk, som var grunnen til at Sandberg og Østfold Fremskrittsparti ønsket en avklaring av dette på landsmøtet i helgen. For hvis Fremskrittspartiets politikk hadde vært så tydelig på dette området, hva skulle man da med en forsterkning? Hvis det var klokkeklart for Peter N. Myhre at han ikke skulle søke om Norges største bompengering, eller hvis det var klokkeklart for Søviknes, hadde man vel ikke trengt en forsterkning.

Jeg foreslår at før representanten Sandberg bruker tid og energi på å lære opp representanter i Arbeiderpartiet til hva de skal si og mene, må han heller fortsette kursvirksomheten sin i Fremskrittspartiet og sørge for at de forstår hva som er Fremskrittspartiets politikk, for hvis de forstår det, kan kanskje andre også begynne å forstå det etter hvert.

Per Sandberg (FrP) [13:00:18]: Dette er morsomt. Men la meg prøve å forklare det.

Når vi har mindre tiltro til det indirekte demokratiet som representanten Wickholm er så opptatt av, er det fordi Wickholms lokalpolitikere er enige med Fremskrittspartiet. Hvis Wickholm foretar en undersøkelse hos sine lokalpolitikere i de enkelte kommunene eller i de enkelte fylkene, vil han få til svar at de føler seg statlig utpresset. De føler en utpressing fra stortingsrepresentant Wickholm. For deres førsteønske er - helt riktig - at staten tar sitt finansielle ansvar. Derfor er det et angrep på demokratiet. Jeg skjønner godt at Wickholm og hans kollegaer fra alle de andre partiene fraskriver seg ansvaret - det er veldig enkelt det - og skylder på sine egne lokalpolitikere over det ganske land. Det er det man gjør, men det vil ikke Fremskrittspartiet være med på.

Så til dette med VG som sannhetsvitne. Det er mange som sier til meg at jeg må prøve å opptre på en annen måte i media. Jeg har taklet det mindre dårlig og dårlig, alt ut fra hvilken situasjon man har vært oppe i. Det gjelder alle. Det jeg prøvde å si til Wickholm, var: Det er ikke min oppgave eller redaksjonskomiteen i Fremskrittspartiets oppgave å avvise politisk innhold. Min oppgave i redaksjonskomiteen er å vurdere hvorvidt det er innenfor mandatet, om det er ny politikk, eller en forsterkning av politikken. Så det opprinnelige forslaget til den resolusjonen som Wickholm viser til, skulle ikke på noen slags måte avvises, som det stod i VG. Alternativet var å sende det til programkomiteen, sende det til Per Sandberg som leder i transportkomiteen, eller som ansvarlig for transportsektoren i Fremskrittspartiet, eller vedta det i landsmøtet. Da ville landsmøtet vårt vedta det. Så enkelt er det. Innholdet var det ingen uenighet om i Fremskrittspartiet. Det at Wickholm prøver å skape et slikt bilde, er for så vidt greit.

Så skulle jeg gjerne tatt en hel runde om Os, Austevoll og Oslo. Disse lokalpolitikerne fra Fremskrittspartiet har én oppgave, og det er å bedrive betydelig skadebegrensning av det som Wickholm og de andre partiene har vedtatt å tvinge disse lokalsamfunnene til.

Jenny Klinge (Sp) [13:03:31]: Det er noko som heiter at ein aldri skal undervurdere ein mann som overvurderer seg sjølv. Det same kan vel gjelde parti òg. Difor kan vi alle saman vente i andelaus spenning på den dagen då Framstegspartiet eventuelt kjem i regjering og skal kombinere det å rive alle bommane med å få til ei storstilt satsing på samferdsel. Eg er spent!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, se side 3132)

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Arne Sortevik sett fram to forslag på vegner av Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre tiltak for å bedre kvaliteten på kostnadsberegning av store samferdselsprosjekter og på egnet måte informere Stortinget om dette arbeidet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Utbygging av ny Kråkerøybru på rv 108 som beskrevet i St.prp. nr. 41 (2006-2007) til revidert pris 615 mill. 2008-kroner, gjennomføres med statlige midler og etter fremdrift som omtalt i saken. Stortinget forutsetter statlig forskottering av midler for å sikre finansiering fra anleggsstart høsten 2008 og inndekking gjennom Nasjonal transportplan for 2010-2019.»

Det vil bli votert alternativt mellom desse forslaga og innstillinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd:

Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får høve til å endre opplegget for delvis bompengefinansiering av rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad kommune. Vilkåra går fram av St.prp. nr. 45 (2007-2008) og Innst. S. nr. 211 (2007-2008). Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå ein tilleggsavtale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for finansieringsordninga for rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad.

Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 78 mot 21 røyster.(Voteringsutskrift kl. 21.16.36)