Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil 5 replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Borghild Tenden (V) [12:40:32]: (ordfører for saken): Denne saken dreier seg om et representantforslag fra Arne Sortevik, Per Sandberg og Bård Hoksrud om modernisering av norsk samferdselspolitikk.

Flertallet i komiteen viser til brevet fra Samferdselsdepartementet ved statsråden, hvor det går fram at det er en rekke gebyrer og avgifter som belaster sjøtransporten, og at disse påvirker transportsektoren som helhet. Flertallet er opptatt av økt trafikksikkerhet og av å redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren, og mener at mer gods bør fraktes sjøveien og med jernbane. Flertallet imøteser en helhetlig gjennomgang av alle gebyrer og avgifter innenfor sjøtransporten, og at dette ses i sammenheng med statsbudsjettet for 2009 og rulleringen av Nasjonal transportplan 2010-2019 og målet om å få mer gods over på sjø og bane.

Flertallet viser også til behandlingen av St.meld. nr. 34 for 2006-2007 Norsk klimapolitikk og stortingsflertallets merknader i Innst. S. nr. 145 for 2007-2008, om at klimamålet er viktig i arbeidet med Nasjonal transportplan, og at styrkingen av jernbanen skal fortsette, spesielt i befolkningstette områder og på strekninger med mye godstransport, og ber Regjeringen følge dette opp i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan.

Flertallet har videre merket seg at det i svarbrevet fra statsråden går fram at den varslede strategien for norsk luftfart vil bli offentlig tilgjengelig, og at den særlig vil fungere som et innspill til stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2010-2019. Strategien vil også kunne gi innspill til neste eiermelding om Avinor.

Innspillene fra transportetatene og Avinor AS til NTP har vært på høring i en rekke instanser, bl.a. fylkeskommuner, byområder og bruker- og interesseorganisasjoner. Hensikten med NTP er å legge fram en helhetlig og samlet drøfting av de ulike sidene ved transportpolitikken, herunder avveininger knyttet til satsingen på investeringer og drift og vedlikehold, slik at man på en best mulig måte kan oppfylle de transportpolitiske målsettingene. Oppfølgingen av NTP skjer over de årlige budsjetter og særskilte framlegg til Stortinget.

Representantene fra Fremskrittspartiet, som representerer mindretallet i denne innstillingen, vil helt sikkert selv redegjøre for bakgrunnen for dette representantforslaget og ta opp de syv forslagene sine i innstillingen.

Avslutningsvis vil jeg ta opp forslaget fra Venstre. Bakgrunnen for dette forslaget er et ønske om at nåværende regjering på lik linje med Bondevik II-regjeringen legger fram en stortingsmelding med fokusering på bedre kollektivtransport. Bondevik II-regjeringen la fram en stortingsmelding om bedre kollektivtransport i 2001-2002, der mange langsiktige og gode ideer ble lansert. I kjølvannet av klimaforliket på Stortinget og de miljøutfordringene vi står overfor, er jeg skuffet over at ikke flere ser behovet for en oppfølging av forrige kollektivmelding, som for øvrig var den første i sitt slag. Når jeg ser på innstillingen fra den gang, Innst. S. nr. 228 for 2001-2002, var det 14 forslag fra de rød-grønne. Det må da bety at dette var en viktig melding, som ble tatt på alvor, så hvorfor man ikke følger opp selv når man har muligheten, skjønner jeg ikke. Ivrigst som forslagsstillere var SV, og jeg vil anbefale representanten fra SV et tilbakeblikk på forslagene fra den gang.

Med dette tar jeg opp forslag nr. 8, fra Venstre. Dersom dette forslaget mot formodning blir nedstemt, støtter Venstre subsidiært forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp det forslaget hun viste til.

Torstein Rudihagen (A) [12:44:45]: Saksordføraren har gjort greie for fleirtalsmerknadene og innstillinga, som Arbeidarpartiet er med på.

Eg har lyst til å rette fokus mot det at Framstegspartiet i løpet av våren har fremma ei rekkje representantforslag. Det er antakeleg bortimot ein rå taktikk for å få fram eigen politikk, men òg lite grann for å erte posisjonens representantar rundt omkring i det ganske land og kanskje stille mange av posisjonens representantar i forlegenheit. For Framstegspartiet veit så inderleg vel at iallfall Arbeidarpartiets posisjonsrepresentantar ikkje kan vere med på enkeltvedtak her i Stortinget og løyve milliardbeløp til vegprosjekt rundt omkring, utan å sjå det i samanheng med dei årlege budsjetta og med Nasjonal transportplan. Men det blir brukt rått mot oss at dette har Framstegspartiet foreslått, og vi har da stemt imot.

For å illustrere dette: Det var ein stor aksjon no på laurdag der ei dame gjekk i bresjen for å få ein betre E6 gjennom Gudbrandsdalen. Det var konferanse på fredag, og ein stod faktisk på stand frå Lillehammer i sør til Lom i nord. Eg køyrde mellom dei for å prøve å bakke dei opp. Sjølvsagt blei dei stilte til ansvar, og da dei skulle prøve å forklare dei som kom, at det ikkje gjekk an nesten over natta å byggje ut hovudvegen gjennom Gudbrandsdalen, at ein måtte sjå det i samanheng med budsjetta, Nasjonal transportplan osv., var det kul umogleg. Så blei det vist til Framstegspartiet: Dei har jo foreslått at vegen skal byggjast ut, men det har de stemt mot, så nei, de er ikkje truverdige! Det er altså ein rå taktikk frå Framstegspartiet, som veit så inderleg vel korleis dei kan møte oss ved å takle slike ting på ein ansvarleg måte.

Men så har eg lese merknadene til Framstegspartiet. Det er jammen mykje interessant lesing. No viser dei faktisk til klimadebatten og konsekvensane for transportsektoren av ein klimabasert miljøpolitikk. Ein klimatrussel som Framstegspartiet i stor grad har argumentert mot, finn dei no opportunt å bruke for å endre skattar og avgifter ved kjøp og bruk av køyretøy. Ligg det her ei innrømming av at klimatrusselen er reell, at transportsektoren står for 32 pst. av utsleppa og landtransporten ein tredel av det? Er dette på ein måte litt lurt å bruke for rett og slett å få ned avgiftene på bilar? Er det den tanken som ligg bak her, eller er det ei reell innrømming av at klima og utslepp er ei utfordring?

Framstegspartiet skriv at luftfarten er «under angrep fra den klimabaserte miljøpolitikken» - under angrep frå den klimabaserte klimapolitikken! Så foreslår dei - det har iallfall Per Sandberg gjort i media - å leggje ned ei rekkje av flyplassane rundt omkring i landet. Dei skal erstattast med vegutbygging og biltrafikk. Har Framstegspartiet rekna på om det gir nokon stor miljøeffekt? Eller er det andre grunnar som ligg bak?

Så ser eg òg at Framstegspartiet er oppteke av veldig mykje som er bra, f.eks. knutepunkt. Dei er faktisk no opptekne av å gjere jernbanen til eit moderne kollektivtilbod. Dei skriv om viktigheita av veg og bane rundt Oslo, «der effektive, sikre og miljøvennlige transportløsninger gir åpenbar positiv effekt også for det nasjonale transportsystemet». Framstegspartiet kutta i 2006 så mykje på jernbane at NSB sa at dei måtte leggje ned alle lokaltoga i og rundt Oslo. No har dei altså snudd rundt, for det er klart at det no er større merksemd blant folk på å satse på kollektivtrafikk og jernbane, og da har dei kome etter. Da seier eg: Kjempefint! Velkomen etter! Framstegspartiet har ofte sagt til oss at dei har vore pådrivarar på mange område, og så har vi i dei andre partia kome diltande etter. No er det veldig hyggeleg å sjå at Framstegspartiet kjem etter.

Eg er òg einig i mykje av det som står her, bl.a. å fokusere på effektiv finansiering av utbygginga. For all del, det er vi ute etter alle saman, anten ein kallar det prosjektfinansiering, OPS eller kva det måtte vere. Det er mange måtar å gjere det på. Etatane foreslår i framlegget til Nasjonal transportplan at når eit prosjekt blir teke opp til løyving her i Stortinget, skal ein løyve det beløpet som skal til for å gjennomføre prosjektet på ein rask og effektiv måte. Eg har inga prinsipiell motførestelling mot OPS. Men i eit land som Noreg, som har nok kapital og ein stat som kan låne inn pengar billigare enn ein privat entreprenør, ser eg ikkje behovet for at vi er nøydde til å organisere det på den måten. Her er det klart store utfordringar. Ein ser at dei tre OPS-prosjekta bind framtidige statsbudsjett med ca. 600 mill. kr i 20 år framover. Det er ikkje berre å knipse i fingrane for å løyse dette.

Det som skil Framstegspartiet frå alle oss andre, er at dei har pengar til alt mellom himmel og jord. Det er våre pengar. Per Sandberg stod her og sa politikarane i dei andre partia ikkje er modige nok! For all del, er det modig å seie ja til alle gode formål som folk ønskjer? Det skal mykje meir mot til å vise ansvar og seie nei til enkelte ting.

Mitt siste spørsmål er: Korleis i alle dagar skal dei greie å gjere dette når dei skal samarbeide med Høgre, som faktisk meiner at vi har eit for ekspansivt budsjett? Dei vil gjerne stramme inn. Det hjelper ikkje å vise til at det er avsett pengar til eit vegfond. Det er akkurat som om pengane er i norsk økonomi, som ein løyver over statsbudsjettet.

Arne Sortevik (FrP) [12:50:31]: Det var med interesse jeg lyttet til innlegget fra en ganske angstbitersk representant fra Arbeiderpartiet, som på velkjent måte forsøkte å lage et skremmebilde av Fremskrittspartiets samferdselspolitikk, selv om representanten Rudihagen tok seg litt inn igjen på slutten og gikk inn for en relativt positiv landing til ham å være. Han er jo en representant for et parti og en regjering som gjerne vil, men som ikke får det til.

Norge trenger et samferdselsløft. Norsk infrastruktur utvikler seg omvendt proporsjonalt med oljeformuens vekst: Nasjonen blir stadig rikere, og infrastrukturen - særlig veinettet - blir stadig dårligere.

Det er ikke bare et paradoks at Norge politisk ikke klarer å koble effektiv, sikker og miljøvennlig infrastruktur til stadig større rikdom. Det er også bedrøvelig dårlig samfunnsøkonomi når veikapitalen forfaller, når antall drepte og skadde i trafikken øker, og når dårlig infrastruktur medfører høye driftskostnader, høyt energiforbruk og - ja, representanten Rudihagen - høye utslipp av klimagasser.

Fremskrittspartiet mener det er nødvendig med et samferdselsløft, og at det er fullt mulig. Fremskrittspartiet mener det er fullt mulig å bygge effektiv, sikker og miljøvennlig infrastruktur på ca. 20 år - uten å finansiere det med bompenger, med referanse til forrige sak. Fremskrittspartiet mener modernisering av infrastrukturen og utvikling av et moderne sammenhengende transportnett krever modernisert samferdselspolitikk.

I det forslaget vi behandler i dag, foreslår Fremskrittspartiet tiltak for nettopp å fornye og modernisere samferdselspolitikken. Alle øvrige partier, og statsråden i tillegg, henviser alt, absolutt alt, til rullering av Nasjonal transportplan 2010-2019 - synd, men ikke overraskende. Spesielt når det gjelder regjeringspartiene, er det ikke overraskende at alt som smaker av fornyelse, møtes med skepsis og avvisning.

Fremskrittspartiet har lenge pekt på behovet for å se på bruken av de nasjonale transportplaner på nytt. Begrepet «nasjonal 10-årsplan» gir jo uvilkårlig tankekobling til østeuropeiske regimer som for lengst har fått avløsning. Faren med store planverk er mange. Ikke minst er faren at den politiske prosessen under sluttbehandlingen har hovedfokus på penger til prosjekter. Viktige strategiområder kan lett bli oversett, og viktige koordineringstiltak kan lett bli uteglemt.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen:

Forslag nr. 1: Vi vil gjerne ha en egen sak om gebyrer og avgifter innenfor sjøtransport. Det mener vi er viktig i den strategien som går på å overføre gods fra vei til sjø.

Forslag nr. 2: Vi ber Regjeringen legge frem egen sak om skatter og avgifter i transportsektoren.

Forslag nr. 3: Fremskrittspartiet ber Regjeringen legge frem egen sak om strategi for norsk luftfart. Vi har registrert svaret, at det nå uarbeides et strategidokument. Vi finner det naturlig at dette gis i form av en stortingsmelding som kommer til Stortinget som egen sak.

Forslag nr. 4: Vi ber om en egen sak om nasjonalt prosjekt for å utvikle transportknutepunkt som kan sikre at de ulike transportmidlene kan fungere effektivt sammen.

Forslag nr. 5: Vi vil ha en egen sak om utvikling av fremtidige kollektivløsninger i de største byene. Det er iallfall interessant - og det er også positivt - å registrere at Venstre i det minste subsidiært er enig med Fremskrittspartiet på dette feltet.

Forslag nr. 6: Vi ber om å få en sak om egne investeringsprogram for store nasjonale samferdselsprosjekt.

Forslag nr. 7: Vi ber om en egen sak om bruk av nye finansieringsløsninger for å sikre statlig finansiering av investeringer innenfor samferdselssektoren.

Ingen av disse syv forslagene har et konkret beløp knyttet til seg - med adresse til foregående taler. Ingen av disse forslagene har konkrete beløp - dette er strukturforslag, dette er forslag for å få avklart, klargjort og fastlagt strategi på viktige områder som vi skal bygge en fremtidig samferdselspolitikk på. Vi har andre forslag som knytter seg spesifikt til bevilgning, men ikke i denne saken, så også der bommet foregående taler.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslagene som han viste til.

Øyvind Halleraker (H) [12:56:02]: Høyre støtter flertallets syn i denne saken og mener at det nå, på terskelen til arbeidet med NTP, hvor nettopp helhetlig samferdselspolitikk står sentralt, er unaturlig å ta fatt på en så omfattende sak som fremmes i dette representantforslaget. Skulle Fremskrittspartiet eksempelvis fått flertall for alle disse forslagene, ville jo departementet vært fullt sysselsatt med disse omfattende bestillingene, og ikke med NTP-arbeidet.

Med all respekt, også for Fremskrittspartiets rike flora av Dokument nr. 8-forslag og bestillinger til departementet for tiden, viser dette med all tydelighet at de ikke har hatt styringsansvar i departementet selv. Men dette kan endre seg, og da vil nok realiteten fortone seg noe annerledes, som vi også har sett fra andre debutanter i dagens regjering - rettelse: debutant, president!

Forslaget fra Venstre, som ikke er så ulikt forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, om kollektivmelding, vil jeg få kommentere. Høyre syns kollektivmeldingen til Bondevik II var svært bra. Nå syns vi det er oppfølging som er viktig. Jeg tror ikke vi trenger en ny kollektivmelding nå, men snarere stimulanser til at byområdene får utviklet en kollektivtransport som passer for det enkelte byområde. Derfor kan ikke vi støtte noen av de to forslagene.

Jan Sahl (KrF) [12:58:18]: I representantforslaget tas det opp en rekke saker innen transportsektoren. Vi i Kristelig Folkeparti er enig i at det trengs et løft for samferdselen i Norge. Sektoren lider under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår. Resultatet er dårlige veier, sviktende kollektivtilbud og påbegynte utbygginger som ikke blir fullført. Det går ut over både næringsliv og enkeltmennesker. Kristelig Folkeparti tar dette på alvor. Det er nødvendig å øke bevilgningsnivået, og vi må se på den totale organiseringen og om systemet fungerer optimalt ut fra hensynet til langsiktighet og rasjonell utnyttelse av ressursene.

Når det gjelder forslag nr. 3, er Kristelig Folkeparti enig med forslagsstillerne. Vi har tidligere påpekt dette og bedt om en egen sak til Stortinget hvor strategi for norsk luftfart skulle være tema. Soria Moria-erklæringen har bidratt til at det er lagt fullstendig lokk på debatten om norsk luftfart. Vi registrerer at det pågår ulike luftfartsdebatter lokalt, men Regjeringens vegring for å bringe disse fram i lyset er påtakelig. Avinor har bedt om å få orientere komiteen om den vanskelige situasjonen selskapet er oppe i, noe som ytterligere viser hvor stort behovet er for en melding om norsk luftfart til Stortinget. Regjeringens vegring kan ikke skyldes noe annet enn så stor intern uenighet om luftfartspolitikken at den ikke tåler dagens lys. Men jeg kan love at vi vil komme sterkt tilbake til luftfartspolitikken i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan. Vi ser det ikke realistisk nå å sette departementet i gang med en slik melding. Derfor stemmer vi ikke for forslaget, selv om vi er enige.

Som jeg påpekte, er det flere positive elementer og enkeltforslag i dokumentet. Men det meste hører hjemme i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan. Moderniseringen av norsk samferdselspolitikk er viktig, men vi forholder oss til den pågående prosessen knyttet til Nasjonal transportplan. Vi vil derfor komme tilbake til våre forslag om hvordan norsk samferdselspolitikk kan moderniseres, i den forbindelse. Av samme grunn kan vi heller ikke være med på nå å sette departementet i gang med en ny kollektivmelding. Vi må bare legge til grunn det som Bondevik II-regjeringen la fram, og så får vi ta debatten i forbindelse med Nasjonal transportplan.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:01:25]: I Dokument nr. 8:80 gjer representantane Sortevik, Sandberg og Hoksrud framlegg om at Regjeringa i løpet av 2008 skal leggje fram eigne saker om store delar av transportpolitikken uavhengig av - og i forkant av - Regjeringa sitt framlegg av stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan, NTP, 2010-2019.

Noreg er ikkje det einaste landet som for å få ein føreseieleg transportpolitikk legg fram tiårsplanar eller andre langtidsplanar om samferdslepolitikken. Sverige legg fram sin tiårsplan i september, England arbeider med det same - eg har hatt møte med mine kollegaer i dei to landa nyleg - og eg veit at mange andre land i Europa og elles gjer det same. Det handlar om at planlegging tek tid, det handlar om at me skal vareta heile landet og sjå prioriteringane for heile landet samla, og ikkje gjere som Framstegspartiet, som med sin fråverande respekt for lokaldemokrati og ved å ynskje det regionalpolitiske demokratiet vekk vil lyfte fram det dei herfrå, med Oslo-auge, ser på som dei viktigaste prosjekta å få realisert, uavhengig av samanhengar dei prosjekta står i i forhold til både regional vekst og lokal utvikling, og ikkje minst lokale vedtak, som Regjeringa er oppteken av å følgje opp.

Som både dei tre representantane frå Framstegspartiet og resten av komiteen er vel kjende med, arbeider Regjeringa no med stortingsmeldinga om NTP. Dette er eit omfattande arbeid, som gjeld alle delar av transportpolitikken. Det har vore gjennomført ei brei høyring knytt til grunnlagsmaterialet frå transportetatane og Avinor AS, der nær 200 uttalar er komne inn frå heile landet. Eg legg saman med fiskeri- og kystministeren opp til at stortingsmeldinga skal verte lagd fram mot slutten av 2008.

Dei tema som vert reiste i representantforslaget, høyrer etter mi meining naturleg heime i ei heilskapleg og samla drøfting i Nasjonal transportplan - ikkje stykkevis og delt som hastesaker utover hausten. Eg er svært glad for at eit breitt fleirtal i komiteen støttar opp om dette.

På grunnlag av Nasjonal transportplan og Stortinget si handsaming av meldinga vil konkrete saker verte lagde fram for Stortinget til avgjerd gjennom dei årlege budsjetta eller på annan høveleg måte. Denne regjeringa vil fremje ein nasjonal transportplan som er realistisk, og som me vil følgje opp, både gjennom framlegg til løyvingar og på andre måtar, som me gjer med inneverande Nasjonal transportplan, som fyrste regjering.

Eg vil på denne bakgrunnen heller ikkje no gå inn i ein diskusjon om dei enkelte framlegga som vert gjorde av mindretalet, men syner til opplysningane som er gitt i brev til komiteen 18. april, og som ligg som vedlegg til innstillinga.

Til Jan Sahl sitt utfall om luftfartspolitikken og den påståtte ueinigheita om denne i Regjeringa vil eg berre kort seie at det kjem ein strategi for norsk luftfart som vert lagd fram frå Samferdsledepartementet på vegner av Regjeringa før sommaren.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [13:04:48]: Av en statsråd som karakteriserer bruk av lokal folkeavstemning som ødeleggende for demokratiet, er det ganske sterkt å bli beskyldt for å ha en fraværende respekt for nettopp lokaldemokratiet.

Jeg merket meg avslutningen på statsrådens brev, som ligger ved innstillingen, der det heter at «alle temaområder som er tatt opp i forslaget er viktige for den framtidige transportpolitikken». Det er vel slik at de temaene som tas opp i disse syv forslagene, er under behandling i forbindelse med Nasjonal transportplan. Det er altså ikke snakk om en dobbeltbehandling, vil jeg tro. Men det som skiller statsrådens og de øvrige partienes løsning fra Fremskrittspartiets løsning, er at vi tar ut syv overmåte viktige områder i egne saker - som allikevel underlegges utredning og grundige bearbeidelser fra departementet og underliggende fagetater - og behandler dem med særlig grundig lys i Stortinget, som et nasjonalt verktøy for å feste selve den store nasjonale transportplanen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:06:02]: Ei av dei store utfordringane for å fremje gode transportårer er å sjå transportgreinene i samanheng. Det er å utvikle knutepunkt, det er å utvikle intermodalitet, det er å få meir transport frå veg over på jernbane og over på sjø. Blant anna derfor er det viktig at me har ein nasjonal transportplan som ser transportgreinene i samanheng, der me òg ser på korleis me kan binde transportgreinene saman for å få effektive transportnett både for personar og for gods i dette landet. Det er mange andre gode grunner òg til at me treng ein nasjonal transportplan. Det handlar ikkje minst om at planlegging tek tid, og det å prioritere prosjekt i ein handlingsplan gjer at etatane kan gå inn og planleggje prosjekt i forvissing om at dei står i ein kø for å verte realiserte i tida som kjem. Så Nasjonal transportplan kan klart gjerast endå betre enn i dag, men iallfall er det eit instrument for å få fram gode og viktige prioriteringar.

Borghild Tenden (V) [13:07:13]: I innstillingen til stortingsmeldingen fra Bondevik II-regjeringen om bedre kollektivtransport ble det fremmet et forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder som føler:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 med forslag om å innføre skole- og studentrabatt på 50 pst. fra 1. januar 2003.»

Nå har denne regjeringen sittet i tre år, og jeg regner med at dette er like viktig når man sitter i regjering, som når man er utenfor regjering. Mitt spørsmål er: Hva er status for dette arbeidet etter tre år i regjering?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:07:56]: Skule- og studentrabatt er viktig. Det er òg viktig å få fram rabattar som kjem alle til gode, og det har denne regjeringa jobba med, både når det gjeld ferjer, og når det gjeld betre tilbod på tog, på buss og på andre kollektivgreiner. Det nemnde forslaget er òg eit forslag som Regjeringa vurderer i budsjettprosessen, men det kan eg ikkje seie noko ytterlegare om i dag. Men det er klart at det er like viktig no som då, og det er heile tida eit spørsmål som vert vurdert i budsjettsamanheng.

Jan Sahl (KrF) [13:08:42]: Vi i Kristelig Folkeparti vet at det kommer en strategiplan utarbeidet av flertallsregjeringen som et grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan. Men Kristelig Folkeparti har ved flere anledninger og i flere debatter her etterlyst at vi trenger en debatt i Stortinget om norsk luftfarts framtid, ikke minst etter de formuleringene som ligger i Soria Moria-erklæringen.

Nå ser vi at det popper opp forslag rundt omkring. Det er snakk om en ny flyplass på Helgeland, det er snakk om utsettelse av sikringstiltakene rundt omkring på de regionale flyplassene, og som jeg sa: Avinor har henvendt seg til Stortinget for å få lov til å orientere om den vanskelige økonomiske situasjonen som de er oppe i. Da blir det ikke godt nok om det skal ligge en strategiplan fra Regjeringen som grunnlag for behandlingen av Nasjonal transportplan, som er en retningsgivende handlingsplan. Hvorfor kan vi ikke få muligheten til en debatt i Stortinget om norsk luftfart?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:09:51]: Stortinget står heilt fritt til når som helst - anten på grunnlag av interpellasjonar eller andre innspel - å reise ein debatt i Stortinget om norsk luftfart. Det kan ein sjølvsagt òg gjere i samband med budsjettet. Debatten om norsk luftfart vil elles kome som eit resultat av stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan, der sjølvsagt luftfarten er ein viktig del. På same måten som me slusar det som er på dagsordenen i denne saka - mange forslag som isolert sett er greie og gode, men som alle høyrer heime i Nasjonal transportplan - slusar me òg den store luftfartsdiskusjonen inn i Nasjonal transportplan, der han høyrer heime.

Det er ingen tvil om at det er store utfordringar i luftfarten i Noreg - i eit land som er såpass tynt befolka, men som har befolkninga spreidd over store areal, seier det seg sjølv at det er utfordringar i å takle det på ein god måte. Men anledningane vil by seg.

Bård Hoksrud (FrP) [13:11:07]: Jeg registrerer nok en gang at statsråden ikke ønsker å svare på spørsmål rundt dette med lokaldemokrati - hva som er ordentlig lokaldemokrati. Jeg trodde faktisk at hvis folk selv fikk lov til å stemme i en folkeavstemning, var det ordentlig, direkte lokaldemokrati. Men jeg registrerer at statsråden ikke ønsker å svare på dette.

Poenget med forslaget fra Fremskrittspartiet er jo nettopp at vi ser at det er en del viktige forhold her som når man kommer til den hete debatten om NTP, kanskje ikke kommer opp og får den store og brede diskusjonen, fordi det er andre ting som blir viktig, nemlig fylkenes kamp for å få gjennomført de viktige samferdselsprosjektene de har, mens man her kunne fått en bredere diskusjon. Er ikke statsråden enig i at det ville vært fornuftig om man fikk en mye bredere diskusjon om en del av de viktige forholdene som ligger her, som man da også kunne dratt fram, uten hele tiden å ha den andre diskusjonen gående, på siden?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:12:07]: Punkt 1: Eg oppfattar ikkje at eg har fått noko spørsmål om lokaldemokratiet. Eg er veldig glad i det lokaldemokratiet me har i dag. Både Senterpartiet og Regjeringa er heldigvis av den oppfatninga at det skal me ha respekt for. Og dei diskusjonane me tek, vert tekne i samråd med lokaldemokratiet. Me lyttar veldig nøye til både det lokale og det regionale demokratiet, som begge gir vesentlege innspel til vår politikk.

Når det gjeld punkt 2, forslaget som er lagt på bordet og diskutert her i dag, ser eg ikkje eit einaste punkt her som ein ikkje kan diskutere i Nasjonal transportplan, i all den breidda ein måtte ynskje seg. Då har ein i tillegg 200 høyringssvar frå lokalt hald. Ein kan òg vende seg til alle kommunar, som igjen har gitt sine høyringar til fylka, dersom ein vil gå endå lenger ned i det levande, vitale, flotte, fantastiske lokaldemokratiet me har i kommunane i Noreg.

Arne Sortevik (FrP) [13:13:20]: Helt til slutt: Når kommer det strategidokumentet som vi nå får vite at vi skal få lov å se, men ikke å diskutere?

Så har jeg lyst til å legge til en liten kommentar på veien, for det er ikke så lenge siden Stortinget behandlet stortingsmeldingen om Avinor. Der var også Fremskrittspartiet ute med moderniseringsforslag og fremtidsrettede forslag, bl.a. bad vi om å få utarbeidet en ny luftfartsplan, altså kort og godt et strategidokument for norsk luftfart. Da ble vi avvist av denne statsråden og av alle de andre partiene. Nå registrerer vi at i mellomtiden ble det gjennom hovedbudsjettet - hvis jeg husker riktig - for inneværende år varslet at det ble laget et strategidokument for norsk luftfart. Det er vi fornøyd med. Det er et halvt skritt i vår retning, så det er en god bevegelse. Når kommer det dokumentet?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:14:21]: Sortevik har ein framifrå hugs. Eg er heilt sikker på at Sortevik hugsar tilbake til uroa i Avinor hausten 2005, like etter at denne statsråden var komen i stolen. I etterdønningane etter den uroa vart det vinteren 2005/2006 bestemt at me skulle lage eit strategidokument for norsk luftfart. At det har teke tid, har ulike årsaker, bl.a. at det òg har vore nye rundar med uro på anna hald i luftfarten. Men dokumentet kjem før sommaren, og eg meiner bestemt at eg har skrive om det same dokumentet i svaret til Stortinget datert 18. april 2008.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) [13:15:23]: Jeg kunne ikke dy meg siden representanten Rudihagen tok ordet og startet en kanonade. Han forsøkte vel på mange måter å framstille det som om alt er så bra med denne rød-grønne regjeringen. Når han ikke klarer å snakke om egen politikk, må han bruke hele innlegget sitt på å rakke ned på andre fordi de tillater seg å fremme forslag i denne sal.

Denne komiteen har fått 104 saker til behandling siden vi startet denne stortingsperioden, 41 av dem er representantforslag. Jeg synes ikke det er veldig mange saker, når man tenker på at vi har holdt på i tre år. I tillegg vet vi at svært mange av sakene fra regjeringen er bompengesaker. Her kommer det et forslag om store grep og en modernisering av hele norsk samferdselssektor, med de utfordringene vi står overfor. Det vi opplever tilbake, er at det blir en diskusjon om økonomien i dette. I de forslagene som ligger her, er det ingenting som omhandler økonomi. Forslagene omhandler strukturelle grep og hvordan man skal gjøre det for å ha en moderne og framtidsrettet samferdselssektor i framtiden for å kunne møte de utfordringene vi vil komme til å stå overfor.

Etatens stamnettsutredning har også med klar tydelighet vist at samferdselsområdet står overfor store utfordringer, og at det over tid har bygd seg opp et enormt etterslep som det med dagens bevilgninger vil ta mange tiår å rette opp - hvis man ikke tar nye grep både i organisering og i finansiering. Det er derfor viktig å gå gjennom hele samferdselssektoren og se på hva vi kan gjøre annerledes for å møte de utfordringene norsk samferdsel vil stå overfor i framtiden. Det er derfor Fremskrittspartiet bl.a. har fremmet forslag om å omorganisere de forskjellige transportetatene i Norge. Vi ønsker statlige selskaper som kan oppta lån for å sikre raskere sammenhengende og kontinuerlig utbygging av ønskede jernbane- og veiprosjekter. Dette er dessverre avvist av Stortingets flertall.

I tillegg til en omorganisering av strukturene i etaten er det også andre viktige forhold som vil spille inn på den utviklingen vi nå ser, og som vi ønsker å ha framover. Fremskrittspartiet vil peke på at det er viktig å foreta en full gjennomgang av alle gebyrer og avgifter innenfor alle transportformene, og vil spesielt peke på at sjøtransporten de siste årene har fått en kraftig økning i sine gebyrer og avgifter. Disse økningene er en del av de nye kravene og påleggene som kommer fra myndighetenes side. Alle kostnadene veltes over på sjøtransporten, og om ikke de andre transportformene har det på samme måten, vil det bidra til at målet om å flytte mer av godset over fra vei til sjø og bane ikke vil nås. Markedet skriker etter mer kapasitet for godstransport på bane og kjøl, men Regjeringen overkjører markedet med avgifter som hindrer at markedet selv velger den beste transportformen.

Fremskrittspartiet foreslår derfor at det legges fram et nytt forslag til gebyrer og avgifter for sjøtransporten, basert på reelle kostnader forbundet med transportformen. Alle Fremskrittspartiets forslag i saken vil også føre til at Norge vil stå langt bedre rustet til å møte framtidens behov innenfor samferdselsområdet, samtidig som de også vil være med på sørge for en kraftig modernisering av samferdselen i Norge.

Arne Sortevik (FrP) [13:18:42]: Tre kjappe ting - først til representanten Rudihagen, som nå kommer etter meg, som omtalte angivelig forslag fra representanten Per Sandberg om å legge ned flyplasser: Det han glemte å ta med, var at det var i forbindelse med et forslag til en storstilt investering i stamveinettet de neste 20 årene at Per Sandberg sa noe sånt som at når vi i løpet av 20 år har et moderne stamveinett på plass, kan vi se på strukturen innenfor luftfarten vår med litt andre øyne. Det er selvfølgelig ikke det samme som å si at vi i morgen skal gå ut og legge ned spesifikke og navngitte flyplasser. Det må i beste fall bero på en misforståelse.

Så til dette med dobbeltarbeid og at alt skal behandles i planen: Ja, vi er fra tidligere rulleringer vel kjent med at alt - absolutt alt - behandles i planen. Men faren er at de viktige strukturelle grepene, som jeg sa i mitt første innlegg, drukner i behandlingen knyttet til penger og prosjekter, der vi vet det er en tautrekking både mellom partier, regioner, landsdeler og ulike grupper. Vi mener da at vår løsning er bedre - å ta de strukturelle grepene ut i egne saker og behandle dem parallelt. De blir allikevel utredet av dem som kan dette, både i fagetatene og i departementene.

Til slutt: La meg få lov å nevne at vi ikke er helt alene i det synet at NTP kanskje er et utilstrekkelig redskap. Jeg kunne nevnt flere eksempler, men skal nøye meg med ett - også som en liten gest til Venstre, siden vi har dem med oss litt halvhjertet når det gjelder kollektivtransport og en egen plan for det. Jeg merket meg Transportforum nr. 5 med referanse til Transportøkonomisk institutts forskere, som sier at NTP er ufullstendig som nasjonal plan for kollektivtrafikken, og at problemstillinger som er sentrale, ikke blir omtalt i planen:

«NTP er et utilstrekkelig redskap for å nå de ambisiøse målene Norge har med kollektivtrafikken, konkluderer de.»

Vi kunne flytte det over til andre sektorer og andre områder - noen av dem har vi pekt på i forslagene - nemlig at NTP er et utilstrekkelig redskap for å nå de ambisiøse målene vi har for å få et robust transportnett i Norge, både for transport på vei, for transport via luftfarten, for transport med jernbane og også for transport på sjø.

Torstein Rudihagen (A) [13:21:54]: Eg merkar meg fyrst at det er rimeleg høgt under taket når det gjeld ord og uttrykk i denne salen, når Arne Sortevik kan skulde meg for å vere ein angstbitersk representant.

Til Bård Hoksrud - eg har gått til angrep på Framstegspartiets politikk, utan å prate om min eigen politikk: Framstegspartiet fremjer det eine representantforslaget etter det andre, og da må dei tåle at det nettopp er deira politikk som blir diskutert. Det er vel derfor de legg fram desse forslaga og synleggjer politikken dykkar. Da må de tåle at vi kommenterer det som Framstegspartiet føreslår. Det var det eg gjorde i mitt innlegg, samtidig som eg uttrykte at her er det ein interessant og god bevegelse i politikken til Framstegspartiet. Når dei no begynner å prate om miljøpolitikk, auka satsing på kollektivtiltak og ikkje minst på jernbane, seier eg velkomen etter. Det er veldig bra for norsk transport dess fleire det er som står saman om ei slik retning i politikken.

Så til Arne Sortevik, når det gjeld nedlegging av flyplassar: Mistydinga må Sortevik sjølv ha, for det eg gjorde, når Framstegspartiet foreslår å leggje ned så mange flyplassar og vil erstatte det med vegutbygging, var å spørje kva betydning det har for miljøet. Har Framstegspartiet gjort nokon miljøkonsekvensanalyse av å byggje ut så mange vegar og få biltrafikk i staden for flytransport i regionane i Noreg?

Det blei stilt spørsmål om økonomi. Ja, så klart det blir spørsmål om økonomi. Der skil Framstegspartiet seg frå alle andre. Dei har altså ikkje politisk mot til å sjå ting i ein heilskap, til å tore å seie: Nei, dette kan vi ikkje gjere, for det set landets økonomi over styr. Når dei da eventuelt skal samarbeide med Høgre i neste periode, må det bli ei gedigen utfordring, i og med at Høgre ønskjer å stramme inn budsjettet, mens Framstegspartiet heile tida har vist til eit fond på 300 milliardar kr, og at avkastinga frå det fondet skal brukast. Om ein seier 4 pst. avkasting, blir det 12 milliardar kr i året. Det skal altså finansiere all vegutbygging og ta vekk alle bomvegar i landet. I tillegg skal det satsast på jernbane, kollektivtransport osv.

Har Framstegspartiet i det heile tatt rekna på og analysert kva alle dei forslaga dei fremmar, kostar, og konsekvensane av det for norsk økonomi? Det handlar all denne politikken om.

Bård Hoksrud (FrP) [13:25:04]: Tanken var vel kanskje at vi skulle få en diskusjon om norsk luftfart og luftfartspolitikken, og få en sak tilbake til Stortinget. Når representanten Rudihagen i sitt første innlegg, og for så vidt også nå i oppfølgingen i sitt andre innlegg, er veldig opptatt av Fremskrittspartiets politikk på dette området, har jeg lyst å utfordre regjeringspartiene. Jeg registrerer jo at representanter fra regjeringspartiene er svært opptatt av å synliggjøre at de skal redusere flytrafikken i Norge, enten man ønsker å bygge høyhastighetstog eller andre ting for å redusere den.

Når vi vet at de aller fleste flyplassene i Norge allerede i dag lever på kryssubsidieringssystemet, hvor Gardermoen er den store bidragsyteren, som sørger for at man har luftfart i store deler av landet nettopp på grunn av kryssubsidieringen, er jo egentlig det store spørsmålet hvordan det går med Regjeringens politikk hvis man skulle få flertall for den politikken de sier at de ønsker. Konsekvensen vil jo være at mange av flyplassene vil bli lagt ned, med mindre man er villig til å bruke flerfoldig hundre millioner kroner i årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Når vi ser hvor liten viljen er nå, når 1 mill. kr til vei og 1 mill. kr til jernbane er historiske løft, med de utfordringer man har der, er jeg ikke sikker på om ønsket og viljen nødvendigvis er like stor når man kommer så langt.

Men det er viktig å ha med seg at det Per Sandberg faktisk sa, var at vi ønsker å bygge ut et skikkelig stamveinett som gjør at behovet for å ha alle flyplassene kanskje ikke er der. Det er da vi skal se på strukturen og hvordan flyplasstrukturen i Norge skal være. Når vi har fått bygd ut et skikkelig godt stamveinett, får man se på hvilken struktur man skal ha.

Mange partier, for så vidt alle partiene med unntak av Fremskrittspartiet, er opptatt av at man skal redusere flytrafikken. Høyre er opptatt av å bygge høyhastighetstog for å redusere flytrafikken mellom Oslo og Bergen, som er noe av det som virkelig finansierer flytrafikk i andre deler av Norge. Da synes jeg faktisk, med respekt å melde, man må være redelig i de diskusjoner man har her om hvem som gjør hva, og konsekvensene av den politikken man ønsker å føre - spesielt fra regjeringspartiene, som er svært opptatt av at man skal redusere CO₂-utslipp fra flytrafikken, og at man skal redusere antall passasjerer på fly. Det betyr at enten blir prisen mye, mye høyere for dem som fortsatt skal kjøre, eller så er konsekvensen sannsynligvis - når det ikke finnes flere kunder - at det blir færre flyplasser.

Presidenten: Arne Sortevik har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arne Sortevik (FrP) [13:27:42]: Veldig kort til representanten Rudihagen, som er bekymret for den økonomiske sammenhengen i Fremskrittspartiets politikk: Fondet har representanten fått med seg, det er helt riktig 300 milliarder kr og en årlig avkastning. Det representanten kanskje glemte, var at vi også vil ha en ordning med statlige lån, som også brukes i andre land. De årlige budsjettene skal vi fortsatt ha. De skal betjene drift og vedlikehold, og de skal også dekke tilbakebetalingen av de statlige lånene. Så det er en helhetlig sammenheng i det økonomiske fundamentet for en moderne samferdselspolitikk, der penger investeres i infrastruktur. På lang sikt varer gode veier i 50 år, men vi driver altså og behandler årlige investeringsmidler til veibygging i Norge i kamp med en rekke årlige utgifter. Da taper ofte det langsiktige for det kortsiktige. Derfor må vi behandle investeringer i infrastruktur på en helt annen måte enn å se på det som en utgift.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:28:58]: Eg bad om ordet fordi representanten Sahl gjorde eit forholdsvis stort nummer av at Avinor ynskjer å kome til Stortinget for å fortelje om dei store problema selskapet visstnok skal ha økonomisk. Faktum i den saka er at Avinor kom til departementet og bad om å få gi ei generell orientering til komiteen. Det har dei gjort før, eg hugsar at eg var med komiteen og fekk ei orientering - saman med representanten Sahl - då eg var vararepresentant for Jorunn Ringstad tidlegare, då Flesland var direktør. Departementet sa sjølvsagt ja til ei slik orientering. Me synest det er viktig at komiteen er godt orientert, det er viktig at selskapa kan kome hit, eventuelt invitere komiteen til seg. Så vidt eg veit har ikkje komiteen hatt tid til det enno. Men det er sjølvsagt ei sak som ikkje eg legg meg opp i, komiteen brukar jo tida som dei ynskjer.

At det er utfordringar knytte til luftfarten, sa eg òg i stad. Det er klart at det er det, men eg synest nok Framstegspartiet snur saka ganske betydeleg på hovudet, som dei har for vane å gjere med mange saker. Det er klart at det som leiaren i komiteen og nestleiaren i Framstegspartiet har lagt fram forslag om, kan høyrast forlokkande ut. Men dersom eg budde i Finnmark, ville eg ha vore ganske betenkt med tanke på å misse flyplassen min til fordel for ein betra stamveg, for når det gjeld store delar av Noreg, vil eg nesten kalle det regionale nettet kollektivtransport, og det er ikkje eit alternativ for mange innbyggjarar. Dersom ein skal kunne kome seg til og frå regionsenter eller hovudstaden på dagsmøte, er det fly som er alternativet. Det er inga motsetjing mellom det og å ta noko av den veksten me ser i luftfarten, over på jernbana. Det er eit uttrykt mål frå denne regjeringa at me skal gjere det. Flyplassane har gått godt i mange år, men me har dei seinare åra hatt ein formidabel vekst innan luftfarten - mest på utland, men òg på innland. Og for dei av oss - og det gjeld jo heile Stortinget med unntak av Framstegspartiet - som ynskjer å få gjort noko med dei klimaendringane me ser, og som me òg ser får store kostnadsmessige konsekvensar ikkje minst for samferdslenettet vårt, er sjølvsagt det å finne alternativ til flytransporten viktig. Men det er òg viktig at flytransporten sjølv finn ny teknologi, nye måtar å verte meir miljøvenleg på. Eg synest det som våre selskap og Avinor no gjer gjennom å utvikle grøne landingar, gjennom å sjå på nye typar drivstoff, og ikkje minst det eg høyrde om på den nemnde verdskongressen som eg var på, at selskapa no kjøper inn nye fly med motorar som bruker mindre energi, er strålande.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Øyvind Halleraker (H) [13:32:22]: Jeg trodde ikke jeg skulle bidra til å forlenge debatten i denne saken, men det dukket opp et helt nytt element i debatten som må kommenteres. Representanten Sortevik fra Fremskrittspartiet kjører vanligvis en ganske betydelig kanonade mot brukerfinansierte løsninger, altså det vi mer populært kaller bompengefinansiering. I dag får vi så høre at istedenfor de lån som bompengeselskapene tar opp, skal staten ta opp lån. Ja, hvem skal låne av staten?

Jeg må også få spørre Sortevik om han har satt seg inn i det eneste prosjektet i Norge hvor nettopp staten bidrar med lån. Vi har bare ett prosjekt hvor staten gir lån, og det er Svinesundforbindelsen. Så vidt jeg kjenner saken, er det til betingelser som er langt dårligere enn for mange andre bompengeprosjekter i Norge, fordi lokale kommuner, fylkeskommuner og andre yter garantier som gjør at man kan låne i finansinstitusjoner som «funder seg» annerledes og kanskje like gunstig som staten. I alle fall har staten i Svinesundsprosjektet vist både med finansieringsbetingelsene og med styrehonorarene, som har vært debattert i denne saken tidligere, at det ikke nødvendigvis er slik at dersom staten, som Fremskrittspartiet absolutt vil benytte i alle sammenhenger, løser disse oppgavene, blir det så meget bedre.

Jeg vet at Sortevik ikke har taletid igjen, så vi får sikkert sjanse til å debattere denne saken siden.

Bård Hoksrud (FrP) [13:34:39]: Med 1 minutts taletid og de to utfordringene man fikk nå, er det ikke så veldig lett å klare det.

Men når statsråden på talerstolen her hevder at Fremskrittspartiet ønsker å legge ned flyplasser i Finnmark, vil jeg gjerne at statsråden dokumenterer hvor det står i den artikkelen at Per Sandberg har svart at man skal legge ned flyplasser i Finnmark.

Man bør være veldig forsiktig med å komme med slike påstander hvis man ikke kan dokumentere at det faktisk står der, for det gjør det ikke. Fremskrittspartiet har ikke foreslått å legge ned noen flyplasser i Finnmark. Jeg håper at statsråden vil se nøye på alt det som stod der, for hele poenget er at først skal man bygge et ordentlig stamveinett, og så i etterkant skal man vurdere hvilke strukturer vi skal ha om 20-25 år, når vi har bygd ut dette stamveinettet skikkelig.

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:35:48]: Eg vil ikkje verte teken til inntekt for at eg ikkje kan lese. Det er mogleg at eg har lese ein annan artikkel enn den Hoksrud viste til.

For meg er det ikkje noko poeng om det gjeld Finnmark, Helgeland eller Sogn og Fjordane, og i Sogn og Fjordane skulle vel tre av fire flyplassar leggjast ned. Det er det eg har lese. Men det er mogleg at me her har lese ulike innlegg.

Det er likevel slik at når eg i dag køyrer til Oslo, er det 300 km, og eg bur heilt inst i Sognefjorden. Dersom eg hadde budd i Florø eller i Måløy, kan ein leggje til ganske mange mil. Då er det ikkje så enkelt å kome seg til og frå, i alle fall på dagsmøte. Då er det faktisk fly som er den einaste reisemåten, sjølv om vegen hadde vorte betre enn det han er mellom aust og vest i dag.

Poenget mitt er ikkje om det er i Finnmark eller i eit anna fylke, poenget mitt er at dersom eg hadde budd i eit distrikt der det er så store avstandar som det er i delar av Noreg, der det finst korkje jernbane eller anna alternativ til flyplassen og vegen, ville eg ha vore betenkt over det Framstegspartiet legg opp til. Men dersom ein legg det saman med andre, tidlegare utsegner som eg har i mitt arkiv, om kvar ein ynskjer å byggje ut vegar, ville eg ha vore endå meir betenkt, for då ville ein nok sannsynlegvis ha starta utbygginga der det er mest folk, for der er det mest kostnadseffektivt å byggje ut. Det er ikkje der dei små, regionale flyplassane ligg. Dei ligg der det kanskje ikkje er så mykje folk, men der det er stor verdiskaping, der det er viktig for dei næringsdrivande som er der, å kome seg raskt til og frå, ikkje minst til og frå utlandet, til sine marknader for å gjere gode forretningar.

Så eg ville tenkt meg nøye om når det gjeld den typen signal, dersom eg var busett, som eg er, i eit distrikt der ein har ein slik flyplass, for alternativet er dessverre ikkje godt nok.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.