Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Øyvind Halleraker (H) [12:06:07]: Saken vi behandler i dag, er en såkalt samleproposisjon fra Regjeringen. Vi behandler i dag seks veisaker og to jernbanesaker. Som kjent er en av veisakene i proposisjonen allerede behandlet, nemlig Kråkerøyforbindelsen.

Punkt 2.1 i saken, evaluering av system for rapportering i Statens vegvesen, har komiteen bestemt at vi trenger noe mer tid på, og vi vil forhåpentligvis behandle det før ferien.

Sakene som legges fram fra komiteen i dag, er saker som har ligget på vent, enten på grunn av uavklart bompengeordning eller uavklarte kostnadsoverslag. Komiteens flertall, alle med unntak av Fremskrittspartiet, slutter seg i store trekk til departementets vurderinger og tilrådinger i de enkelte prosjekt.

Så litt til enkeltsakene.

Haugalandspakka består av mange enkeltprosjekt hvor kostnadsoverslagene er relativt usikre, og departementet tilrår at pakken blir å anse som en finansieringsplan, der omfanget av utbyggingen må tilpasses rammene for pakken. Departementet har derfor tilrådd at det ikke er hvorvidt pakkens totalkostnad er over 500 mill. kr, som er avgjørende for om man skal gjennomføre KS2, men at eventuell kostnadsoverskridelse på enkeltprosjekt får virkninger for andre lavere prioriterte prosjekt innenfor pakken.

Komiteens flertall slutter seg til dette og synes departementet her har valgt en rasjonell og smidig løsning.

For egen del må jeg få legge til at jeg synes dette prinsippet bør legges til grunn for alle pakker hvor det er lokal enighet om heller å tilpasse pakken underveis til finansieringspotensialet. Når KS2 i sin tid ble innført, var det jo nettopp for å forsikre seg om at man ikke kom galt av sted med hensyn til kostnadsutvikling i enkeltprosjekter over 500 mill. kr som sådan.

Komiteens flertall er for øvrig glad for at Karmøy nå har kommet med i pakken, og at man nå sammen med Rogaland fylkeskommune og kommunen er blitt enige om prinsippene som skal legges til grunn.

Det går fort i Rogaland. Jeg leste i lokalavisen i helgen at allerede i dag legges autopassbrikkene ut for salg, under forutsetning av at Stortinget behandler saken og fatter positivt vedtak.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener for øvrig fortsatt at en politisk styringsgruppe må ha et politisk bestemt sekretariat.

Så litt om Haukelitunnelene på E134. Komiteens flertallssyn er at det er bra at vi med etterbevilgningene som nå er foreslått i revidert nasjonalbudsjett, ser sluttføringen av dette prosjektet. Det har tatt tid, men arbeidene er svært avhengig av vær- og føreforhold for alternative omkjøringsveier.

Når det gjelder bompengeordningen i Vest-Agder, støtter komiteen departementet i at bompengeordningen fortsetter, men oppmoder departementet om at saken legges fram høsten 2008, slik at det ikke blir unødvendig lang tid mellom prosjektene. For øvrig henviser jeg til det jeg sa om bompengepakker tidligere.

Når det gjelder oppgraderingsarbeidet på rv. 658 Ellingsøy- og Valderøytunnelene, støtter også komiteens flertall departementet, men finner det uheldig at tunnelarbeidene har fått en voldsom kostnadsøkning på grunn av totalstengning av tunnelene, og dermed store merkostnader som påløper i form av gjenoppretting og oppgradering av gamle ferjeleier, oppretting av ferjeruter og drift, og dessuten tap for bompengeselskapet. Komiteen har derfor anmodet departementet om at man for ettertiden går i dialog med Arbeidstilsynet for å prøve å finne løsninger slik at man unngår å stenge undersjøiske tunneler ved oppgradering og servicearbeid.

Komiteen støtter innløsningen av eiendommene på Møllenberg i Trondheim og finansieringsopplegget for dette. Komiteens medlemmer fra Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet mener det er et viktig prinsipp at inntektene fra videresalg av disse boligene tilføres prosjektet og ikke går rett i statskassen.

Med hensyn til de to jernbaneprosjektene i saken, som er dobbeltspor Sandnes-Stavanger og fjernstyring Mosjøen-Bodø, konstaterer komiteen at de samlet har fått en økning i kostnadsrammen på nær 500 mill. kr. Det er videre allerede inngått kontrakter i størrelsesorden 317 mill. kr før saken er lagt fram for Stortinget, men da «med atterhald» om Stortingets godkjenning.

I tillegg er det usikkerhet knyttet til sikringsanlegget Merkur, noe som bidrar til stor usikkerhet i arbeidet. Et mindretall i komiteen bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet, mener at framgangsmåten det er lagt opp til, er uvanlig, men medlemmene forutsetter at Stortinget blir holdt løpende orientert om utviklingen i saken, og at Stortinget må få saken tilbake dersom man greier å holde seg innenfor scenario 1, slik at midlene kan omdisponeres til andre prosjekt.

Når det gjelder framdrift og kostnadsoverslag generelt i jernbaneprosjekt, vil mindretallet i komiteen vise til Jernbaneverkets egne uttalelser i Aftenposten 28. april i år, hvor de selv hevdet at et mer rasjonelt opplegg for utbygging Lysaker-Asker, med helhetlig prosjektstyring og ikke mange små prosjekt, ville spart prosjektet for minst 1,5 milliarder kr. Høyre støtter dette og anbefaler at dette må tilstrebes i framtiden.

Jeg så ikke noen klokke, men jeg tror innlegget var tilpasset 5 minutter.

Presidenten: Det var absolutt helt eksemplarisk!

Karita Bekkemellem (A) [12:11:28]: Jeg vil omtale et par av de sakene som legges fram for Stortinget i form av denne samleproposisjonen.

Først vil jeg si at det er gledelig at arbeidet med utvidelsen av Haukelitunnelene på E134 nå går mot slutten. Med de høyere tunnelene bedres forholdene for næringstransporten mellom vest og øst på denne svært viktige veien. Utvidelse og sikring av tunnelene har kostet mer enn forutsatt. Nå får vi håpe at resultatet blir bra, og at trafikantene, og spesielt næringslivet, får en løsning de er fornøyd med.

I dag er Stortinget også invitert til å gi tilslutning til en videreføring av bompengeordningen i Kristiansand. Den nye pakken som lokalpolitikerne ønsker, er først og fremst en myk pakke, med omfattende og viktige tiltak. Kristiansand har vist vilje til å satse på de myke trafikantene også tidligere, bl.a. gjennom den såkalte bussmetroen i sørlandsbyen. Den utbyggingen av et sammenhengende gang- og sykkelveinett i Kristiansand som nå prioriteres, er forbilledlig.

Det har vært en del fram og tilbake når det gjelder oppgraderingen av de såkalte Ålesundstunnelene, den undersjøiske forbindelsen til Ellingsøya og Valderøya i Ålesund og Giske kommuner. Det er bra at arbeidet nå endelig kommer i gang, og da spesielt brannsikringen. Denne saken viser at det er viktig at veimyndighetene har god dialog med Arbeidstilsynet i forbindelse med slike arbeider. I denne saken er det mye som tyder på at bedre dialog kunne gitt tidligere gjennomføring av arbeidene. Samtidig er det bra at det nå er funnet en løsning som gjør at hensynet til arbeidernes helse og sikkerhet ivaretas på en god måte. Og så håper jeg at løsningen oppleves som akseptabel også for innbyggerne og de mange reisende til og fra flyplassen på Vigra.

Departementet orienterer i proposisjonen om behov for 40 mill. kr til innløsning av boliger på Møllenberg i Trondheim i forbindelse med utbyggingen av E6 Trondheim-Stjørdal. Innløsningen skal finansieres ved bompenger som kreves inn til prosjektet.

Innløsning av berørte boliger er en del av prosjektkostnaden, og kostnaden særpreges av at den oppstår tidlig i prosjektet. For dem som berøres av et utbyggingsprosjekt, som beboerne på Møllenberg i Trondheim, er det svært viktig at utbyggeren tar ansvar. Folk som er bosatt i en planlagt vei- eller jernbanetrasé, har ingen mulighet til å omsette boligen sin på vanlig måte. En planlagt utbygging griper sterkt inn i folks liv og frihet og kan få store økonomiske konsekvenser. Derfor er det bra at Regjeringen tar ansvar for den vanskelige situasjonen for de, ifølge proposisjonen, 74 boligeierne på Møllenberg i Trondheim som blir berørt.

Det er også et uttrykk for vår ansvarsfølelse for enkeltindividet når Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett varsler nye retningslinjer for innløsning av boliger i statsbudsjettet for 2009.

Arne Sortevik (FrP) [12:15:05]: Stortingsproposisjonen omhandler en rekke saker. Fremskrittspartiet har derfor en rekke forslag, og jeg vil med dette ta opp disse.

Jeg peker spesielt på at vårt forslag nr. 2, som gjelder Haugalandspakken, er et alternativ til innstillingens forslag til vedtak i to punkter om bl.a. samme pakke.

Jeg skal omtale noen av sakene. Først noen ord om Haukelitunnelene på E134. Som saksordføreren riktig påpekte, er dette en sak som begynner å bli rimelig gammel i stortingssammenheng. Det er faktisk mer enn tre år siden Stortinget behandlet Innst. S. nr. 150 for 2004-2005. Det er stilt spørsmål til departementet i denne saken, og jeg vil spesielt peke på noen av de svarene som er kommet. Jeg siterer:

«Selv om Samferdselsdepartementet har forståelse for ønsket om å gjennomføre en mer omfattende rehabilitering av tunnelene, mente departementet at Statens vegvesen gikk for langt i forhold til Stortingets vedtak av 4. april 2005. Samferdselsdepartementet kunne derfor ikke godkjenne en så stor kostnadsøkning i forhold til den anslåtte økonomiske rammen for arbeidene, og anbudskonkurransen ble avlyst.»

Det er altså ikke vei- og føreforhold på Haukeli-forbindelsen som gjør at dette har tatt mer enn tre år. Det er faktisk Statens vegvesens egen behandling av prosjektet - som har vært særdeles spesiell, for å si det i forsiktige ordelag - som gjør at vi har brukt svært lang tid og mange penger. Jeg siterer videre:

«Som hovedregel skal planlegging og prosjektering av et prosjekt være ført så langt at det foreligger et kostnadsoverslag der usikkerheten er innenfor en nøyaktighet på +/- 10 prosent når prosjektet legges fram for Stortinget. Dette var ikke tilfelle da anslaget på om lag 200 mill. kr for utbedring av Haukelitunnelene ble lagt fram for Stortinget gjennom St.prp. nr. 1 (2005-2006)» - altså i statsbudsjettet for 2006.

Og videre:

«I ettertid er det derfor lett å se at grunnlaget for å ta prosjektet opp til bevilgning ikke var tilfredsstillende. Både Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet ser på denne saken som et spesielt tilfelle.»

Vi håper jo det. Vi håper at det blir med dette spesielle tilfellet, og at vi ikke igjen på noen måte skal oppleve at veikontorene, når de prosjekterer eller utlyser anbud på et prosjekt som Stortinget har godkjent, tiltar seg den retten at de føyer helt andre ting inn i prosjektet enn det som var meningen.

Litt om Haugalandspakken: Vi har merket oss at utvidelsen koster nesten 1 milliard kr, 920 mill. kr, og av dette skal altså 750 mill. kr betales via bompenger. Av samlede kostnader og finansiering i 2008-kroner er bompengeandelen nå blitt 70 pst. I tillegg til samlet netto bompengebidrag på 1 940 mill. kr kommer 80 mill. kr i kostnader til bygging av bomstasjoner og kjøp av autopassbrikker og 400 mill. kr til drift av bompengeselskapet i 15 år. Totalt skal altså bilistene betale 2 420 mill. kr, nesten 2,5 milliarder kr, for å dekke inn et nettobidrag på knapt 2 milliarder kr. Finansieringskostnadene utgjør altså nesten 25 pst. av netto bompengebidrag. I andre tilfeller ville man antakelig kalt dette åger.

Jeg skal også summarisk omtale øvrige forslag. Der hvor man går inn i bompengeordninger og forsyner seg på forskudd eller forlenger bompengeordninger, mener Fremskrittspartiet at staten enten skal forskuttere eller finansiere direkte.

Jeg vil også peke på vårt forslag nr. 8, om en organisering av Jernbaneverket som statlig selskap, og vårt forslag nr. 7, om organisering av et statlig veiselskap. Begge forslag er en del av Fremskrittspartiets forsøk på å få til en modernisert og fremtidsrettet samferdselspolitikk, et forhold som vi for øvrig kommer tilbake til i en senere sak.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslag han refererte til.

Jan Sahl (KrF) [12:20:18]: Saksordføreren har foretatt en grundig gjennomgang av samleproposisjonens innhold, og Kristelig Folkeparti stiller seg fullt og helt bak redegjørelsen. Derfor blir det bare noen korte kommentarer i tillegg.

Kristelig Folkeparti er glad for at vi nå har fått en avklaring når de gjelder Haugalandspakken. Vi understreker viktigheten av at det kun er der enkeltprosjekt i pakken har en kostnadsramme som overstiger 500 mill. kr, at man skal ha KS2. Kristelig Folkeparti er opptatt av at dette skal gjennomføres som et prinsipp for framtidige samferdselspakker.

Kristelig Folkeparti støtter videre forlengingen av eksisterende bompengeordning i Kristiansand, men vi mener også her at det er prosjektets samlede finansiering som avgjør innfasingen av de enkelte prosjekt. Vi mener derfor at det også i denne pakken kun er de enkeltprosjekter som overstiger 500 mill. kr, som skal ha KS2, og ikke hele pakken.

Så vil jeg, i tråd med en annen sak vi skal behandle i dag, understreke viktigheten av at en snarest mulig starter innløsning av boliger på Møllenberg i Trondheim. Forsinkelser i de planlagte vegprosjektene må ikke skape unødige problemer for de beboerne som har fått beskjed om at deres hus skal innløses. Vi støtter derfor det meldte uttaket av bompenger fra eksisterende innkrevingsordning på E6 til innløsning av disse boligene.

Til slutt: Jeg er svært opptatt av at fjernstyringen av Nordlandsbanen fullføres så snart som mulig. Kristelig Folkeparti vil be om at en gjør alt som er mulig for å unngå utsettelse. Da må det etter Kristelig Folkepartis mening også være mulig å forsere godkjenningen av Merkur-anlegget.

Jenny Klinge (Sp) [12:22:29]: I denne stortingsproposisjonen er det lagt fram forslag til måtar å få framdrift på fleire viktige samferdselsprosjekt og tiltak på, m.a. Haugalandspakka og utbetring av tunnelane på E134 over Haukelifjellet.

Det er ein som heiter Kurt Narvesen som har sagt: Det er ikkje du som er på leiting etter oppgåvene, det er dei som er på leiting etter deg. Gjer det ikkje for vanskeleg for dei.

Som politikar ser eg at dette gjeld departementet og storting òg. Vi er nøydde til å gripe fatt i dei oppgåvene som leitar seg fram til oss. Heldigvis trur eg storparten av oss er innstilte på det.

Senterpartiet er nøgd med at fleirtalet går inn for den framdrifta som er foreslått i dei ulike sakene som til saman utgjer samleproposisjonen. Vi merkar oss at også Karmøy kommune no har gått inn for Haugalandspakka, noko som bidreg til at prosjektet får endå større betydning for regionen. Haukelitunnelane på E134 treng utbetring, men eg vil peike på at denne strekninga kan bli endå mykje betre dersom ein på lengre sikt får til nye tunnelar over Haukelifjellet som kan redusere høgdemetrane og korte inn lengda. Det finst i alle fall interessante planar for dette.

Når det gjeld planane om å oppgradere Ålesund-tunnelane, er det ei trist sak. Det reviderte kostnadsoverslaget er på 430 mill. kr, langt over det som opphavleg var føresett. Krava frå Arbeidstilsynet om å stengje tunnelane under arbeidet har ikkje berre medført utsetjing av dette prosjektet, men dessverre også indirekte skuva utbetringa av Freifjordtunnelen ut i tid. Eg håpar det er mogleg å finne ei løysing på den sistnemnde tunnelen, for det er til ulempe for både innbyggjarar og næringsliv i distriktet når saltvatnet lek inn i ein lang og mørk tunnel, slik det gjer no.

No seier det seg sjølv at Arbeidstilsynet skal setje liv og helse i høgsetet. Men det kan hende at dei som forvaltar arbeidsmiljølova, til tider vurderer omsynet til liv og helse ut frå ei samanlikning med 8-16-jobbar på eit skjerma kontor. Samfunnet kan ikkje fungere ut frå slike prinsipp.

Til slutt nokre ord om E6 mellom Stjørdal og Trondheim, der det har vore ei utfordring å få midlar til å løyse inn bandlagde bustader. Med det framlagde løysingsframlegget skal det vere mogleg å gjennomføre dette, men Senterpartiet vil saman med dei to andre regjeringspartia streke under at omsynet til bebuarane må liggje til grunn for den framgangsmåten som blir vald. Vi vil òg vise til at det for tida pågår eit arbeid med nye retningsliner for innløysing av bustader, og at Regjeringa har varsla at dei vil kome tilbake med ei sak om dette i samband med statsbudsjettet for 2009.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:25:17]: St.prp. nr. 45 tek opp forskjellige saker som gjeld veg og jernbane. Eg er tilfreds med at fleirtalet i komiteen sluttar seg til forslaga i proposisjonen.

I proposisjonen er det gitt status for arbeidet med E134 Haukelitunnelane i Telemark og Hordaland. Det er no viktig å få sluttført attståande arbeid på denne viktige fjellovergangen mellom Austlandet og Vestlandet. Eg skjønar godt at forseinkingane har ført til frustrasjon for mange. Det har vist seg at det er vanskeleg i forkant å anslå omfanget av denne typen arbeid, og vêr- og føreforhold har òg skapt vanskar for framdrifta. I det attståande arbeidet må det leggjast stor vekt på å få til eit smidig opplegg for omkøyring, skilting mv., slik at det vert betre enn i 2007.

Arbeidet med oppgraderinga av tunnelane mellom Ålesund og Ellingsøy og mellom Ellingsøy og Valderøy på rv. 658 i Møre og Romsdal vart stansa i desember 2006. Arbeidstilsynet hadde då fatta vedtak om at det ikkje kan utførast arbeid samstundes med at tunnelane er opne for vanleg trafikk.

Det er på denne bakgrunn utarbeidd eit nytt arbeidsopplegg der oppgraderinga skal gjennomførast som kvelds- og nattarbeid med stengde tunnelar og ferjesamband mellom Ålesund og Valderøy i stengingsperioden. Dette har ført til at kostnadene har auka kraftig. Kostnadsoverslaget for det reviderte prosjektet er no 430 mill. 2008-kroner.

Det må etablerast ferjesamband mellom Ålesund og Valderøy. Det er venta at ferjesambandet vil vere klart for drift i løpet av september 2008. Arbeidet med oppgradering av tunnelane kan tidlegast starte i oktober 2008, når ferjesambandet er etablert. Det er lagt til grunn at oppgraderinga vert sluttført i 2009.

Eg vil følgje opp komiteen si oppmodning om at vi gjennom dialog med Arbeidstilsynet skal prøve å finne fram til ordningar der det ikkje vert naudsynt å stengje undersjøiske tunnelar sjølv om naudsynt oppgradering må utførast.

14. juni i fjor vedtok Stortinget Haugalandspakka, då utan prosjekt og tiltak i Karmøy kommune. Utvidinga av pakka, som no er til handsaming, er viktig i arbeidet med å utvikle eit meir miljøvennleg, effektivt og sikkert transportsystem på Haugalandet. Eg er glad for at komiteen, med unntak av representantane frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget.

Sjølv om bompengepakka no endeleg vert utvida i tråd med dei opphavlege intensjonane, er pakka «berre» ein finansieringsplan. Arbeidet med å prioritere tiltak og prosjekt for å oppnå dei målsetjingane som ligg i dei to proposisjonane, i fylkesdelplanen og i transportplanen for Haugalandet, vert særs viktig. Her er det allereie etablert organ som kjem med sentrale innspel til dei årlege budsjettprioriteringane, og desse organa vert no utvida med representantar frå Karmøy kommune.

Eg har merka meg at nokre av opposisjonspartia held fast ved at den politiske styringsgruppa skal ha eit eige sekretariat - altså eit sekretariat utan band til Statens vegvesen og den administrative gruppa som koordinerer dei lokale interessene. I praksis kan ikkje eg forstå anna enn at dette vil gi lokale politikarar dårlegare føresetnader for å gjere gode vedtak, og dermed gjere den lokale innverknaden på dei faktiske prioriteringane mindre. Dette er definitivt ikkje i tråd med Regjeringa sin politikk, og eg er glad for at fleirtalet i komiteen held fast på det opplegget som det var tilslutning til gjennom Stortinget si handsaming av fyrste del av Haugalandspakka i fjor sommar.

Spørsmålet om KS2 er reist både i samband med Haugalandspakka og bompengeordninga i Kristiansand. Medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner at det skal setjast i gang KS2 berre der enkeltprosjekta i pakka har kostnadsramme over 500 mill. kr.

Eg har i svar til komiteen presisert departementet si haldning. I dette ligg at det kan verte utløyst krav om KS2 sjølv om enkeltprosjekt ikkje har kostnad over 500 mill. kr. Dette vil vere tilfellet dersom det er sterke grenseflater mellom prosjekta, slik det ofte vil vere i bypakker. Det har også samanheng med at prosjekta heng saman finansielt gjennom bompengeordninga. Kvalitetssikringa vil då ikkje berre omfatte kostnadssida, men òg trafikk- og inntektssida, som sjølvsagt er heilt avgjerande i ei bompengepakke. Eg meiner difor det er rett å halde fast ved hovudregelen om at bompengepakker med sum kostnad over 500 mill. kr skal gjennom ein utvida KS2, noko fleirtalet òg har slutta seg til. Og så kan det vere tilfelle der det vert gitt unntak, slik det er gjort for Haugalandspakka.

Som opplyst i proposisjonen er arbeida med dobbeltsporutbygging Sandnes-Stavanger og utbygging av fjernstyring mellom Mosjøen og Bodø på Nordlandsbana i full gang med sikte på å halde planlagd framdrift innafor dei nye kostnadsrammene for dei to prosjekta. Som det går fram av proposisjonen, er det knytt uvisse til framdrifta og dei framlagde kostnadsoverslaga på grunn av Jernbaneverket sitt arbeid med godkjenninga av det nye sikringsanlegget Merkur, som inngår i begge prosjekta. På grunn av at det er snakk om ein ny type sikringsanlegg, må det godkjennast av Statens jernbanetilsyn. Ut frå dei tilbakemeldingane som departementet har fått frå Jernbaneverket så langt, reknar Jernbaneverket framleis med at den planlagde framdrifta kan haldast, og at prosjekta kan ferdigstillast innanfor dei nye kostnadsrammene som det er opplyst om i proposisjonen. For dobbeltsporet Sandnes-Stavanger betyr dette at scenario 1 framleis gjeld. Eg vil følgje den vidare godkjenningsprosessen av Merkur og kome tilbake med ei orientering til Stortinget i budsjettproposisjonen for 2009.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [12:30:34]: Jeg vil tilbake til E134 og Haukelitunnelene. Er statsråden tilfreds med fagetaten Statens vegvesens håndtering av dette prosjektet? Jeg kan minne om bakgrunnen litt mer enn det jeg rakk i innlegget mitt.

Bakgrunnen er et Dokument nr. 8-forslag fremmet i 2004 av representanter fra tre partier, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, der en tok opp spørsmål knyttet til høydebegrensning for denne viktige forbindelsen mellom øst og vest. Det var en omfattende behandling i Stortinget i 2005. Det var to høringer før Stortinget fattet sitt vedtak. Er statsråden tilfreds med måten Statens vegvesen har håndtert denne saken på? Hvis svaret er nei, kan statsråden forsikre om at man tar grep, slik at man ikke igjen risikerer en behandling der Statens vegvesen legger inn andre elementer i saken enn det Stortinget har forutsatt?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:31:42]: Saka om utbetring av Haukelitunnelane er kompleks.

Det som skjedde då ein skulle vurdere arbeidet, var at ein såg at det elektriske anlegget i fleire av tunnelane var gamalt og modent for utskifting. Og då meinte ein at det ikkje var ynskjeleg å demontere og så montere opp igjen det gamle utstyret - i og for seg ein både relevant og sakleg grunn til at arbeidet vart meir omfattande. Likevel var det sjølvsagt ikkje i tråd med dei føresetnadene som Stortinget hadde lagt. Det var òg årsaka til at arbeidet vart stoppa før kostnadene vart mykje større enn planlagt.

Eg vil ikkje kome med kritikk av Statens vegvesen, for eg veit at dette var nybrotsarbeid og komplisert. Men det er ei sak som kunne ha vore handtert betre.

Øyvind Halleraker (H) [12:32:51]: Jeg har forstått at KS2-instituttet i forbindelse med bompengepakker er blitt praktisert ut fra pakkens totalkostnad og ikke knyttet til enkeltprosjekt. I de fleste bompengepakker der finansieringspotensialet er definert, er selskapene - og dermed kommunene og fylkeskommunene - som står bak pakkene, innforstått med at finansieringspotensialet setter rammer for pakkenes endelige innhold.

Statsråden har i flere saker vist en praktisk tilnærming til å få saker fram, i dag f.eks. Haugalandspakken og KS2-vurderingene der. Kan statsråden si noe nærmere om hva det er som gjør at hun finner en smidig løsning i Haugalandspakken, og hvor denne i det vesentlige skiller seg fra andre pakker?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:33:48]: Haugalandspakka består i all hovudsak av ei rekkje prosjekt av beskjeden storleik. Dei ulike prosjekta har kome ulikt i planlegginga. Når det gjeld KS2, er det normalt krav om at vedtekne reguleringsplanar skal vere tekne med i prosjektet før ein gjennomfører KS2. Det er derfor ein etter ei samla vurdering - saman med Finansdepartementet - har vedteke at ein kan gi fritak frå KS2 for Haugalandspakka.

Kristiansandspakka er av ein litt annan karakter. Prosjekta er større, og ein finn òg at grenseflatene mellom prosjekta er større enn for Haugalandspakka. Det er vel eigentleg dei to hovudårsakene til at ein har vurdert pakkene ulikt - og slik sett har gitt dei ulik handtering.

Jan Sahl (KrF) [12:34:57]: Framdriften i utbyggingen av dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger og utbyggingen av fjernstyring mellom Mosjøen og Bodø er avhengig av at vi får godkjent det nye sikringsanlegget Merkur. Ved å lese proposisjonen er det vanskelig - siden dette er et nytt system - å få noen klarhet i om vi kan komme i en situasjon der Jernbaneverket konkluderer med at systemet ikke er godt nok, og at man må starte prosessen på nytt. Eller er det bare slik at man er underveis i en prosess som sannsynligvis ender med godkjenning?

Det ville være særdeles uheldig hvis vi ender opp med et system som ikke blir godkjent, og at prosjektene blir utsatt.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:35:54]: Merkur er, som representanten seier, eit nytt system og krev såleis godkjenning av Jernbanetilsynet. I og med at godkjenninga av Merkur i Noreg òg vil innebere godkjenning for andre land - slik er systemet innanfor EØS-området - er det klart at dette er eit krevjande og komplisert arbeid teknisk sett, men òg krevjande ved at ein tek på seg heile godkjenninga for eit større område.

Eg har ikkje fått signal om at ein ikkje får godkjent systemet. Det har teke tid, fordi det i dei tekniske prøverundane ein har hatt - kanskje er det best å seie det slik - har vore nokre komplikasjonar. Dei siste signala eg har fått, er likevel positive. I møte med Jernbaneverket om eit anna tema der òg dette vart omtala, fekk eg eit klart inntrykk av at det er på god veg mot ei godkjenning. Det er det som er målet - at det skal verte ein realitet.

Bård Hoksrud (FrP) [12:37:14]: Det høres nesten litt søtt og rørende ut når representanter sier at det er de lokale initiativene Regjeringen følger opp, og at Regjeringen tar ansvar. Jeg synes ikke det er å ta særlig ansvar når man pålegger bilistene å bruke nesten 2,5 milliarder kr for å få igjen 1,9 milliarder kr til vei. Utfordringen tilbake til statsråden er: Hadde det ikke vært bedre å se på andre løsninger for å unngå at man kaster bort mange penger ved måten man finansierer disse bompengeprosjektene på - og heller sørge for full statlig finansiering? Eller man kan f.eks. gjøre det slik som man har gjort med Kvisvik-veien, hvor man nå altså forskutterer, og man får tilbakebetalt midlene etter at det har gått en tid, nettopp for å få ned en del av de kostnadene som man ser er helt urimelige, og som gjør at man bruker en masse penger som ikke går tilbake til det formålet man faktisk burde bruke pengene til, nemlig å bygge vei og sørge for å få bygd infrastruktur i dette landet.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:38:16]: Det er no eingong slik at det er lokale initiativ som ein følgjer opp når bompengeprosjekt vert fremja. Det veit representanten Hoksrud, og det veit statsråden og alle andre.

Førre veke var eg i Leipzig på ein stor verdskongress om transport og klima, og som einaste statsråd av 54 vart eg invitert til å sitje i eit panel med leiarar frå verdas bilprodusentar, flyprodusentar, produsentar av energi og olje. Det var interessant. Årsaka til at eg vart invitert, var at Noreg har eit system, og har hatt det lenge, med bompengar som resten av Europa og faktisk resten av verda ser til og synest er særs vellukka, i ein kombinasjon av å få bygt ut samtidig som ein har - noko ein verda over, ikkje berre i Europa, leiter etter - eit system for å kunne gjere det på ein kosteffektiv måte som ikkje set resten av økonomien i fare. Så det systemet som Framstegspartiet er så imot her, kikar ein faktisk veldig positivt på frå andre delar av verda rundt oss.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.