Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:52:49]: (ordfører for saken): Først vil jeg få lov til å takke komiteen. Den saken vi nå skal behandle, har gått med ekspressfart i Stortinget. Da vi skulle velge saksordfører, fikk vi høre i komiteen at saken helst skulle vært ferdig dagen før. Komiteen har derfor svingt seg rundt: Førsteutkastet til saken var praktisk talt ferdig før saken var referert i Stortinget, og vi har fullført saksbehandlingen både i KUF-komiteen, i utenrikskomiteen og i dag i stortingssalen - alt i løpet av ti dager. Det er selvsagt ikke noen ønskesituasjon å måtte hastebehandle saker, men akkurat i denne saken har det vært så stor enighet at det har vært fullt mulig og forsvarlig.

Saken dreier seg om å gi Norges EØS-delegasjon fullmakt til å innlemme deltakelse i Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi i EØS-avtalen. Instituttet skal bidra til å få en bedre kobling mellom forskningsmiljøer og næringslivet, og er en oppfølging av EUs Lisboa-strategi for økt sysselsetting og vekst. Opprinnelig gikk forslaget ut på å etablere EIT som et europeisk teknologiinstitutt, men under behandlingen i EU-parlamentet ble det tatt til orde for at EU måtte bli mye bedre på innovasjon, og at dette måtte få et større fokus. Parlamentet gikk så inn for at begrepet «innovasjon» også måtte inngå i instituttets navn. På denne måten synliggjøres det at en av instituttets viktige oppgaver vil være å bidra til innovasjon, og at instituttet vil være en viktig faktor for å kunne styrke Europas konkurransedyktighet.

Under debatten i EU-parlamentet ble det framhevet at det foregår mye god forskning i en rekke miljøer rundt om i Europa, men at forskere og universiteter ikke har den nødvendige kompetanse eller de økonomiske midlene som skal til for å omsette sine resultater i kommersielle produkter.

Situasjonen i Norge er ikke på noen måte ulik den vi finner i resten av Europa. Dette er noe KUF-komiteen flere ganger har vært opptatt av både i debatter her i salen og i møte med forskningsråd og universitetsmiljøer. Komiteen var for en tid tilbake i USA, og i den forbindelse besøkte vi bl.a. Massachusetts Institute of Technology - MIT. Det som alle la merke til, var det utstrakte fokus de der hadde på patentering og kommersialisering av resultatene av sin forskning og utvikling.

Opprettelsen av EIT vil kunne bidra til at også vi her i Norge og i Europa for øvrig kan få et system som gjennom en rekke ulike nettverk kan legge til rette for at vi får en langt bedre kobling mellom forskning og forretningsmuligheter. Det er planer om å få opprettet et styre for EIT på 18 personer nå før sommeren, og her har Norge gjennom UH-rådet foreslått to dyktige kandidater. Videre skal det foretas valg av sted for EITs sekretariat.

Nå er det ikke noen planer om at EIT skal bli noe stort institutt i tradisjonell forstand, men at det skal ha en relativt lett formell struktur. Hovedoppgaven for instituttet vil være å legge til rette for kunnskaps- og innovasjonsnettverk - såkalte KICs. Til å begynne med legges det opp til å etablere to eller tre KICs. Samtidig skal det etableres en strategisk innovasjonsagenda som vil bli gjenstand for behandling i både EU-parlamentet og rådet. Denne agendaen vil bli lagt til grunn ved ytterligere etableringer av innovasjonsnettverk.

EIT skal gjennom sitt arbeid og sine ulike aktiviteter bidra til økt mobilitet i det europeiske forskningsområdet og i forhold til høyere utdanning. Det legges opp til at høyere utdanningsinstitusjoner som deltar i slike nettverk, vil påføre sine grader og vitnemål en EIT-logo, noe som i seg selv forhåpentligvis blir et kvalitetsstempel og en synliggjøring av innovasjonsarbeidet.

EIT legger opp til å knytte universiteter, forskningsorganisasjoner og næringslivet sammen som en trippel helix i forskjellige «vitenskaps- og innovasjonsfellesskap». Det er tenkt at disse fellesskapsstrukturene skal inneholde minst tre institusjoner eller virksomheter, og at disse skal være fra minst to ulike land.

KUF-komiteen er av den oppfatning at Norge både har faglig kompetanse å bidra med og ikke minst gevinster å hente ved å delta i et slikt arbeid. Det har allerede vært pekt på NTNU/SINTEF, som bl.a. gjennom prosjektet Success kan bidra innen europeisk klima- og energiforskning.

Det totale budsjettet for EIT er anslått til å bli på 2,4 milliarder euro, og mesteparten av finansieringen skal komme fra næringslivet. Det norske bidraget er BNP-avhengig, og vil være på 2,28 pst. av EU-bidraget. Totalt for perioden 2010-2013 er det anslått til 56 mill. kr. For 2008 vil beløpet være 500 000 kr, og Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett foreslått å dekke inn dette ved å belaste Fondet for forskning og nyskaping. Her skiller posisjonen og opposisjonen lag i komitebehandlingen. Opposisjonen peker på at dette fondet skal bygges opp for å sikre norsk forskningsstrategisk handlingsrom, og ikke benyttes til å dekke løpende forpliktelser som Regjeringen påtar seg.

Komiteen peker også på at Norge både nasjonalt og internasjonalt har deltatt eller deltar i en rekke ulike program som berører forskning, utdanning, innovasjon og næringsliv, og som det er knyttet store kostnader til. Stortinget har ventet på og også etterlyst en innovasjonsmelding. Regjeringen har varslet at den er underveis, og vi forutsetter at denne meldingen vil belyse de ulike sidene i det arbeidet som utføres, ut fra en helhetlig vurdering.

Komiteen har med de merknader som er anført, gått inn for at EØS-delegasjonen får de nødvendige fullmakter til å delta i en beslutning om å innlemme EIT i EØS-avtalen, men vi forutsetter at saken legges fram for Stortinget på nytt dersom EØS-komiteen fatter en beslutning som avviker vesentlig fra det som har kommet fram i proposisjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.