Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Borghild Tenden (V) [13:05:24]: (ordfører for saken): Det er en samlet komite som støtter intensjonene i dette forslaget fra Fremskrittspartiet. Komiteen viser til brev fra Samferdselsdepartementet, hvor det framgår at aldersgrensen på 70 år for kjøreseddel for yrkestransport sist ble vurdert i 1979. Komiteen vil peke på at faktorer som kan påvirke seniorers evne til å føre kjøretøy på en trygg og sikker måte i yrkessammenheng, slik som f.eks. levestandard og helsetilbud, har forandret seg mye siden den gang. Komiteen peker også på at den medisinske utviklingen har gått fort, og at det er grunn til å tro at vi i dag med større sikkerhet kan vurdere den enkeltes evne til å føre kjøretøy på en måte som ivaretar trafikksikkerheten.

Dagens regelverk kan føre til at yrkessjåfører fra fylte 70 år i større grad velger å tre ut av arbeidslivet, og at dagens regelverk er diskriminerende for personer fra fylte 70 år som er skikket til å føre kjøretøy. Komiteen er derfor opptatt av at staten tilrettelegger slik at de som ønsker, kan stå i arbeid lengst mulig, og at regelverket ikke virker diskriminerende. Dette er en sak som opptar svært mange eldre mennesker som driver med persontransport, og som er i ferd med å nærme seg akkurat den aldersgrensen.

Yrkestransportloven § 37 a tredje ledd setter den øvre aldersgrensen for kjøreseddel til 70 år. Begrunnelsen for en øvre aldersgrense for å inneha kjøreseddel er dels begrunnet med generelle trafikksikkerhetshensyn, og dels med det ansvaret en yrkessjåfør har for sine passasjerer. Komiteen er enig i at trafikksikkerhetshensyn alltid må veie tungt når det gjelder tryggheten til passasjerene, men at svært mange eldre mennesker som både er friske og ønsker å fortsette å arbeide også utover fylte 70 år, ikke har mulighet til dette innenfor dagens lovverk. Dette er ut fra begrunnelsen om hensynet til passasjerene.

Dagens lover og regler gjør det allikevel mulig for personer som er fylt 70 år, fortsatt å drive persontransport dersom de velger ikke å ta betalt for denne transporten. Samtidig tillater dagens lovverk og regelverk at man kan ta betalt for persontransport i det øyeblikket man kjører over grensen til et EU-land. Dette fordi man da forholder seg til EU-regelverket, som ikke har noen øvre aldersgrense.

Mange har problemer med å forstå logikken i dagens regelverk, i og med at en sjåfør som har fylt 70 år, og som har kjørekort fra et eller annet EU-land, har full rett til å drive med persontransport mot vederlag i Norge. Komiteen er derfor enig i argumentasjonen knyttet til trafikksikkerhetsperspektivet, at eldre sjåfører som har fylt 70 år, gis full anledning og rett til å kjøre trailere med vekt helt opp til 56 tonn, og at de kan ta seg betalt for dette, uten at det er i strid med lovverket.

Vegdirektoratet er positivt til å gi individuell dispensasjon fra den øvre aldersgrensen på bakgrunn av en vurdering av vedkommendes helsetilstand.

Komiteen er også kjent med at ett av motargumentene mot denne endringen er at det er fastlegen som har ansvaret for helsesjekken, og at det for den enkelte kan være vanskelig å ta ifra en av sine pasienter kjøreseddelen og førerkortet.

En samlet komite vil derfor fremme følgende forslag:

«Den generelle aldersgrensen for kjøreseddel heves fra 70 til 75 år. Etter fylte 70 år må det søkes hvert år dersom man fortsatt ønsker å inneha kjøreseddel. Søknad rettes til politiet. Ved hver søknad må det vedlegges ny helseattest i tråd med helsekravene som stilles for førerkort i klassene D og DE.»

Jeg regner med at mindretallet vil argumentere for sine tilleggsforslag i den videre debatten.

Eirin Faldet (A) [13:09:57]: Transport- og kommunikasjonskomiteen ber nå Regjeringen fremme forslag til Stortinget om at lov om yrkestransport endres slik at aldersgrensen for kjøreseddel økes fra 70 til 75 år. Jeg vet at dette blir svært positivt mottatt blant mange eldre mennesker som driver med akkurat persontransport, og jeg er glad for at statsråden og Regjeringen har tatt tak i denne saken og har jobbet med den en stund.

Aldersgrensen ble sist gang vurdert i 1979. Vi mener det er fullt ut forsvarlig å øke denne grensen, fordi den generelle helsetilstanden til eldre er blitt bedre og leger nå med større sikkerhet kan vurdere om en person er skikket til å kjøre et yrkeskjøretøy på en forsvarlig måte. Derfor blir trafikksikkerhetshensyn og passasjerenes trygghet fortsatt ivaretatt. Kjøreseddelen må fornyes hvert år, og helseattest legges ved i tråd med helsekravene som stilles for førerkort i klassene D og DE.

Folk ønsker ikke å bli parkert selv om de har passert 50 eller 60 eller 70 år. Tidligere kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen skriver i sin bok «Gretten, gammel kjerring»:

«Men «ung» er en state of mind, ikke et tall. Du kan da være pokker så gammel og likevel ha unge tanker og ideer.»

Mange eldre er spreke og besitter kompetanse som samfunnet og mange arbeidsplasser har bruk for. De er kunnskapsrik arbeidskraft og en verdifull ressurs. Arbeidsgivere bør ha som målsetting at arbeidstakere utsetter pensjoneringstidspunktet eller velger en ordning med delvis arbeid og delvis pensjon, når eldre selv har lyst til å jobbe lenger, og er friske nok til det.

Mange som går av med pensjon, reagerer på at de over natten går fra å være samfunnsnyttige mennesker til å bli redusert til unyttige og passive. For oss mennesker er det viktig å bli sett og bli verdsatt - vi må få føle at det er bruk for oss.

Med den foreslåtte endringen blir regelverket mer på linje med regelverket i EU, og man unngår den urimelige forskjellen ved at en person fra et EU-land kan drive yrkestransport i Norge etter fylte 70 år, mens en nordmann ikke kan gjøre det.

Med dagens lover og regler er det for øvrig mulig for personer som er fylt 70 år, å drive persontransport dersom man velger ikke å ta betalt for denne transporten. Samtidig tillater dagens lovverk og regelverk at man kan ta betalt for persontransport i det øyeblikk man kjører over grensen til et EU-land - dette fordi man da forholder seg til EUs regelverk, som ikke har noen øvre aldersgrense.

Helsetilstanden er mye bedre for 70-åringene nå, og med krav om helseattest hvert år har Helsedirektoratet vurdert det som forsvarlig å åpne for eldre buss- og taxisjåfører. Det er jeg svært glad for.

Bård Hoksrud (FrP) [13:13:48]: Jeg syntes det var gledelig å høre på innlegget til representanten Faldet. Det er ikke mer enn i underkant av to år siden sist vi behandlet et liknende representantforslag fra Fremskrittspartiet. Den gangen var nok ikke tonen fullt så positiv, og man hadde ikke like støttende ordelag som representanten Faldet hadde nå. Men det er veldig bra, og vi er glad for at også Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene nå går inn for Fremskrittspartiets forslag.

For Fremskrittspartiet og meg er det en svært god dag i dag. Etter at vi for tredje gang siden 2004 har fremmet dette forslaget, og flere ganger har etterlyst svar fra statsråden og departementet på når man skulle ta en avgjørelse, har man altså endelig bestemt seg for å gjøre noe med den diskrimineringen som mange yrkessjåfører i dag føler, og som de, enten de har fylt 70 år eller er i ferd med å fylle 70 år, opplever som svært vanskelig. Det er vi veldig glad for. Egentlig burde jeg gi statsråden en ordentlig blomst, men jeg får gi en muntlig blomst for at statsråden nå har valgt å konkludere, på bakgrunn av de tilbakemeldinger man har fått fra Helsedepartementet, med at man ønsker å gå inn for forslaget fra Fremskrittspartiet.

Jeg synes det er viktig å ha med seg og peke på noe av det representanten Faldet sa, at dette er en sak som virkelig engasjerer. Så langt i denne perioden har det ikke vært mange saker som jeg har fått like mange telefoner om, som nettopp om denne saken. Mange av disse er fra mennesker som er ressurssterke, og som ønsker å få lov til å fortsette i arbeidslivet. Med de utfordringene vi ser, kanskje spesielt innenfor transportbransjen, er det jo nesten merkelig at man har et lovverk som ikke er i tråd med virkeligheten og hvordan situasjonen i dag er.

Men det er altså slik at til tross for vedtak av det forslaget som nå behandles - det er en enstemmig komite - er det fortsatt en del som stiller spørsmål om når vedtaket skal settes ut i livet. Kommer det til å skje umiddelbart, eller vil det ta litt tid før vedtaket blir satt ut i livet, slik at de sjåførene det gjelder, får mulighet til å fortsette å kjøre? Det er spørsmål jeg håper at statsråden vil svare på når hun etterpå skal ha sitt innlegg.

Jeg må likevel si at jeg synes det var noe spesielt at statsråden hadde det fryktelig travelt helt i innspurten av komiteens behandling. Det var faktisk rett før komiteen skulle avgi innstilling i saken at statsråden hadde et stort behov for å gå ut i pressen og fortelle at hun nå skulle vurdere dette og ha det ut på høring. Jeg forutsetter, med det vedtaket som nå vil foreligge, at det ikke lenger er noen vits i å ha høring. Dette er bare å gjennomføre og på den måten sørge for å sette vedtaket ut i livet. Som svar på spørsmålet mitt til statsråden forutsetter jeg at det er slik at man når Stortinget har fattet vedtaket, ikke behøver lang tid - egentlig bør det skje nesten umiddelbart - til å sørge for å sette dette ut i livet, sørge for at de personer det gjelder, får sendt sine søknader til politimyndighetene, slik at de kan starte opp igjen arbeidet sitt som aktive yrkessjåfører. Mange har stor kompetanse og lang fartstid, og ikke minst er det en arbeidskraft som næringslivet skriker etter. Jeg håper at statsråden nå vil sørge for å følge opp dette.

Når det gjelder forslaget fra mindretallet, Fremskrittspartiet og Høyre, går det nettopp ut på at man ønsker å fremme forslag til endringer i yrkestransportloven. Det er jo litt rart at med det flertallsforslaget som foreligger, behøver man plutselig ikke endre yrkestransportloven, mens det i et svarbrev fra statsråden står at man må endre loven, og at man ikke har hjemmel til det. Det Fremskrittspartiet og Høyre ønsker, er nettopp å sørge for å få den lovhjemlingen og lovendringen som gjør at dette blir en permanent ordning. Men som sagt: Vi er kjempeglade for at vi endelig har en ny sak der vi kan krysse ut på at den er gjennomført, der Fremskrittspartiet har fått full tilslutning både fra statsråden og fra regjeringspartiene.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre?

Bård Hoksrud (FrP) [13:18:14]: Ja.

Presidenten: Da er det notert.

Jan Sahl (KrF) [13:18:33]: Saksordføreren har gitt en grundig gjennomgang av saken. Kristelig Folkeparti slutter seg helt og fullt til saksordførerens framstilling, og støtter innstillingen i saken.

Kristelig Folkeparti har sikkerhet i samferdselssektoren som første prioritet. Vi gambler ikke med sikkerheten, heller ikke når det gjelder å drive persontransport mot vederlag - enten det gjelder kjøring av skolebarn eller vanlig rutetrafikk, skal foresatte og passasjerer være trygge på at sjåføren takler den oppgaven han er betalt for å gjøre.

Det er videre hevet over enhver tvil at visse ferdigheter som det er viktig for en yrkessjåfør å ha, avtar med stigende alder. Samtidig er det også slik at folks helse stadig blir bedre i Norge, og at levealderen er jevnt stigende. Det er derfor vanskelig å ha en for alle tider fastlagt aldersgrense for yrkessjåfører i persontransport.

Etter en del vurderinger og ikke minst etter snuoperasjonen som har skjedd etter at samferdselsministeren har hatt en dialog med Helsedepartementet og med helsemyndighetene på dette området, er Kristelig Folkeparti beroliget og vil stemme for at vi nå utvider aldersgrensen fra 70 år til 75 år, med individuell søknad med legeattest hvert år etter fylte 70 år. Samtidig er det i høring i komiteen framkommet et ønske fra yrkessjåførenes organisasjoner om en tettere oppfølging av sjåførene, med regelmessig helsesjekk gjennom hele yrkeskarrieren. Dette støtter Kristelig Folkeparti. Vi ber om at ministeren tar dette opp i nye samtaler med de ansvarlige for helsen i Norge og for yrkessjåførene.

Vi er også usikre på om det nå trengs en lovendring eller ikke. Det håper jeg at ministeren vil gi svar på i sitt innlegg.

Jenny Klinge (Sp) [13:21:17]: Først vil eg takke saksordføraren for ein god gjennomgang av denne saka, som dreier seg om at yrkessjåførar skal kunne fortsetje å jobbe fram til dei er 75 år, om helsa tillèt det.

Dette er viktig for dei sjåførane som ønskjer å stå lenger i arbeid, og som er friske og raske. At folk ønskjer å stå lenger i arbeid, er dessutan heilt i tråd med samfunnet sine ønske og behov.

I dag er det stor mangel på bussjåførar som kan frakte passasjerar dit dei skal. Arbeidsmarknaden er stram. I denne situasjonen har den øvre grensa på 70 år gjort at busselskapa har gått glipp av verdifull arbeidskraft som dei elles kunne hatt god nytte av. Ei heving av aldersgrensa vil kanskje ikkje løyse alle problema i høve til bemanning, men vil kunne avhjelpe situasjonen, slik at færre ruteavgangar blir innstilte.

I samfunnsdebatten om ulike pensjonsordningar og i omtalen av dei såkalla slitarane er det lett å oversjå det faktumet at for mange er arbeid med på å gi meining i tilværet, som også Eirin Faldet var inne på. Det aktiviserer, gir kjensle av å meistre, og det gir eit rikare sosialt liv. Med ei folkehelse som blir stadig betre, og dermed fleire eldre som har god helse til ikkje berre å bli spreke pensjonistar, men i høgste grad også til å vere spreke arbeidstakarar, er det naturleg å leggje tilhøva til rette for at fleire kan stå i arbeid lenger. At så mange yrkessjåførar ønskjer å arbeide etter fylte 70 år, gir i alle fall meg eit betre syn på det å bli eldre.

Likevel er det sjølvsagt heilt nødvendig med gode helsesjekkar, fordi sikkerheita til passasjerane er grunnleggjande viktig. Framlegget som ein samla komite står bak, tek godt vare på dette. Det blir no ei individuell vurdering av sjåføranes helsetilstand, og ikkje om vedkomande er over eller under 70 år, som skal leggjasttil grunn.

Eg er nøgd med denne løysinga. Eg trur det er ei god løysing både for dei sjåførane som ønskjer å stå lenger i jobb, for busselskapa som manglar sjåførar, og for passasjerane.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:23:41]: For å kunne verke som sjåfør i løyvepliktig persontransport med buss og drosje krevst det m.a. køyresetel etter yrkestransportlova. For å kunne få køyresetel er helsekrava sett tilsvarande dei som gjeld for førarkort for buss og lastebil. Det avgjerande for om det krevst køyresetel, er om transporten i seg sjølv er løyvepliktig, dvs. at transporten vert utført under utøving av næringsverksemd. Vert transporten rekna som næringsverksemd, må sjåføren ha køyresetel sjølv om han eller ho ikkje mottek vederlag for arbeidet.

Yrkestransportlova fastset i dag at den øvre aldersgrensa for køyresetel skal vere 70 år. Aldersgrensa er sett i samråd med helsestyresmaktene og vart sist vurdert i 1979. Då vart den øvre grensa for køyresetel for drosje sett ned frå 75 til 70 år, tilsvarande det som galdt for turvogn og buss.

Grunngivinga for å ha ei øvre aldersgrense for førarar i løyvepliktig persontransport er ei risikovurdering der tryggleiken til brukarane av løyvepliktig transport vert vekta tyngre enn omsynet til den einskilde sjåføren, som av den grunn må tole ei viss innskrenking i den personlege handlingsfridomen.

Eg meiner det er rett å ha ei slik øvre aldersgrense, men har meint at det kan vere grunn til å sjå på kor grensa bør setjast, og bad difor i byrjinga av november 2006 om ei fornya vurdering frå Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet har innhenta uttale frå Sosial- og helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Desse uttalane ligg til grunn for at Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdsledepartementet no meiner at grensa kan hevast frå 70 til 75 år, utan å gå på akkord med tryggleiken for brukarane av offentleg tilgjengeleg kollektivtransport eller andre trafikantar. Dette handlar om at helsetilstanden til denne aldersgruppa har vorte vesentleg betra sidan førre gang aldersgrensa vart vurdert.

I tilknyting til ein aktuell revisjon av yrkestransportlova som vil verte send til allmenn fråsegn med det første, vil dette utkastet til endring av aldersgrensa for køyresetel vere med. Ein føresetnad i utkastet er at køyresetelen må fornyast kvart år etter fylte 70, og det må leggjast fram ny helseattest. Helsekrava for køyresetel vil vere som i dag, dvs. at ein sjåfør må fylle krava til førarrett i klassane D og DE, altså tyngre køyretøy. Ettersom førarretten òg må fornyast kvart år etter fylte 70 år, vil den same helseattesten kunne nyttast som grunnlag for fornying av førarrett og køyresetel.

Spørsmål om heving av aldersgrensa for køyresetel har teke lang tid, av di dette er ei sak der det er viktig å unngå å trø feil. Eg lova Stortinget våren 2006 å ta tak i saka, og det har eg gjort - først med førespurnad til Helse- og omsorgsdepartementet. Deretter har det gått mange brev, og det har vore mange møte, for dette er ei sak der dei uttalane som ein har fått frå Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, har vore avgjerande for at ein på eit fagleg fundert grunnlag kan gjere ei slik endring. Det er ikkje så lettvint som berre å reise eit forslag, vi må òg gå inn bak saka. Det har vore nødvendig å innhente påliteleg grunnlag for å treffe rett avgjerd. Saka gjeld elles ikkje harmonisering med EU, slik det har vore framstilt av nokre, for EU har ingen felles politikk når det gjeld aldersgrense.

Eg har opplyst i brev til Stortinget at naudsynte avklaringar ville finne stad i løpet av april. Når denne avklaringa først var gjord, og det såleis var grunnlag for å ta avgjerd om å fremje eit forslag om å heve aldersgrensa, fann eg òg grunnlag for å kommunisere det ut. Dette gjorde eg ikkje for å vere ufin og illojal overfor komiteen, eller av rein populisme, slik saksordføraren har vorte framstilt i media. Dette er ei sak som eg har arbeidd lenge med for å få avklart, og når dei naudsynte avklaringane er på plass, er det naturleg at departementet kommuniserer saka ut.

Eg tykkjer nok at saksordføraren framfor å gå til angrep på meg fordi eg har vist handlekraft, heller burde vere nøgd med at det no vert fremja eit utkast til lovendring som truleg dei fleste vil vere nøgde med. Eg finn òg grunn til å vise at den førre regjeringa, med samferdsleminister frå Venstre, valde å ikkje innhente nye helsefaglege vurderingar for å kunne sjå på saka på ny, og heller ikkje tok andre grep for å få ei avklaring i saka, sjølv om spørsmålet om aldersgrense for køyresetel først vart reist hausten 2004.

Når det gjeld den vidare saksgangen, viser eg til at etter at saka har vore til fråsegn og det endelege framlegget er lagt fram for Stortinget, kan det vere grunnlag for å drøfte med Politidirektoratet ei oppmjuking i dispensasjonspraksisen, som i tråd med regelverket er svært streng i dag. Det vert då lagt til grunn at det synest å vere tverrpolitisk semje om eit forslag om å heve gjeldande aldersgrense.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [13:28:48]: Jeg kan kvittere til statsråden med å si at Fremskrittspartiet er fornøyd med at vi er kommet et viktig skritt videre, etter flere initiativ. Vi har hatt flere representantforslag om dette - vi har tatt det opp igjen. Vi er fornøyd med at vi er kommet et stykke på vei.

Men jeg vil konkret spørre om hvordan statsråden tolker selve vedtaket. Etter vedtakets ordlyd skal det rettes søknad til politiet, og ved hver søknad skal det vedlegges ny helseattest. Hvis helseattesten er på plass i henhold til de kravene som er stilt, er det da slik at man får anledning til å kjøre, eller er det en myndighetsvurdering i tillegg, altså en politimessig vurdering? Jeg håper at svaret vil være ja på det første og at det er helseattesten i henhold til kravene til førerkort i klassene D og DE som er avgjørende. Jeg håper at statsråden har denne fortolkning.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:29:52]: Så sant eg forstår spørsmålet rett, har eg same fortolking. Det er sett nokre føresetnader for korleis ein skal gå fram for å fornye køyresetelen. Dei helsekrava som ligg til grunn, må vere som i dag, og den same helseattesten vil, som eg sa, kunne nyttast for fornying av både førarrett og køyresetel. Så i den grad helseattesten tilfredsstiller dei krava som gjeld for å få køyre, skulle vegen fram til dispensasjon vere enkel. Og det er jo heile hensikta med forslaget.

Elles må det jo vere hyggjeleg for Framstegspartiet å registrere at ein i den sitjande regjeringa har ei lydhøyr regjering som tek tak i saker som vert fremja i denne salen, og der ein kan få gjennomslag, i motsetning til det ein fekk under den førre regjeringa.

Presidenten: Borghild Tenden - til replikk.

Borghild Tenden (V) [13:30:51]: Kanskje ikke en replikk, men en oppklaring av en misforståelse. Jeg tolket statsråden slik at hun sa at saksordføreren hadde gått til angrep på henne i forbindelse med at hun hadde gått ut med dette i media. Det gjorde jeg på ingen måte. Så dette er ikke noen replikk, det er bare en korrigering av det som ble sagt fra talerstolen.

Presidenten: Ønsker statsråden å svare på den oppklaringen?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:31:26]: Det har vorte oppfatta gjennom utsegner i media som om det var ein slik kritikk. Dersom han ikkje er grunngitt, er det desto betre.

Arne Sortevik (FrP) [13:31:46]: Jeg har et spørsmål, men først en hilsen: Ja, vi er tilfreds med at vi får bevegelse, og at vi får gode resultater. Det ser vi av og til i andre saker også. Vi har i alle fall en tydelig statsråd, som er tydelig veiopptatt, og det er Fremskrittspartiet fornøyd med, om ikke løsningene alltid er i tråd med våre ønsker.

Men jeg spør igjen omkring overgang fra eksisterende ordning til ny ordning, som vi vedtar i dag, for vi har en del pågang fra berørte, altså de som er fylt 70 år, som i dag må slutte å kjøre, og som ønsker å kjøre. Hvor fort kan vi få dette på plass? Eller kanskje mer presist: Hvordan skal de forholde seg, de som nå er 70 år og er i dette yrket, og som ønsker å jobbe videre med en gang? Hva skal de gjøre for å kunne gjøre det, og hva kan statsråden gjøre for at det skal gå fort å få på plass den nye ordningen?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:32:35]: Som eg sa, skal det ut til fråsegn endringar i lovverket som òg vil ta opp i seg det som Stortinget vert einig om her i dag. Det er jo ganske strenge reglar for korleis lovendringar skal handterast. Det er høyringsfristar osv., og dei fristane må haldast. Men, som eg sa avslutningsvis i innlegget mitt, kan det vere aktuelt, etter at saka har vore til fråsegn, å drøfte ei oppmjuking av dispensasjonspraksisen, slik at dei som no må slutte å køyre, ikkje må vente så lenge før dei kan få fortsetje i yrket sitt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Åge Starheim (FrP) [13:33:42]: Som ein av forslagsstillarane må eg få lov til å gi uttrykk for at dette er ein gledeleg dag, då det ser ut for at vi no får eit positivt vedtak som gjer at fleire får anledning til å delta i arbeidslivet i fleire år til.

Det er veldig mange som har teke kontakt, som har vore i den situasjonen at dei var nær ved å fylle 70 år eller hadde fylt 70 år. Mange drosjesjåførar har teke kontakt, og veldig mange gav uttrykk for at dei følte dette som sterkt diskriminerande, og at det skapte veldig store vanskar for mange. Frustrasjonen var derfor stor, ikkje minst ut frå at dei hadde eit drosjeløyve og store problem med å få sjåførar til å kjøre drosja vidare.

Det som eg også har påpeika i eit av spørsmåla mine til statsråden, er at dette kunne resultert i at drosjeløyvet vart nedlagt. Dei som var innbyggjarar i nærområdet til ei slik drosje, måtte då finne seg i at dei måtte bestille drosje lenger vekk ifrå. Ute i distrikta kan det vere til dels langa avstandar, så det ville få økonomiske konsekvensar for desse innbyggjarane.

Eg innser at dette kan vere litt problematisk for dei som har fylt 70 år. Eg synest det var eit positivt svar statsråden kom med, at dei vil sjå på dette og prøve å få gjort noko med det, slik at dei som er akkurat i overgangen, dei som fyller 70 år i nær framtid, har moglegheiter til å få ei ordning som dei kan leve vidare med.

Så vert det sagt av statsråden at dette nødvendigvis har måtta ta ei tid - det er ikkje berre berre å utvide aldersgrensa. Eg vil då vise til det som er situasjonen i våre naboland og i EU, som har gjort dette. Eg går ut ifrå at dei også har hatt ei grundig vurdering og handsaming av dette, så eg trur det må vere rimeleg greitt at fleire kan få lov til å fortsetje sin arbeidsdag utover 70 år, når dei kan vise til ein helseattest der det kjem fram at dei er skikka til å kjøre.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:37:01]: Berre ei saksopplysning, så det ikkje vert ståande igjen feilinformasjon: EU har ingen felles reglar på dette området. Den saksførebuinga som måtte ha vore gjord, veit ikkje eg kva skulle bestått i. Den eksisterer ikkje. Dei som vil etablere seg i Noreg, må følgje norsk regelverk. Elles må dei følgje regelverket i det enkelte land der dei kjem frå.

- Dette var berre ei saksopplysning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.