Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 70 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og statsråd Liv Signe Navarsete 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Bård Hoksrud (FrP) [10:04:13]: (ordfører for saken): Komiteen har i sitt arbeid med St. meld. nr. 12 om Postens virksomhet også avholdt høring om saken. Jeg vil peke på at komiteen har fått inn høringssvar fra noen av de kommunene som vil miste sitt tradisjonelle postkontor. Det har allikevel kommet inn få innspill sett i forhold til det store omfanget saken har. Jeg vet at de forskjellige partiene selv vil redegjøre for sine syn på meldingen. Jeg vil derfor videre i mitt innlegg ta for meg Fremskrittspartiets syn.

Ifølge styringsopplegget for Posten Norge AS skal det med jevne mellomrom legges fram stortingsmeldinger om virksomheten og selskapets stilling. Bakgrunnen for stortingsmeldingen vi i dag behandler, er Postens virksomhetsplan for perioden 2006-2008. Sist gang det ble lagt fram en melding var i 2003. Siden den gang har selskapet vokst kraftig. Dette skyldes bl.a. at selskapet både har utvidet sitt virksomhetsområde innenfor logistikk og transport, samtidig som man de siste årene også har foretatt en rekke oppkjøp av andre selskaper.

Postens oppkjøp har bidratt til at en stadig større andel av Postens virksomhet er på helt andre områder enn det man forbinder med tradisjonelle posttjenester. Allerede i 2011 regner man med at de tradisjonelle posttjenestene kun vil utgjøre ca. 10-12 pst. av selskapets virksomhet. EU vil fra 2011 innføre full konkurranse på alle posttjenester. Det åpnes for at fri konkurranse kan utsettes til 2013. Men dersom den rød-grønne regjeringen velger å legge dette til grunn, kan det innebære at f.eks. Danmark og Sverige vil nekte Posten Norge AS tilgang til å konkurrere i disse landene fordi Norge velger å utsette innføringen av fri konkurranse. Dette vil kunne få svært alvorlige konsekvenser for Posten Norge AS, som i dag har ca. 50 pst. markedsandel bl.a. i Sverige. Dessverre ser det ut til at statsråden og Regjeringen allikevel vil utsette implementeringen til 2013 for på rent ideologisk grunnlag kunstig å holde liv i monopolet på de svært få posttjenestene som det fortsatt er monopol på i Norge. Dette minner om bakstreverskhet og står i sterk kontrast til de klare uttalelsene Posten Norge selv har gitt, der de helt klart og tydelig har gitt uttrykk for at man ønsker full konkurranse, slik at selskapet står klart til å møte konkurransen som vil komme. Dessverre viser dette bare med all tydelighet at man har en svært lite framtidsrettet regjering, som tydelig viser at de ikke har tro på at selskapet Posten Norge vil klare å overleve i konkurranse - til tross for at selskapet til fulle har bevist at de tåler å konkurrere, og at de viser at de er svært gode. Jeg vil derfor benytte anledningen til å skryte av både selskapets ledelse og alle de ansatte som til fulle overbeviser om at de er dyktige og leverer gode resultater, samtidig som de er klare til å møte nye utfordringer. Det er ikke ukjent at Fremskrittspartiets holdning hele tiden har vært at vi ønsker å åpne opp for full konkurranse på posttjenestene, noe som vil sikre kundene et best mulig tilbud. Det er også viktig å ha med seg at Post Danmark og Posten Sverige for kort tid siden ble enige om å fusjonere. Dette er selvfølgelig et viktig ledd i en strategi for å posisjonere seg og ha et best mulig utgangspunkt når EU i 2011 åpner for fri konkurranse på alle posttjenester - også mot Posten Norge.

Når det gjelder selskapets rammevilkår, er det viktig å ha med seg hvilke utfordringer Postens virksomhet står overfor, og situasjonen i resten av Europa. I tillegg til at Posten Sverige og Post Danmark har vedtatt å fusjonere, har også bl.a. Danmark delprivatisert det tidligere statlig eide postselskapet.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Posten Norge AS har viktige samfunnsoppgaver, men at det ikke er nødvendig med 100 pst. statlig eierskap. Vi mener også at det vil være svært positivt for selskapet å få inn private eiere som kan tilføre selskapet nye og viktige impulser for å sikre at selskapet også i fremtiden skal være et sterkt og levedyktig selskap. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at deler av Posten Norge AS selges. Fremskrittspartiet mener dette er viktig for å sikre at man også i fremtiden skal ha et godt landsdekkende posttilbud av tjenester til en rimelig pris og av god kvalitet.

Som kjent har Posten Norge de siste årene utviklet seg til å bli en stor logistikkleverandør og transportør innenfor en rekke områder. Selskapet har de siste årene foretatt en rekke oppkjøp. Dette innebærer at av selskapets totale omsetning i 2007 står postsegmentet/enerettstjenestene nå kun for ca 28 pst. av selskapets omsetning. Denne utviklingen vil, som tidligere nevnt, fortsette i svært stort tempo, og andelen innenfor postsegmentet/enerettsområdet vil i 2011 bare utgjøre ca 10-12 pst. av selskapets totale omsetning.

Posten Norge har de siste årene vært gjennom store omstillinger for å forberede seg på at postmarkedet i Europa vil bli fullt ut liberalisert, og at det vil innføres fri konkurranse på alle posttjenestene. I tillegg har selskapet kjøpt opp en rekke selskaper som et ledd i å sikre selskapets stilling i årene som kommer. Selskapet har også rasjonalisert og foretatt en rekke grep, bl.a. ved å nedlegge en rekke postkontor og opprette Post i Butikk som en erstatning - et tilbud som er svært godt mottatt av kundene. I postmeldingen legges det opp til at denne utviklingen skal fortsette. Det er foreslått å legge ned inntil 124 postkontor, men svært mange av disse vil bli avløst av Post i Butikk. Denne utviklingen har vært i tråd med de føringene som eierne og styret har gitt for selskapet.

Posten Norge er i konsesjonsvilkårene pålagt å opprettholde bl.a. banktjenester i sine postkontor og i Post i Butikk. Dette er tjenester som er svært ulønnsomme, og som medfører kostnader for selskapet i størrelsesorden ca. 200 mill. kr i året uten at dette blir kompensert fra statens side. Departementet legger nå opp til at i fremtiden så vil de ulønnsomme banktjenestene inngå i ordningen med statlige kjøp. Fremskrittspartiet mener at det har skjedd store endringer siden den gangen banktjenestene var en del av konsesjonskravene, bl.a. har den teknologiske utviklingen vært formidabel. Dette innebærer at det ikke lenger er det samme behovet for disse tjenestene hos kundene. Posten Norge bør derfor selv få mulighet til å bestemme om man ønsker å opprettholde eller fjerne banktjenestene. Vi vil allikevel peke på at dersom pålegget ikke fjernes, er det naturlig at underskuddet finansieres via statlige kjøp.

Når det gjelder leveringsplikten, vil vi peke på at Posten Norge i sin konsesjon og avtale med staten har en rekke krav til levering av posttjenester. Fremskrittspartiet legger derfor til grunn at Posten skal leverer tjenester i henhold til konsesjonsvilkårene som er gitt for perioden 1. januar 2007 til og med 31. desember 2010, med de endringer som følger av at man avvikler eneretten. Fremskrittspartiet mener også at det jevnlig nå må måles om leveringskravene som ligger til grunn, følges opp.

Jeg vil også peke på at de personalmessige forholdene i selskapet vil bli påvirket av det som ligger i stortingsmeldingen. Den legger til grunn at ca. 650 årsverk i Posten Norge AS vil rammes av at de inntil 124 postkontorene legges ned. Det er i denne forbindelse etablert et samarbeid mellom selskapet, de tillitsvalgte og NAV for på en best mulig måte å hjelpe ansatte som blir overtallige, til å finne annet arbeide. Dette er svært bra, og vil bidra til at den store omstillingsprosessen som det nå legges opp til, kan gjennomføres på en god måte og også oppleves som god av de ansatte.

Selskapets økonomi har de siste årene hatt en kraftig forbedring, selv om resultatet for 2006 ble noe lavere enn i 2005, dersom man legger til grunn at selskapet i 2005 måtte betale inn et engangsbeløp på 574 mill. kr for å avslutte avtalen selskapet hadde med Statens Pensjonskasse. Selskapet hadde i 2006 et driftsresultat på kr 1 313 milliarder kr og et utbytte til staten i 2006 på 488 mill. kr, noe vi mener er svært bra. For at denne utviklingen skal kunne fortsette, er det viktig at den omstillingsprosessen som er vedtatt, følges opp, slik at selskapet også i fremtiden har styrke og ressurser til å møte konkurransen som kommer de nærmeste årene, og som selskapet allerede i dag merker på alle de områdene hvor det er full konkurranse.

Når det gjelder avkastningskravet til Posten, er dette fastsatt med utgangspunkt i kapitalverdimodellen som òg blir benyttet i det private næringslivet. Departementets avkastningskrav til Posten har de siste fem årene ligget stabilt på ca. 11 pst. I stortingsmeldingen legger departementet opp til at Posten må ha finansielt rom for å yte høy og likeverdig kvalitet på de samfunnspålagte tjenestene i alle deler av landet, og at det skal tas hensyn til denne utviklingen ved fastsettingen av avkastningskravet til Posten. Departementet har derfor foreslått at avkastningskravet kan nedjusteres til 10 pst. for konsernet. Dette vil vi støtte, og vi mener også at det er viktig for å gi selskapet handlingsrom til å møte utfordringene som kommer i framtiden.

Til slutt må jeg også si litt om det litt spesielle i at det nå er en regjering bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, med en statsråd fra Senterpartiet, som er de som gjennomfører en storstilt nedleggelse av postkontor. Jeg må nok si at jeg er overbevist om at dette aldri ville fått Senterpartiets tilslutning dersom Senterpartiet hadde sittet i opposisjon. Kan partiets høylydte advarsler mot konsekvensene av Fremskrittspartiet politikk kun være kamuflasje av følgene som deres egen politikk faktisk gir?

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Irene Johansen (A) [10:13:11]: Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har i sine merknader til saken pekt på at de ønsker å sikre alle likeverdige posttjenester over hele landet, samtidig som de åpner for fri konkurranse på brevpost under 50 gram. De samme partiene har ikke sagt noe om hvordan disse posttjenestene skal finansieres når de tilrettelegger for fri konkurranse, annet enn ved statlige kjøp.

Er det oljepenger Fremskrittspartiet tenker å bruke her?

Bård Hoksrud (FrP) [10:13:43]: Vi mener faktisk at det er naturlig at dersom et selskap som skal levere en tjeneste som staten ønsker at det skal levere, får kostnader utover det man klarer å ta inn gjennom de inntektene man får fra brukerne, ja, da skal staten faktisk finansiere det.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:14:11]: President, gratulerer med dagen!

Framstegspartiet framskundar på sett og vis EØS-avtalen sine verknader ved å gå for privatisering, meir privatisering og meir anbod, og i det heile få meir marknadsmakt inn i Noreg - for då får folk større fridom, vil vera retorikken.

Men så ser ein jo då at det sannsynlegvis blir slik at den politikken som Framstegspartiet, og i denne saka òg Posten, står for, ikkje vil føra til likeverd nasjonalt. Han vil føra til at distrikta taper, fordi det blir dyrare å bu i distrikta, og dei private selskapa som Framstegspartiet er ein forsvarar av, vil skumma fløyten i byane.

Spørsmålet er vel meir retta mot om Framstegspartiet er fornøgd med at EØS-avtala påtvingar oss framstegspartipolitikk før Framstegspartiet har kome i posisjon.

Bård Hoksrud (FrP) [10:15:08]: Det er jo interessant at representanten Langeland er opptatt av konkurranse, og at distriktene vil tape på det. Her har jeg lyst til å vise til et glimrende eksempel. Da man åpnet for fri konkurranse innenfor luftfarten, oppnådde man faktisk det stikk motsatte. Ved å få konkurranse opplevde man at prisen for å komme seg til distriktene gikk ned. Det er nettopp det som er hele poenget. Det er det vi tror på. Ved å få konkurranse vil Posten bli enda bedre. De vil levere enda bedre tjenester, og de vil sørge for at punktligheten blir opprettholdt - hvis ikke står det andre klare til å levere de samme tjenestene. Det er derfor vi sier at det ikke skal bli dyrere, uavhengig av hvor man bor i landet. Konkurransen skal være der, og staten skal finansiere eventuelle underskudd etter avtale.

Jan Sahl (KrF) [10:16:00]: Fremskrittspartiet skal ha ros for at de er gjenkjennelige i samferdselssaker. Det er ikke noe som kommer plutselig på når det er snakk om statlig nedsalg og konkurranseutsetting.

De viser selv i innstillingen til Danmark, der man har valgt å delprivatisere det statlige postselskapet. Nå ser man altså at de, for å møte konkurransen fra et heleid statlig norsk postselskap, slår seg sammen med Posten Sverige. Jeg så i Aftenposten i går at Posten Norge sier at de allerede i dag har 50 pst. av husstandene i Sverige, men regner med at de likevel skal klare å oppnå 60 pst. Da er mitt spørsmål: Er et 100 pst. statlig eierskap til hinder for et landsdekkende posttilbud i Norge?

Bård Hoksrud (FrP) [10:16:56]: Jeg tror ikke at et 100 pst. statlig eierskap er til noe hinder, men jeg tror heller ikke at et delprivatisert posttilbud vil være til hinder for å levere like gode og kanskje bedre tjenester. Det som er viktig for Fremskrittspartiet, er at Posten skal få mulighet til å videreutvikle seg og få mulighet til å konkurrere. De vil møte sterk konkurranse fra store postaktører ute i Europa. Da er det viktig at også Posten er sterk og konkurransedyktig, ikke bare hjemme, men også når de skal konkurrere ute, med de store selskapene, og da tror vi det er fornuftig å få inn deleiere og private som har mye kompetanse her og kan være med på å bidra til at Posten fortsatt skal videreutvikle seg til et sterkt og godt selskap.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Truls Wickholm (A) [10:17:44]: Det går godt med Posten. Det er denne eiermeldingen med og peker på. Den peker på mange forhold som gjør at ledelse, ansatte og eier kan være godt fornøyd med det som Posten har skapt i løpet av de siste årene.

Posten Norge AS har hatt en veldig positiv utvikling. Lønnsomheten har blitt stadig bedre. Dette har skjedd gjennom kostnadsreduksjoner og oppkjøp av andre selskaper i og utenfor Norge. De ansatte har selvfølgelig også spilt en veldig viktig rolle i å få dette til og i å oppnå de gode resultatene.

Selv om det er flott at Posten gjør det godt og leverer utbytte til eieren, staten, er det viktig at vi blir minnet om at Posten først og fremst er en viktig samfunnsaktør. Staten skal være en profesjonell eier for Posten, en god eier, men staten eier Posten først og fremst fordi det er en viktig del av infrastrukturen i samfunnet vårt.

Posten Norge drives i dag som et heleid statlig aksjeselskap. Denne driftsformen er valgt fordi den er ment å være best til å skulle tjene det norske samfunnet. Posten styres etter økonomiske mål, men de rød-grønne partiene ser dette som et styringsredskap for å kunne oppfylle de samfunnsmessig viktige oppgavene Posten har. Det er derfor viktig at det kommer til uttrykk i meldingen at Posten ikke ser noen motsetning mellom å være et ledende norskbasert kommunikasjons- og logistikkselskap i Norden og samtidig ivareta sine samfunnsmessige oppgaver.

Posten er fortsatt et fundamentalt offentlig tjenestetilbud for innbyggere og næringsliv i hele landet - særlig i distriktene, der tjenestene også bør videreutvikles. At vi i Norge har bevart enhetsportoen og seksdagers ombæring, er meget viktig og bør også være det i framtiden. Med Norges spesielle geografi er det vanskelig å tenke seg at rene kommersielle aktører vil finne det interessant å drive posttjenester i hele landet og levere det samme posttjenestetilbudet til alle. Det at Posten gjør dette i dag, er en viktig del av Stoltenberg-regjeringens politikk for at folk skal kunne bo og arbeide i hele landet. På samme måte som det skal være veier, mobildekning og bredbånd i hele landet, skal det også være posttjenester.

Denne regjeringen sørget for at eneretten til enkeltsendinger under 50 gram ikke ble opphevet i 2007. Derfor legger selvfølgelig meldingen ikke opp til det heller. Eneretten er et godt virkemiddel for å sikre finansieringen av Postens merkostnader til kommersielt ulønnsomme posttjenester. Sammen med eventuelt direkte statlige overføringer vil overskuddet fra eneretten bidra til å finansiere de merkostnadene som er knyttet til bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester.

Sverige har krav om utdeling av post fem dager i uken, mot seks i Norge. Til tross for at kravet allerede er lavere i Sverige enn i Norge, ser vi at Posten Sverige ber svenske myndigheter om ytterligere lettelser i kravet. Dette er et klart uttrykk for at Sverige har en mye sterkere konkurranse på de viktige enerettighetsområdene enn Norge. Seks dagers omdeling og lik porto kan for mange virke som en selvfølge. Det er slik vi er vant til at Posten er - og har vært. Den forrige regjeringen ønsket å endre dette. Vi ønsker å videreføre et velfungerende postvesen som er tilgjengelig for alle, med gode tjenester og rimelige priser. Opposisjonen ivrer fortsatt etter å ta fra Posten eneretten til brev under 50 gram. Det benyttes en kjekk og grei retorikk om at folk som kastes ut på dypt vann, lærer fort å svømme. Det er mulig at det ofte kan bli resultatet, men mange ganger blir resultatet også mye tristere. Jeg tror det er viktig at Posten bruker tid på de omstillinger og utfordringer de står overfor. Det har vært omstillinger i Posten snart i 20 år. Det har vært viktig at de har fått bruke tiden.

Det er ikke ønskelig at det legges til rette for aktører som kun opererer i de befolkningstette områdene i Norge og på den måten skummer fløten av postmarkedet. Flertallet oppfatter eneretten på enkeltsendinger under 50 gram som en viktig forutsetning for fortsatt enhetsporto og seksdagers ombæring. En opphevelse av eneretten vil måtte bety en større statlig overføring til Posten dersom enhetsportoen og seksdagers ombæring skal opprettholdes. Derfor er det viktig at opposisjonen avklarer om de er villige til å bruke flere skattekroner på å finansiere Posten bare for at private selskaper skal få lov til å kunne tjene store penger i byene og i de tett befolkede områdene.

Posten er en av Norges største bedrifter. Dette gir Posten et spesielt ansvar, både som nøkkelarbeidsplass på mange mindre steder og som statlig eid arbeidsplass, og dermed også en arbeidsplass som bør være et eksempel til etterfølgelse for andre arbeidsgivere og arbeidstakere. Flertallet har merket seg at Posten på mange områder også lever opp til disse forventningene.

I meldingen gis det adgang til at 124 postkontor kan legges ned eller konverteres til Post i Butikk. Det vil bety at 450 årsverk i postkontornettet forsvinner. Mange av de ansatte som rammes av dette, er personer som har fylt 50. En stor andel er kvinner med lav utdanning. Det er erfaringsmessig en gruppe som har vanskeligheter med å komme seg ut i arbeidslivet igjen, dersom de først blir arbeidsledige.

Fafo-rapporten «Den nye staten» viser at uføretrygding og sykefravær øker markant i omstillingsprosesser. Dette er det viktig å forsøke å unngå. Tidligere regjeringer har ikke gjort jobben sin på dette området. Derfor har det vært et viktig mål for denne regjeringen og dette stortingsflertallet at det ikke skal skje denne gangen, og at ingen skal havne i arbeidsledighet eller på trygdeordninger som følge av de foreslåtte omstilingene. Et viktig bidrag for å unngå dette har vært at statsråden har hatt en god dialog med de ansatte.

De rød-grønne partiene på Stortinget har også hatt stor nytte av et godt samarbeid med Postcom i arbeidet med denne meldingen. Det har vært viktig for Postcom at NAV kan komme med i arbeidet med omstilling på et tidlig tidspunkt. Det er meget viktig at dette er kommet på plass. Det er viktig at NAV får beskjed om at de nå må starte omskolering og gi støtte fra det tidspunktet det er klart hvem som blir overtallig, og at dette skal gjøres ut ifra det lokale arbeidsmarket.

Posten og de ansatte har kommet fram til en omstillingsavtale. Det er viktig at denne følges opp, og at alle parter så godt som mulig blir involvert i arbeidet og får innsikt i prosessen, slik at flest mulig kan hjelpes og sikres nye muligheter til jobb og utdanning.

Avkastningskravet til Posten endres også i denne meldingen, slik at Posten beholder mer av overskuddet. Det er positivt. Det vil kunne hjelpe Posten til bedre å takle utfordringene med omstilling. Det er viktig at det reduserte avkastningskravet til morselskapet kommer de underliggende selskapene til gode. I første omgang bør disse lettelsene brukes til hjelp i omstillingen og til å sikre at dette ikke gjennomføres for raskt.

Post i Butikk har av mange blitt ansett som svært positivt. Flere steder har det gitt økt tilgang, og det har også gitt lengre åpningstider. I denne omgang legges det opp til at postkontorene konverteres til Post i Butikk i et en til en-forhold. Det er etter flertallets mening et minimum.

Det har vært knyttet bekymring til massesendinger. Det er viktig å understreke at Post i Butikk, der det er behov for å kunne sende massesendinger uten at det finnes gode alternativer, legger til rette for at dette skal kunne skje på en like god måte som i dag.

Det er viktig at utviklingen rundt Post i Butikk følges i årene som kommer. Det er en svært stor andel av infrastrukturen i postkontornettet som nå er privatisert, og det er grunn til bekymring hvis det kun er tilbydere av lokalnett i Posten som kan diktere sine betingelser. Nettet blir avhengig av om kjedene finner det lønnsomt å fortsette med Post i Butikk. Det er i dag grovt sett fire matvarekjeder i Norge som leier ut lokaler til Posten. Mange steder er det ikke konkurranse mellom disse, og en enda større konvertering til Post i Butikk kan minske muligheten for politisk styring.

Gjennom klimameldingen og klimaforliket har Stortinget og Regjeringen pålagt alle å ta klimaansvar. Posten har en stor bygningsmasse og en stor kjøretøypark. Endringer i hvordan man håndterer dette, vil kunne gi store klimagevinster, og det er viktig at Posten utvikler eksisterende og nye bygg som energieffektive bygg. Kjøretøy som Posten selv eier, eller kjøretøy som benyttes i tjeneste for Posten, bør til enhver tid benytte den best tilgjengelige miljøteknologien.

Posten bør også vurdere å innføre egne flåter med kjøretøyer som benytter klimanøytralt eller CO₂-nøytralt drivstoff. Flere lastebilprodusenter garanterer for bruk av biodrivstoff. Dette er noe som er greit å bruke hvis du har dine egne store flåter. Posten bør, som alle andre, i årene som kommer, jobbe hardere med å bli bedre på miljø, bedre på klima.

Flertallet, også Arbeiderpartiet, er ellers meget godt fornøyd med denne meldingen og støtter vurderingene til statsråden og departementet når det gjelder hvordan utviklingen i Posten skal håndteres. Det er viktig at man ikke går for fort fram, at man nå ikke innfører EØS-regler før man må. Det har vist seg til nå at å holde igjen på dette området har vært riktig. Posten er i dag Nordens største postselskap, et postselskap som andre er redd for. Noen ganger kan det være godt å være storebror. Jeg synes at vi skal fortsette med det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [10:28:08]: Jeg merker meg at representanten Wickholm snakker om at statlig eierskap er et styringsredskap, og at Arbeiderpartiet er godt fornøyd med meldingen. Dette er en melding som foruten å fortelle at det statlige selskapet gjennom en del års effektiv omstilling er blitt et rimelig effektivt selskap i en konkurranseutsatt verden, også er en melding om nedleggelse av 124 postkontor. Er det Soria Moria-virkeligheten? Er Arbeiderpartiet godt fornøyd med den løsningen at 124 postkontor legges ned over det ganske land, fordi Posten fortsetter sin gode omstilling? Betyr det da at Arbeiderpartiet slutter seg til en videreføring av den omstillingen som selskapet har hatt gjennom mange år i en konkurranseutsatt verden, og ikke har noen særlige innvendinger mot at denne utviklingen faktisk fortsetter?

Truls Wickholm (A) [10:29:06]: Det er svært vanskelig for Arbeiderpartiet å gjøre noe med at det fins konkurranse i verden. Hadde Arbeiderpartiet kunnet gjøre noe med det, tror jeg heller ikke at Arbeiderpartiet hadde ønsket å gjøre noe med det.

Representanten Sortevik fremstiller dette som at Arbeiderpartiet er imot omstilling. Det er en litt vanskelig virkelighet for meg å ta inn over meg, fordi det er slik at i alle store endringer som har skjedd i samfunnet vårt de siste 50 årene, har Arbeiderpartiet vært ledende og har bidratt til å finne gode omstillingsløsninger.

Når det nå er sånn at vi er nødt til å omstille enda mer innenfor Posten, for at nettet der skal få utvikle seg på den måten som Posten finner det best, ønsker Arbeiderpartiet også å bidra. Men da er det viktig for Arbeiderpartiet at den omstillingen gjøres på en god måte, at de ansatte blir tatt vare på, at man finner gode løsninger også for de ansatte, slik at de kommer seg over i annen jobb eller får et godt tilbud om etterutdanning og nye muligheter.

Trond Helleland (H) [10:30:15]: Representanten Wickholms innlegg oste av motsetninger. På den ene siden skal Posten Norge skjermes mot konkurranse, på den andre siden skryter representanten av at Posten Norge er blitt det største logistikkonsernet, eller postkonsernet, i Norden, nettopp ved å gå inn i tett befolkede områder i Sverige, kunne drive effektiv konkurranse med den svenske Posten, osv.

Ser ikke representanten Wickholm noen motsetning i dette? Mener han at det er statens oppgave å sørge for at Posten blir skjermet mot konkurranse så lenge at de kanskje blir stengt ute fra markedene i andre EØS-land, slik som det faktisk er lagt opp til i det EU-direktivet som nå er til behandling? Er det ikke på tide å se litt framover og ikke hele tiden snu seg bakover og kikke på den utviklingen som har vært? Når vi ser at Posten faktisk klarer å konkurrere, burde de ikke da få friere tøyler?

Truls Wickholm (A) [10:31:20]: Det er for meg helt klart at Posten har greid å konkurrere veldig bra med de tøylene de har i dag. De har jo, som representanten Helleland her påpeker, greid å bli det største postselskapet i Norden. De gjør det meget godt om dagen, med disse såkalte tøylene som Helleland refererer til. Skulle man fulgt Hellelands retorikk, burde jo Posten Sverige vært det største og beste postselskapet i Norden. Posten Sverige har fått akkurat de betingelser som representanten Helleland etterspør, men har altså ikke greid seg like godt i markedet i Norden.

Høyre har alltid vært ute etter å rokke ved den nordiske modellen, men nå viser det seg at også den bidrar til at Norge er et av de mest konkurransedyktige landene også internasjonalt. Jeg tror at det vil være svært klokt om vi opprettholder de ordningene som vi har for Posten Norge i dag.

Jan Sahl (KrF) [10:32:25]: Representanten Wickholm gav i sitt innlegg flere ganger uttrykk for at han var meget bekymret. Arbeiderpartiet er bekymret for at de fire kjedene skal ta over altfor mye av Postens virksomhet, og for hva som blir konsekvensen av det. Man er bekymret for næringslivet og massesendinger og lurer på hvordan de skal håndteres i framtiden. Kristelig Folkeparti deler bekymringene til Arbeiderpartiet. Vi er også med på merknader sammen med flertallet og deler disse bekymringene.

Problemet er sammenhengen mellom ord og handling, for her gjør en det stikk motsatte. Man er bekymret, men man legger ned 124 postkontor som kunne ha vært med og bidratt til å lette noe på de bekymringene. Er det slik at man holder seg for øynene og er med på ferden i blinde?

Truls Wickholm (A) [10:33:34]: Det å holde seg for øynene og være med på ferden er vel heller en beskrivelse av Kristelig Folkepartis siste deltakelse i regjering, hvor de jo ville oppheve Postens mulighet til å ha enerett til å sende brev under 50 gram.

Ellers, til det representanten her tydelig spør om, synes jeg ikke det er noen motsetning mellom det å være bekymret for noe, det å uttrykke at man ser visse utfordringer med noe, og allikevel gå inn for det. Jeg mener i all ærbødighet at det vitner om klokskap. Man ser at man er nødt til å gå i én retning for å følge en utvikling som er helt tydelig. Det er likevel viktig å peke på at den utviklingen, den retningen, representerer visse utfordringer. Hvis man ikke uttrykker dem helt klart og er ærlig med seg selv om hva det er, blir det også veldig vanskelig å håndtere det. Derfor synes jeg det var viktig i dag også å uttrykke noen bekymringer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trond Helleland (H) [10:34:44]: Posten Norge AS er inne i en spennende utvikling. Fra å være et tradisjonelt statsselskap som har utført sine nøye avgrensede oppgaver, er Posten i ferd med å bli et internasjonalt logistikkonsern. Dette er en utvikling som minner mye om Telenors utvikling etter at de ble et aksjeselskap. Det store spørsmålet i denne debatten burde derfor være: Skal Posten få utvikle seg videre, skal selskapet få inn privat kapital på eiersiden, eller skal vi forsøke å bremse utviklingen, gå mot strømmen, stoppe utviklingen og be Posten konsentrere seg om den gode, gamle postombæringen?

Jeg sitter nemlig med følelsen av at de rød-grønne partiene i komiteen ser med stor skepsis på den utviklingen Posten er inne i. Én ting er at de vil tviholde på monopolet for brev under 50 gram lengst mulig, med de konsekvenser det kan få for Posten. En annen ting er at de ikke er med på merknader som i rosende ordelag omtaler de omstillinger, rasjonaliseringer og effektiviseringer Posten har vært igjennom de siste årene. Saksordfører Hoksrud la fram en veldig moderat merknad som opposisjonen samlet seg om:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet (…), Høyre, ( …), Kristelig Folkeparti, (…) og Venstre, (…) vil peke på at Posten Norge AS de siste årene har hatt en positiv utvikling. Lønnsomheten har i perioden fra 2003-2006 blitt stadig bedre. Dette har blant annet skjedd ved kostnadsreduksjoner og oppkjøp av selskaper. Disse medlemmer er svært fornøyd med denne utviklingen. Disse medlemmer vil imidlertid også peke på at de tradisjonelle post- og banktjenestene som selskapet driver med, blir en stadig mindre del av selskapets virksomhet. Samtidig går også bruken av disse tjenestene stadig ned på grunn av endringer i behovet for en del av de tradisjonelle posttjenestene.

Disse medlemmer vil peke på at en stadig større del av Posten Norge AS’ virksomhet er på områder hvor det i dag er full konkurranse, og at kun ca. 12 pst. av selskapets virksomhet nå er innenfor det tradisjonelle posttjenesteområdet.»

De rød-grønne svarte med å si at de var fornøyd:

«Komiteens flertall (…) er glad for at det går godt i Posten og at man kan vise til gode resultater. Flertallet vil peke på at Posten Norge de siste årene har hatt en positiv utvikling. Lønnsomheten har i perioden fra 2003-2006 blitt stadig bedre.»

Men de kunne altså ikke slutte seg til påpekingen av at det faktisk er gjort en del omstillinger i Posten, at det er tatt en del grep for å bedre lønnsomheten, osv. Det viser at flertallet i denne sal faktisk føler at Posten er inne i en litt skummel utvikling, der de er offensive, der de tjener penger, der de satser på annen virksomhet.

Høyre mener at når bare 12 pst. av Postens virksomhet er innenfor det tradisjonelle posttjenesteområdet, er det på tide å se om Posten Norge har det riktige eierskapet. Vi ønsker derfor at Regjeringen utreder mulighetene som ligger i en delprivatisering av Posten. Hadde det vært Stoltenberg I-regjeringen som hadde fått denne utfordringen, kunne det jo vært en viss sjanse for at de grep den, men med Stoltenberg IIs dogmatiske holdning til private løsninger og ideologiske motstand mot nytenkning er vel sjansene små. Posten Norge AS framstår i dag som et internasjonalt post- og logistikkonsern som driver sin hovedvirksomhet i åpen og økende konkurranse og i økende grad på det nordiske markedet. Statlig eierskap er verken en nødvendighet eller en forutsetning for et myndighetsbestemt posttilbud.

Enkelte land i Europa, herunder Danmark, har valgt å delprivatisere det tidligere statlig eide postselskapet. Posten Sverige og Post Danmark har nå vedtatt at man skal fusjonere, for å stå sterkere når postmonopolet forsvinner i 2011.

Det er ikke nødvendig med 100 pst. statlig eierskap for å sikre et landsdekkende posttilbud av tjenester til rimelig pris og med god kvalitet.

Innenfor postsegmentet utgjorde Postens enerettstjenester 28 pst. av omsetningen i 2007. Nå utgjør det samme segmentet en langt lavere andel. I 2000 stod postsegmentet for 75 pst. av inntektene, mens andelen i 2007 er halvert, til 38 pst. Gjennom samme tidsperiode er det overordnede samfunnsmessige målet for postområdet godt ivaretatt. Staten kan om nødvendig betale foretak for å produsere ønskede tjenester. I særlig grad gjelder dette for «tjenester av allmenn økonomisk betydning», fordi offentlig finansiering av slike tjenester er særskilt regulert ved siden av det generelle forbudet mot offentlig støtte i EØS-avtalen.

Høyre har også merket seg departementets omtale av Postens strategi, at det legges føringer på rapportering til eier, og at det pålegges stor forsiktighet ved vurdering av strategiske investeringer utenfor det nordiske markedet. Med et enerettsområde som om noen år ventelig bare vil omfatte 10 pst. av konsernets virksomhet, synes det ganske unødvendig at staten viderefører 100 pst. eierskap i et stort post- og logistikkonsern som har 90 pst. av sin virksomhet i åpen konkurranse og i økende grad opererer på det nordiske markedet. På denne bakgrunn mener vi at Regjeringen må legge fram en sak om statlig nedsalg i Posten. Det er verdt å merke seg den rivende utviklingen Telenor fikk etter delprivatiseringen. Jeg kan vanskelig se at det skal være annerledes for Posten. Postombæring seks dager i uken og et godt servicetilbud over hele landet er en forutsetning også fra vår side.

Post i Butikk har blitt en så stor suksess at også tidligere motstandere roser ordningen - ja, faktisk forsøker de også å ta æren for ordningen. Høyre støtter forslaget om at inntil 124 postkontor nå kan gjøres om til Post i Butikk. Det er viktig å understreke at de over 400 medarbeiderne som blir overtallige i forbindelse med omleggingen, får god oppfølging av Posten selv og av NAV. Det er også viktig at Posten gis muligheter til å utvikle tjenestetilbudet sitt på områder hvor man ser muligheter, og likeså at Posten ikke pålegges oppgaver som andre kan løse bedre.

I et land der nær 100 pst. av befolkningen nå har tilgang til bredbånd, og hvor bankene ligger helt i front når det gjelder å utvikle nettbaserte tjenester, burde det ikke være nødvendig å subsidiere bankdrift i Postens navn. Det er DnB NOR som driver postbanktilbudet i dag, Posten selv har ikke noe sterkt ønske om å videreføre bankdriften. Derfor mener vi at bankdrift bør tas ut av konsesjonskravene til Posten.

Når det gjelder Postens monopol på å formidle brev på under 50 gram, tviholder de rød-grønne på at dette må bevares lengst mulig. Stortingsmeldingen om Posten ble lagt fram før det svenske og det danske postvesenet fusjonerte. Denne fusjonen aktualiserer Posten Norge AS’ konkurransesituasjon. Posten Norge AS har etablert seg som en stor aktør i det nordiske markedet, og det er viktig at selskapet settes i stand til å møte den konkurransen fusjonen innebærer. Konsernsjef Dag Mejdell uttaler i Postavisen 4. april 2008:

«Det er ingen tvil om at fusjonen er rettet mot vår ekspansjon i de to landene. Dette gir et nytt svenskdansk postselskap med lavere kostnader og sterkere muskler til å konkurrere på vår hjemmebane - i Norge.»

Høyre mener fusjonen må føre til at Norge så snart som mulig åpner opp for fri konkurranse på brevpost under 50 gram, slik Posten selv har uttrykt ønske om, for å sikre at Posten står best mulig rustet i konkurransen i våre naboland, og at Posten vinner erfaringer på hjemmemarkedet før EUs foreslåtte liberalisering blir innført i alle EU/EØS-land.

EU har vedtatt at alle posttjenestene fra 2011 skal åpnes for fri konkurranse, men at det er mulig å utsette innføringen til 2013. Staten som eier må sette Posten Norge i stand til å møte konkurransen når det i 2011 eller 2013 blir åpnet for fri konkurranse på alle posttjenestene. I stedet synes det som om regjeringspartiene lukker øynene og håper at det vil gå over.

Regjeringen Stoltenberg II har tidligere omgjort Stortingets vedtak om å avvikle eneretten til Posten Norge AS. EU-parlamentet har vedtatt at postmarkedet skal liberaliseres, og dette vil gjennom EØS-avtalen berøre Norge. Direktivet som er forventet vedtatt denne våren, vil ventelig inneholde en klausul som gjør at land som liberaliserer, får rett til å nekte nasjonal konsesjon til postoperatører fra land som velger å utsette liberaliseringen med inntil to år. Posten Norge AS, som driver aktivt oppkjøp av virksomhet i Norden, vil ifølge Postens egne opplysninger kunne bli rammet av en slik bestemmelse i Danmark dersom Norge utsetter en liberalisering. Derfor mener vi at en må oppheve Postens enerett, i tråd med det forslaget som er fremmet.

I denne saken får vi tydelig anskueliggjort Regjeringens frykt for konkurranse og private løsninger. I stedet understreker flertallet hele tiden at Posten skal være et redskap for staten. Men staten har full råderett. Staten kan bestemme Postens konsesjonsvilkår. Staten kan pålegge Posten enhetsporto, seks dagers postombæring og andre ting. Men staten kan ikke pålegge Posten å tjene penger. Posten Norge AS framstår i dag som et profesjonelt konsern, et konsern som kan gi statskassa mye glede i årene som kommer, men da må det få lov til å utvikle seg og ikke bli et ledd i et rød-grønt ideologisk korstog mot konkurranse og modernisering.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Truls Wickholm (A) [10:44:28]: Jeg vil først av alt benytte anledningen til å takke representanten Helleland fordi han bidro til å tolke merknadene og drev med en innfløkt tekstanalyse i den forbindelse. Det er jo ikke slik som representanten Helleland hevder, at Regjeringen og de rød-grønne nå gjør noe de egentlig er imot. Det blir en litt vanskelig logikk å framholde. Men jeg har lyst til å spørre representanten Helleland: Når det ikke skal være enerett på brev under 50 gram, vil det etter all sannsynlighet bli et behov for finansiering. Hvordan skal dette da gjøres? Er det norske skattebetalere som skal finansiere konkurransen, sørge for at Schenker eller Deutsche Post skal få lov til å tjene penger i Norge? Og hvis han også skal slippe andre inn på eiersiden i Posten Norge, vil ikke det bare være en direkte overføring fra statskassen til disse private eierne?

Trond Helleland (H) [10:45:32]: Dette viser veldig tydelig hvilken manglende forståelse representanten Wickholm har for et dynamisk marked. Det som vil skje dersom Posten får lov til å utvikle seg - får en håpe da, en vet jo ikke, men en håper - er det jeg avsluttet med å si i innlegget, nemlig at hvis vi får inn private eiere, slik som i Telenor, vil vi få en større dynamikk i selskapet, og vi vil få større inntjening. Staten vil gjennom både skatteinntekter og andre inntekter ta inn mye av det den eventuelt må legge ut ved å ha seks dagers postombæring og enhetsporto, så jeg tror regnskapet for Norge AS vil bli positivt, ved at Posten får utvikle seg. Alternativet er jo at Posten Norge AS blir slukt av f.eks. det svensk-danske selskapet, av Deutsche Post eller av andre. Jeg mener at vi nå når Posten er inne i en så god utvikling, må benytte anledningen til å gi dem friere tøyler, til å gi dem muligheten til å konkurrere, til å gi dem muligheten til å bli et ledende konsern internasjonalt, slik som Telenor har blitt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:46:47]: Eg trur nok at med den «moderne og vidareutviklande» politikken som ein påstår at Høgre står for, kan Posten bli slukt av globale selskap. Men med den radikale politikken som denne regjeringa står for, forhindrar me det, ved at me seier at dette vil me eiga sjølve, for me synest at det er viktig at fellesskapet får dei pengane som overskotet gjev. Og derfor, til spørsmålet mitt: Det som utkrystalliserer seg, er at Framstegspartiet, Venstre og Høgre no er på linje med det som, riktig sagt, var moderne i 2001, i Stoltenberg I-regjeringa, men som no er umoderne, for no er det meir fellesskap og fellesskapsverdiar, ikkje marknadsliberalisme. Og for å snakka om dette med dogmatikk, ein kan jo vera ein rein «ml-ar» òg - altså ein marknadsliberalist - som det framstår som Helleland er, og det har jo sine konsekvensar politisk. Men er det slik no at Venstre, Framstegspartiet og Høgre sluttar opp om denne politikken og førebur seg på ei regjering der me får meir privatisering og meir utsal av dei felles eigedomane våre?

Trond Helleland (H) [10:47:58]: Høyre er åpen for ei regjering der både Fremskrittspartiet og Venstre inngår, så det ser vi fram til med stor glede. Det virker ikke som om de andre partene er like ivrige, men Høyre er positive.

Ellers er jeg veldig glad for å høre at representanten Langeland gir meg rett i at det er stor forskjell på Stoltenberg I- og Stoltenberg II-regjeringen. Det viser det store gjennomslaget SV har fått, ved å sette ned foten mot konkurranse, mot konkurranseutsetting, mot nytenking og modernisering. Det er jo et direkte resultat av SVs deltakelse i Regjeringen og viser at den analysen jeg faktisk prøvde å gi i mitt innlegg, som representanten Wickholm blåser av, er riktig. Den viser at det er en sterk motstand mot konkurranse i denne regjeringen, det er en sterk motstand mot å slippe markedet litt mer løs. Derfor har representanten Langeland gjort en veldig god jobb, men dessverre, det er en dårlig jobb for utviklingen av norsk økonomi og utviklingen av Posten Norge.

Jan Sahl (KrF) [10:49:13]: Kristelig Folkeparti har tatt inn over seg at det går mot en avvikling av eneretten for Posten, og vi er også fullstendig klar over den fortiden vi har på området. Argumentasjonen har gått på at Posten selv vil ha en raskere avvikling, og det har også blitt argumentert fra Fremskrittspartiet og Høyre i forhold til å avvikle allerede i 2007 - nå vil det vel sannsynligvis være 2008. Men nå ser jeg i Aftenposten fra i går at konsernsjef Mejdell er intervjuet, der han sier følgende:

«(…) det er greit å vente til 2011 med full liberalisering av brevmarkedet i Norge. - Vi trenger den tiden til å forberede den skjerpede konkurransen og senke kostnadene. Vi har fallende lønnsomhet innenfor distribusjon av brev og trenger å gjøre noe med det.»

Hvorfor da stresse det å avvikle eneretten før 2011?

Trond Helleland (H) [10:50:09]: Nå sitter den omtalte konsernsjefen i diplomatlosjen i dag, og han kunne sikkert utdypet dette selv, men jeg føler jo at Posten Norge har vært veldig tydelig på at de ønsker en raskere omstilling. Men Posten Norge lever jo i et statlig system, der det er et rød-grønt flertall som med Hallgeir H. Langeland i spissen utøver ideologisk pisking, og dermed er det naturlig at en konsernsjef også tilpasser seg det rådende regimet. Jeg er mer overrasket over at Kristelig Folkeparti så fullstendig har snudd, opp ned, i denne saken. Fra å være et parti som var med på en nødvendig omstilling av Posten, har nå representanten Sahl tatt til orde for at de 124 postkontorene som er foreslått nedlagt, fortsatt skal bestå, og at det skal være minimum 300 postkontorer - hvor han nå har fått det tallet fra - i Norge. Det må være en snuoperasjon av dimensjoner - antakelig gjort for å erte Senterpartiet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Presidenten takker representanten Langeland for hilsenen!

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:51:28]: Eg vil vel seia at ein overdriv SV si rolle noko, sjølv om ikkje veldig mykje, i den ideologiske kampen som pågår, men det er ikkje tvil om at det var ei anna tid i fleire parti i 2001, då Statoil bl.a. blei privatisert, då bl.a. Høgre var med på det prosjektet og privatiserte Statoil. Men det skjedde òg ting i fagbevegelsen og ute blant folk flest som gjorde at ein fekk ei anna haldning til fellesskapets verdiar, og ikkje berre tenkte slik som høgresida, at det var viktig å privatisera og sørgja for at dei som frå før av var rike, fekk enda meir pengar i kassa, noko dei ikkje hadde behov for. Den grunnhaldninga trur eg var noko av grunnen til at Høgre tapte valet, mens fagbevegelsen og SV, Arbeidarpartiet og Senterpartiet vann fordi dei står for fellesskapet og ikkje for marknadsliberalisme og egoisme. Dette trur eg ein må ta med i tillegg.

Sjølv om SV sjølvsagt heller ikkje ønskjer at Posten skal vera eit AS, vil eg gjerne starta med å gje honnør til Posten, ikkje minst til dei tilsette, men òg til styret og leiinga og til direktøren som har sloppe å bruka det han produserte før for å endra Posten - han jobba tidlegare i Dyno. Dette har gått bra. Eg synest òg me har hatt ein god dialog med både Posten og dei tilsette. Ikkje minst har den politiske leiinga i Samferdselsdepartementet, men òg dei raud-grøne partia på Stortinget, spelt ei rolle for å få det resultatet me har i dag, der ein ikkje får dei dramatiske kutta i talet på tilsette som ein ville fått dersom Høgre, Venstre og Framstegspartiet hadde styrt i Noreg. Då hadde ein sett heilt andre tal i nedlegging av postkontor, banktenester osv., og eg er glad for at me har klart å forhindra det ved at me har ei regjering som set fellesskapsverdiar og distriktspolitikk framfor profitten til rike folk i Noreg og i verda.

Klimaforliket er sentralt og er omtalt i innstillinga. Det som er viktig for meg å seia frå denne talarstolen, er at stortingsfleirtalet har bestemt at opp til to tredjedelar av klimagassutsleppa skal bli tekne i Noreg. Det betyr at alle må gjera ein innsats. Fellesskapet må gjera ein innsats. Posten må gjera ein innsats. Det er det eg ønskjer å utfordra Posten spesielt på. Det er nemnt i innstillinga, men eg trur Posten sjølv har spelt ei rolle, og dei kan spela ei endå meir aktiv rolle for å vareta stortingsfleirtalets ønske om å fremma klimagassreduserande tiltak. Der ønskjer eg meg ein endå sterkare innsats, og eg håper at ein forsterkar innsatsen på det området framover.

Me har ein ideologisk konflikt, som Helleland har vore inne på. Det er heilt riktig. Den er knytt bl.a. til EØS-avtalen og EU. Mange av dei som er for EU-medlemskap, er nettopp for det som Helleland snakkar for, nemleg at marknaden skal få større innverknad, at det skal bli fri flyt, men så ser ein innanfor ein del låginntektsgrupper at det som skjer, er at ein får fri flyt av låg lønn. Det er jo gunstig for ein som har mykje pengar, og som eig, men det er jo ikkje gunstig for arbeidstakaren. Det er fleire dommar no som faktisk har sørgt for at arbeidstakarrettane er svekte i EU. Det er ein ønskesituasjon for høgresida, men det er ei svært negativ utvikling for dei som er opptekne av fagrørsla, faglege rettar og folk flest. Men eg forstår sjølvsagt at Høgre og høgresida, Venstre og Framstegspartiet er opptekne av dette og posisjonerer seg slik i forhold til ei kommande regjering. Sjølv om Venstre er tydeleg på at dei ikkje skal vera i regjering med Framstegspartiet, er i alle fall dette eit område der dei er heilt einige om at privatisering er lurt og distriktspolitikk er dumt. For det er ikkje tvil om at den politikken vil føra til sentralisering, og der marknaden er stor, vil servicen vera god. Der det er lite folk, vil servicen bli dårlegare. Det er kapitalismens logikk.

Konklusjonen er at den raud-grøne regjeringa har lytta til dei tilsette. Me har lytta til postleiinga som har kome med ei balansert løysing for Posten, som eg trur folk flest vil bli veldig fornøgde med, der fellesskapet er vareteke, og der dei tilsettes rettar er varetekne så godt som mogleg. Me har no ei postmelding som gjev styret, direktøren og leiinga og dei tilsette i Posten nye utfordringar. Dei har takla det før, og eg er heilt sikker på at dei taklar det igjen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [10:56:59]: Jeg har tidligere beskyldt Langeland for å være litt religiøs-fanatisk. Det skal jeg ikke gjøre nå, men at Langeland er opptatt av statsforherligelse, er det vel kanskje ikke så mye tvil om når man vet hvor SV står i denne sammenhengen.

Jeg registrerer også at SV går helhjertet inn for det som ligger i forslaget om å legge ned 124 postkontor i et selskap hvor staten eier 100 pst.

Så var representanten Langeland innom klima og klimautfordringene. Da må man nesten stille spørsmålet: Er det nå slik at alle Postens biler skal over på biodrivstoff, eller hva er det Langeland tenker på? Jeg er ikke sikker på om det er like lurt lenger, når man ser på konsekvensene. Ser ikke Langeland også at det er viktig å ha konkurranse, når man vet at det er de konkurranseutsatte områdene til Posten som faktisk er de som skal sørge for å finansiere de få prosentene som etter hvert blir igjen på enerettsområdet? Er det da ikke like greit å få full konkurranse, at Posten får muligheten til å videreutvikle seg, slik at man skal kunne møte de utfordringene man ser framover?

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:58:04]: Marknadsliberalistane, som Framstegspartiet, er opptekne av dei som ønskjer meir marknad, dei som alt har mykje pengar, slik at dei skal kunna tena endå meir pengar. Filosofien bak det er at dei vil vera med og utvikla samfunnet fornuftig likevel. Me som er sosialistar, tenkjer annleis. Me meiner at dersom folk flest skal få meir innverknad, meir demokrati, må ein redusera makta til marknaden, ikkje auka ho. Derfor er me imot EU, mot EØS-avtalen og mot det som fremmar marknadsmakta.

Når det gjeld biodrivstoff, registrerte eg at det var ein debatt på landsmøtet til Framstegspartiet, der ein var bekymra for folk i den tredje verda - dei kalla det vel å gå over lik, dersom ein innførte dette. Det som er viktig då for Framstegspartiet, er å ikkje kutta i bistandsbudsjetta, slik at det ikkje blir reell hjelp til dei som treng hjelp. Så er det sjølvsagt å vera med og bidra til å utvikla andregenerasjons biodrivstoff, slik at Posten kan ta det i bruk. For SV er det viktig at Posten blir meir miljøvennleg.

Trond Helleland (H) [10:59:16]: Innlegget til Langeland var en interessant gjennomgang av de rød-grønnes forhold til de ansatte og ledelsen i Posten. For meg hørtes det, gjennom de takksigelser Langeland kom med, ut som om det nærmest var innført en ny form for styresett, der styret og generalforsamlingen naturligvis er på plass, men at det var gjennom møter med Langeland og de rød-grønne partiene at Posten hadde endret sin holdning til ulike ting.

Er det slik nå at representanten Langeland, som sier at han egentlig vil fjerne AS-et og melde Norge ut av EØS-avtalen, gjerne hadde sett for seg at det var slik at representanten Langeland nærmest kunne instruere ledelsen i Posten med sine mer eller mindre gode forslag? Et av forslagene som ligger i merknadene, er at en skal forby uadressert reklame, noe som er en av Postens største inntektskilder. Vil det medføre at Posten står sterkere i konkurransen?

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:00:20]: Eg veit ikkje om ein kjem så langt med å demonisera Langeland, men den ideologiske debatten som Høgre òg legg opp til, dette med at meir modernisering er lik meir marknad, angrip eg som ei dårleg løysing om ein vil ha folk til å bu i distrikta, og om ein vil at folk flest skal ha det greitt. Men det er ei veldig god løysing for gode, gammaldagse høgrefolk, som er mest opptekne av at dei rikfolka som me har i Noreg, skal få skattelette og ikkje ha formuesskatt - slike viktige ting for folk som ikkje treng meir pengar.

SV og den raud-grøne regjeringa er derimot meir opptekne av folk flest, at dei skal ha det greitt, at arbeidstakarar ikkje skal gå på luseløn. Og så får me heller skattleggje bestevenene til Helleland så godt me klarer, slik at me får pengar til fellesskapsløysingar, inklusiv gode posttenester i Noreg. Her er det altså ein klar ideologisk forskjell. Me satsar på at folk flest skal få det best mogleg, Høgre satsar på sine vener: Hagen og andre rikfolk i Noreg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Jan Sahl (KrF) [11:01:40]: Vi synger i en sang at «dette har vi ventet på så lenge, ja så lenge», og det er faktisk sant når det gjelder meldingen om Postens aktivitet. Her foreslår man nedleggelse av 124 postkontor, og jeg antar at sterke dragkamper innad i Regjeringen er årsaken til at vi får meldingen nå, ca. ett år etter at vi trodde den skulle komme.

Kristelig Folkeparti er uenig i nedleggelsen av de 124 postkontorene, og vi fremmer forslag om at antall postkontor skal opprettholdes på dagens nivå. Vi mener at Regjeringen med dette passerer en smerteterskel for nedleggelse av postkontor i Norge, og jeg skal komme tilbake til det.

La meg først understreke at Kristelig Folkeparti i all hovedsak støtter hovedlinjene som trekkes opp for Posten, slik det framkommer i meldingen. Posten Norge AS har de siste årene hatt en positiv utvikling, og jeg er glad for at den forrige regjeringens politikk på dette området har gitt gode resultater og videreføres i den meldingen som nå er lagt fram.

Mange har bl.a. veldig god erfaring med Post i Butikk. Flere steder er dette blitt et godt og populært tilbud. Det bør satses videre på Post i Butikk, både når det gjelder innhold og omfang. Når det nå legges opp til at det nåværende Post i Butikk oppgraderes, er problemet bare at oppgraderingen etter Kristelig Folkepartis syn er altfor beskjeden. Den begrenses i all hovedsak til innføring av kulturbilletter. Det er ingenting galt med kulturbilletter, det er et godt og viktig tilbud, men det er ikke nok for å møte verken enkeltmenneskers eller næringslivets behov fullt ut. Utvidelse og videreutvikling av Post i Butikk må derfor gjøres som et tillegg til, og ikke på bekostning av dagens postkontorstruktur.

Dagens 300 postkontor er for Kristelig Folkeparti en grense som ble satt av den forrige regjeringen, og som vi trodde skulle ligge fast. Regjeringens forslag til halvering av antallet vil gi en rekke uheldige virkninger, særlig for folk i distriktene og for næringslivet.

Posten er en samfunnsinstitusjon med et viktig samfunnsoppdrag. Posten skal være synlig til stede der folk bor, for å tilby posttjenester, men også for å styrke Postens legitimitet i befolkningen. Med Regjeringens forslag til nedleggelse står Posten i fare for å svekke sin egen merkevare. I tillegg utsettes Posten for unødig sterk konkurranse. Dette kan slå tilbake på Postens inntjening på lang sikt.

Denne saken viser med all tydelighet at Senterpartiet nok en gang legger seg flat i distriktspolitikken. Nok en gang ofrer Senterpartiet de gode sentrumsverdiene i en regjering som overkjører Distrikts-Norge. Det er forunderlig at en statsråd fra Senterpartiet kan leve med dette. Da Senterpartiet var i opposisjon, var partiet sterkt kritisk til privatisering av posttjenester. Sentrale senterpartifolk lovte å reversere privatiseringen av Posten hvis Senterpartiet kom i regjering, og 18. desember 2003 uttalte senterpartileder Åslaug Haga følgende fra denne talerstol:

«Det vi i Senterpartiet ikke kan forstå, er at omstillinger skal gjøres på en slik måte at det alltid blir distriktene som taper.»

Kristelig Folkeparti er ikke imot omstillinger - det viste vi også i denne saken da vi satt i regjering - men nå er det nettopp distriktene som taper. Får Regjeringen det som den vil, vil 650 arbeidsplasser forsvinne. Mange av disse arbeidsplassene ligger i Distrikts-Norge.

For Kristelig Folkeparti er bevaring av et levende lokalsamfunn et verdivalg. Derfor sørget vi også for utflytting av statlige tilsyn da vi satt i regjering. Men i stedet for å oppfylle sitt valgløfte om 6 000 nye arbeidsplasser i distriktene, fjerner Regjeringen, med en statsråd fra Senterpartiet i spissen, 650 arbeidsplasser. For å ta daværende representant Magnhild Meltveit Kleppas ord om Kristelig Folkeparti i forrige periode i min munn: Senterpartiet er ikke til å kjenne igjen.

I dag kan Senterpartiets representanter i Stortinget vise sitt engasjement for distriktspolitikken ved å stemme for Kristelig Folkepartis forslag. Det er mange rundt omkring i Distrikts-Norge som nå er bekymret for at postkontoret deres skal forsvinne. Med Kristelig Folkepartis forslag vil ingen av dem bli borte. Jeg tar opp det forslaget som vi er alene om i innstillingen.

Presidenten: Representanten Jan Sahl har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tor-Arne Strøm (A) [11:07:06]: Representanten Jan Sahl påstår i sitt innlegg at Posten står i fare for å svekke sin egen merkevare, og at Posten utsettes for unødig sterk konkurranse ved at postkontorene nedlegges. Er ikke representanten Jan Sahl, som distriktsrepresentant fra Nordland fylke, mer bekymret for at det å avvikle eneretten til Posten vil svekke distriktene spesielt? Jeg synes ikke dette henger sammen. Bondevik II-regjeringen ivret jo etter å få gjennomført disse tingene.

Jan Sahl (KrF) [11:07:36]: Det går fram av innstillingen at Kristelig Folkeparti ikke er med på forslaget om allerede nå å gå inn for å avvikle eneretten til Posten. På det området tar vi Postens ønske om å få lov til å beholde eneretten fram til 2011 på alvor.

Så mener vi virkelig at det at vi nå legger ned halvparten av de postkontorene som er igjen, svekker Postens legitimitet i befolkningen. Vi ser at Posten er ute og konkurrerer i Norden og i Europa, og tar store deler av markedet i Norden. Det er veldig bra, men vi må ikke glemme hjemmemarkedet vårt. Vi må ikke glemme at vi skal betjene den norske befolkningen, at Postens merke fortsatt skal befinne seg rundt om i Distrikts-Norge, og at tjenestene skal utføres av Postens egne folk. Vi tror også at Posten utsettes for unødig konkurranse fordi andre operatører vil overta markedet her.

Arne Sortevik (FrP) [11:08:52]: Da jeg hørte på representanten Sahl, var det to uttrykk som rant meg i hu. Det ene var at angrep er det beste forsvar, og det andre var at på seg selv kjenner man andre.

Men når representanten Sahl omtaler Senterpartiets forhold til innholdet i meldingen, skal han iallfall ha rett i at det er et parti som faktisk begår en like stor politisk salto som det Kristelig Folkeparti gjør. Så vidt jeg husker, spurte representanten Sahl saksordføreren fra Fremskrittspartiet om gjenkjenneligheten. Hva er gjenkjenneligheten hos Kristelig Folkeparti - som altså var med på en fortsatt liberalisering og en fortsatt omstilling av Posten Norge? Nå vil Kristelig Folkeparti ikke legge ned et eneste postkontor til i en viktig omstillingsprosess for Postverket for å overleve effektivt i en voksende konkurranse, og de har til og med også regnet ut at vi må ha minst 300 postkontor statlig drevet i Norge. Det er en politisk salto som jeg ber representanten Sahl kommentere.

Jan Sahl (KrF) [11:09:59]: Jeg har ikke regnet ut noe med hensyn til hvor mange postkontor vi skal ha i Norge. I den forrige regjeringen, der Kristelig Folkeparti var en deltaker, ble vi etter forhandlinger - i en samarbeidsregjering - enige om at vi skulle sette grensen ved 300 postkontor. Kristelig Folkeparti oppfattet det som et rimelig antall postkontor spredt utover hele landet, der Posten var synlig til stede i egen majestet, for å si det sånn.

Når Stoltenberg II-regjeringen nå halverer dette, er det ikke underlig at Kristelig Folkeparti reagerer på det. Kristelig Folkeparti ønsker å bevare Posten som et sterkt statlig eid selskap. Når det gjelder nedsalget, lytter vi til hva Posten selv har bedt om. Posten har selv bedt om å få beholde eneretten fram til 2011 for å forberede seg på konkurransen. Derfor er ikke vi med på forslaget om nedsalg.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:11:13]: Eg synest Kristeleg Folkeparti har ein konstruktiv posisjon i denne saka, men det er jo heilt tydeleg at konklusjonen på dette er at Kristeleg Folkeparti må vera kjempenøgd med at ein har ei raud-grøn regjering. For med politikken til dei kameratane som ein hadde i den førre regjeringa, i Bondevik II, hadde det nok, dersom partiet til Sahl hadde blitt sitjande i regjering, blitt nedlegging av betydeleg fleire postkontor enn det det blir i dag. Denne regjeringa har samarbeidd med dei tilsette og med leiinga for å få til ei balansert løysing, der ein ikkje legg ned så mange postkontor som Kristeleg Folkeparti hadde tenkt å gjera då dei var i posisjon.

Så mitt spørsmål er: Er dette ein invitasjon til den raud-grøne regjeringa, slik sett at det er dei som har den beste politikken når det gjeld privatisering, anbod og tenester i distrikta, eller er det noko anna? I alle fall er det jo noko heilt anna enn det ein stod for for eit par år sidan.

Jan Sahl (KrF) [11:12:16]: Det forundrer meg veldig hvis representanten Langeland oppfattet mitt innlegg som en invitasjon til den rød-grønne regjeringen, til et sterkere samarbeid. Mitt innlegg gav jo nettopp en klar beskjed til den rød-grønne regjeringen at her er en på ville veier når en nå halverer antallet postkontor i landet, med de konsekvenser det har for Postens konkurranseevne innenlands.

Ellers står vi i all hovedsak for det som den forrige regjeringen la opp til. Ja, vi står faktisk for det, bortsett fra det som går på avvikling av eneretten. Vi velger nå å lytte til at Posten selv sier at de er tjent med å forberede seg på den konkurransen som kommer i 2011, og vil derfor ikke gå inn for å ta bort eneretten nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Jenny Klinge (Sp) [11:13:40]: Posttenestene har vore grunnleggjande infrastruktur i fleire århundre, og eg vil tillate meg å dra nokre historiske liner i begynninga av dette innlegget.

For snart tre hundre år sidan blei posthornet innført her i landet, og hornet blei brukt til å varsle portvaktarar og andre reisande om at posten kom. Då var det berre å opne grinder og portar og halde vegen fri, for posten skulle fram - då som no.

Men det var i byane posten kom raskast fram, store delar av landet hadde inga regulert postteneste heilt heim. I 1885 blei landposttenesta etablert, og talet på landpostbod auka raskt. I 1920 var det 2 000 landpostbod i landet. Desse utgjorde 20 pst. av alle tilsette i Postverket. Då vi no nyleg runda eit nytt årtusen, var talet på om lag 8 pst.

Når vi i dag diskuterer framtida til Posten AS, er det i ei tid med nye moglegheiter, men likevel i eit land som stort sett har dei same utfordringane knytte til busetjingsmønster og geografiske avstandar som for femti år sidan. Derfor er vi i Senterpartiet opptekne av at Posten skal vere godt i stand til å vareta interessene til folk og næringar i heile det langstrakte og tidvis krunglete landet vårt.

Det er ikkje noko mål i seg sjølv å halde oppe mindre postkontor. Det viktigaste er at posten kjem heilskinna fram til rett tid. Kikar vi litt tilbake i tid igjen, var det berre 5 pst. av landpostboda som hadde bil i 1958, medan det var 85 pst. som hadde det i 1973. Dette la i seg sjølv grunnlaget for at mange mindre postkontor kunne leggjast ned utan at det svekte postombringinga.

Utvikling av produksjonsmiddel utviklar tenestene, og det gir konsekvensar for korleis vi organiserer desse. Slik kan vi sjå på ordninga Post i Butikk, som har vist seg å vere ei vellukka nyskaping med godt fornøgde kundar. Senterpartiet var skeptisk då ordinga blei introdusert - det er fleire som har peika på det her - men vi meiner at ordninga har verka som ei god erstatning for somme postkontor, og er ikkje mot at fleire blir omgjorde. Men det er viktig å ta omsyn til at det ikkje er alle stader dette passar best. I somme kommunar med eitt postkontor som no skal omgjerast til Post i Butikk, kan det vere aktuelt med tilbod på meir enn ein stad. Dessutan meiner vi at ein må vurdere om det skal opprettast Post i Butikk på stader der det ikkje finst postkontor i dag, for behova må møtast der dei er.

I fjor var det stort fokus på at brevposten ikkje kom fram til rett tid i forhold til konsesjonskrava. Det ser ut til at Posten har teke godt tak i dette. Å sørgje for god kvalitet på tenestene er viktig for å behalde legitimiteten til Posten som eit statleg ått aksjeselskap.

Vidare vil eg understreke at spreiing av reklame ikkje bør vere avgjerande for om Posten AS skal klare seg økonomisk. Posten bør ha andre og sunnare bein å stå på. I så måte ser eg positivt på Posten sine planar for å møte konkurransen framover, som m.a. å ta grep for å styrkje seg i den nordiske marknaden.

Til slutt vil eg framheve det meldinga seier om eineretten på enkeltsendingar under 50 gram. Dette er ein viktig føresetnad for at posten skal kome fram seks dagar i veka, og at det kostar like mykje same kor du sender frå. Den dagen dette er truga, må vi i Senterpartiet leite fram eit nedstøva posthorn frå ein skuff, lyfte det høgt og blåse hardt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [11:17:39]: Det var interessant å høre representanten Klinge nærmest hylle det som ligger i forslaget her. Det er det interessant å bite seg merke i, for jeg ventet egentlig på et lite postopprør siden Klinges partikollega, stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, sa at dersom Regjeringen ville legge ned et eneste postkontor, skulle det bli et opprør for å bevare disse postkontorene. Det er svært lite jeg har sett til dette postopprøret. Det kan jo være at det er direktiver som kommer fra andre steder, som har gjort at det ikke har blitt noe postopprør fra Senterpartiets side.

Men er ikke representanten Klinge enig i at det er litt rart at det er Senterpartiet og en senterpartistatsråd som nå går inn for å legge ned 124 postkontor?

Jenny Klinge (Sp) [11:18:27]: Som eg var inne på i innlegget mitt, var vi i Senterpartiet verkeleg skeptiske. Men det var vi òg då det i Surnadal kommune i si tid var seks postkontor, trur eg, som skulle leggjast ned - det var ramaskrik for kvart som blei lagt ned. No er det eitt att, som skal omgjerast til Post i Butikk. Postsjefen, som har vore der i mange år, gjekk ut i avisa og sa at dette er han godt fornøgd med, kundane kjem til å bli godt tente med det, og dette går bra.

Vi i Senterpartiet kan fort bli nostalgiske når vi tenkjer på den tida då folk fór med hest og vogn, og dampskip òg, men vi innser trass alt at tida har gått framover sidan det, og det synest eg vi er i stand til å gjere no òg.

Jan Sahl (KrF) [11:19:12]: Jeg skjønner at Senterpartiet viser til de ansattes reaksjon her. Det er klart at de ansatte er godt ivaretatt. Også Kristelig Folkeparti er veldig glad for at man har tatt hensyn til de ansatte i denne tunge prosessen, men jeg er ikke sikker på at ordførere og folk rundt om i disse kommunene som nå blir uten postkontor, er like fornøyd. Det dreier seg bl.a. om Høyanger, Måløy, Sandane, Stryn, Bremnes, Fitjar, Husnes, Indre Arna, Kleppestø, Knarvik osv. - jeg kan gå landet på langs.

Jeg har hatt mange av disse ordførerne på tråden - jeg har hatt mange bekymrede folk på tråden, og jeg har hatt næringslivet på tråden. Og Kristelig Folkeparti er forundret over at Senterpartiet, som var så kritisk i forrige periode, og som gav Kristelig Folkeparti inn så det suste - jeg skal ikke ta meg tid til flere sitater på det - har snudd.

Mitt spørsmål er: Hva svarer Senterpartiet de folkene som nå henvender seg og lurer på hvordan situasjonen for næringslivet skal bli?

Jenny Klinge (Sp) [11:20:20]: Eg synest det er viktig å få med seg at erfaringane frå Post i Butikk har kome etter kvart. Dei var ikkje komne fram i så stor grad i førre periode, sjølvsagt. Vi i Senterpartiet vil lytte til dei erfaringane som er gjorde. Så skal vi sjølvsagt òg lytte til dei bekymringane som representanten Jan Sahl viser til, for det er ikkje slik at det vil vere like fornuftig å leggje ned alle stader. Ikkje minst kan det, slik eg var inne på i innlegget mitt, vere naturleg å opprette fleire Post i Butikk dei stadene der det no finst berre eitt postkontor, og som skal omleggjast.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Borghild Tenden (V) [11:21:15]: Det er underlig å være med på denne snuoperasjonen til Senterpartiet - fra å stå på barrikadene, som vi har hørt flere snakke om her i dag, for å bevare alle postkontorene til å sitte i en flertallsregjering som legger ned 124 postkontor. Så kan vi gå fra å lese referatet fra debatten vi hadde her i Stortinget den 9. juni 2006, der målet var å reversere Postens offensive satsing, til å lese St.meld. nr. 12 for 2007-2008 der omlegging, konkurranseutsatt virksomhet, omstilling og effektivisering i Posten blir rost. Litt raushet for Bondevik II-regjeringens framsynthet synes jeg de rød-grønne kunne vise på en dag som denne.

Venstre er medforslagsstiller til et forslag om å avvikle eneretten til Posten Norge AS. Dette er i tråd med Bondevik II-regjeringens politikk. Forslaget er aktualisert ved den inngåtte fusjonen mellom Posten i Sverige og Danmark. Som Postavisen skriver den 4. april, blir det enda tøffere kamp om Norden. Dette må føre til at Norge så snart som mulig åpner opp for fri konkurranse på brevpost under 50 gram, slik Posten selv har uttrykt ønske om. Nå er det ulike definisjoner av hva Posten ønsker, men slik har iallfall vi i Venstre tolket Posten. Dette bør skje for å sikre at Posten Norge AS står best mulig rustet i konkurransen i våre naboland, og at Posten vinner erfaringer på hjemmemarkedet før EUs foreslåtte liberalisering blir innført i alle EU- og EØS-land.

Venstre er kjent med at EU har vedtatt at alle posttjenester fra 2011 skal åpnes for fri konkurranse, men at det er mulig å utsette innføringen til 2013. Vi må derfor gjøre Posten Norge i stand til å møte konkurransen.

Direktiv om liberalisering forventes vedtatt våren 2008. Direktivet vil ventelig inneholde en klausul som gjør at land som liberaliserer, får rett til å nekte nasjonale konsesjoner til postoperatører fra land som velger å utsette liberaliseringen med inntil to år. Posten Norge AS, som driver aktivt oppkjøp av virksomhet i Norden, vil ifølge Postens egne opplysninger kunne bli rammet av en slik bestemmelse i Danmark dersom Norge utsetter en liberalisering, slik også representanten Helleland var inne på. Jeg håper at samferdselsministeren vil berøre dette i sitt innlegg dersom hun oppfatter denne bekymringen som overdrevet.

Venstre er på lik linje med andre partier lite glad for at Postens inntekter i stor grad er basert på distribusjon av reklame. Papirreklame for forbruksartikler er ikke positivt for klimaet. Utviklingen vil gå i retning av at dette ikke i framtiden vil være en inntektskilde. Flertallet i komiteen mener derfor det er viktig at Posten og departementet er oppmerksomme på dette, og ser etter andre løsninger og andre inntektskilder.

Venstre er imidlertid skeptisk til å pålegge én enkelt bedrift spesielle restriksjoner når det gjelder distribusjon av reklame. Den nye markedsføringsloven bør behandle markedsaktørene likt med hensyn til disse spørsmålene.

Venstre er enig med Høyre og Fremskrittspartiet i at statlig eierskap ikke er en forutsetning for et myndighetsbestemt tilbud. Men det er etter Venstres mening ikke et argument for nedsalg. Venstre ser ikke at de samme partiene kommer med argumenter for hvilke samfunnsmessige forbedringer vi oppnår med et statlig nedsalg i denne omgang.

Høyre og Fremskrittspartiet vil oppheve konsesjonskravene til Posten Norge om plikten til å opprettholde fullverdige banktjenester. Dette begrunnes med at ny teknologi har sørget for at pålegg fra statens side ikke lenger er til stede i samme grad som det var den gangen Posten i sin tid fikk disse påleggene.

Nok en gang begrunner man forslaget med at dagens ordning ikke er nødvendig, men man har ingen formening om hvilke eventuelle positive effekter forslaget vil medføre. Derfor vil Venstre heller ikke støtte dette forslaget i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Rudihagen (A) [11:25:54]: Representanten Tenden meiner dei raud-grøne burde vere litt rause overfor Bondevik-regjeringa og kanskje gi ho litt skryt - det skulle i tilfelle gjelde det at Bondevik-regjeringa foreslo å avvikle eineretten. Men ho fortener langt frå ros for det. Venstre hadde jo statsråden i den førre perioden, og gjekk sterkt inn for å avvikle eineretten. Etter den tida har det vist seg at Posten har greidd seg veldig godt når ein har behalde eineretten. Det har òg utvikla seg til å bli eit stort nordisk selskap. Ser ikkje Borghild Tenden at den førre regjeringa valde ein feil strategi? Ser ikkje Borghild Tenden at eineretten bidreg til både å halde oppe eiskapsportoen og å finansiere dei ulønnsame tenestene rundt omkring i landet, som òg er god distriktspolitikk? Så seier Tenden enno ein gong at dette er noko Posten sjølv ber om. Eg står her med Aftenposten, som Jan Sahl refererte til tidlegare, der dei tvert imot seier at dei treng tida fram til 2011 for å kunne førebu seg på den fulle liberaliseringa.

Borghild Tenden (V) [11:27:02]: Jeg takker for det spørsmålet.

Jeg står på at forrige regjering gjorde det rette, med de omstillingene. Jeg beklager sterkt at det blir reversert. Det er fristende å stille motspørsmål. Det skal jeg selvsagt ikke gjøre.

Det er klart at her er det ideologiske forskjeller. Når det hele tiden refereres til hva Posten sier, sa jeg også fra talerstolen, at her er det ulike tolkninger. Man leser tydeligvis tekstene veldig forskjellig. Min oppfatning er at Posten har lyst til å drive konkurranse. Jeg tror jeg forstår Posten og oppfatter deres signaler.

Arne Sortevik (FrP) [11:27:56]: I Fremskrittspartiet gleder vi oss over at Venstre står sammen med Fremskrittspartiet og Høyre i arbeidet med å modernisere statlig virksomhet og å avskaffe monopolet. Vi gleder oss over at Venstres politikk her i dag når det gjelder meldingen om Posten, er gjenkjennelig - den samme politikken som Venstre stod for da de var i regjering.

Vil Venstre fortsette kampen og arbeidet for å modernisere offentlig sektor i Norge? Vil Venstre fortsette kampen og arbeidet for å avskaffe monopoler i Norge, sammen med Fremskrittspartiet, dette året og kommende år, også i en eventuell situasjon hvor et regjeringssamarbeid kan være aktuelt?

Borghild Tenden (V) [11:28:46]: Venstre vil drive Venstre-politikk. Det tror jeg flere utsagn fra Venstres leder har synliggjort.

Vi har tro på markedet - men tilbake til Posten: Vi vil fortsatt at staten skal eie Posten, men vi ønsker at Posten får konkurranseutsette, også når det gjelder porto under 50 gram. Så der kan vi stå sammen.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:29:29]: Eg synest det er veldig spennande med Venstre og Kristeleg Folkeparti i dag. Kristeleg Folkeparti prøver å framstå som Senterpartiet, og Venstre står saman med Framstegspartiet. To tidlegare regjeringsparti er altså no på totalt forskjellig ideologisk kurs. Kristeleg Folkeparti prøver å framstå som eit distriktsvenleg parti, Venstre som eit marknadsliberalistisk parti, som står saman med Høgre og Framstegspartiet om viktige ideologiske føringar. Det må jo bety at Venstre vil ha lettare for å samarbeida med Framstegspartiet og Høgre i regjering enn dei vil ha med Kristeleg Folkeparti, som framstår nesten som Senterpartiet - sett på spissen. Det vil eg gjerne ha ein kommentar på. Så vil eg gjerne ha ein kommentar på EØS-avtalen, som Venstre er veldig for. Den avtalen tvingar jo på oss meir makt til marknaden. Er Venstre nøgd med det?

Borghild Tenden (V) [11:30:35]: Først til det første spørsmålet. Det er litt underlig å høre SV-representanten Langeland snakke om uenighet i regjering. Er det noen regjering som virkelig har vist at den har stor indre uenighet, så er det jo akkurat denne regjeringen her. Så det blir litt underlig.

Når det gjelder Kristelig Folkeparti, har Jan Sahl redegjort for Kristelig Folkepartis synspunkter. Jeg har redegjort for Venstres synspunkter. Og hvis representanten hadde fulgt med i innlegget mitt, så hadde han hørt at Venstre står for statlig eierskap av Posten. Det gjør ikke Fremskrittspartiet og Høyre. Venstre har heller ikke gått inn for å selge ned banktjenester, som Fremskrittspartiet og Høyre har gjort. Så det er litt underlig at han setter oss i samme bås, når han ser at Venstre står på Venstres politikk. - Og så rekker jeg ikke å svare på neste spørsmål, dessverre.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:31:52]: Posten Noreg har i løpet av dei siste 10-12 åra gjennomgått store endringar, endringar som har bringa med seg behov for stadige omstillingar både i form av endra styringsmekanismar, driftsformer og omstillingar i sjølve postnettet. Dette har vore ei utfordring både for Postens leiing og for tilsette, for styret og for Samferdsledepartementet som eigar.

Omlegginga av verksemda har resultert i betre lønsemd og jamt over betre kvalitet på tenestene, hovudsakleg grunna effektiviseringar og fleire oppkjøp. Samstundes opplever delar av kundemassen at t.d. endring i struktur av sorteringseiningar kan medføre utfordringar i høve til framsendingstid. Dei komande åra vil Posten møte fleire økonomiske utfordringar. Etterspurnaden etter dei tradisjonelle post- og banktenestene held fram med å falle, effektane av omstillingar i produksjonen i postsegmentet er i stor grad tekne ut, og Posten har stor kostnadsauke som ei arbeidsintensiv bedrift i ein stram marknad.

Det overordna målet for Regjeringa på postområdet er å sikre eit landsdekkjande tilbod om formidling av post- og banktenester. Eg føreset at Posten løyser dei samfunnspålagde krava i konsesjonen på ein god måte, og eg legg til grunn at Posten driv fornuftig, kontinuerleg søkjer effektive løysingar både på inntekts- og kostnadssida, og sikrar ei tilfredsstillande utvikling av kjerneverksemda. Eg ser positivt på den utviklinga selskapet har hatt dei siste åra, og meiner Posten framstår som ein god arbeidsplass, som tek viktig samfunns- og miljøansvar og utfører sitt samfunnsoppdrag på ein god måte.

Det er Regjeringas politikk at Posten Noreg AS skal vere eit fullt ut statleg ått aksjeselskap, for effektivt å oppfylle måla på postområdet og sikre ei effektiv drift av selskapet. Dette er òg viktig for å sikre rimelege og gode posttenester i heile landet. Tidlegare stortingsvedtak om avvikling av Postens einerett på formidling av brevpost under 50 gram vart oppheva av Stortinget i 2006.

Regjeringa har hatt stor fokusering på framføringskvalitet på postomdelinga dei siste åra. Det vart i 2007 m.a. stilt krav om regionvise registreringar av framføringskvalitet. Etter dette har Posten sett i verk mange tiltak for å betre problema. Både Samferdsledepartementet og Post- og teletilsynet følgjer opp Posten nøye framover, og det er gledeleg å sjå at det er ei positiv utvikling.

Det er viktig for samfunnsutviklinga at me i Noreg skal ha eit av dei mest velfungerande postverka i verda. Krav til postomdeling i heile landet seks dagar i veka skal stå fast, og me skal ha strenge konsesjonskrav til framføringskvalitet og einskapsporto. Den gode økonomiske utviklinga dei siste åra viser òg at Posten er eit veldrive selskap, som jamt over har gitt svært god avkasting til staten som eigar. Men inntekter og kostnader må òg henge saman i framtida. Posten må difor halde fram med effektivisering i åra som kjem, men har samstundes funne det naudsynt å nøye gjennomgå postkontorstrukturen for å finne dei best eigna måtane å tilby sine leveringspliktige tenester på framover. Ei omlegging av inntil 124 postkontor til Post i Butikk på landsbasis vert sett på som ei naudsynt effektivisering. Regjeringa har i stortingsmeldinga gitt si tilslutning til at Posten kan leggje om inntil 124 postkontor, under føresetnad av at Posten set i verk tilstrekkelege tiltak for å sikre privatkundar og småbedrifter i heile landet tenester av høg kvalitet, og eit minst like godt tilbod av dei samfunnspålagde oppgåvene i ny struktur. Ingen omstillingar i Posten skal gå ut over kvaliteten på dei leveringspliktige tenestene i nokon del av landet.

Regjeringa har vidare føresett at det skal vere god dialog med lokale myndigheiter i samband med gjennomføringa av strukturendringane. Det er òg føresett at omlegginga skal skje i nært samarbeid med dei tilsette og deira organisasjonar. Eit samarbeid med NAV er oppretta både sentralt og lokalt, noko eg er svært tilfreds med.

I denne meldinga legg Regjeringa opp til ei vidareføring av ordninga med løyvingar til statleg kjøp av ulønsame posttenester dei komande åra fordi selskapet er pålagt å drive og tilby samfunnstenester som ikkje er bedriftsøkonomisk lønsame, men som har høg samfunnsnytte. Dette gjeld òg banktenestene, som Posten er pliktig til å tilby ved lov. Statleg kjøp-ordninga vil difor no òg inkludere meirkostnadene Posten har ved banktenestene.

Regjeringa set i meldinga ned avkastingskravet til Posten noko dei komande åra. Av omsyn til effektiv forvalting av staten sine verdiar og Postens samfunnsansvar meiner eg no at kravet må vurderast i lys av dei utfordringane verksemda vil ha framover, ein må få fram leveringspliktige posttenester av god kvalitet i ei økonomisk tøff tid.

Det har skjedd store endringar i post- og logistikkbransjen og i dei marknadene postselskap opererer i, dei siste åra. Tidlegare nasjonale aktørar har utvida sine forretnings- og marknadsområde. Norden vert no oppfatta som éin marknad. For å sikre fortsett lønsemd og bevare og styrkje Postens stilling som ein føretrekt leverandør av post- og pakketenester har selskapet dei seinare åra drive ei aktiv posisjonering gjennom eigen ekspansjon og oppkjøp av verksemder i Norden. Ein meir liberalisert marknad for posttenester har gjort at Posten har valt ei slik nordisk orientering for å utvikle kjerneverksemda og styrkje sin posisjon i Noreg og i Norden. Samferdsledepartementet støttar denne strategien.

Nyleg kom nyheita om at postselskapa i Sverige og Danmark har slått seg saman. Det er liten tvil om at dette vert ei utfordring for Posten Noreg og Samferdsledepartementet som eigar, men det stadfestar samstundes kor viktig Postens nordiske satsing og strategiar er for nær framtid.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [11:37:18]: Jeg tillater meg å følge opp spørsmålet som jeg stilte til senterpartirepresentanten Klinge i stad.

Jeg registrerer at det fort ble veldig stille om det såkalte opprøret fra «senterpartister» rundt omkring i landet - kanskje spesielt fra representanten Per Olaf Lundteigen, men også fra en del senterpartiordførere - som var skeptiske til at denne regjeringen ville gå inn for å legge ned 124 postkontor. Det er kanskje slik at det fort ble slått ned - på samme måten som i en sak vi skal diskutere senere i dag.

Det ser ut til at man på politisk nivå i regjeringskvartalet har vært svært aktiv med hensyn til å slå ned muligheten for at et flertall i Stortinget stemmer annerledes enn det Regjeringen ønsker.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:38:04]: Eg kan avlive myten om at det har vore eit opprør i Senterpartiet.

Denne saka har statsråden handtert. Ja, som det vart peikt på av representanten Sahl tidlegare, me har brukt noko tid. Derfor har òg resultatet vorte godt. Det er god kvalitet på dei tenestene som Posten skal tilby. Me har sett heilt andre krav til den omdanninga som no skal skje, enn det tidlegare regjeringar har gjort. Me har sett heilt andre krav i forhold til ynska frå distriktsnæringslivet, som me har hatt veldig god dialog med.

I lys av det som tidlegare frå talarstolen har vorte sagt om alle dei førespurnadene som har kome - spesielt til Kristeleg Folkeparti - er det tydeleg at det er Kristeleg Folkeparti ein har kontakta. Eg har hatt veldig få førespurnader om denne omlegginga.

Det er forståing for at det i den tida me er inne i, må endringar til. Senterpartiet stemte òg for den førre endringa, som var langt meir omfattande enn det me no legg opp til, og der det faktisk vart stilt færre krav enn det ein gjer i dag.

Det er eit solid arbeid som ligg i botnen for den meldinga som no er lagd fram.

Trond Helleland (H) [11:39:18]: Jeg vil gjerne rose statsråden for den omleggingen til Post i Butikk som nå er foretatt. Jeg tror det er klok politikk.

Samtidig har flere av statsråd Navarsetes partikolleger her i salen vært opptatt av at en skal unngå statlige kjøp, at en skal ha et selskap som driver med sin kjernevirksomhet.

Spørsmålet mitt gjelder bankvirksomheten. Posten selv skriver i styremeldingen at antall transaksjoner i postkontorenes banker har gått ned - fra 103 millioner i 1990 til 18 millioner i 2005. Det er en nedgang på 82 pst. Samtidig har Posten bare 2 pst. av antallet brukersteder for banktjenester. Er det god distriktspolitikk og god bruk av skattebetalernes penger å subsidiere bankvirksomhet i Posten, når det finnes mange flere bankfilialer rundt omkring i landet enn det Posten kan oppvise?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:40:24]: Det som er så fantastisk med Posten, er at me har ei ordning med postbod, dvs. at banken kjem ut til folk.

Me har valt å behalde banktenestene i postnettet av distriktspolitiske omsyn, men òg av sosialpolitiske omsyn. Ikkje minst eldre folk synest det er vanskeleg å tilpasse seg dei nye tenestene, som fleire av oss andre brukar meir av. Eg har fått mange oppmodingar frå eldre folk - òg her i byen, i Oslo - om at me ikkje må finne på å fjerne banktenestene frå Posten. Det har me valt å lytte til. Så det er både ei sosialpolitisk og ei distriktspolitisk grunngiving for at me har valt - iallfall inntil vidare - å behalde banktenestene.

Når det gjeld andre bankar, fjernar jo dei seg frå distrikta. Det er dessverre ikkje mange filialar igjen rundt omkring. Det er nok atskilleg færre bankfilialar enn det er postfilialar rundt om i landet.

Jan Sahl (KrF) [11:41:41]: Jeg legger ikke skjul på at Kristelig Folkeparti har litt problemer med å kjenne igjen Senterpartiet for tiden. Det gjelder viktige verdispørsmål, det gjelder distriktspolitikken, og det gjelder Posten, som vi nå har til behandling.

Representanter for ministerens parti på tinget er bekymret - det er det gitt uttrykk for i flere sammenhenger. Men ministeren synes det er veldig greit at vi nå legger ned 124 postkontor, og at det er til det beste for Posten.

Mitt spørsmål er: Ser ikke ministeren faren for at Posten Norge med denne omstillingen svekker sin egen legitimitet i befolkningen, svekker sin merkevare, og utsetter seg for unødig sterk konkurranse fra andre operatører på det innenlandske bedriftsmarkedet - og i så måte ikke tjener på dette, men taper?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:42:31]: Svaret mitt er nei. Eg kunne ha stansa der, men eg skal føye til litt meir.

Når det gjeld det å vere gjenkjenneleg, er det jo Kristeleg Folkeparti som ikkje er det - Kristeleg Folkeparti, som ville fjerne eineretten lenge før me var nøydde til å gjere det, uansett om me skulle implementere EØS-direktivet eller ikkje. Snakkar Kristeleg Folkeparti om konkurranse, når me veit at å fjerne eineretten verkeleg ville auke konkurransen og verkeleg ville slå beina under Postens moglegheiter til å gi gode tenester i heile landet? Eineretten er mykje viktigare for eit stabilt fundament for gode distriktstenester enn det at ein erstattar postkontora med Post i Butikk, som har veldig stor legitimitet, som mange av oss som ikkje har vore på eit postkontor på mange år, besøkjer, og som skal gi endå betre tenester i framtida - fordi me set større krav enn Kristeleg Folkeparti tenkte på å gjere i si regjeringstid.

Borghild Tenden (V) [11:43:34]: Posten Norge, som aktivt driver oppkjøp i Norden, kan i framtiden rammes av en liberaliseringsklausul i andre land, fordi Norge beskytter sitt eget marked.

I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 182 for 2005-2006, om å opprettholde eneretten til Posten Norge AS, mente regjeringspartiene at det er god politikk at Posten gis mulighet til å dekke underskuddet i ulønnsomme områder med overskuddet fra områder med enkel omdeling og stort overskudd. Områder med enkel omdeling kan f.eks. være Danmark.

Er statsråden enig i at det kan være god distriktspolitikk å sørge for at Posten Norge får fri adgang til andre lands postmarkeder i framtiden?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:44:19]: Posten Noreg er i dag involvert i ein nordisk marknad. Men det er ikkje slik at dei inntektene Posten får av desse tenestene, vert brukte til å «subsidiere» ulønsame posttenester. Den typen kryssfinansiering har me ikkje i Posten, i motsetnad til i t.d. Avinor. Det handlar òg om kva moglegheit me har innanfor eit EØS-regelverk til å gjere den typen kryssubsidieringar.

I motsetnad til den førre regjeringa, som ville ta bort eineretten utan tanke på kva konsekvensar det ville få, ynskjer denne regjeringa å sjå på kva føringar EØS-direktivet legg - om det er relevant for Noreg å innføre det. Og dersom me skal innføre det, kva for overgangsreglar skal me ha? Kva for krav skal me stille? Det som er viktig for oss, er nemleg at det vert seks dagars postombering og likeverdige tenester i heile landet. Det er eit mål denne regjeringa har, som me dessverre ikkje såg så mange spor etter i den førre regjeringa si postmelding.

Arne Sortevik (FrP) [11:45:33]: Enerettsområdet som omtales i denne saken og i diskusjonen her, er et monopolområde. Eneretten er altså et monopol for Posten, og folk flest synes sjelden at monopoler er noe særlig bra.

Spørsmålet til eneeieren - for det er eneeier statsråden er, hun representerer eieren av Posten - er: Ser ikke eneeieren konsekvensen av at hvis man streiker i Norge mot å liberalisere og ta vekk monopolet, kan man rammes hardt i de markedene hvor man som konkurranseaktør nå går inn selv og sikrer seg økonomi for å drive godt for Posten som helhet? Det er det ene.

Det andre er: Flere har på talerstolen referert til angivelige uttalelser i Aftenposten. Er det Posten som mener de trenger mer tid på å omstille seg, eller er det eneeieren som mener at de trenger mer tid på å omstille seg, slik at det er en politisk mening og ikke en økonomisk fundert mening?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:46:40]: Fyrst til det siste: Statsråden har ikkje instruert direktør Mejdell til å seie korkje det eine eller det andre om den tida Posten treng. Regjeringa har ei klar føring på dette. Me la fram ei sak for Stortinget og fekk gjort om den førre regjeringa sitt hals over hovud-vedtak om å ta vekk eineretten utan å sjå gjennom alle konsekvensar av det, ikkje minst korleis ein sikrar gode teneste i heile landet.

Det ligg ein reprositetsklausul, som det heiter, i den saka om Posten som EU handterer. Han må me sjølvsagt ta på alvor. Og den vurderinga som denne regjeringa no gjer, er at me har god tid til å gå inn i dette - me kan vurdere alle sider, me kan få dei nødvendige utgreiingane som trengst for å leggje fram ei sak som skal vareta heile landet sitt behov for gode posttenester òg inn i framtida.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Irene Johansen (A) [11:48:00]: Meldingen viser bl.a. at postvirksomheten og tjenestene Posten tilbyr, har endret seg noe over tid for å møte endrede behov og krav fra samfunnet. Postens kjernevirksomhet er post-, logistikk- og IKT-tjenester. Fallende etterspørsel etter tradisjonelle posttjenester som brevpost og banktjenester, endrede kundekrav og konsolidering i bransjen, utløst bl.a. av at de store kundene ønsker samlede kommunikasjons- og logistikkløsninger som dekker hele Norden, påvirker imidlertid Postens kjernevirksomhet og fokus - fra nasjonalt nivå til at de nå etablerer en konkurransedyktig posisjon på nordisk nivå. Parallelt med denne utviklingen har myndighetene i enkelte europeiske land vedtatt å delprivatisere de statlige postselskapene og avvikle eneretten i brevmarkedet.

Jeg synes det er interessant å følge denne utviklingen innenfor post- og logistikktjenester og se at også på dette området har utviklingen gått fra nasjonale mål og interesser til et europeisk og internasjonalt perspektiv som etter hvert vil oppheve grenser. Samtidig som jeg hilser en slik utvikling velkommen, er det viktig å ivareta nasjonale mål og behov for post- og logistikktjenester.

Et viktig mål for Regjeringen i meldingen er et godt, tilgjengelig og effektivt posttilbud i hele landet. Gode posttjenester er viktig for bosetting og næringsliv. Regjeringen vil derfor gjennom offentlig regulering og konsesjonsvilkår sikre et landsdekkende tilbud om formidling av leveringspliktige posttjenester, og mener da at eneretten til Posten fremdeles er viktig.

Samtidig viser utviklingen at bruken av tjenester over skranke ved postkontorene har gått sterkt tilbake de senere årene, og prognosene tilsier videre nedgang. Dette skyldes bl.a. økt bruk av alternativer som e-post, Internett, nettbank og kontantuttak på butikken, noe som er positivt for kundene, og det kommer ikke minst distriktene til gode ved at tids- og avstandsulempene blir borte.

Dette er en utfordring for Posten. Derfor er det viktig at Posten er i stand til å omstille seg til denne nye situasjonen og møte konkurransen. Makter ikke Posten det, blir det langt vanskeligere å opprettholde Posten som den sentrale samfunnsaktøren den er i disse viktige oppgavene for folk og bedrifter i Norge.

Konkurransen vil øke i årene som kommer. I våre naboland Danmark og Sverige ser vi at Posten skal slås sammen for å bli en sterkere aktør i dette markedet. Det vil bety nye utfordringer for Posten Norge.

Skal Posten utvikle seg videre, må den ha en sunn økonomi. Det er viktig at eierne holder fast ved den utbyttepolitikken som er vedtatt, slik at selskapet ikke svekkes økonomisk ved at staten tar ut for mye av overskuddet. Det kan høres ut som et festlig slagord at «Postens oppgave er å gå med post, ikke med overskudd», men det er et farlig slagord for en bedrift som må leve i en konkurranseutsatt verden.

For å tilpasse virksomheten til de markedsmessige endringene og samtidig opprettholde et godt utbygd posttilbud i hele landet gir Regjeringen i meldingen enkelte føringer til omstilling av Postens virksomhet. De viktigste er at det er gitt samtykke til at Posten kan omgjøre inntil 124 nåværende postkontor til nye Post i Butikk, og at alle nåværende Post i Butikk skal oppgraderes, noe som er helt nødvendig. Det skal også tilbys salg av kulturbilletter, og Postens lovpålagte plikt til å formidle banktjenester i sitt ekspedisjonsnett blir f.eks. opprettholdt.

Endringene vil berøre ansatte i Posten, innbyggere, kommuner og næringsliv. I motsetning til ved tidligere omstillinger stiller Regjeringen strenge krav til bedre prosesser med de ansatte og med kommunene. Det er en klar forutsetning at Posten etter omleggingen skal ha et minst like godt tilbud av de samfunnspålagte tjenestene som i dag. Det er videre en klar forutsetning at de ansatte som blir overtallige, skal få alternative tilbud for å hindre utstøting fra arbeidslivet. Posten blir også pålagt et samarbeid med lokale myndigheter.

Et viktig perspektiv på Postens virksomhet sett fra eiers side er kundeperspektivet. Sett fra kundenes side er disse omleggingene i tråd med det som etterspørres.

Meldingen viser at Posten Norge leverer god kvalitet. I fjerde kvartal i fjor var 88 pst. av A-posten framme over natt - bedre enn konsesjonskravet på 85 pst. Da dette kravet ble innført i 1999, var det bare 75 pst. av posten som var framme over natt. Samlet sett er altså Posten blitt bedre for kundene. Posttjenester er tilgjengelig på flere steder enn noen gang, og åpningstidene er lengre enn før.

Erfaringene med den omstillingen Posten har vært igjennom de siste ti-tolv årene, er altså positive, sett fra kundens side. Omleggingen til post i butikk har vært vellykket. Derfor er det gledelig at denne omleggingen nå videreføres.

Til slutt vil jeg peke på flertallets bekymring for at Postens inntekter i stor grad er basert på distribusjon av reklame, noe som flere og flere ikke vil ha i postkassen sin. Vi mener derfor det er viktig at Posten og departementet ser etter andre løsninger og andre inntektskilder enn reklame og distribusjon.

Per Sandberg (FrP) [11:53:12]: (komiteens leder): Jeg tror debatten er i ferd med å ebbe ut, og jeg skal ikke bruke min tilmålte tid til å gjenta det som allerede er sagt i Stortinget. Jeg skal bruke litt tid på å gi litt skryt. Med tanke på at Fremskrittspartiet blir beskyldt for å være litt sutrete av å være i opposisjon, skal jeg heller skryte.

Det står respekt av SV og Hallgeir Langeland når Langeland drar opp den ideologiske debatten og fortsatt står rakrygget og forsvarer en ideologi som har tatt livet av millioner av mennesker, og da samtidig tillater seg å kritisere den markedsliberalismen som har matet, utviklet og reddet millioner av mennesker. Det står respekt av at Hallgeir Langeland holder fast på at det er det som er den store forskjellen også i denne saken, for det gjenspeiler at det er det som er utfordringen i norsk politikk i dag.

Den sittende regjering har én ideologi, og det er at alt skal være i offentlig regi og skal styres fra politisk nivå, mens andre partier har en annen innfallsvinkel. Derfor gleder det meg at særlig Venstre i denne sammenheng står så sterkt sammen med Fremskrittspartiet. Jeg håper det er en kime til at Venstre er i ferd med å tilnærme seg Fremskrittspartiets politikk på dette området, slik at vi kan finne flere områder å samarbeide på, eventuelt etter valget i 2009. Jeg vil også gi skryt til Senterpartiet, særlig til representanten Klinge, som sa klart og tydelig at Senterpartiet er i ferd med å tilpasse seg virkeligheten. Det står det respekt av, og det synes jeg er meget flott.

Det det handler om, og som er sagt mange ganger, er hvorvidt man skal gi Posten videre arbeidsrom og muligheter til å være med i konkurransen framover - hvorvidt man skal liberalisere raskere eller senere. Når det gjelder den artikkelen i Aftenposten som er nevnt flere ganger i dag, har også jeg prøvd å studere den. Det står ingenting i artikkelen om at konsernsjefen eller at Posten er imot at man får en raskere liberalisering. Og det tror jeg er veldig viktig. Da tror jeg faktisk konsernsjefen og Posten hadde sagt at man vil ha lengre tid. Men de har i hvert fall ikke sagt at de ikke greier det på kortere tid. Det tror jeg er veldig viktig, for hvis man skal ta inn over seg at man i Norge skal vente litt lenger med å legge til rette for den åpne konkurransen, ville Posten tape fortrinn. Jeg tror nok at det store konsernet som nå er i ferd med å etablere seg i Sverige og Danmark, vil se på det vedtaket som blir gjort her, og legge sin strategi i forhold til det, for å stå best mulig rustet i den perioden Posten Norge holdes utenfor. Og det vil Posten tape store konkurransefortrinn på. Så er det slik at det blir litt feil å si at staten på en måte skal regulere, og at det da liksom også må være den som utformer rollen, osv. Det er det mange som har sagt. Uavhengig av hvem som drifter dette selskapet, er det fritt fram for den sittende regjering og for Stortinget å legge inn i konsesjonene det man måtte ønske. Så styring kan man ha selv om man slipper det mye mer løs.

Så har også jeg lyst til å snakke litt om klima og miljø. Jeg registrerer at Hallgeir Langeland er opptatt av det som skrives i innstillingen om det. Det gjelder flåten til Posten, at flåten til Posten må raskest over på biodrivstoff. Det synes jeg er interessant, for ifølge klimaforliket på Stortinget - det gjelder jo samtlige partier, foruten Fremskrittspartiet - skal det være en andel på 2 pst. biodrivstoff i løpet av året, 5 pst. i løpet av neste år og 7 pst. i løpet av 2010. Jeg synes det er veldig interessant at det samme flertallet holder fast på dette målet, særlig når en registrerer at klimaministeren i Danmark nekter å fylle biodrivstoff på tanken sin, for han vil ikke brenne opp maten til de fattige. Det er artig å registrere det - når klimaministeren i Nederland sier at det er uaktuelt for Nederland å følge opp EUs vedtak om en målsetting. Når EU selv sier at de skal endre sin målsetting, er det interessant å følge debatten der samtlige partier i Norge forholder seg til den målsettingen som ligger i klimameldingen - man skal da brenne opp maten til 3 millioner mennesker i året.

Så kan en gjerne snakke om andregenerasjons biodrivstoff. Det har Fremskrittspartiet også lagt inn forslag om, men Regjeringen og klimakameratene sier jo selv at det sannsynligvis vil ta ti år å få på plass. Da er man altså i Norge villig til å satse så mye på biodrivstoff at det vil gå på bekostning av matsituasjonen og prisene på mat for de fattige i verden. Det synes jeg er interessant.

Jeg vil i hvert fall herfra si at Posten gjerne må være veldig tålmodig når det gjelder å ta i bruk biodrivstoff. Men selvfølgelig må de finne nye, alternative måter å ivareta miljøet og redusere klimagassutslippene sine på.

Bendiks H. Arnesen (A) [11:58:39]: Jeg deltar i denne debatten for å markere min støtte til det syn at Posten er en meget viktig samfunnsaktør, som sikrer et godt offentlig tjenestetilbud til innbyggerne og næringslivet over hele landet. Det er noe vi ikke må svekke.

Jeg føler meg ganske sikker på at uten et statlig eierskap ville ikke alle distriktene i dag ha hatt seks dagers postombæring, og vi ville ikke ha hatt enhetsportoen, med den rettferdighet dette innebærer. Enhetsportoen er det mest rettferdige virkemiddel vi har, ved at alle betaler den samme portoen uansett hvor i landet de bor. Dette prinsippet er iallfall ikke konkurransevridende, verken for næringslivet eller for enkeltpersoner - tvert imot.

All erfaring viser at når det er markedskreftene som får styre, er det distriktene som blir den store taperen - dette til tross for den enorme verdiskapingen som foregår i distriktene landet over.

Jeg er oppriktig glad for at vi har en regjering og et stortingsflertall som vil videreføre tiltak som sikrer distriktene et meget viktig tjenestetilbud og dermed fortsatt bosetting og næringsutvikling.

Jeg merker meg at Fremskrittspartiet og Høyre også i denne sammenheng legger for dagen en stor grad av statsskrekk. Jeg kan ikke forstå at det skal være så maktpåliggende å ta bort det viktige redskapet som statlig eierskap er for samfunnet og innbyggerne, og i stedet ensidig tenke mest mulig penger hele tida. Men dette dreier seg virkelig om ideologi, og ikke om hva som er det beste tjenestetilbudet for alle innbyggerne i hele landet. Dette kaller disse partiene modernisering, etter det jeg forstår. I en slik politisk verden telles bare hoder og ikke kilometer. Dette er i alle fall ikke til beste for distriktene eller for mulighetene til å skape tilnærmet like vilkår over hele landet. For meg virker det som om Fremskrittspartiet og Høyre er mer opptatt av Postens rolle i andre land enn av oppgavene her hjemme. Jeg håper at vi i overskuelig framtid får beholde Posten som en statlig eid bedrift og som en mektig samfunnsaktør både for bygd og by.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å rette en stor takk til Postens ansatte, som hele tida gjør en stor og viktig jobb i hele landet. Blant disse er det mange som har sitt daglige virke i utbringing av post under alle slags forhold. Dette er et tøft yrke når veiene er glatte, stormen raser og det er snøkov og mørke. Samtidig har de ansvaret for store verdier for den enkelte av oss og for at dette blir riktig utlevert. Posten skal fram, er deres klare holdning. De er med rette stolte av yrket sitt.

Posten er en av de største bedriftene i Norge med sine over 20 000 ansatte. Dette er viktige arbeidsplasser, og det er viktig at vi beholder den kompetansen og den stå-på-viljen disse menneskene er i besittelse av. Dette er arbeidstakere som gjør en veldig stor innsats for at samfunnet skal fungere i alle deler av landet.

De aller fleste steder fungerer Post i Butikk bra. Jeg har ofte hørt uttrykt tilfredshet med at denne ordningen har skapt større tilgjengelighet på kvelder og lørdager. I noen områder har dette også skapt et bedre grunnlag for nærbutikken. Jeg er glad for at dette nå skal utvikles videre og bli enda bedre for brukerne. Også her er det viktig at tjenestene blir likeverdige over hele landet.

Tor-Arne Strøm (A) [12:03:25]: Det er en stor sak vi behandler i dag, og mange vil bli berørt. Det er viktig å ha den dimensjonen med seg. Posten er en viktig samfunnsaktør, og de fleste har et forhold til Posten. Det er viktig å understreke at Posten fortsatt er et fullstendig offentlig tjenestetilbud for innbyggere og næringsliv i hele landet, spesielt i forhold til distriktene, og at tjenesten bør videreutvikles innenfor visse rammer.

Jeg er glad for at det er et bredt flertall som mener at en også i framtiden skal ha seks dagers postombæring. Vi er fornøyd med at eneretten til enkeltsendinger under 50 gram ikke ble opphevet i 2007, takket være den rød-grønne regjeringen. Regjeringen Bondevik II la i desember 2004 fram et forslag om å avvikle eneretten til Posten fra 1. januar 2007. Heldigvis ble det ikke gjennomført. Representanten Jan Sahl stod sammen med regjeringspartiene om opphevelse av eneretten. Nå gjør han seg til talsmann for at man ikke bør legge ned postkontorene. Jeg synes representanten Jan Sahl bør være mer presis når det gjelder hva han mener om eneretten. Det fikk jeg ikke ordentlig svar på i replikkrunden.

Den største bekymringen her er knyttet til de ansattes situasjon, spesielt på de minste plassene og spesielt når det gjelder dem over 50 år og kvinner. Selv om næringslivet går så det suser over hele landet, kan det være vanskelig å skaffe jobb til dem som kommer fra de minste plassene. Dette landet består av mange små kommuner. Da er det viktig med nær dialog med dem det gjelder - de ansattes fagforeninger, ledelse og departement. Ikke minst er NAV-kontorenes rolle viktig i forholdet til de ansatte. Det er viktig at man ikke havner på uføretrygd, men har et meningsfylt arbeid å gå til. Jeg registrerte i stad at Per Sandberg var opptatt av hva ledelsen mente om liberalisering osv., men jeg hørte ikke at han nevnte de ansattes rolle og hva de mener om den situasjonen. Jeg tror det er viktig at man også har med seg den dimensjonen.

Avslutningsvis: Det ser ut til at Post i Butikk fungerer utmerket. Men det er viktig at vi og departementet følger nøye med på utviklingen, så vi fortsatt får en positiv utvikling - for alt kan gjøres bedre.

Torstein Rudihagen (A) [12:06:28]: Til Høgre og Framstegspartiet: Eg vedkjenner meg gjerne ein ideologi som går ut på at dei viktigaste tenestene i samfunnet bør vi gi i fellesskap ved at vi betalar skatt og har gode offentlege tilbod. Det er det som gir tryggleik for folk, det er det som gir fridom og gir alle lik moglegheit. Eg vedkjenner meg òg ein ideologi som går ut på at vi skal gi best mogleg og likast mogleg posttenester over det ganske land. Viss det er årsaka til at vi jobbar for det, er det ikkje noko problem å seie at det skriv seg frå ei ideologisk tilnærming - i motsetnad til det vi erfarer frå Høgre og Fremskrittspartiet, som ønskjer skattelette og privatisering. Det gir utslag òg i denne saka: Dei vil ha nedsal av Posten. Det finst ingen gode, rasjonelle grunnar for det. Staten har opptredd som ein ryddig og god eigar. Det finst heller ingen gode argument for å gå for full liberalisering på det noverande tidspunkt. Viss det blir nødvendig i 2011, må vi kome tilbake til det da. Det er mykje betre at vi brukar tida no og brukar det overskotet som eineretten gir, til å finansiere dei ulønnsame tenestene framover.

Det er mange som er opptekne av bedrifta Posten. For all del, det er god grunn til å gje Posten ros for at dei driv bedrifta si godt, og at ho er godt økonomisk styrt. Som eigarar er vi opptekne av det. Men folk rundt omkring i landet lèt seg ikkje blende av at det er stort overskot i Posten, om dei ikkje får dei nødvendige tenestene som dei forventar av eit statleg eigd selskap. Dei er opptekne av tenestetilbodet, kvaliteten, prisen, tilgjengelegheita, ja at tenestene i det heile er slik dei bør vere.

Derfor er det nødvendig når vi står framfor heilt nye omstillingar, at vi nettopp har fokus på dette. Det har, som nokre har sagt, vist seg at Post i Butikk har fungert veldig bra, med lengre opningstider og gode moglegheiter for mange. Men det trengst ei oppgradering både av den eksisterande Post i Butikk og av den nye. Oppgraderinga må jo gå litt utover at dei skal selje kulturbillettar. Vi ser at det mange plassar der næringslivet er avhengig av Posten, blir lagt til rette òg for masseutsendingar. Banktenestene er nødvendige, i alle fall inntil vidare, det har statsråden gjort god greie for.

Det er veldig viktig at vi har fokus på kvaliteten på framsendinga. Det har vore nokre negative oppslag for Posten i så måte. Eg veit at Posten sjølv har veldig stort fokus på dette. Dette med fly osv. har vel vore ei årsak. Men det er veldig viktig at Posten òg har fokus på framsendinga av posten. Det går ikkje an at folk rundt omkring i landet må vente dagevis på å få eit brev.

Det siste punktet gjeld dei tilsette sin situasjon, og mange har vore inne på det. Det er det òg viktig å fokusere på framover.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [12:10:03]: I august 1969 tråkka eg for første gong over dørterskelen til hovudpostkontoret i Oslo, som tilsett i bedrifta. Mitt tilsetjingsforhold gjeld framleis, nesten 40 år etter. Sjølv om eg har hatt permisjon frå bedrifta dei siste 15 åra, er eg veldig oppteken av verksemda til Posten.

Med tanke på at me på 1970- og 1980-talet spøkte med kva Posten skulle halde på med i framtida, er det utruleg kva som har skjedd i løpet av dei siste åra. Mykje av det som me som tilsette opplevde som eventyrforteljingar og fantasiar, har faktisk skjedd.

Eg skal innrømme at eg har hatt konservative haldningar til våre gamle forvaltingsbedrifter, men eg skal òg vere den første til å innrømme at eg mange gonger har teke feil. Eg ser at den knallharde konkurransemarknaden er krevjande; derfor er det viktig at Posten er omstillingsvillig og klar til å møte denne utfordringa.

I dag opplever me ei bedrift som klarer seg godt i marknaden, ei moderne og framtidsretta bedrift med ein flokk tilsette som yter ein veldig stor innsats. I den samanhengen ser eg at det i periodar har vore heilt nødvendig med nedbemanningar. Posten sine planar for verksemda dei nærmaste åra viser òg at det er nødvendig med ytterlegare nedbemanningar. Eg er glad for at statsråden og regjeringspartia viser eit sterkt engasjement for korleis ytterlegare nedbemanningar og omstillingar skal gå føre seg.

Det har ikkje alltid vore slik, dessverre. Eg har sett mange triste og tragiske skjebnar i kjølvatnet av tidlegare omstillingar. Og det er leitt å registrere at ein no finn svært mange av dei igjen i trygdekøen.

Det er viktig å etablere ein god dialog med dei tilsette sine organisasjonar. Slik eg ser det, har det i denne saka blitt gjort på ein prisverdig måte - all honnør til statsråden og leiinga i Posten Noreg AS. Eg skal love at me òg frå Stortinget si side skal følgje godt med i denne prosessen.

Framstegspartiet har brukt mykje av debatten til å harselere over at inntil 124 postkontor kan bli lagde ned. Ja, du verden, ein skal høyre mykje her i denne salen. Dersom Framstegspartiet sin politikk hadde fått gjennomslag, ville me sett langt fleire nedlagde postkontor rundt omkring i Distrikts-Noreg. Eg vil leggje til at posttenestene ikkje forsvinn, dei blir berre flytta til butikken. Det er ei teneste det har vist seg at kundane er godt fornøgde med.

Arne Sortevik (FrP) [12:13:21]: Også Fremskrittspartiet kan gi anerkjennelse til Posten, både til ledelsen og til de ansatte, for at de har hatt og har en god omstillingsprosess. Det skjer i et stort statlig aksjeselskap. Det får meg til å fortsette langs den linjen med å understreke at det er en god modell.

Det å organisere statlig virksomhet - når man skal ha statlig virksomhet - i den formen at man bruker statsaksjeselskap, er en form vi faktisk har foreslått å dra inn i veisektoren. Vi ble nettopp avvist på det av et samlet storting. Jeg viser til Dokument nr. 8:22 fra i år, og vi har nettopp foreslått det når det gjelder jernbanesektoren, Dokument nr. 8:27 fra i år. Jeg registrerer også at det ikke er noe forsøk fra den rød-grønne regjeringen på å gå tilbake til etatsformen. Man er altså fornøyd med den organiseringsformen, som et statlig aksjeselskap.

Posten er et selskap som leverer bra og lever bra i en konkurranseutsatt verden. Men vi er opptatt av det faktisk ikke er gode grunner for at selskapet behøver å være eneeid av staten, men at man kan få styrket arbeidet med å effektivisere og utvikle seg hvis man får andre inn på eiersiden. Postmonopolet forsvinner fra 2010. Om vi viderefører monopolet i Norge, kan det effektivt stanse, stenge for og redusere konkrete deler av Postens virksomhet i andre nasjonale markeder hvor man fjerner monopolet. Det er det viktig å huske på. Posten svarer selv på spørsmål at ved utgangen av 2011 vil omsetningen på dagens enerettsområde, monopolområde, være nede i 10 pst. av totalomsetningen. Jeg gjentar: Enerett er monopol. Monopol er sjelden godt for folk flest. Det er en av grunnene til at Fremskrittspartiet vil fjerne monopolet.

I denne saken registrerer vi at den rød-grønne regjeringen faktisk går inn for mer videreføring og omstilling. Det er jo bra i et statlig selskap. De går inn for mer effektivisering av statlig konkurranseutsatt virksomhet. Det er bra, og det er helt i tråd med det Fremskrittspartiet har ment og mener: Vi må modernisere og omstille Norge. Når vi gjør et poeng av at man da samtidig velsigner å legge ned 124 postkontor, er det på bakgrunn av den støyen som har vært rundt omstilling, rasjonalisering og endring i den statlige virksomheten Posten tidligere og helt frem til behandlingen av denne meldingen. Men det er viktig at omstillingen fortsetter så lenge staten er eier, og også når det etter hvert kommer andre eiere inn, og det vil det gjøre i Posten Norge AS når Fremskrittspartiet kommer i styring.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:16:40]: Fleire har vore innom Senterpartiet si historie i høve Posten. Det har vorte hevda, bl.a. frå Kristeleg Folkeparti, at det har vore sterke interne dragingar i Regjeringa. Ikkje veit eg kva for utsendingar Kristeleg Folkeparti har som kan ha observert slike sterke dragingar, for eg har ikkje registrert dei.

Eg innrømmer at det tok tid før postmeldinga kom. Den tida nytta eg til å ha dialog, dialog med lokale folkevalde - sannsynlegvis ei årsak til at det ikkje har vore nokon protestar eller noko opprør, som òg har vore nemnt i debatten - dialog med lokalt næringsliv for å få vite kva det er dei treng, dialog med dei tilsette sine organisasjonar for å ha styring og få eit syn på korleis desse endringane skal skje, slik at me denne gongen ikkje får ei utstøyting av dyktige tilsette frå arbeidslivet, men at dei kan hjelpe oss til å finne andre arbeidsplassar, anten i Posten eller i anna lokalt næringsliv.

Kristeleg Folkeparti gjer jo kollbytte i denne saka. Dei har tidlegare vore med på omstillingar der 580 postkontor vart omdanna. 3 000 personar, 2 500 arbeidsplassar, vart berørte. Eg registrerte ikkje at dei sette ned foten då - og då var det verkeleg i distriktet. Så for Kristeleg Folkeparti var det greitt at postkontora på Grong og Myre vart nedlagde, men det er altså feil at dei på Raufoss og på Blindern her i Oslo vert omdanna til Post i Butikk. Det verkar ikkje heilt logisk for statsråden.

Me har frå Regjeringa si side i den dialogen som me har hatt med både regjeringsfraksjonen og sjølvsagt regjeringspartia før eg la saka fram for Regjeringa til avgjerd, vore opptekne av korleis me skal sikre gode posttenester i heile landet i tida som kjem. Det er der eg heile tida har hatt mitt fokus, på dei som er brukarar av tenestene. Anten det er i Finnmark, her i Oslo eller på Vestlandet ein stad skal brukarane oppleve at dei har posttenestene nær seg. Næringslivet skal oppleve at ein ikkje får redusert tenestetilbod, og folk flest skal oppleve at dei har ei postteneste som kjem med aviser og der dei òg kan få andre tenester gjorde på ein god måte innafor opningstida, som vert betre enn det ein opplever på postkontoret. Erfaringane med Post i Butikk har sjølvsagt hatt mykje å seie med tanke på Senterpartiet sitt syn på desse omdanningane, for me er eit parti som er oppteke av folk, av innhaldet i tenestene og ikkje av strukturane. Strukturane er til for å sikre at innhaldet skal verte bra, men det er innhaldet som er viktig, og at tenestene er tilgjengelege.

Eg registrerer òg at Høgre og Framstegspartiet vil avskaffe eineretten, og at Venstre vil vere med på det løpet. Kristeleg Folkeparti vil fryse dagens struktur for evig og redusere avkastingskravet. Også her ser me altså at dei førre partnarane skil lag.

Bård Hoksrud (FrP) [12:20:02]: Dette har vært en lang debatt, med klare standpunkter med hensyn til hvor de forskjellige partiene står.

Jeg synes det er viktig å få oppklart et par åpenbare misforståelser. Jeg reagerer litt når enkeltrepresentanter fra regjeringspartiene kommer opp og er veldig opptatt av at dersom man åpner for fri konkurranse, betyr det at kundene vil få et dårligere tilbud. Det er jo faktisk denne salen og Regjeringen som har ansvaret for å sørge for at man i de konsesjonsvilkårene som alle selskapene skal konkurrere på, får med alle de kriteriene man ønsker å legge til grunn. Fra denne talerstolen har samtlige partier, så vidt jeg har registrert, sagt at man ønsker å opprettholde seks dagers ombringingstjeneste. Man er enig om de store linjene. Det er selvfølgelig noen som ønsker å åpne for fri konkurranse, mens andre ikke gjør det. Men det er også enighet når det gjelder dette med banktjenester, hvor Fremskrittspartiet og Høyre i hvert fall er veldig klare og tydelige på at man ønsker å åpne for at Posten selv kan få lov til å velge om man ønsker å opprettholde dem eller ikke.

Representanten Irene Johansen utfordret undertegnede på om vi skulle bruke oljepenger. Da kan jo jeg spørre tilbake: Er de 200 millionene som flertallet nå sier at de ønsker å bruke for å opprettholde banktjenester i Post i Butikk og på postkontorene, oljepenger? Det kan jo være interessant å få vite om det er andre penger enn de pengene Fremskrittspartiet har, for det høres jo nesten sånn ut.

Og så er man liksom voldsomt opptatt av at dette er en viktig samfunnsaktør. Ja, Posten er en viktig samfunnsaktør. Det er det ingen som er uenig i. Det er heller ingen som har foreslått at vi skal privatisere Posten 100 pst. Men det er andre viktige, store selskaper som leverer godt, og som gjør det bra, bl.a. Telenor, hvor staten har valgt å selge seg noe ned, nettopp for å få inn andre og for at selskapet fortsatt skal få muligheten til å vokse og videreutvikle seg. Det samme gjelder StatoilHydro, hvor staten har solgt seg ned for å få inn andre aktører, for å bidra til at selskapet skal fortsette å videreutvikle seg. Det er nettopp det Fremskrittspartiet og Høyre ønsker nå. Vi ønsker at Posten skal få lov til å videreutvikle seg. Vi ønsker at Posten skal stå sterkt rustet til å møte de store selskapene som kommer ute fra Europa i 2011 eller 2013, uavhengig av hva vi måtte mene i denne salen, fordi man da må følge opp et EU-direktiv som sier klart at det skal være fri konkurranse når det gjelder posttjenestene. Det er heller ingen her som har sagt at man ikke synes det er kjempebra, jeg har lyst til å understreke både som saksordfører og representant for Fremskrittspartiet at vi er kjempeglad for at de ansatte og ledelsen i selskapet tar den omstillingsprosessen man skal inn i, på alvor, og sørger for å gjøre det på en god, ryddig og ordentlig måte.

Jan Sahl (KrF) [12:23:30]: Jeg føler behov for å kommentere noen av de uttalelsene som har kommet om Kristelig Folkepartis engasjement i denne debatten.

For det første til representanten Tor-Arne Strøm, som ikke helt skjønte hva Kristelig Folkeparti har sagt og gjort i forbindelse med denne innstillingen. For å si det enkelt: Kristelig Folkeparti ser det i øyeblikket slik at vi nærmer oss grensen for hvor få postkontor vi kan ha i dette landet, for at Posten Norge AS skal være representert og ha legitimitet.

Til ministeren vil jeg si: Kristelig Folkeparti kjenner sin fortid. Kristelig Folkeparti vet at vi var med på å legge ned postkontorer i forrige runde, og vi har satt en grense på 300 - det er for øvrig nevnt i meldingen, så der har Kristelig Folkeparti hentet tallet. Vi har ikke regnet det ut sjøl, det er det antall postkontor vi har i dag.

Vi registrerer at Senterpartiet var en sterk kritiker av det Kristelig Folkeparti gjorde i forrige runde, og så opplever vi nå at Senterpartiet for det første aksepterer det og så tar det neste skrittet som gjør at vi snart ikke har postkontor lenger. Vi har gått over til Post i Butikk, og har på mange måter privatisert det og overlatt til private bedrifter å drive Posten i Norge. Men når Posten Norge AS er i ferd med å overta hele det svenske markedet og sette sine merker der, vil Kristelig Folkeparti si at her må vi stoppe opp og tenke oss om.

Og så vil jeg si: Ja, vi er bekjent av at vi har snudd når det gjelder å ta vekk Postens enerett på det nåværende tidspunkt. Det gjør vi ut fra de signalene vi har fått fra Posten Norge AS, nemlig at de trenger bedre tid. Det kommer en dag da EU- og EØS-regelverket tilsier at vi er nødt, og da håper vi at Posten er forberedt på det. Fra Kristelig Folkepartis side er det vi har gjort nå, et forsøk på å si: Hør her, vi vil også ha Posten trygt plassert utover i hele landet. Da er etter mitt skjønn 300 postkontor et minstemål på hva vi totalt sett bør ha av postlig egenaktivitet utover i landet.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:26:33]: Eg skal ikkje dra ut debatten, berre heilt kort seie i forhold til at Senterpartiet skulle vere kritisk til kva Kristeleg Folkeparti gjorde i førre runde: Nei, me er ikkje spesielt kritiske til det, for Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti stod saman med Arbeidarpartiet, SV og Venstre i førre runde med omstrukturering. I Innst. S. nr. 248 for 1999-2000 - som eg har teke meg tid til å lese gjennom - var me var samde om den omstruktureringa som på det tidspunktet vart sett på som nødvendig for at Posten skulle ha gode utviklingsmoglegheiter framover, og som det beste for å sikre gode tenester til folk i heile landet. Eg har lese Jorunn Ringstad sitt innlegg, og det er påfallande kor lik argumentasjonen faktisk er det innlegget eg heldt her i dag. Det går faktisk på same linje, nemleg å sikre gode tenester til folk i heile landet.

Heilt avslutningsvis: Fleire har vore inne på reklame. Eg skal ikkje bruke mykje tid på det no, for me skal sjølvsagt sjå på og ta dei merknadene og det som blir sagt her i salen, veldig alvorleg. Men eg vil minne om at det å ta vekk reklamen frå Posten i alle fall vil bety eit tap av inntekter på 500-600 mill. kr. Det vil òg ha betydning for Posten si moglegheit til å yte gode tenester i heile landet. Å spegelvende den ordninga me har i dag, utan samtidig å ta vekk moglegheita til reklameinnstikk i avisene, vil jo berre føre til at Aftenposten vert fem kilo i staden for omtrent to når han kjem i dag med reklameinnstikk. Dersom me skal gå til det skrittet at me skal ha ei anna form for omdeling av reklame, må me i alle fall syte for at alle kanalane vert behandla likt, og ikkje berre gjere det slik at me tek frå Posten ei inntektskjelde samtidig som me flyttar reklamen over i andre kanalar. Dette er sjølvsagt noko som me skal ha dialog på i tida framover. Eg er òg, på vegner av Regjeringa, oppteken av at me skal avgrense reklamen slik at folk som ikkje ønskjer reklame, skal sleppe å få det, men det må gjerast på ein slik måte at ein ikkje berre får han på nytt via andre kanalar.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se side 3132)