Svein Roald Hansen (A) [13:37:14]: På vegne av saksordfører, som er på reise med Stortingets president, skal jeg få presentere saken.

Det er viktig at folk har tillit til at valgene i et demokrati går skikkelig for seg, enten det er lokalvalg eller stortingsvalg. Resultatet skal gjenspeile velgernes stemmegivning. Det skal ikke være rom for fusk eller manipulasjon verken fra dem som stemmer eller dem som teller.

All erfaring tilsier at velgerne har stor tillit til at valgene i Norge går ordentlig for seg, selv om det vanskelig kan unngås at det oppstår feil her og der, av ulike årsaker. Oppgaven er å utvikle regelverket og gjennomføringen av valgene slik at mulighetene for feil blir minst mulig. Derfor innførte vi f.eks. krav om legitimasjon ved siste lokalvalg, noe som til da hadde vært ansett som unødig fordi det i de fleste valglokaler er oversiktlige forhold og god lokalkunnskap.

De som står bak representantforslaget, begrunner de mange forslagene til endringer i valgloven med at de skal bidra til å redusere mulighetene for valgfusk, bl.a. ved å innføre suspensjonsbestemmelser overfor folkevalgte som forsøker seg på juks og fanteri.

Hva som er den egentlige begrunnelsen for andre av forslagene, f.eks. å begrense stemmeretten ved lokalvalg til EØS-borgere, må vi kanskje tenke oss til selv. Det som oppgis i forslaget, er at man ønsker å begrense stemmeretten til folk som har «opparbeidet seg en grunnleggende demokratiforståelse». Hvorfor man da skal utelukke nær 10 000 amerikanske eller canadiske statsborgere som bor i Norge, fra å stemme ved lokalvalg, framstår som noe pussig. Det samme gjelder indere - fra et land som har 2 500 års demokratisk historie.

En enstemmig komite viser til at det ble gjennomført ganske omfattende endringer i valgloven ved behandlingen av Ot.prp. nr. 45 for 2001-2002. Utgangspunktet var et omfattende og grundig arbeid i Valglovutvalget. Selv om vi hele tiden må ha for øye løpende å kunne justere valgloven ut fra de erfaringene som høstes, ligger de til dels omfattende forslagene fra fremskrittspartirepresentantene langt utenfor rammene for en slik justering.

Regjeringen har også varslet en stortingsmelding om lokaldemokrati våren 2008, hvor valgordningen vil være ett av temaene. Rokkansenteret har i den forbindelse fått i oppdrag å evaluere bl.a. erfaringene med personvalgordningen ved lokalvalgordningen i 2007.

Det er derfor gledelig at en enstemmig komite mener det er naturlig å avvente en bredere gjennomgang av erfaringene med den valgloven vi har, før det vurderes å gjøre endringer, og komiteen anbefaler at det foreliggende forslag vedlegges protokollen.

Komiteen finner på den bakgrunn ikke grunn til å gå nærmere inn på de enkelte forslagene i representantforslaget. Det finner jeg heller ingen grunn til å gjøre i denne debatten.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:40:23]: Fremskrittspartiet synes det er greit at denne saken vedlegges protokollen, i og med at det likevel kommer en stortingsmelding om lokaldemokrati.

Når Fremskrittspartiet ønsket å ta opp en del saker på en del viktige punkter hvor vi ser at vi har utfordringer, var det særlig basert på de erfaringene vi gjorde oss i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2007. Det gjelder ikke minst valgfusk. Vi gjorde oss noen erfaringer ved valget i 2007 som tilsier at vi bør klargjøre en del regler innenfor valgloven, og kanskje også skjerpe strafferammen for valgfusk - også muligheten for å suspendere politikere som er mistenkt for valgfusk, i perioden frem til saken er avsluttet.

Forslaget om felles valgdag for henholdsvis stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg er også noe vi vil ta opp på et senere tidspunkt i forbindelse med stortingsmeldingen om lokaldemokrati, og også i andre sammenhenger. Vi ser åpenbart gode grunner for at vi skal gå i den retningen. Politikere fra andre partier, inkludert regjeringspartiene, har tenkt i de samme baner.

Det er riktig at det er en del andre forslag i dette dokumentet som går på stemmerett for innvandrere. Vi har en situasjon i Norge i dag hvor man som innvandrer til Norge automatisk får stemmerett etter en botid på tre år. Fremskrittspartiet mener for det første at det er en merkelig forskjell mellom stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg. Men dernest mener vi også at all den tid vi har store integreringsutfordringer i forbindelse med en del innvandrergrupper, er det unaturlig at det er botid alene som skal være avgjørende for stemmeretten ved lokal- og fylkestingsvalg. Det mest naturlige hadde vært - mener Fremskrittspartiet - å knytte det til statsborgerskapet, i likhet med ved stortingsvalg. Dermed har man en klar og fornuftig inndeling som faktisk langt på vei er det vanligste i demokratiske land.

Vi tar også opp problemstillinger når det gjelder kjønnskvotering. Det man ofte opplever som et problem både i forbindelse med nominasjonsprosesser ved lokalvalg og også i tiden etterpå, når posisjoner skal fordeles, er at kvinner må påta seg veldig mange verv og derfor ofte kvier seg for å stå på valgliste. Ofte har det en virkning som er stikk i strid med det som var hensikten med den endringen som i sin tid ble gjort i kommuneloven.

Fremskrittspartiet mener det er helt uholdbart å legge føringer for demokratiet som går på kjønn, etnisitet og seksuell legning - denne type kriterier som i realiteten vil være til hinder for en fri demokratiutøvelse. Vi ser også at dette strekkes lenger, ikke minst så vi at likestillings- og diskrimineringsombudet, Beate Gangås, i forbindelse med valget i 2007 kom med temmelig ekstreme uttalelser, etter mitt skjønn, da hun oppfordret velgerne til å stemme ut hvite, heteroseksuelle menn mellom 40 og 50 år uten nedsatt funksjonsevne. Dette sa hun i Aftenposten den 6. september 2007. Det viser en utvikling som sett fra Fremskrittspartiets ståsted er svært problematisk, fordi man i ønsket om å få til en mest mulig såkalt rettferdig fordeling av politiske verv ut fra disse kriteriene, er villig til å tråkke på demokratiet. For det er i realiteten det jeg oppfatter at man gjør, dersom man lar den type forhold som seksuell legning, etnisk bakgrunn eller kjønn gå foran den frie demokratiutøvelsen. Hvis det er det man ønsker, kunne man be Statistisk sentralbyrå om å gjennomføre valgene, og så kunne vi trekke oss tilbake og få en statistisk fordeling som måtte være etter likestillingsombudets ønske. Men det er selvfølgelig ikke det vi ser for oss, og det er selvfølgelig ikke det noen av oss ønsker. Derfor må vi trå veldig varsomt når en får inn denne type bestemmelser i lovverket, som jeg oppfatter åpenbart er til hinder for det frie demokratiet. Det er altså ikke den type klassifisering som går på etnisitet, seksuell legning eller kjønn som skal være avgjørende, men det at man faktisk er engasjert i politikk, at man ønsker å drive med politikk, og at man tror og mener man kan gjøre det til beste for enten land, fylke eller sine respektive kommuner.

Men som sagt: Fremskrittspartiet ser seg fornøyd med at saken i denne sammenhengen vedlegges protokollen. Vi vil forfølge disse temaene ved senere anledninger der det er egnet, særlig i forbindelse med stortingsmeldingen om lokaldemokrati.

Jørund Rytman (FrP) [13:47:54]: Jeg skal ikke gjenta det representanten Amundsen sa, jeg støtter selvfølgelig det fullt ut, men det er to momenter jeg tenkte å supplere med. Selv om jeg er fra Drammen, skal jeg ikke si noe særlig om det som skjedde i valgsaken der.

En ting jeg vil supplere med, som kommunal- og regionalministeren kan ta med seg videre i arbeidet, og som jeg var litt overrasket over, som hun kanskje vet, var at det i forkant av valget i Drammen ble distribuert valginformasjon til husstandene, til dem som skulle stemme. I denne valginformasjonen var det på de to siste sidene informasjon til dem som ikke kan norsk, men som likevel skal stemme. Det jeg stusset over, var at den informasjonen stod på engelsk, tyrkisk, russisk, somali, vietnamesisk, arabisk, farsi og urdu, men ikke på en rekke EU-språk som f.eks. spansk, fransk, italiensk, polsk, ungarsk osv. Det kan man i hvert fall ta med i arbeidet videre. For meg kan dette kanskje virke mer som en favorisering av de ikke-vestlige innvandrerne i Norge og i Drammen. Og om vi ikke får flertall for II i vårt forslag, om at valginformasjon på andre språk enn norsk først og fremst skal være på EU-språk, bør vi i hvert fall få en likestilling.

Og videre ber jeg om at man ser nærmere på dette med forsøk på bruk av falske id-kort ved stemmegivning i valglokalene. Jeg fikk en rekke henvendelser fra valgfunksjonærer som faktisk kom til meg og spurte hva man skulle gjøre hvis man oppdaget dette. Det er tydeligvis en mangel på informasjon om hva valgfunksjonærene faktisk skal gjøre hvis man ser dette. Så jeg ber om at man også tar det med i det videre arbeidet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten i sak nr. 4 er avsluttet.