Finn Martin Vallersnes (H) [11:16:45]: Det er slik at saksordføreren har forfall i dag, men det foreligger jo også bare en veldig kort og enstemmig innstilling fra komiteen, så den burde være enkel.

Som delegasjonsleder har jeg lyst til å knytte noen få kommentarer til arbeidet i fjor, i den grad vi ser dette løpe videre inn i årets arbeid.

IPU er på mange måter et forum for skolering av stater som er nye demokratier, eller hvor demokratiet er i utvikling, og sånn sett ligger vel det som en av faktorene bak komiteens understrekning av IPUs betydning som et globalt forum for parlamentarisk dialog og for å fremme fred og samarbeid og støtte utviklingen av representativt demokrati.

Et fremtredende trekk i fjor, og som fortsetter enda tydeligere i år i IPUs arbeid, er det samarbeidet en har innledet med FN, hvor en er enig om å se om en kan utvikle et parlamentarikerforum for FN i regi av IPU. Det arbeidet er i gang. Det ledes av en arbeidsgruppe hvor den norske delegasjonen er representert, og hvor undertegnede har vært rapportør så langt.

Samarbeidet med FN og det å engasjere parlamentene i den sammenheng tar flere veier. En har engasjert seg i reformen av FN på landnivå, altså One UN at Country Level, i gjennomføringen av en del av initiativene gjennom Peacebuilding Commission og nå nylig også gjennom FNs ECOSOCs initiativ for et utviklingsforum, hvor en også vil ha et såkalt Steakholders’ Forum i form av et trettitalls parlamentarikere fra en blanding av utviklingsland og giverland.

Noe av hensikten med dette er å engasjere parlamentene i de prosessene som går i noen av disse landene, for å se om parlamentet i vedkommende land kan bistå i og forsterke det arbeidet/de prosessene FN er opptatt av å gjennomføre, om det nå er FN-reformer på landnivå, eller om det er utviklingsarbeid eller «peacebuilding». Det er spennende arbeid, hvor jeg for min del har vært litt skeptisk til om IPU er operativ og fokusert nok til å ta oppgaven. Men i hvert fall bidrar vi så godt vi kan til å forsøke å gjøre det slik.

Det andre jeg vil peke på, er at det pågår en omstrukturering av rutinearbeidet i IPU, til det man kan kalle en tematisk styrking. Det er slik at IPU har to hovedkonferanser i året, én om høsten i Genève og én i litt større format om våren et eller annet sted i verden. Det som en har gjennomført fra og med i år, er at en på høsten kjører en del høringer/debatter om temaer som så blir tatt opp til full behandling og resolusjonsbehandling i vårsesjonen.

Dette sier jeg fordi det har stilt nye krav til delegasjonens arbeid og kanskje etter hvert også til sammensetning. Det er en blanding av et behov for å ha noen i delegasjonen som representerer kontinuitet, og som bidrar - skal vi si - i langsiktige prosesser i organisasjonen, og et økt behov for å skifte litt på hvem som deltar, alt etter de temaene som er oppe hvert enkelt år. Når jeg nevner det nå, er det fordi det er noe en kanskje må ta i betraktning i fremtidige stortingsperioder når en oppnevner nye delegasjoner. Kanskje må en ha en blanding av faste representanter og en fleksibel måte å supplere på med representanter som i vårt eget storting har arbeidet med de aktuelle temaene. Da tror jeg Norge i større grad kan være med og prege utfallet av IPUs arbeid med de løpende temaene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.