Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Øyvind Halleraker (H) [13:38:59]: (ordfører for saken): Saken i dag dreier seg om å overføre ferjer mellom riksveger, som altså bør inngå i et riksvegsamband, til staten, og Dokument nr. 8-forslaget er kort og greit på dette.

Vi i komiteen har reist både i Telemark og i Oppland, og holdningene der var rimelig entydige på at dette var noe man måtte søke å få til. Når dette representantforslaget nå foreligger, burde det også være en enkel sak. Det dreier seg, slik Høyre ser det, om enkel logikk: Riksveger tilsier riksvegsamband. Det er også viktig å minne om den forutsetning som ligger i riksvegferjeregulativet, der det i sin tid het at det skulle koste det samme å være ferjeavhengig, og altså transportere bilen, som å kjøre tilsvarende avstand på veg. Nå har nok det endret seg ganske betydelig over noen år, fordi man har valgt å sette opp takstene atskillig mer enn indeksen skulle tilsi. Det er to små ferjesamband, dette, men absolutt ikke de minste vi har i nasjonen.

I brev til komiteen sier statsråden at det er trafikkgrunnlaget og hvilke relasjoner som skal betjenes, som er avgjørende for klassifiseringen. I denne saken er relasjonene statens egne riksveger i begge ender, og det burde være grunn god nok til ikke å overlate til andre å ta det økonomiske ansvaret for å knytte sammen statens egne veger. Men i forvaltningsreformen faller i grunnen dette argumentet. Her støttes mindretallets syn - og jeg refererer:

«Ferjesamband klassifiseres som den vegen de er en del av. Det vil si at ansvaret for ferjesamband på regionale veger overføres til de folkevalgte regionene.»

At ikke flertallet da kan støtte Høyres og mindretallets forslag, blir rett og slett litt komisk. Forslaget som er lagt fram i saken, sier ikke noe annet enn det statsråden sier i sitt svar. Så å henvise til gjennomføring av forvaltningsreformen når man allikevel er enig, bærer preg av at man ikke vil støtte opposisjonen. Det tror jeg iallfall at velgerne i disse fylkene merker seg. Å henvise til proveny og provenyvirkning blir irrelevant, syns jeg, i og med at den størrelsesordenen vi her snakker om, er relativt beskjeden, og også den fordeling som jeg forutsetter må skje mellom forvaltningsnivåene.

Men det er ennå ikke for sent. Jeg vil anbefale alle med en smule praktisk og logisk sans, også i regjeringspartiene, å stemme for mindretallets forslag. Det tror jeg vil glede folk i Kragerø og på begge sider av Randsfjorden. Jeg tar opp forslaget som Høyre er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har tatt opp det forslag som han refererte til.

Torstein Rudihagen (A) [13:43:29]: Forslaget som er til behandling her i dag, dreier seg om, som saksordføraren seier, klassifiseringskriterium for ferjer. Men det er to konkrete ferjesamband dette får konsekvensar for, det i Kragerø-skjergarden og det i Randsfjorden.

I mange år har det vore eit stort engasjement for å gjere Randsfjordferja og ferja i Kragerø til riksvegferjer. I fylka Oppland og Telemark og i Gran og Kragerø kommunar har dei stilt seg uforståande til at desse innlandsferjene, som bind saman riksveg, ikkje kunne bli riksvegferjer på lik linje med ei rekkje tilsvarande ferjestrekningar langs kysten i Noreg. Derfor er det ein stor siger at det no vil bli vedteke at i samband med forvaltningsreforma frå 2010 skal fylka/regionane få ansvaret for desse ferjestrekningane på lik linje med dei andre riksvegferjene.

I heile førre periode var det òg mange framstøytar for å få dette til. Blant anna i Budsjett-innst. S. nr. 13 for 2004-2005 foreslo Arbeidarpartiet at ferjesambandet i Kragerø skulle bli riksvegsamband. I tre av fire budsjett i førre periode var jo òg Framstegspartiet ein støttespelar. Da sat altså Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre med makt til å gjere noko med det, men dei gjekk imot. No sit dei i opposisjon og finn det opportunt plutseleg å gå inn for dette. For min del må eg seie at det er gledeleg og hyggeleg. Vi er vel heller ikkje så ueinige.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV seier klart i innstillinga at vi meiner det er logisk at ferjesamband som knyter i hop riksvegferjer, bør bli klassifiserte som riksvegsamband. Samtidig viser vi til brev frå samferdselsministeren der det heiter:

«Jeg går heller ikke inn for å endre dagens kriterier for riksvegsamband før den varslede forvaltningsreformen i 2010.»

Eg legg ikkje skjul på at eg gjerne skulle sett at dei aktuelle ferjestrekningane blei riksvegferjer frå og med 2009. Men situasjonen er no den at Stortinget allereie har vedteke å overføre riksvegnettet elles, inkludert riksvegane, til fylka, eller dei framtidige regionane, frå 2010. Departementet held da med rette fram at det vil føre til eit unødig ressurskrevjande byråkrati fyrst å overføre desse ferjene til staten i 2009 og så over til fylka i 2010. Departementet held òg fram prinsippet om at når ansvaret blir overført frå eitt forvaltningsnivå til eit anna, skal pengar følgje med, og dermed ville dette føre til trekk tilsvarande tilskottet til fylkeskommunen og kommunen. Og da ville det vere lite å vinne for desse fylka og kommunane om ferjene skulle bli riksvegferjer frå 2009. Dette har regjeringspartia teke til etterretning, og derfor har vi peikt på forvaltningsreforma i 2010 som eit tidspunkt for å løyse dette.

Så legg vi fram eit nytt forslag i dag. Det har vi funne nødvendig fordi det ikkje ville vere gitt at desse ferjestrekningane ville bli regionferjer på lik linje med riksvegferjene i samband med reforma, dette fordi det er kommunale ferjer med fylkeskommunale tilskott. Det ville derfor vere opp til regionane om dei ville ta desse ferjene inn som regionale ferjer. Derfor må det seiast eksplisitt frå Stortinget, og eg føreset at desse ferjesambanda blir behandla på same måte som riksvegferjer når dei blir overførte til fylka, inkludert da det økonomiske oppgjeret mellom staten og fylka, for det vil jo uansett bli eit forhandlingstema i samband med reforma. Eg veit at dei fylka og kommunane det gjeld, er glade for at vi no får til dette, at vi får eit stortingsvedtak der ein no ryddar opp. Eg tek da opp det forslaget som er lagt fram på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, og som er omdelt på plassane til representantane i dag.

Presidenten: Representanten Torstein Rudihagen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) [13:48:45]: Dette er en svært viktig sak for kommunene Gran og Kragerø. Ferjene har svært stor betydning for innbyggerne og næringslivet som benytter ferjene. Jeg vil i mitt innlegg fokusere på Kragerøferjene, så vil andre representanter fra Fremskrittspartiet ta for seg Randsfjordferja.

Jeg må si jeg stiller meg litt undrende til statsrådens voldsomme engasjement mot at disse to ferjestrekningene skal inn på riksvegferjesambandet fra 2009. Det er bra med engasjement, men trusler om å ta fra kommunene og fylkeskommunene rammetilskudd er vel på grensen for hva et departement og en statsråd skal gjøre, i hvert fall når Telemark fylkeskommune og Kragerø kommune, etter det jeg har fått opplyst, ikke mottar spesifikke tilskudd til denne driften fra staten. Da synes jeg dette er så spesielt at jeg forutsetter at statsråden redegjør for hvilke tilskudd dette er, og i hvilken størrelsesorden. Jeg synes dette også er spesielt med tanke på at statsråden representerer et parti som i hvert fall forsøker å framstå som et parti som er opptatt av å sikre at folk skal ha mulighet for å bo i hele landet. Men i denne saken virker det som om dette ikke betyr noe som helst. Statsråden niholder på at dette ikke skal avgjøres før i 2010, fordi man skal gjennomføre en regionreform som Regjeringen selv har avlyst.

Jeg registrerer også at Arbeiderpartiets representanter fra Telemark, som i TA 29. april gikk ut og sa at de ville stemme for forslaget om å sikre ferjene i Kragerø riksvegferjestatus, nå har trukket sin støtte. Det betyr at det ville vært flertall for forslaget i Stortinget. Hva som har fått disse til å trekke støtten sin, må vel være ordre fra oven? Jeg kan vanskelig tolke det annerledes.

Jeg har også lyst til å vise til deler av et leserinnlegg som stod i KragerøAvisa 28. april, fra lederen i Kragerø Arbeiderparti. For at det ikke skal være noen tvil om hva som står i hele innlegget, skal statsråden få en kopi av det etterpå:

«Kragerø Arbeiderparti vedtok nå på sitt siste årsmøte i januar 2008 (…): Vi vil ha riksveisamband for ferga! Lokalpartiets årsmøtevedtak ble godt fulgt opp av Telemark Arbeiderparti som vedtok samme sak på sitt årsmøte nå sist i mars 2008. Det ville derfor være helt uholdbart om våre tre representanter på telemarksbenken skulle stemme imot et slikt forslag i Stortinget!

Samferdselsminister Navarsete lovte å komme tilbake til spørsmålet om omklassifisering til riksvegsamband i Kragerø-skjærgården i forbindelse med den varslede forvaltningsreformen i 2010. Nå er «reformen» avlyst så intet er til hinder for å vedta riksveisambandet også for Navarsete og distriktsvennlige Senterpartiet.

Kragerø Arbeiderparti finner ingen logisk forklaring på at ferjesamband som binder riksveger sammen eller inngår i riksvegforbindelser ikke har riksvegstatus.»

Og videre:

«Vi tar det som en selvfølge at Senterpartiet og våre tre representanter stemmer for slik at ferjesambandet i Kragerø-skjærgården kan få denne omklassifiseringen. (…) hvis Arbeiderpartiet og ikke minst samferdselsministeren fra Senterpartiet følger opp.»

Videre siteres avslutningen:

«Vi som lokalparti kan bare ikke tro at vårt eget parti eller et distriktsvennlig parti som Senterpartiet kan gå imot et forslag om riksveisamband for fergesambandet i Kragerø. Vi har full tillit til at dette ikke skjer.»

Det jeg nettopp leste, var et innlegg fra et stort lokallag - det er vel faktisk det største lokallaget i Kragerø - med full innsikt i saken. Jeg mener derfor at argumentene det kommer med, burde vært tillagt større vekt både av representantene fra den rød-grønne regjeringen og ikke minst av statsråden.

Jeg vil ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Hallgeir H. Langeland (SV) [13:52:44]: Eg synest det er veldig interessant å høyra på Framstegspartiet, Høgre og andre i denne saka. No har ein funne ei god helse heim-sak, som me kallar det, der ein skal tekkjast veljarane lokalt med offensive forslag om ferjedrift i Gran og Kragerø kommunar.

Det gjer ein etter at ein sjølv kunne ha rydda opp i denne saka i mange år. Halleraker har vore i posisjon. Denne saka er ei gammal sak. Framstegspartiet har vore i posisjon i tre budsjett, der ein kunne ha rydda opp i denne saka. Men så ventar ein til ein er ute av maktposisjonen for å få andre til å gjera jobben. Det er det som verkar veldig rart på meg. Ein er ikkje oppteken av at det skal koma eit resultat, men ein er oppteken av å markera Framstegspartiet lokalt, markera Høgre lokalt, og ikkje av å få gjort noko med desse ferjene når ein er i posisjon. Framstegspartiet kunne jo ha rydda opp i dette.

Spørsmålet veljarane må stilla seg kvar gong Framstegspartiet, Høgre og andre er i posisjon, er: Kvifor ryddar de ikkje opp? Kvifor ventar de til de kan kjefta på den raud-grøne regjeringa? Det er mogleg det er lurt, men iallfall er det veldig lite resultatorientert, synest eg. Eg håper folk i Kragerø og Gran merkar seg korleis ein eigentleg opererer.

No går me inn i saka. Me kunne sjølvsagt ha venta, slik at me ikkje tok det i samband med Framstegspartiets Dokument nr. 8-forslag, som det jo kryr av frå før. Men no fremmar me eit forslag der me grip fatt i saka, slik som me har gjort i budsjettsamanheng tidlegare. Så får ein ta til etterretning at Framstegspartiet og Høgre er negative til det òg. Då håper eg at dersom Framstegspartiet nokon gong skulle koma i posisjon, prøver dei faktisk å få nokre resultat og ikkje berre ventar til dei er ute av posisjon, slik dei gjer no, for å klaga på dei som produserer gode resultat for land og folk.

Jan Sahl (KrF) [13:55:21]: Jeg skal ikke bruke lang tid på denne saken. Saksordføreren har hatt en grundig gjennomgang av sakens innhold, og Kristelig Folkeparti slutter seg helt og fullt til framstillingen og går for forslag nr. 1, fra mindretallet.

Så har jeg også lyttet til representanten fra Arbeiderpartiet, som tok opp spørsmålet om det er sikkert om disse ferjestrekningene vil komme med i forbindelse med en overføring av riksvegferjene til fylkene når saken om regionreformen kommer. Jeg vurderer det slik at dersom vårt forslag, som vi er sammen i opposisjon om, faller, vil vi stemme for forslaget framlagt av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Så ønsker jeg ganske kort å ta opp en side ved denne saken som aktualiseres sterkt her. Det er den store utfordringen vi står overfor, at vi har et skrikende behov for å fornye riksvegferjeflåten. Det er noe av det som skaper det store trykket for å få overført fylkesvegferjer til å bli riksvegferjer. Vi har en aldrende ferjeflåte som er bygd for en trafikkmengde som hører fortiden til. Vi går en sommer i møte med stor turisttrafikk langs hele kysten, samtidig som volumet på fisk som skal ut av landet, har økt kraftig. De ferjene vi har i dag, klarer ikke å ta unna trykket. Kombinasjonen av turisttrafikk og en sterkt økende mengde med ferske fiskeprodukter skaper kork. Ferjemateriellet er blitt nedslitt, og man flytter ferjer mellom ulike samband for å bøte på noe av problemet - noe som skaper stor irritasjon i samband der man har en brukbar ferje, og så mister man den fordi et annet samband har et større behov. I en slik situasjon er det ikke gratisferjer som er medisinen. Det vil bare skape ytterligere kork. Det må snarest mulig legges til rette for å kontrahere nye ferjer for å kunne gå i møte de utfordringene som vår tid stiller oss overfor når det gjelder bruk av ferjemateriell. Kristelig Folkeparti har et sterkt fokus på fornyelse av ferjeflåten og vil ha det også ved behandlingen av Nasjonal transportplan.

Inger S. Enger (Sp) [13:58:25]: Dette er en gledens dag, spesielt for to lokalsamfunn, Kragerø og Gran i Oppland. Det har vært et stor engasjement for disse sakene over lang tid.

Senterpartiet har i likhet med andre partier i mange år arbeida for å få Randsfjordferja over på riksvegnettet. Selvfølgelig er det også arbeida med Kragerø, men jeg kommer i innlegget mitt til å konsentrere meg om Randsfjordferja, som jeg kjenner best til.

Randsfjordferja er ei 40-årig historie som aksjeselskap. Fra 1983 har Gran kommune vært eneaksjonær i selskapet, og det har naturligvis vært ei tung bør å ha det økonomiske ansvaret for denne ferja. Kommunen bruker vel 1,7 mill. kr av eget budsjett, samtidig som Oppland fylkeskommune også gir et tilskudd. Dette er sjølsagt store utgifter - utgifter som ikke burde være kommunens eget anliggende.

Det er derfor kanskje unødvendig å forklare hvorfor dette standpunktet er inntatt, men vi syns det er viktig å få retta opp i det, sammen med alle andre. Poenget er at ferja knytter østsida og vestsida av Randsfjorden sammen, nærmere bestemt rv. 34 og rv. 245. Dermed er ferja et viktig bindeledd i kommunen, og den strekker seg over et stort geografisk område. Uten ferjeforbindelsen ville det ha blitt en lang omveg for befolkningen i Bjoneroa til kommunesenteret i Gran, ja faktisk hele 7 mil. Det ville være en krevende øvelse for pendlere, skoleelever og andre som tar turen daglig til Gran. Ferja gir altså både menneskelige og miljømessige fordeler.

Nå kommer altså forvaltningsreformen, og i den forbindelse stiller vi oss bak forslaget om at fylkene og regionene skal ta over ansvaret for ferja på Randsfjorden. Vi er glad for at det har blitt et tverrpolitisk engasjement i denne saken, og vi må få lov å si at det er godt at det endelig skjedde noe rundt dette.

Kommunen har, selvfølgelig som alle andre kommuner, nok av annet å bruke pengene sine på, om den ikke også skal bruke pengene til ferjedrift.

Dersom en ser dette i et litt lengre perspektiv, kan man tenke seg at Randsfjordferja kan utvikles til noe mer enn bare å sørge for Bjoneroas innbyggere. Med bedre skilting og bedre rutetider kan en fange opp gjennomgangstrafikken fra Valdres mot Gardermoen og Oslo. Allerede i dag er det stor turisttrafikk til det attraktive friluftsområdet Fjorda. Når fylket eller regionene etter hvert tar over ansvaret, har jeg et håp om at de i en regional sammenheng vil bruke Randsfjordferja aktivt i promoteringen av Hadeland og Valdres som reiselivsdestinasjoner. Men først og fremst er det gledelig at vi i dag kan gi et tydelig signal til Gran kommune om at ferja ikke skal belaste deres budsjett etter at forvaltningsreformen er innført.

Jeg vil også legge til at jeg godt kan forstå engasjementet for å få endra klassifiseringsreglene umiddelbart, men noen ganger må en bare finne seg i at ting tar tid. Det å overføre ansvaret fra kommuner og fylke til staten for ett år for så å flytte det tilbake til fylket, vil skape mye byråkrati i forbindelse med forhandlinger og overgangsordninger. Derfor mener jeg at det er et godt forslag som kommer fra flertallet i komiteen, nemlig at klassifiseringa skal skje i forbindelse med forvaltningsreformen.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:02:31]: Eg meiner at spørsmålet om om eit ferjesamband skal klassifiserast som eit riksvegferjesamband, i all hovudsak bør byggje på ei konkret vurdering av trafikkgrunnlag og trafikkrelasjonar, dvs. om det betener trafikk av regional eller av meir lokal karakter.

Det er ikkje grunnlag for å omklassifisere dei nemnde ferjene, Randsfjordferja og ferjene i Kragerø-skjergarden, til riksvegsamband ut frå dei kriteria me har i dag. Eg har merka meg at fleirtalet i komiteen, Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet, meiner at det er logisk at ferjesamband som knyter saman riksvegar, bør klassifiserast som riksvegferjesamband.

Eg har òg merka meg at fleirtalet viser til at endringar i kriteria for klassifisering av riksvegferjesamband vil verte ein del av den komande forvaltingsreforma. Eg legg difor til grunn at fleirtalet likevel ikkje vil krevje endringar i dei gjeldande kriteria med verknad frå 2009, men vil sjå dette i samanheng med den gjennomgangen som vil kome som ein del av den varsla forvaltingsreforma, med verknad frå 2010.

Det er eit mål for meg at me skal søkje å desentralisere ansvaret for oppgåver til lågare forvaltningsnivå om det ikkje ligg føre særlege grunnar som tilseier at staten kan ta seg av oppgåvene på ein betre måte. Dette er bakgrunnen for at me i regionreforma på vegsida ynskjer å overføre om lag to tredelar av det vegnettet staten i dag har ansvaret for, til regionnivået. Fylka vil òg få ansvaret for å drive dei ferjene som er knytte til resten av riksvegnettet.

Det er i dag Gran og Kragerø kommunar som har ansvaret for administrering av dei aktuelle ferjetilboda, med støtte frå respektive fylke. Om staten skulle ta over ansvaret for desse sambanda no, ville det i praksis berre bety at staten tek ansvaret for drifta i eitt år før fylket overtek ansvaret som følgje av forvaltingsreforma.

Når eg har vore skeptisk til at staten skulle overta ansvaret for dei aktuelle ferjetilboda, har det òg samanheng med at staten ville måtte få overført dei ressursane som fylket og kommunane i dag nyttar til dette tilbodet. Dette er akkurat på same måten som når ein elles overfører ansvar for oppgåver mellom ulike forvaltingsnivå, noko me har lang praksis med. Det vert med andre ord eit økonomisk nullsumspel for fylka og kommunane, og ei omlegging som isolert sett ikkje ville gi noko betre tilbod på kort sikt, men berre skape unødvendig byråkrati.

Eg er kjend med eit utkast til oppmodingsvedtak frå regjeringsfraksjonen om at Stortinget ber Regjeringa om i samband med forvaltingsreforma å setje i verk ein heilskapleg gjennomgang av ansvarsdelinga for ferjedrifta og sørgje for at fylka eller regionane får ansvaret for dei aktuelle ferjestrekningane i Kragerø og på Randsfjorden. Eg er samd i dette ut frå det generelle prinsippet om at det er fylka eller regionane som i utgangspunktet har ansvaret for den lokale kollektivtransporten, inklusiv ferjer utanfor riksvegnettet. Eg skal arbeide for at dette vert følgt opp. Ei løysing der staten skulle forhandle med kommunar og fylke om å overta ansvaret for ferjene i eitt år, for så nærast umiddelbart å starte forhandlingar med fylket om å overføre ferjene til dei, ville ført til mykje unødvendig byråkrati. Derimot synest framgangsmåten fleirtalet legg opp til, å vere rasjonell og klok.

Komiteens medlemer frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre synest feilaktig å tru at forvaltingsreforma inneber omklassifisering av dei aktuelle ferjesambanda til riksvegsamband, og dei uttrykkjer følgjande:

«Disse medlemmer anser dette for å være en sak av beskjedent omfang, som Regjeringen likevel vil gå inn for fra 2010. Disse medlemmer ser derfor ikke at det er noen grunn til å vente med å foreta denne omklassifiseringen i tråd med det som varsles i forvaltningsreformen.»

Det å omklassifisere til riksvegferjesamband ville bety at ein måtte endre kriteria, det ville bety masse byråkrati, og det ville bety veldig lite for dei kommunane som i dag har ansvar for desse strekningane.

Eg må òg seie, med respekt å melde, at det er rart å diskutere denne saka i dag, med det tilsynelatande store engasjementet som Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser i saka, og også Framstegspartiet - som hadde avgjerande innverknad på tre av fire budsjett i førre periode. Ein hadde kunna gjennomført dette for lenge sidan dersom det var viktig. Dette handlar om å fremje eit demonstrasjonsforslag for å kunne gå rundt lokalt og seie at ein vil gjere noko som ein absolutt ikkje ville gjere noko som helst med, men faktisk stemte ned då ein hadde moglegheita til å gjere noko. Folk er ikkje dumme. Det er dei heller ikkje i Kragerø og på Gran. Dei vil sjå kven som jobbar for deira sak og gjer noko med ho, og kven som berre demonstrerer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [14:07:44]: Først vil jeg si at jeg håper vi får - det håper jeg i hvert fall - en ny regjering fra 2009. Da ønsker i hvert fall Fremskrittspartiet fortsatt å beholde statsvegene, og at det andre skal gå til kommunene. Det ville være veldig bra å få dem inn under riksvegferjesambandet.

Men jeg registrerer fortsatt at statsråden ikke svarer på spørsmålet mitt: Hvor mye penger er det snakk om som blir trukket i rammene? Jeg registrerer at Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet har sagt at det vil være resultatet hvis de representantene som har sagt at de ønsker å stemme på noe annet, skulle velge å gjøre det. Da er det greit å vite hvor mye penger det er snakk om, fordi i Telemark fylkeskommune og Kragerø kommune er det snakk om 13,5 mill. kr til sammen. Men de får altså ikke dette inn i rammetilskuddet sitt, og da er det greit å vite hvor mye av det som ligger i rammen til fylkeskommunen og Kragerø kommune, statsråden vil trekke inn hvis det skulle bli flertall for dette.

I Telemark er det et etterslep på fylkesvegene på 600-700 mill. kr og et etterslep på riksvegene på 600-700 mill. kr. Det betyr en stor utfordring for fylkeskommunen. Når staten ikke engang sørger for å oppfylle sine krav, hvordan skal fylkeskommunen da klare å prioritere dette?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:08:53]: Med omsyn til fylkesvegane er det fylket sjølv som har ansvaret for dei, så det kan ikkje staten ta på seg. Korleis ein vil prioritere lokalt og i fylket, er det opp til dei som sit der, å bestemme.

Når det gjeld dei omtalte ferjestrekningane, trur eg det i dag er eit tilskot på om lag 14 mill. kr til samen - eg har ikkje tala framfor meg her - som det då vil verte ein diskusjon om å inndra. Me har hatt mange liknande saker, bl.a. på jernbanesida, der ein har overført oppgåver. Det er klart at dersom ein frå fylket si side kunne overføre oppgåver til staten utan at pengane følgjer med, ville me få ein straum av førespurnader med omsyn til oppgåver som ein ynskjer staten skal overta, dersom ein får behalde dei pengane ein sjølv bruker til dette.

Det er innarbeidd praksis over lang, lang tid at pengane følgjer oppgåvene. Det gjer det jo begge vegar. Det gjer det òg i den grad ein flyttar oppgåver frå staten over til fylket.

Øyvind Halleraker (H) [14:10:11]: Representanten Langeland og statsråden bruker som vanlig energi på å fortelle hva vi ikke gjorde i Bondevik-regjeringen. Jeg syns med respekt å melde at denne regjeringen nå snart må bli voksen. De har holdt på i tre år, og de må stå for det de holder på med, og så får vi heller ta en annen debatt om hvorfor ikke alt ble gjennomført på de fire årene som vi satt.

Saken i dag har flere beskrevet. Man har lagt fram et ekstra forslag her i salen i dag, og det er ganske identisk med det som statsråden har skrevet, og som er gjengitt i innstillingen, så det er litt pussig at det kan være nødvendig. Når statsråden sier at det ikke er grunnlag for å omklassifisere de nevnte ferjene ut fra dagens kriterier, spør jeg: Hvilke deler av kriteriene er det statsråden ser for seg skal endres?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:11:10]: Ut frå dei kriteria som gjeld i dag, har eg fått opplyst frå mitt embetsverk at det ikkje er grunnlag for omklassifisering, for kriteria er at det skal vere riksveg i begge endar. Det er det vel ikkje på nokon av desse to. Det er fylkesveg og riksveg i Gran kommune, og i Kragerø er det litt forskjellige ferjesamband som er knytte til det sambandet som går ut til både øyar og mellom to punkt. Så det er for så vidt ein krunglete veg, men dette kunne nok sikkert late seg løyse. Dersom det var slik at staten skulle ha dette permanent, hadde me iallfall hatt ein reell diskusjon om det. Men å gå inn i ein prosess med omklassifisering, med diskusjon om dei økonomiske konsekvensane osv., for så om eit år å gå tilbake til det same, synest for meg å ha lita hensikt. Me har mange oppgåver å ta tak i. Me treng å bruke ressursane på det som ikkje er fram og tilbake.

Arne Sortevik (FrP) [14:12:27]: Jeg merket meg at statsråden avsluttet med å si at folk ikke er dumme, og det kan vi fort være enige om. Jeg tror også folk registrerer at dette faktisk er representantforslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet som fører til en forbedring når det gjelder det som er tatt opp.

Det som også er viktig, er at standarden på ferjemateriellet, i tillegg til klassifiseringen, er riksveien verdig - hvis det går an å bruke et slikt uttrykk i det dårlige veilandet Norge. Det gir meg anledning til å spørre om det tredje sambandet som er omtalt i saken, nemlig Hjellestad-Klokkarvik, som faktisk er det eneste alternativ til en overfylt bro, nemlig Sotrabrua, hvor det går en 40 år gammel ferje som har gått i trafikk i 18 år. Hvilke tiltak, slik statsråden ser det, kan iverksettes for å sikre at det, når ferjene er klassifisert som riksveiferjer, også er en anstendig standard på ferjemateriellet?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:13:30]: For riksvegferjer er det i dag ein gjeldande standard som er nedfelt i gjeldande NTP. I den komande Nasjonal transportplan er det òg lagt inn eit forslag frå Statens vegvesen til endringar og forbetringar av denne standarden. Det systemet me i dag har, er påført oss gjennom EØS-avtalen, gjennom anbodsutsetjing av alle anbod, og det er i dei prosessane ein set krav om standard. For mange ferjesamband er standarden over det som er sett i NTP - rett nok ikkje så mykje, men noko. For ein god del ferjesamband ligg han framleis under.

Me jobbar kontinuerleg i Regjeringa for å betre standarden både på materiell, på frekvens og på kapasitet, og meiner at me så langt i perioden allereie har bidrege til ei stor forbetring. Men me arbeider heile tida i forhold til å setje krav om nyare utstyr når ein har nye anbod, i og med at ein har gått bort frå forhandlingsprinsippet; elles ville det jo vore i forhandlingane ein gjorde det.

Bård Hoksrud (FrP) [14:14:53]: Jeg registrerer at statsråden og denne regjeringen er veldig opptatt av alt som skjedde tidligere, men da bør man jo ta med hele historien. Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet hadde faktisk en flertallsmerknad som sa at man skulle rydde opp i dette, men det er fortsatt ikke ryddet opp i det. Og nå har statsråden i hvert fall i tre år kunnet få ryddet opp i det.

Det er en annen ting som jeg lurer på: Statsråden sier at alltid når det er overføringer mellom forskjellige nivåer, er det sånn at man blir trukket i rammen. Så vidt jeg kan erindre, var det slik at da man overførte sykehusene til staten fra fylkeskommunene, ble noen fylkeskommuner ikke trukket i rammene sine. Og det er nettopp det som er hele poenget. Jeg har fortsatt ikke fått statsråden til å si hvor i rammetilskuddet man mener at man har hjemmel til å ta fra Kragerø kommune ca. 2 mill. kr og fra Telemark fylkeskommune ca. 11,5 mill. kr.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:15:40]: Me har hatt dialog med Kommunal- og regionaldepartementet om denne saka og fått stadfesta frå dei at ved overføring er det naturleg at midlane følgjer med. Eg har ingen annan kommentar til det. Viss det hadde vorte ein realitet at ein skulle overføre, måtte ein gå djupare inn i den materien. Det har eg ikkje gjort. Eg set lit til det som eg får opplyst frå mitt og Kommunal- og regionaldepartementets embetsverk om kva som er innarbeidde prosedyrar for dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Thore A. Nistad (FrP) [14:16:36]: Debatten om Randsfjordferja som jeg skal ta for meg, har pågått lenge. Allerede i min første periode i samferdselskomiteen hadde Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet en flertallsmerknad i forbindelse med Nasjonal transportplan om at disse ferjene skulle inn på riksveisambandet. Dette ble selvsagt ikke fulgt opp, og det er heller ikke fulgt opp av statsråden i de siste tre årene selv om jeg antar at den sittende statsråd fortsatt er medlem av Senterpartiet. Det er en annen ting.

Så har vi det som nesten er det komiske med Randsfjordferja. Veien på begge sider, rv. 245 og rv. 35, er riksvei. De har riksveistatus. Så har man en liten bit som går ned til ferjeleiet, som kanskje er toppen 50 meter, kanskje 100 meter på den andre siden. Det er fylkesvei. Så har man da klart det kunststykket at ferjeleiet er blitt kommunalt. Derfor har Gran kommune stort sett måttet betale hele dette kalaset selv, mens fylkeskommunen de siste årene har lagt inn lite grann av midlene for at denne ferja fortsatt skulle gå. Så hvorledes og fra hva skal disse midlene trekkes? Jeg har lyst til å høre fra statsråden hvor hun har tenkt å ta den potten fra. Tidligere var det kommunen som måtte betale dette, nå er det et spleiselag.

Hvis Randsfjordferja hadde gått på Vestlandet eller i Nord-Norge, tror jeg at den ferja hadde vært statlig for lenge siden. Men dessverre går den ikke på Vestlandet, den går på Østlandet, og den går i innlandet, i Oppland. I Oppland har vi de verste veiene i landet. Vi har veiene med den høyeste dødsstatistikken i Norge. Arbeidstilsynet vil nå stenge rv. 33 fordi den er i ferd med å rase ut i Mjøsa. Vi fikk endelig Gjøvikbanen på anbud. Den var kjørt fullstendig ned av NSB, så den ble i siste øyeblikk reddet fra nedleggelse. Den drives godt i dag, selv om den har det dårligste sporet som finnes i Norge. Og den eneste ferja vi har i Oppland, må vi også betale selv.

Både departementet og statsråden neglisjerer totalt Østlandet, og da spesielt Oppland. I dag kan vi ordne en liten, liten ting, og det er Randsfjordferja. Hvis bare noen få, de som har vært veldig kjekke og brauta og sagt i alle år at de skal ordne Randsfjordferja, bryter ut og stemmer for disse ferjene, er den i orden.

Gunn Olsen (A) [14:19:47]: Ferja som trafikkerer Kragerø-skjærgården, har stor betydning. Det er en myte at ferjene i Kragerø-skjærgården bare frakter turister. Den gjør det også, men Kragerø-skjærgården er en bebodd skjærgård. Vi er stolte over den faste bosettingen der, som er økende.

Ferjene binder sammen riksvegen Kragerø-Stabbestad, et område som er i sterk utvikling. Det er de gode eksemplene på at det går an å bo i distriktene og i skjærgården. God kommunikasjon er selvsagt avgjørende.

Jeg er svært fornøyd med og glad for at denne saken har tatt en ny og positiv vending og finner sin løsning. Den har en lang historie og har vært debattert flere ganger i Stortinget. Forslaget som nå er lagt fram fra regjeringspartiene, slår fast at ferjestrekningene i Kragerø og på Randsfjorden i Gran skal overføres til fylkene/regionene i forbindelse med forvaltningsreformen i 2010.

Selv om noen skulle stemme imot egen regjering, som enkelte representanter har vært inne på, vil ikke forslagene fra de borgerlige partiene være garantert et flertall i Stortinget. Uten et vedtak ville ferjesaken ikke bli løst og ville komme på nye runder i Stortinget. Da ville fortsatt kommunene i Kragerø og på Gran sitte igjen med utgiftene i uoverskuelig framtid, og det er en stor belastning for de lokale budsjettene. Kunsten i politikken er bl.a. å få flertall for et forslag.

Vi har ønsket at staten skulle overta drifta av disse ferjene. Uansett, med vekslende regjeringer har vi ikke fått det til. Nå har tida innhentet oss. Riksvegen skal over til fylkene i 2010.

Jeg kan berolige representanten Bård Hoksrud med at jeg har ganske gode referanser å vise til i Kragerø når jeg nå hevder at det forslaget som regjeringspartiene går inn for, er godt forankret i lokalmiljøet. Jeg har faktisk innhentet råd fra de berørte. Jeg har vært i kontakt med fjordbåtselskapets direktør. Jeg har vært i kontakt med fjordbåtselskapets styreformann, som for øvrig representerer Kristelig Folkeparti, og de ønsker dette forslaget velkommen.

Jeg har også vært i kontakt med Senterpartiets Ole Gundersen, som er en del av den politiske ledelsen i Kragerø kommune, og som sjøl bor i Kragerø-skjærgården. Han har tydelig og klart sagt fra om at dette vedtaket er det eneste riktige.

Til representanten Bård Hoksrud vil jeg si at dette selvsagt er klarert med egne partifeller, også lederen i Kragerø Arbeiderparti. Vi ønsker dette forslaget og vedtaket velkommen. Det bør bli en gledens dag for ferjene i Kragerø og på Randsfjorden i Gran, og dette har vært en god fellessak for de to fylkene.

Arne Sortevik (FrP) [14:23:13]: Jeg gjentar at Fremskrittspartiet gleder seg over at nok et representantforslag bringer viktige saksområder fremover. Selv om Regjeringen og flertallet streiker litt også i denne saken, kommer vi et stykke videre takket være et initiativ fra Fremskrittspartiet.

Jeg registrerer at representanten Langeland harselerer litt over at man tar opp lokale saker, og at han mener det nærmest brukes som et rått frieri hjemover. La meg minne om at fergene i Kragerø tror jeg en samlet komite faktisk har reist med på en av sine komitereiser. La meg minne om at fergen i Gran har vi i det minste sett og fått kommentert da en samlet komite var på tur også i den kommunen. Det er også kommet andre innspill knyttet til den tredje fergen som er omtalt i saken fra Fremskrittspartiet, nemlig den som trafikkerer Hjellestad-Klokkarvik, som er i mitt eget fylke. Det er grunn til å gjenta at den fergen er 40 år. Den har gått i trafikk i snart 20 år, og den er totalt uhensiktsmessig for trafikken. Ikke minst i dagens situasjon, hvor alternativet er å stå på en overfylt Sotrabru med 25 000 biler i årsdøgntrafikk, er dette et lite, men viktig alternativ, og det er på gang lokale initiativ for å få en hurtiggående ferge med større kapasitet.

Dette henger sammen med det andre forslaget som Fremskrittspartiet har satt frem, og som vi dessverre er alene om foreløpig, om å sikre nødvendig standard, noe som er viktig, og klassifiseringen må også føre til tilfredsstillende standard gjennom bevilgninger. Enten man forholder seg til anbud eller forhandligner, er det slik at de statlige bevilgningene til riksveifergene faktisk er med på å dimensjonere tilbudet. Derfor er det viktig at Regjeringen også er med på å sette den dimensjoneringen gjennom de årlige budsjettene.

Jeg registrerer at i denne saken bruker Regjeringen ett av sine to hovedverktøy innen samferdselspolitikken. Det ene er som kjent bompenger, når man ikke betaler selv. Det andre hovedverktøyet er utsettelser, og det bruker man her. I stedet for å skjære gjennom og ta en avgjørelse med én gang, skyver man regionreformen foran seg. Fremskrittspartiet mener det er helt unødvendig. Vi bør kunne vedta klassifisering i dag, og dermed sørge for at i budsjettet for 2009 kommer det dimensjonering til riksveifergene, som gjør at også disse sambandene kan få en bedre standard enn det de har i dag. Det kan man gjøre hvis man vil, men regjeringspartiene vil ikke.

Torstein Rudihagen (A) [14:26:28]: Representanten Thore A. Nistad skildrar samferdselsutfordringane i Oppland, og det er riktig det han seier. Oppland og Hedmark har til saman ca. 10 pst. av riksvegnettet elles. Vi får til saman ca. 4 pst. av dei andre riksvegmidlane. Det var dessverre 29 tragiske dødsfall i Oppland det siste året. Det gjer at Oppland tragisk nok ligg på toppen av statistikken i Noreg. Det er ganske sikkert store utfordringar på vegnettet.

Så seier representanten Nistad samtidig at no har vi moglegheita til å kunne ordne opp når det gjeld Randsfjordferja. Det er nettopp det vi gjer med vårt forslag. Vi ordnar opp på den einaste rasjonelle, fornuftige måten. Eg prøvde i mitt innlegg å forklare kvifor vi må gjere det på denne måten. Både Høgre og Framstegspartiet har stemt imot regionreforma. Men vi må halde oss til at eit fleirtal i Stortinget i samband med den første runden vi hadde om regionreforma, allereie har vedteke at riksvegnettet elles skal over til dei kommande regionane/fylka. Då er det, som statsråden seier, veldig byråkratisk å bruke så mange ressursar på først å overføre riksvegferjene til staten i 2009, for så å overføre dei til regionane året etterpå. Det andre er at korkje Gran eller Kragerø, korkje Oppland eller Telemark, ville hatt att noko. For all den tid prinsippa er som dei er, som statsråden har gjort greie for, og som vi held oss til - vi kan diskutere om prinsippa er riktige - er det slik dei ville bli praktiserte, nemleg at ein ville få eit trekk frå overføringane. Då ville dei ikkje hatt noko att for det. Men no kan vi løyse det i samband med regionreforma, for da skal ein uansett forhandle mellom staten og dei kommande regionane/fylka om ein kompensasjon for at dei overtek riksvegnettet elles, inkludert riksvegane. Eg sa i mitt innlegg at det føreset at desse to sambanda blir element i dei forhandlingane.

Så dersom Nistad og hans parti, og for så vidt òg Høgre, ønskjer å gjere noko med det no, å få til ei løysing, må dei stemme for vårt forslag, iallfall subsidiært - dersom dei ønskjer å gjere noko meir enn å drive rein demonstrasjonspolitikk for å syne seg fram i sine eigne fylke.

Tor-Arne Strøm (A) [14:29:15]: Jeg synes at det representanten Torstein Rudihagen sier her, er verdt å høre på. I tillegg synes jeg det er et klokt og godt forslag som har kommet fra Rudihagen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Så må jeg få lov til å si til representanten fra Fremskrittspartiet, Thore Nistad, at jeg vet at statsråden er like opptatt av Oppland og Hedmark som av Nordland, Troms og fylkene på Vestlandet. Jeg tror det er viktig å bygge dette landet bit for bit, og det har virkelig denne regjeringen gjort.

Så må jeg minne om litt av historien. Den pleier jo å drukne litt av og til. Til representanten Jan Sahl, som snakker om fornyelse av ferjeflåten: Vi må være enige om at det er en jobb som må gjøres også i forhold til det. Så snakker Jan Sahl om fokuset som Kristelig Folkeparti skal ha på NTP i forbindelse med ferjeproblematikken og andre ting. Jeg vil minne om - for jeg husker da litt i hvert fall - at når det gjelder den forrige nasjonale transportplan, landet Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet - òg Fremskrittspartiet til slutt - på 22 milliarder kr i løpet av en tiårsperiode, altså 2,2 milliarder kr pr. år. Da kalte Jan Sahl dette for luftmilliarder. Vi fikk veldig god bruk for de luftmilliardene. Vi har ennå kjempeutfordringer i hele samferdselssektoren, men vi fikk i hvert fall tatt de luftmilliardene i bruk.

Så er det jo slik at dette med ferjeproblematikken kom jo ikke i går. Det kom jo ikke på i går at det er dårlige veier en god del plasser. Det kom jo ikke på i går at vi har problemer også i forhold til jernbanen. Og når vi kommer til neste sak, sak nr. 5, representantforslag fra Borghild Tenden, så handler den om å få en handlingsplan for en mer moderne og velholdt jernbane - det kom jo heller ikke i går eller i løpet av de tre siste årene. Det er jo slik at dette har skjedd over tid.

Jernbanen har forvitret, veiene har forvitret, og en hel masse ting, for de tidligere regjeringspartiene, pluss Fremskrittspartiet, var mer opptatt av å gi skattelette enn å forholde seg til de utfordringene man hadde. Og den løypa tror jeg faktisk man ønsker å fortsette hvis man kommer til regjeringsmakt igjen. Jeg synes i hvert fall det er riktig å minne om disse tingene, for hvis man ikke gjør det, går det i glemmeboken. Det kan jo også bli et kjempestort mageplask for en del av disse partiene hvis det skulle gå så galt at de kommer til regjeringsmakt ved neste korsvei.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:32:23]: Eg må ta ordet fordi representanten Sortevik meiner at eg harselerer med at nokon tek opp lokale saker. Det er slett ikkje korrekt. Det eg tek opp, er det som skjer når ein er i posisjon, og når ein er i opposisjon. Eg tek opp mange lokale saker når eg er i posisjon, for å få resultat. Stadig vekk kan eg seia at dette fekk me til i regjering - når det gjeld lokale saker og òg nasjonale. Det eg harselerer med, er den måten Framstegspartiet lurer folk flest på. Når dei er i posisjon, får dei ikkje gjort det dei skal. Representanten Nistad klagar over vegkvaliteten i fylket. Ein har då forhandla om tre statsbudsjett, og det einaste Framstegspartiet klarte å få til på statsbudsjettet, var 1 mill. kr til vegvedlikehald på tre år, mens denne regjeringa klarte 500 mill. kr på eitt år. Ein klagar eigentleg til seg sjølv for at ein er så dårleg i posisjon at ein ikkje klarer å få resultat.

Det same gjeld den ferjesaka me behandlar no. Ja, ein hadde ein fleirtalsmerknad i transportkomiteen under Bondevik-regjeringa, og det var jo fint. Kvifor sørgde ein ikkje for at den fleirtalsmerknaden blei realisert, når ein hadde budsjettsamarbeid med Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre og Venstre? Det er jo sånn ein skapar resultat. Det er ikkje nok med ein merknad, ein må faktisk gjera det som står i merknaden. Det er me som er i posisjon, opptekne av. Det er då eg harselerer litt over den måten Framstegspartiet no helsar heim på, der ein finn ei sak om nokre ferjer som ein sjølvsagt kunna ha rydda opp i for lenge sidan, men vel no å angripa den sitjande regjeringa for ikkje å gjera noko. Men så gjer me altså noko med den saka òg, og det er det som må vera poenget når ein driv med politikk, ikkje berre at ein kan sutra og klaga og syta og masa på vegner av folk flest når ein er ute av regjeringskontora, men at ein, når ein forhandlar om eit budsjett, kan seia til veljarane sine at dette fekk eg til då eg forhandla: Kragerøferjene kom på plass, og Randsfjordferja kom på plass. Det stod ikkje berre i ein merknad, men me gjorde noko med det. Det er politikk for resultat meir enn høge gallupar, men faktiske resultat.

Thore A. Nistad (FrP) [14:35:29]: Først har jeg noen få spørsmål: Er det bare Kragerøferjene og Randsfjordferja som skal overføres til de nye såkalte regionene? Eller skal alle de andre ferjene, og spesielt de i Sogn og Fjordane kanskje, også over til de nye regiongreiene?

Så har vi det med trekk i overføringene. Hvilke penger er det Gran kommune får i dag for å drive Randsfjordferja? Hvilke penger er det Oppland fylkeskommune får? Det har vært mye fram og tilbake om hvem som har støttet den ferja, så det hadde vært greit å få en avklaring på det.

Så vil jeg litt tilbake til representanten Langeland. Han har tydeligvis ikke vært med på reiser som komiteen har hatt rundt om i det ganske land. De eneste tre årene vi fikk en bit vei i Oppland, var faktisk da vi satt og kunne tvinge Bondevik-regjeringen lite grann. Da fikk vi bygd en del, og da fikk vi ordnet en del. Men det vil ta 40 år bare å få orden på det etterslepet som er i Oppland. I 40 år har alt av vedlikehold og drift vært neglisjert. Og den eneste jernbanestrekningen vi fikk lagt ut på anbud i den tiden jeg satt i samferdselskomiteen, er Gjøvikbanen. Den ble reddet. Hva har nå skjedd med de andre jernbanestrekningene? Ikke én kommer på anbud. Nå er det full stopp. Bare en hører ordet «privatisere», bare en hører ordet «anbud», så får den rød-grønne regjeringen frysninger nedover ryggen. Men Gjøvikbanen - på anbud - har faktisk blitt utrolig bra. Og representanten Langeland, som er jernbaneentusiast, burde virkelig tatt seg en tur oppover dit, for da kunne det hende at vi fikk et litt bedre spor, for forrige uke raste sporet ut, og da måtte vi kjøre buss på strekningen i en hel uke. Men vognmateriellet har blitt veldig bra. Vi har også fått kontoravdeling. Og da Gjøvikbanen ble lagt ut på anbud, ble det faktisk flere millioner kroner billigere, og i tillegg ble det 40 pst. flere avganger. Og hvis det ikke er besparelser, så må man nesten være en SV-er for å drive sånne utregninger.

Bård Hoksrud (FrP) [14:38:02]: Jeg har lyst til å minne denne forsamlingen om - når det nå nesten høres ut som om problemet vil være løst bare man fatter det vedtaket som flertallet ønsker å gå inn for - at man i denne salen vedtok at finansieringen av innfartsvei til Kragerø skulle legges utenfor rammene til samferdsel. Det skjedde ikke, til tross for at det var et vedtak om det.

Jeg synes det var interessant å høre på representanten Gunn Olsens innlegg nå - det var vel nesten en kanossagang i form av å prøve å vri seg unna den situasjonen som Telemark Arbeiderparti har satt seg selv i. Representanten Olsen sier at kunsten er å få flertall i Stortinget. Ja, kunsten er å få flertall i Stortinget. Hvis de tre representantene som den 29. april gikk ut og sa at de skulle stemme for forslaget fra mindretallet i komiteen, faktisk gjør det i denne salen i dag, vil det være flertall for dette forslaget. Stemmetallet er 87-82. Med tre ekstra stemmer for mindretallsforslaget vil stemmetallet være 85-84.

Som sagt, dette forslaget blir på en måte som de merknadene Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har fått flertall for. Noen må følge opp for at dette skal bli gjennomført. Hvis Kragerøferjene hadde fått riksveiferjestatus, hadde dette blitt gjennomført. Da hadde Kragerøferjene kommet inn under riksveiferjesambandet, og man hadde løst dette. Enten det blir en ny reform eller ikke, vil ferjene være en del av riksveisambandet eller en del av fylkesveisambandet. Vi tror det beste ville være å sørge for at Kragerøferjene nå blir en del av riksveiferjesambandet.

Gunn Olsen har snakket med enkelte i Kragerø Fjordbåtselskap. Jeg har snakket med folk som jobber i administrasjonen i Kragerø kommune, jeg har snakket med politikere i Kragerø kommune, jeg har snakket med innbyggere som bruker ferjene i Kragerø kommune - og de mener at det eneste og mest riktige er å stemme for mindretallets forslag i salen her i dag, slik at Kragerøferjene og Randsfjordferja blir omklassifisert til å inngå i riksveiferjesambandet. Det er ikke slik at noen har snakket med de eneste fagfolkene. Jeg hørte i representanten Gunn Olsens innlegg at hun hadde snakket med fagfolkene. Det er fagfolk som er ansatt i Kragerø kommune også. De er svært opptatt av at ferjene skal få den omklassifiseringen som Kragerø har kjempet for i mange år, og som dessverre ikke har blitt fulgt opp i denne salen, eller har blitt fulgt opp av diverse regjeringer opp gjennom tidene.

Rudihagen viser til trekk i rammen. For meg er det et press, en utilbørlig utpressing av to kommuner og to fylkeskommuner, fra departementenes side - ikke noe annet. Vi vet at det er tilfeller andre steder hvor man ikke har drevet med den form for utpressing og den form for trusler. Og når statsråden ikke engang kan si hvilke summer det her er snakk om, synes jeg det er noe spesielt å komme med den type trusler overfor kommunene.

Jeg vil også si til statsråden at hennes eget partis fylkesleder i Telemark i radioen i forrige uke sa at han håpet at Regjeringens forslag ville bli nedstemt, og at det ville bli omklassifisering til riksveiferjestatus. Det er altså fylkeslederen for Senterpartiet i Telemark som mener dette.

Til Langeland: Det er ingenting som tyder på at velgerne føler at de er blitt lurt av Fremskrittspartiet. Men jeg tror, når man ser på den siste gallupen, at det i hvert fall er mange velgere som føler at de er blitt lurt av den rød-grønne regjeringen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:41:26]: Det er eit ordtak som seier at når ein har dårlege argument, snakk høgare! Det var vel det me var vitne til no - i innlegget til siste talar.

Me må ta med oss at dei ferjene som me no snakkar om, har ei spesiell forhistorie. Det har vorte bygt vegar som eigentleg var tenkte å skulle avløyse desse ferjesambanda. Det gjeld Kragerø, der det vart bygt ein veg. Det gjeld området rundt Randsfjorden, der det òg vart bygt veg. Desse vegane vart bygde fordi ferjene ikkje lenger skulle gå. Men så har ein likevel ynskt lokalt at ferjene skulle gå. Då vert det ganske merkeleg å samanlikne dette med ferjestrekningar langs fjordane, der det ikkje går nokon veg - der vegen faktisk endar der ferjene går. Det er truleg årsaka til at Stortinget og vekslande regjeringar - trass i merknader i Stortinget - har valt ikkje å omgjere desse sambanda til riksvegferjesamband. Dei stiller i ein annan kategori enn dei sambanda der ferjer tek over - og der vegen faktisk sluttar. Det må ein vere villig til å skilje mellom.

Dette er viktige tilbod for den lokalbefolkninga det gjeld. Me skal finne løysingar som gjer at dette kan verte omfatta på same måten som andre kollektivtilbod og andre riksvegar, som skal overførast til fylka om eit år.

Dei summane som eg ikkje var heilt tydeleg på her i stad, dei har eg. Eg veit at det fylkeskommunale bidraget til Kragerøferjene var på 11,5 mill. kr, at det samla driftstilskotet til Randsfjordferja frå Gran kommune og Oppland fylkeskommune var på om lag 1,65 mill. kr i 2007, og at det fylkeskommunale bidraget var på 850 000 kr. Eg måtte sjekke i papira for å vere sikker på at eg ikkje sa noko gale - eg synest det ville vere dumt å referere til gale summar frå Stortingets talarstol.

Prinsippet om overføring av midlar og oppgåver er eit nedfelt prinsipp, som ikkje minst Finansdepartementet sjølvsagt er ivrig etter å følgje opp. Det handlar om at med dei oppgåvene ein har valt å vidareføre, har ein òg prioritert desse føremåla innanfor den statlege ramma. Det er ikkje slik at det finst øyremerkte midlar - korkje til skulen, til kommunale vegar eller, som her, til kommunale ferjer. Det ligg innanfor rammetilskotet.

Dersom ein flyttar oppgåvene, flyttar ein òg pengane. Dette har skjedd under vekslande regjeringar. Det er ingen skikk som denne regjeringa har innført - det er rett og slett ei organisering der pengane følgjer oppgåvene. Slik må det vere. Om ikkje vil me få eit endelaust svarteperspel for å få flytta oppgåvene, men få lov til å behalde pengane.

Presidenten: Hallgeir H. Langeland har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:44:30]: Hovudpoenget mitt var at eg opplever det som om Framstegspartiet helsar heim i saka, fordi gallupen er viktigare enn dei konkrete politiske resultata - viktigare enn det ein får til i politikken. Eg synest det er litt rart at ein driv med politikk for å få høge galluptal, ikkje for å få konkrete politiske resultat i form av å gjera noko med Randsfjordferja og med Kragerøferjene. Det var mitt hovudpoeng.

Det er det same når det gjeld hovudpoenget mitt i høve til representanten Nistad. Altså: Om det tek 40 år å fiksa opp i Oppland, kvifor brukte ein ikkje dei tre åra då ein hadde budsjettansvar, til å begynna den reparasjonsjobben? I staden ventar ein til dei raud-grøne kjem i regjering, slik at ein kan kjefta på dei for noko ein ikkje gjorde sjølv. Det er det eg er ute etter.

Hovudpoenget er altså: Gjer noko når du sjølv kan, i staden for å kjefta på dei som prøver, som faktisk aukar jernbanebudsjettet og vegbudsjettet, slik denne regjeringa har gjort. Det er mitt råd til Framstegspartiet.

Per Sandberg (FrP) [14:45:46]: (komiteens leder): Denne saken og debatten vitner om at vi alle sammen er opptatt av å løse en utfordring. Mange har vært opptatt av det i sine innlegg også. Men det blir en litt merkelig debatt når representanten Langeland bruker hele taletiden på ikke å snakke om ferje - for det er jo det denne saken handler om - men bruker samtlige av sine innlegg på en historie som for det første er helt feil. Men det setter det i perspektiv, og som statsråden sa: I manko på argumenter hever man stemmen eller prater bare tøys. Og mange prater bare tøys fordi de ikke har gode argumenter.

Selvfølgelig kunne Fremskrittspartiet på et eller annet tidspunkt i forrige periode ha fremmet forslag om å inkludere disse riksvegferjene. Det kunne også SV ha gjort. SV hadde akkurat den samme posisjonen som Fremskrittspartiet i forrige periode. Men SV valgte å inngå forlik på helt andre områder, som var viktigere for SV. Det samme gjorde Fremskrittspartiet i forrige periode.

Nå er det jo slik at den eneste muligheten man har i opposisjon, er å fremme forslag i håp om at man eventuelt får fornuftige resultater. I dag er det to forslag som vil få fornuftige resultat, ved at de er fremmet som representantforslag. Det er en måte å gjøre det på, og det utnytter Fremskrittspartiet fordi vi er i opposisjon. Vi har aldri vært i regjering, vi har aldri knyttet oss til noen regjering, men vi har inngått forlik med en regjering - på samme måte som SV har gjort i mange sammenhenger.

Jeg kunne selvfølgelig ha tatt den samme innfallsvinkelen som representanten Langeland tok: Hvorfor greier ikke SV nå å melde oss ut av NATO, og hvorfor greier ikke Senterpartiet å si opp EØS-avtalen - for de sitter jo i regjering? Det blir jo en meningsløs debatt. Siden man sitter i regjering, har man i løpet av de snart tre årene som SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har sittet i regjering, selvfølgelig hatt større sjanser og muligheter for å endre den politikken som man er enig om, f.eks. når det gjelder disse ferjene.

Det blir helt meningsløst når representanten Rudihagen i tillegg i et innlegg sier at nå har Regjeringen bestemt en ting, og da skal alle andre holde kjeft. Det er jo ikke slik demokratiet fungerer. Det er derfor vi har en opposisjon, og det er derfor vi må opptre på denne måten.

Så er det slik at dette er ikke populisme i det hele tatt. Som andre representanter har vært inne på, har komiteen vært på reise. Jeg, som leder i komiteen, tar med komiteen på reise for å få innspill. På disse ferjestrekningene har vi fått innspill, og da har i hvert fall våre representanter tatt ansvar og fremmet forslag ut fra de innspillene vi har fått fra de forskjellige plassene vi har besøkt. Det kaller jeg ansvarlighet. Det kaller jeg å ivareta lokaldemokratiet.

Presidenten: Representanten Torstein Rudihagen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torstein Rudihagen (A) [14:49:14]: Eg skal vere kort.

Når representanten Per Sandberg seier at eg i eit innlegg har sagt at no har Regjeringa bestemt at slik skal det vere, og da får dei andre halde kjeft, er det direkte feil. Det har eg aldri sagt. Representanten Sandberg får sjå i referatet kva eg har sagt. Eg har ikkje vore i nærleiken av å seie det. Dersom han siktar til at eg viste til prinsippet om at når ansvaret blir overført frå eitt forvaltningsnivå til eit anna, skal pengar følgje med, så har eg aldri forsvart det. Det er rimeleg grunn til å stille spørsmål ved om det prinsippet er riktig, når eg viser til at det er eit prinsipp som vi har teke til etterretning, som ligg til grunn for dette.

Så merka eg meg òg at representanten Sandberg sa at her ville ein kome fram til eit fornuftig resultat. Det betyr vel at Framstegspartiet har kome til fornuft og vil stemme for vårt forslag, for det er jo det som vil bli resultatet i dag. Da vil eg gjenta den oppfordringa, for det vil vere ein styrke for vedtaket at det er eit samla storting som står bak, og som viser at no vil eit samla storting rydde opp i denne saka i samband med forvaltingsreforma.

Per Sandberg (FrP) [14:50:33]: I dag har vi hatt mange debatter. Representantene fra Arbeiderpartiet har tatt seg store friheter, og det er jeg tilhenger av. Det gjelder frihet til å tolke Fremskrittspartiet i alle mulige retninger - Fremskrittspartiets landsmøte, Fremskrittspartiets behandling og resolusjoner, Fremskrittspartiets politikk osv. Men jeg beklager hvis jeg har tolket representanten Rudihagen feil. Jeg skal selvfølgelig lese referatet, men jeg hørte klart og tydelig at representanten Rudihagen slo fast at opposisjonen - Fremskrittspartiet og Høyre - kanskje burde skjønne at det allerede var et flertall i salen, bestående av de rød-grønne, og derfor opptre på en annen måte. Jeg tolker det dit hen at Rudihagen sa at når det allerede var et flertall for - man vet jo ikke hva flertallet vil mene når det gjelder nye regioner eller fylker, det er litt usikkert ennå - og når opposisjonen visste at det var et flertall i salen for den typen reform eller ikke, burde man også forholde seg til det.

Min og Fremskrittspartiets oppgave - jeg skal ikke tale på vegne av Høyre - er i størst mulig grad å fremme egen politikk. Derfor, når vi har tiltro til at et tonivåsystem er mye bedre, må vi fremme forslag i henhold til våre begrep og fordeling av ansvaret for infrastrukturen i tråd med det. Det gjorde vi også i forrige periode da vi ble kritisert for å ha inngått forlik. Vårt parti og vårt partiprogram er tuftet på at vi skal ha to nivåer. Da må jo våre forslag også gi uttrykk for det. Og det gjør de i denne sammenhengen. Da er det helt naturlig og mest fornuftig for oss å legge disse ferjene inn under riksveiferjene. Og riksveiene er for Fremskrittspartiet statens ansvar.

Det er jo litt langt fram i tid, men når man nå skal flytte alt ansvaret til fylkene eller regionene, som jeg hørte representanten Rudihagen sa - man har jo ikke bestemt ennå hvorvidt det er fylker eller regioner - blir det interessant i ettertid å ta debatten om hvorvidt det skal følge med penger. Det tviler jeg på. Men jeg håper selvfølgelig det. I utkastet til Nasjonal transportplan - når ny nasjonal transportplan legges fram - får vi se hvorvidt man løfter finansieringen fra offentlig sektor og rammene til fylkeskommunene/regionene i forhold til å ta etterslepet på de nye veiene som fylkeskommunene/regionene vil få i ettertid.

Presidenten: Presidenten registrerte at representanten Rudihagen ønsket ordet. Representanten har hatt tre innlegg i samme sak, og når man ikke har kommet med en oppklaring av denne saken, foreslår presidenten at man gjør det utenfor salen.

Debatten i sak nr. 4 er avsluttet.